Da jeg var 6 år gammel fikk jeg for meg at jeg skulle bli vegetarianer. Jeg hadde ingen annen grunn enn at dyr er søte og at jeg likte katten vi hadde som husdyr, så da ble det sånn. Jeg og Anne-Sofie var vegetarianere i kanskje en dag, det funket fint helt til vi dro på rema 1000 og la merke til kyllingvingene som vi likte så godt. Vi sukket, men tok oss til takke med at vi i det minste hadde prøvd. Det var bare å trekke på skuldrene og kose oss med kyllingvingene. 

Det skulle ta 10 år før jeg gjorde noe med det igjen. Jeg og en venninne satt i stua hjemme hos meg og så på dokumentaren “the cove” samtidig som vi spiste kinesisk mat – fritert kylling og ris. Underveis i dokumentaren sprutet delfinblodet til alle kanter på skjermen, og vi så på hverandre og bestemte oss for å kutte ut kjøtt. Etter at vi hadde spist opp kyllingen tok vi hverandre i hendene og lovte å holde oss unna, men vi kunne spise fisk. Venninnen min sprakk etter to måneder og jeg har holdt det gående siden da. 

“Vegetarianere får ikke i seg næring” tenkte jeg før jeg satte i gang. Det kom nok til å ta meg to uker, og så ville jeg nok stryke med. Man dør vel uten kjøtt? Det var jo det jeg hadde lært meg, både på skolen, av foreldre og på tv. Etterhvert lærte jeg hvor mye sunnere det er å kutte ut kjøtt fra kostholdet sitt. Du minsker risikoen for kreft, diabetes og hjertefeil for å nevne noen få av en hel rekke sykdommer. Og etter noen uker som vegetarianer – istedenfor å dø av kjøttmangel – så fikk jeg motsatt effekt. Jeg fikk masse energi, kroppen min tok til seg næring på en annen måte og fordøyelsen min ble bedre. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etterhvert som årene har gått har jeg lært meg mye om vegetarisk kosthold, helsefordelene, miljøvern men ikke minst det etiske. Det finnes en rekke grunner til å kutte ut kjøtt, men dyrenes velferd står sterkt for meg. Jeg har sjekket ut hva som skjer på slakterier, både i Norge og i utland. Det er viktig å reflektere over, og å vite hva som skjer med dyrene før de blir kjøttet du ser i frysedisken, på pizzaen din eller på brødskiven. 

På industrigård for kylling i fjor.

Jeg har sett utallige videoer som viser dyreplageri tidligere – men etter at jeg ble vegetarianer så jeg det med nye øyne, for da visste jeg hvor lett det var å kutte det ut. Jeg kan leve uten kjøtt. Vi alle kan det. Å se tortur av uskyldige skapninger er forferdelig, og da jeg innså at vi ikke trengte kjøtt for å være sunne, så spurte jeg meg selv – hvorfor holder vi da på som vi gjør? Og det ønsket jeg et svar på. Jeg hadde håpet på et bra svar. Et logisk svar, for menneskehetens del. Jeg har sett filmer som er laget av og for kjøttindustrien for å lære om deres side av saken, jeg har snakket med bønder, jeg har vært på gårder, jeg har sett og jeg har hørt. Hva var svaret jeg fikk? Hva fant jeg ut?

“Fordi det smaker godt. Fordi vi mennesker alltid har gjort det. Fordi det er tradisjon. Fordi det er en vane. Fordi det er det jeg føler er rett. Fordi jeg er glad i bacon. Fordi jeg ikke vil føle meg utenfor”. Der har du det. Svaret på hvorfor vi mennesker holder på som vi gjør. 

Ingen av disse grunnene er gode nok for meg. 

Nå holder jeg på å ta steget for å bli veganer, og første steg er å bli veganer hjemme i mitt eget hus, i første omgang (jeg må bare spise opp det jeg har hjemme av ost først, for å kaste mat er heller ikke bra). Jeg er kjempemotivert og gleder meg enormt til en ny fase av livet mitt! Jeg har følt litt på det de siste årene og hatt veganske uker / dager og perioder, men nå er jeg mer klar enn noen sinne. Egg og melk er heller ikke bra, for det handler også om å bruke dyr. Det er en hel debatt det tar for lang tid å gå inn på nå – men jeg anbefaler filmene forks over knives og cowspiracy som begge ligger på netflix. Fakta: vi får presentert at melk skal hjelpe mot beinskjørhet og er helt nødvendig i et kosthold. Norge er i Europatoppen på både melkedrikking, og beinskjørhet. Noen andre fakta:

Jeg har sett på det å være veganer som en slitsom greie. Ikke noe for meg. Unødvendig, for kjøtt er jo det “verste”. Vanskelig. Komplisert. Stress. Og jeg har nok ikke vært alene om de tankene, veganisme virker sikkert drøyt og rart for mange. Jeg har tenkt at alle som er veganere er noen gærninger som ikke klipper håret og ruller rundt i gresset når det regner, og ikke har mobil. Det var min fordom, om man skal sette den på spissen. Og slik er det ikke i det hele tatt. Det er normale, oppegående mennesker som har tatt et standpunkt det står veldig mye respekt av. 

Jeg respekterer så enormt mye at folk tør å snakke høyt om dette emnet. Jeg tør sjeldent, fordi jeg føler meg slitsom og ekstrem om jeg forteller meningene mine om kjøtt til noen. Selv når folk spør meg pakker jeg det inn for jeg er så redd for at noen skal bli støtt eller fornærmet, så jeg svarer med “nei jeg spiser ikke kjøtt men ja jeg respekterer at du gjør det, og ja jeg synes det smaker godt”. Det er så mye jeg vil si, men jeg lar være. Jeg syntes til og med det var flaut å starte på dette innlegget først, fordi jeg er redd noen skal føle seg.. brydd? 

Men nå har jeg innsett noe. Jeg er ikke ekstrem. Det er ikke ekstremt å ikke ville ville bidra til kjøttindustrien. Det er ikke ekstremt å ville ta vare på planten vår. Hvorfor er det teit? Hvorfor er det ekstremt? Hvorfor skal jeg føle meg som verdens største nerd om jeg sier meningen min – som faktisk ikke er tull og tøys, det er hardtslående fakta? Det er ikke en tro. Det er sannheten.

Det som er helt nerd, det som er ekstremt, er å bli brydd og fornærmet for at man ikke orker å sette seg inn i hvordan det faktisk funker. 

Jeg tror på at alle mennesker er gode. Jeg tror på at alle mennesker egentlig ønsker å kutte ned på kjøttforbruket, i alle fall litt, men at man ikke klarer / tør eller orker. Jeg tror på at dyrevelferd og miljø ligger nært hjertet til de fleste. Om du føler at det å skade dyr er feil, så vet du allerede hva som er rett. Å sitte i velferdstaten Norge å si “det skjer ikke her”, er så utrolig naivt, og jeg tror virkelig bedre om dere enn som så. 

Litt mer fakta: 82% av barn som lider av hungersnød bor i land hvor mat er dyrket for å gi til dyrene i vesten – som vi igjen spiser. Det blir derfor litt merkelig å tenke på at vi i vesten samler inn penger for å mate barn i “den tredje verden” samtidig som man spiser kjøtt hver dag, når ressursene ofte allerede eksisterer der allerede.

Om du tenker over det, er det så banalt og så enkelt. Se for deg kjøleskapet hjemme. Se for deg en matbutikk. Hvor mange døde dyr kreves det for å fylles opp en passe stor matbutikk hver uke? 50 000? Og hvor er alle dyrene? På beitet? Nei, de er – i 90% av tilfellene – stappet inn i industrigårder. Jeg har aldri sett en gris gå rundt på en mark eller rulle seg i gjørmen. Men jeg har sett millioner av dem på matbutikken. At slakterier er brutale er en ting – men livene deres som leder dit er sjeldent gode.

Det eneste jeg vil at du som leser skal gjøre nå, er å kutte ut kjøtt en dag i uka. Bare en, i det minste til å starte med! Det er en fantastisk fin begynnelse, og det gjør så mye for både deg, dyrene og kloden vår. De aller fleste matbutikker i Oslo selger nå erstatninger for kjøtt, og det gjelder garantert de største byene i landet. I Harstad selges det på helsekostbutikker, så jeg regner med det er samme landet rundt. Meld deg gjerne inn i gruppene Veggispreik og Veganprat for inspo!