I går kveld var energien og humøret mitt på en stigende kurve, som demonstrert på bildene over. Spør meg ikke hva jeg holder på med, jeg turner i senga eller noe, tracksuiten gjorde meg gæren. Humøret var på topp og alt virket tilrettelagt for en fabelaktig kveld alene på hotellrommet, men fikk jeg sove? Nei, så klart ikke. Jeg LOVER å ikke klage mer over reguleringen fra og med i morgen, dere har nemlig sagt den kun vil gjøre vondt i 2-3 dager og det stoler jeg på. Ubehag kan jeg tåle, men nå er det vondt.
Når noe er vondt for jeg behov for å være sint på noen, og akkurat i dag velger jeg å rette sinnet mot kirurgen som dessverre mest sannsynlig skal operere kjeven min om en stund – da jeg var på konsultasjon ga hun meg beskjed om å smile med tennene, noe jeg gjorde. Jeg har tydeligvis et lite flatterende smil, for hun responderte med å si “er det alt du klarer, eller har botoxen ødelagt mimikken din?” og jeg har ikke noe som helst botox i ansiktet bare sånn at det er sagt, og det har jeg ikke hatt på over ett år. Hun bare dro den konklusjonen, kanskje hun har lest at jeg hadde det før, kanskje jeg ser ut som “typen”, hva vet vel jeg. Hun tok seg uansett friheten til å være personlig og jeg angrer på at jeg ikke sa ifra, men jeg var så redd for å ikke få operasjonen godkjent (ettersom den dekkes av staten og avgjørelsen ikke var min). Det understreker bare poenget mitt ved at “sånne jenter” som meg er det OK å være frekke mot, hun hadde jo aldri sagt noe sånt til noen som ikke er.. jålete. Dette skjedde for over en måned siden og NÅ bestemmer jeg meg for å bli sur, haha. Det må være smertene. Gud være med den som sier noe feil i dag, da slår jeg.
Jeg har reist tilbake til Oslo og i dag er det hudpleier, spraytan og negler som står på planen før jeg stikker hjem og forhåpentligvis sovner på sekundet.. ♥
