De siste dagene har vært ganske rare. Jeg er vanligvis en person som stresser meg noe voldsomt opp så snart noe ikke går min vei, eller om tiden ikke ser ut til å strekke til, men jeg har distansert meg litt fra hele den “bli stressa” greia mentalt sett (ja, det er faktisk mulig). Det hjelper jo ingen uansett, og i alle fall ikke meg. Men uansett: noen ganger er det et faktum at døgnet ikke har nok timer, og at man har for mye å rekke over på kort tid. Jeg kom fra Tromsø i går ettermiddag, og i morgen reiser jeg jorden rundt sammen med NRK. Det kommer til å bli hardt, både fysisk men mest av alt psykisk. Egentlig har jeg tatt på meg mye ekstra jobb som skal ut og gjøres samtidig som jeg er bortreist, men jeg har innsett nå at det bare må bli lagt bort for denne turen. Jeg er bare ett menneske, og det er ikke normalt å skulle balansere tv-jobb med annonse-innlegg, normale bloggposter og alt annet man driver med på en gang. Så.. Jeg har bare brukt ettermiddagen på det, altså å innse at det ikke er meningen jeg skal kunne gjøre alt. Det var “hardt” å innse, men fint å bli ferdig med det stresset også.
Uansett. I dag hadde jeg en time til overs mellom et par møter og podcast-innspilling, så da spiste jeg og noen venner lunsj på Alex Sushi, og litt soling på terassen. Så måtte jeg stresse til neste avtale. Akkurat i skrivende øyeblikk har jeg verdens verste “fomo”, altså fear of missing out. Slik blir det alltid når jeg ser venner er ute og gjør morsomme ting på snap, samtidig som jeg sitter inne og skriver mailer haha.. Men sånn er livet mitt. Det er vel det jeg har valgt.
Vi snakkes når jeg reiser jorda rundt a, folkens!
deilige lille knulledukken
Den horerumpa di trenger en skikkelig gang bang av en flokk med menn