egenreklame
Det er under to uker siden boken min ble sluppet, men likevel føles det som nesten et helt år. Det har skjedd mye, men jeg har også levd med denne boken en stund. Den eneste måten jeg klarer å vise følelser er ved å skrive, i virkeligheten er det helt umulig for meg. Men det er viktig at jeg får prosessert disse tankene og tatt innover meg alt som skjer, så derfor kommer dette innlegget.
Hver gang jeg går forbi en bokbutikk nå for tiden går jeg litt ekstra fort. Jeg elsker å titte på bøker og kjøper som regel et par bøker i måneden, men etter at min egen bok kom ut har jeg følt at det er litt “kleint” – som om jeg ser etter min egen bok, og at folk legger merke til det. At jeg er selvopptatt om jeg går inn i en bokhandel. Men det er vel bare janteloven som våker over meg, så her om dagen ga jeg litt faen og gikk inn i en bokhandel i Oslo. Og der var den, på andreplass over de bestselgende bøkene i Norge hos Tanum.. Og gjett hva? På notabene er den nummer EN!! Det er en helt uvirkelig følelse, at det faktisk er meg. Jeg ante jo ikke hvordan dette kom til å gå. Vil noen i det hele tatt lese ordene mine? Kommer folk til å hate den? Hate at jeg prøver? Kommer andre enn mine nærmeste venner til å bry seg? Jeg har hele tiden visst at den er bra, men jeg kan jo aldri være sikker på om andre ville forstå min mørke humor og budskapet jeg prøver å få fram. Men å se den der på topplisten.. Det gjorde meg satt ut, men glad.
Hele dette året har jeg vært på autopilot. Inn og ut av politiet på grunn av den helvetes hevnpornosaken parallelt som jeg har skrevet boken, parallelt som jeg har vært teit hekta forelsket i en person, jeg har hatt så lyst til å gi opp. Men alt løste seg mot slutten, alle tråder. Ikke lengre forelsket, jeg har tatt makten tilbake over meg selv OG boken er ute. Herregud – tenk at alt løste seg så bra. Mange av dere som har lest boken kommer med fantastiske kommentarer og mailer til meg, lærere sender meg lange meldinger og takker for at jeg har fått elevene deres til å lese sin aller første bok, og det er mer enn jeg kunne ha drømt om.
Det er vanskelig å se alt dette utenfra. Venner prøver å minne meg på om det, “du har skrevet en bok, Sophie!” og jeg tror egentlig jeg må sette meg ned å meditere eller noe, for at det skal føles ekte. Jeg vil si tusen tusen takk til alle dere fantastiske mennesker som har kjøpt boken min, og tusen takk til alle som gir meg tilbakemeldinger. Jeg håper dere vil anbefale boken videre, og at den kan utgjøre en forskjell i deres liv. Takk for alle bildene dere poster på instagram, det gjør meg glad. I dag leste jeg også en anmeldelse skrevet av Eva Myklebust for Fedrelandsvennen, terningkast 5. Det må være innafor å sitere henne litt:
“Sophie Elise skriver godt, og river med seg leseren gjennom alle de korte kapitlene, som nesten kan minne om blogginnlegg. Her blottlegger hun alle sine usikkerheter og forteller åpent om plastiske operasjoner, selvskading, abort, mobbing og pillemisbruk.
Uten tvil pirrende temaer, som lett kunne blitt redusert til ren sosialpornografi. Men det gjør det ikke, for Sophie Elise reflekterer rundt det hun har vært gjennom i løpet av sin unge alder.
Det er disse refleksjonene som er de mest interessante med boken, og det skulle gjerne vært enda fler av dem. Samtidig må vi huske at Sophie Elise fremdeles bare er 21 år. Hun har kommet langt, og hun vil komme lenger.”
Takk. ♥
Planen min videre er å ha flere boksigneringer, og jeg skal informere dere om tider og steder når det nærmer seg. Det blir nok også en del foredrag etterhvert, og jeg gleder meg sånn! Jeg ELSKER å holde foredrag, haha. Jeg har blitt veldig flink til å snakke på scener etterhvert og en eventuell skrekk jeg hadde for det før, er som blåst av banen. Og neste uke skal jeg også møte alle leserne som søkte om å få meg hjem til seg for å overrasske noen som fortjener det.. Men det skjer på privaten, uten kamera og uten blogging.
HUSK AT DU KAN KJØPE BOKEN MIN ALLE STEDER DE SELGER BØKER!