Jeg har fortalt dere ved flere anledninger at jeg har flyskrekk, men så ille kan det strengt tatt ikke være for nå sitter jeg på flyplassen i København. Om man har flyskrekk ser jeg for meg at man hyperventilerer og nekter å fly, men jeg beholder roen på utsiden, i det minste. Og egentlig er det kun landingen som er et problem, når vi først svever der oppe i luften føler jeg meg trygg. Det er fascinerende at man sitter i en liten illusjon av trygghet, en blikkboks som hvert sekund kan styrte men man sitter der i stolene sine og drikker kaffe og later som ingenting. Som sagt, fascinerende.
Jeg har fått for meg noe rart som jeg tviler på at enhver person med middels flyskrekk gjør. Hver gang vi skal lande tenker jeg at jeg må høre på en sang det er passende å dø til, bare sånn i tilfelle, men nå har jeg ikke spotify på mobilen lengre og de eneste låtene jeg har er de jeg bruker når jeg er DJ. Da det ble turbulens på vei ned måtte jeg kjappe meg å komme på en sang, men det var ingenting som funket, så om vi ville dødd i dag hadde det blitt til Karpe Diem – Attitudeproblem og det hadde jeg ikke kunnet godta, så det var flaks at jeg overlevde i dag også. Ikke at det ikke er en kul sang, men dere skjønner hva jeg mener. Om man skal dø i flykræsj vil jeg kanskje at det skal være til penny lane eller noe sånt. Den av The Beatles. Eller min egen låt, det hadde vært kult. Nei jeg er ikke suecidal, jeg er bare en planlegger.
Uansett. Jeg er i København med foreldrene mine. Hver gang noen sier at de skal et sted slenger jeg med meg, mamma og pappa er nok bare glad for det, men for et par dager siden var jeg i Stockholm med en fyr jeg nesten ikke kjente da vi avtalte det, noe som kanskje er litt rart men sånn er jeg, spontan og rar. Vi hadde det hyggelig men det kunne også gått til helvete, og nå vil jeg at vi skal dra til Stockholm igjen eller hvor som helst og generelt vil jeg bare på ferie så om noen jeg kjenner leser dette og skal noe sted, si ifra. Dere trenger ikke engang kjenne meg så godt men vi må ha møttes minst tre ganger. Alle gode ting er tre møter og en tur til Granca eller hvor som helst.
Bildene i innlegget er fra i går. Vi så KYGO lansere klesskolleksjonen min og jeg liker at han tør, og så liker jeg at han virker så jordnær. Og så likte jeg headphonsene vi fikk, de hadde bra lyd. Jeg klippet lugg forresten, jeg liker å fornye utseendet mitt for da er det en ny start og slike ser jeg ut til å ha behov for ganske ofte, pluss at om man har kjærlighetssorg eller er litt trist generelt så lurer man seg selv til at noe er annerledes, men så er man samme emosjonelle vrak på innsiden, bare med pannelugg. Og da ser ingen andre det, de ser bare panneluggen, og da er det OK og så kan man late som og så farger man håret igjen om et par uker.
Anyways. Nå skal vi se Marcus og Martinus. Pappa gleder seg.
