Jeg kom hjem til Oslo i går morges, men da uten kofferten min som ble igjen i Bangkok. Det var ikke noe vits i å bli irritert over det, slike ting skjer og jeg har heller bare levd uten sminke, hårbørste, favorittklærne og pc det siste døgnet. Slikt overlever man fint, og det har faktisk vært litt deilig, nesten som om det siste døgnet ikke har eksistert for jeg har ikke kunnet jobbe. Men NÅ er kofferten min tilbake, og jeg vil inn i gamle rutiner med blogging et par ganger om dagen, istedenfor annenhver dag. Jeg elsker jo bloggen, haha.
Jeg har veeeeeeldig mye på hjertet i dag. Det kan være fordi jeg har drukket helt unaturlig mye kaffe, men jeg bobler over av skriveglede og har lyst til å fortelle dere om så mye av det jeg føler på innsiden akkurat nå. Først og fremst er jeg i et rart humør om dagen. Jeg synes absolutt alt er fint og rørende, et veldig godt eksempel er at jeg så dokumentaren “hvordan dop fungerer” (ligger på Netflix) og jeg ble så rørt av episoden om ecstasy at jeg begynte å gråte. Haha, det skal liksom være et informerende, faglig program men det var så mange triste historier at jeg knakk helt sammen. Jeg er ikke en person som vanligvis blir rørt til tårer men.. Samme skjedde da jeg så det siste Skam-klippet nå nettopp. Jeg har egentlig ikke vært så fan av den siste sesongen, karakteren til Sana forstår jeg meg ikke helt på, men det siste klippet var skikkelig fint. Det minnet meg om da jeg gikk på videregående og hvordan jeg hadde det med min vakre, lille gjeng som også var litt “tapere”. Ah, minner ♥
Den eneste tingen som plager meg litt nå, er at minnekortet jeg brukte på reisen er borte. Jeg må ha lagt det igjen på et eller annet hotell.. Jeg tok ikke såå mange bilder, men likevel. Derfor slenger jeg inn et gammelt bilde enn så lenge, så kommer jeg tilbake med noe nytt etterpå. 🙂
