Hver eneste gang det står noe om meg i pressen hagler det inn med kommentarer som “men hva er dette for slags nyhet / tenk på det som skjer i Syria / dette er ikke spennende å lese om / VG burde skrive om ordentlige nyheter” og jeg blir like forundret hver eneste gang.
Er det ikke litt fint at man kan trekke seg tilbake å lese om ting som at jeg har gått opp i vekt eller hva kongefamilien gjør når verden ellers kan være så kjipt? Er det ikke greit å få klage over at det regner ute, at du har glemt noe du trengte å ha med deg på skolen eller at du falt i trappen, fordi man faktisk har behov for å gjøre det? Du kan ha det bra, selv om andre har det bedre. Du kan ha det kjipt, selv om andre har det verre. Du kan være opptatt av viktige ting, men samtidig lese blogger og drikke smoothie. Er det ikke flott? Hvorfor må man være et kjipt og negativt menneske?
Om jeg har hatt en kjip dag så liker jeg å trekke meg tilbake å lese om ting som ikke betyr så mye. Jeg liker å se på hjernedød underholdning, jeg liker å sminke meg og jeg liker å slappe av uten å få all verdens elendighet trykket opp i ansiktet. Dette betyr ikke at jeg er et grusomt menneske – det betyr bare at jeg er menneskelig. Jeg er helt for å være opplyst og engasjement, men jeg tviler så sterkt på at de som bruker tiden sin på å klage over hva VG skriver om faktisk tar et skippertak for å gjøre verden til et bedre sted.
Dessuten mente jeg at det faktum at jeg har gått opp i vekt og er happy med det er en fin og flott sak som kanskje kan hjelpe mange. Og da ER det jo viktig! Om noen kan legge seg den kvelden å føle seg litt bedre, så er det faen meg godt nok for min del.
Noen bilder jeg ikke la ut fordi jeg følte meg større enn det jeg var før, og jeg prøvde vel på en måte å skjule det litt. MEN HVAAAAA FAEN JEG SER JO FIN UT! Det eneste som ikke ser bra ut, er at jeg ser åpenbart usikker ut. OWN IT!
