Det finnes to typer mennesker.
Se for deg at du går langs gaten, det kommer en utrolig sterk vind i din retning. Motvind.
Noen mennesker danser i vinden, lar håret flagre grasiøst, ikke en eneste øyevipp havner skeivt. De ser så fine ut i vinden, at drømmemannen eller kvinnen ber dem ut på date, og så gifter de seg og lever resten av livet lykkelig.
Så har vi mennesker som meg.
Motvinden kommer, extensions flyver alle retninger, jeg mister alt jeg har i hendene, vinflasken knuser, jeg tråkker på et komlokk, jeg faller, jeg kutter meg på kneet og må på legevakten å sy noen sting, der blir jeg smittet av svineinfluensa, havner i koma, og så dør jeg.
Kanskje. På en måte. Jeg har ihvertfall veldig uflaks.
Ikke bare ødela jeg ikke ett, ikke to, men TRE kamera på Ibiza, flyselskapet klarte også å miste kofferten min på veien hjem. Venninna mi? Hun danser i motvinden. Hun går det fint med, så hun skal få lage mat til meg i kveld. Jeg derimot? Jeg har løpt rundt hele dagen for å kjøpe det jeg trenger for å overleve et par dager uten.. vel, ting som jeg trenger. Shampo, balsam, barberhøvler, angrepiller (neida), minnekort og reservekamera. Det var i det minste fint vær. Det ER fint vær.
Blitt flørta med på joe & the juice også da, gitt. Men det blir jo alle. Til og med oss som lider av kronisk uflaks, så om du føler for å gi opp – gå på joe and the juice så føler du deg i et halvt sekund helt OK. På en positiv side: leste nettopp igjennom boka mi. For hundrede gang. Den er.. bra. Jeg er stolt. I Oktober skjer det, folkens.
