Voksen.
For snart fire år siden ble jeg voksen, det var i det minste det loven sa. Jeg var myndig og kunne gå på polet, kjøpe nye pupper og kaste den falske legitimasjonen min i søpla. Jeg kunne kjøpe røyk uten å ha høy puls, og jeg kunne ta lappen. Jeg feiret med kostymebursdag og forelskelse, selvbruningskrem og gulløyenskygge.
Voksen.
For snart fire år siden ble jeg voksen, det var i det minste det jeg ble fortalt. I dag er jeg enda eldre, og jeg kan kjøpe sprit på polet, jeg har lov til å drikke i USA, jeg eier mitt eget AS som omsetter for noen millioner per år. Jeg har kjøpt leilighet, jeg har gitt ut bok og jeg har ansatte. Jeg leser morgenbladet, følger med på politikk og jeg får høre “tenk alt du vet”.
Voksen.
For snart fire år siden ble jeg voksen, det var i det minste det jeg trodde. Likevel sover jeg med kosebamse hver natt, jeg spiser nudler til middag og jeg bruker tre uker på å vaske klær. Likevel føler jeg det er stressende å betale regninger, jeg kommer ikke inn på alle utestedene jeg vil og jeg har fått høre “du er for ung til å forstå”.
Voksen.
For snart fire år siden ble jeg voksen, men det føles ikke slik. Når noe vanskelig skjer tenker jeg at jeg må finne en voksen, en voksnere voksen for å gjøre det jeg ikke klarer. Jeg spør enda “er vi framme snart” når vi kjører bil, og det er mange ord jeg ikke forstår. At noen på min alder har flere barn og har et stabilt liv er mer enn jeg kan skjønne, samtidig som jeg føler meg klar for akkurat det samme. Jeg er et sted midt i mellom, å være den unge og den gamle.
Nå skal jeg spise nudler til middag for andre dag på rad.
