svar på spørsmål – siste del

Har du planer om å ta flere tatoveringer? Isåfall, hva?

Ja, jeg tenker sånn smått på flere tatoveringer.. Jeg tror – men er ikke helt 100% sikker – at jeg skal tatovere 9402 i en finger eller eventuelt under foten. 9402 er postnummeret mitt i Harstad, og min “hood”, haha. 

Hvis jeg hadde vært deg, med den friheten du har, ingen barn, mann og en jobb du kan ta med deg overalt! Hvorfor reiser du ikke verden rundt et år? Hva holder deg tilbake?

Jeg elsker Oslo. Og jeg har – tro det eller ei – ikke en jobb jeg kan ta med meg over alt. Det er møter, intervjuer, innspillinger, shoots.. Ja, det er mye som skjer som holder meg her i hovedstaden også. Men herregud, jeg skal jo tross alt på fire reiser til utlandet bare i sommer, og to i september! Det er absolutt ikke verst, synes jeg. 🙂 Og jeg har jo vært i både Amsterdam, Istanbul, Paris og Los Angeles så langt i år.


 

Hvordan går det med kvisepillene dine? lenge siden du har skrevet om dem. Kunne du lage et innlegg om hvordan det går?

Jeg har ikke gått på disse på en god stund.. Nå begynner jeg å få litt uren hud igjen, det oppdaget jeg i dag. Og det er jo veldig synd.. Vet ikke helt hva det kan komme av. Jeg skal til hudpleier på mandag da, så skal snakke litt med henne. Nå er det jo ikke ille, jeg har fått EN kvise, haha. Og det gir meg panikk for jeg er så redd for å havne tilbake der jeg var før..

Har du en ‘type’ jente du faller for?

Ja, jeg tror det. Så langt har det vært veldig jentete-jenter som aldri liker jenter, haha. Feminine med masse former, sminke, fine klær, langt hår.. Ja. 

Jeg har merket en stor forandring i bloggstilen din fra ifjor til i år. Jeg vet ikke om det var fordi du hadde kjæreste eller hva det kan være, men hva tenker du om forandringen? Det ser på en måte ut som om du har fått pustet ut, blitt friere til å gjøre det som gjør deg glad. Du virker iallefall mer komfortabel med alt, noe som er godt å se!

 For et år siden gikk jeg hele tiden med spente skuldre, jeg var lei meg og jeg var helt stresset ut. Jeg sleit med å finne min plass og jeg ante ikke hvordan jeg skulle forholde meg til alt som var forventet av meg.. Nå føler jeg mer og mer at jeg vokser inn i den jeg skal være, helt uavhengig av alle andre. Jeg begynner å virkelig finne mine verdier, jeg er komfortabel med min egen personlighet, og det var jeg ikke før. Jeg er mer spontan, og om jeg vil gjøre noe – da gjør jeg det. Helt på ekte! Og det reflekteres kanskje over i bloggen også? Jeg er enda 21 år og jeg kommer til å vokse enda mer, og jeg gleder meg veldig til å se hvordan jeg ender opp til slutt. 

 

Hvordan er det egentlig å skrive bok?! Det virker så heavy, og interessant, og akademisk og jeg tenker at du er helt rå som får det til.

Akkurat nå er det helt jævlig. Det føles egentlig ganske jævlig jevnt over, bortsett fra når jeg sender det over til folk og de leser igjennom og kommer med tilbakemeldinger. Da får jeg motivasjon og blir glad! Det er så heavy, men det er så klart spennende å ta et dypdykk inn i hvordan man er som person. Det er også godt å sende over til de jeg faktisk skriver om, og folk har begynt å gråte når de leser boken min fordi de blir rørt / trist / sinte / engasjerte. Og det er meningen. Da er det verdt det. Og tusen takk skal du ha!

Jeg lurer på om du er høysensitiv. Og i så fall om du er det eller ikke, hvilke høysensitive trekk finner du av deg selv? Hadde vært sykt interessant å høre 🙂

Jeg er høysensetiv og har faktisk skrevet om det på bloggen før! Jeg fant ikke link nå, men det var en eller annen gang i fjor jeg skrev om det. Jeg blir veldig påvirket av mennesker rundt meg, blir triste om andre er triste, observant på situasjoner, kan gråte på vegne av at en mann som jeg ikke kjenner kanskje muligens har det litt vanskelig, jeg bekymrer meg mye for andre mennesker.. Listen er lang, men det påvirket meg mye mer da jeg var yngre. Det var helt forferdelig og jeg bar sorgene til så mange på mine skuldre. Selv om de kanskje ikke var ordentlig lei seg engang, haha.. 

Hva tenker du på klokken 3 på natten? Hva holder deg våken? 

Det kan være flere ting.. Enten så stresser jeg over alt jeg ikke fikk gjort den dagen, og prøver så godt det lar seg gjøre å tenke igjennom morgendagen og hva jeg skal gjøre da. Hvordan jeg skal få alt til å gå opp i opp, liksom.. Da kan jeg ligge å føle meg veldig mislykket, for å være ærlig.

De siste ukene har jeg også spolt veldig mye tilbake og tenkt igjennom de siste seks måneden, hva jeg har gjort rett, hva jeg kunne ha gjort annerledes, om noe kunne vært på en annen måte.. Ja. Det blir jo litt i koder, men jeg tror mange kan kjenne seg igjen etter at en periode i livet har tatt slutt. 

Og hver eneste kveld jeg legger meg, så tenker jeg på “hva har jeg opplevd i dag, som var helt nytt?”. Hver eneste dag er det noe. Jeg prøver å finne noe givende med hver eneste dag. For eksempel, tidligere i dag så jeg Joakim gråte for andre gang i mitt liv. En venn av han hadde blitt slått ned fordi han er homofil, og Joakim er litt redd for å gå i paraden under PRIDE i Oslo nå til helgen. Det er jo ikke noe jeg har lært, men det er noe jeg har erfart i dag som på sett og vis – uansett hvor trist det var – har gjort meg til et mer opplyst menneske. Så ja, slike ting tenker jeg på, og det holder meg våken.

Før kunne jeg også tenke mye på universet, men jeg er litt over den perioden nå, fordi det gir meg angst og jeg kan ikke tillate meg å tenke på det. Men det kommer nok tilbake, men per nå prøver jeg å blokke de tankene ute så godt det lar seg gjøre. 

Jeg lurer på om du blir flau av å lese gamle intervjuer eller se deg selv på TV?

Jeg kan se på det å tenke “huff, alt jeg trodde jeg visste da, og så hadde jeg ikke peiling”, men det kommer jeg sikkert til å tenke når jeg ser tilbake på meg selv om noen år, for den perioden jeg er i nå også. Man lærer jo hele tiden. Så, jeg blir vel ikke direkte flau – det var jo sånn jeg var da, og det er ikke vits å angre på det. Jeg må bare tenke at det føltes rett der og da, og at jeg har vokst på det. TAKK GUD for det, da. Tenk om jeg var akkurat den samme nå? Det hadde jo ikke vært noe kult. 


 

Har du planer om og lage flere sanger?

Jeg “fantaserer” vel litt om det, men akkurat nå har jeg ikke tid for fem flate øre. Kanskje en gang i framtiden, når jeg har bedre tid til å faktisk gjøre det bra. Jeg liker ikke sangene jeg har gitt ut tidligere, helt ærlig. Det er ikke meg, på en måte.

 

Hva mener du er den største miljøkrisen jorden vår utsettes for akkurat nå?

Kjøttindustrien. 

Føler du deg heldig?

Jeg føler meg helt ufattelig heldig. Jeg har et liv jeg aldri trodde jeg kom til å få, jeg setter sånn pris på alt jeg får oppleve og jeg takker meg selv hver jævla dag for at jeg har jobbet så hardt. Jeg kan få sommerfugler i magen når jeg sitter hjemme i leiligheten og ser rundt meg på alle tingene mine, uansett hvor teit det høres ut. Jeg hadde veldig lite da jeg vokste opp, så bare det at jeg har en mac synes jeg er helt fantastisk. Jeg er så glad for det. Jeg føler meg som verdens heldigste, for jeg vet det har vært mye flaks også. 

Hvordan er forholdet til deg og søsteren din? Vi hører så lite om henne 🙂

Hun bor på new zealand så er vel ikke sånn sykt mye å skrive om henne, haha! Men vi ses snart igjen, om bare en måned. Hun er fantastisk og jeg digger henne!

hva har du lyst å gjøre som du aldri har gjort før?

Gifte meg, få barn, hoppe i strikk, ligge med Joakim (haha). 

Dette er et realt spørsmål, og noe jeg har lurt på i over et halvt år.. Hvilken tørrsjampo bruker du?

Haha jeg forstår at du lurer! Jeg bruker en fra batiste med volume, den er FANTASTISK! Skapet mitt på badet er helt fult av den, jeg er avhengig. Jeg kjenner et snev av panikk om den ikke er tilgjengelig! 

Har du noengang vert sammen med en som har vært yngre enn deg?

Dere som er hardcore lesere av denne bloggen husker kanskje Marco? Hehe. Var sammen med en som var 14 da jeg selv var 16. Fin fyr og vi har grei tone i dag! Jeg fikk veeeeeeldig mye dritt på grunn av det, den gang da. Det var så vanskelig for meg å takle og jeg mistet til og med venner på grunn av det, siden det ikke var akseptert. Men jeg er glad jeg valgte å stå på mitt, for det var en veldig fin periode. 

Om du kunne møtt 16 år gamle sophie-elise, ka ville du sagt til ho?

FORTSETT Å BLOGG! Det kommer til å gå bra. Ikke gi opp. 

Kommer du til å noen gang ha åpent kommentarfelt igjen?

Nei.. Det høres kanskje rart ut, men jeg føler meg mye mer fri nå som jeg har lukket kommentarfelt. Da slipper jeg å tenke på – i like stor grad – om det jeg skriver irriterer, provoserer eller gjør noen lei seg. Så ble jeg jo faktisk påvirket av hva folk mente om meg, om utseendet mitt og om valgene jeg tok i livet. Nå har jeg mulighet til å distansere meg, og jeg veldig med vilje å ikke oppsøke forum eller kommentarfelt hvor jeg vet det kan ha blitt skrevet om meg. Man velger rett og slett hva man skal bruke tiden sin på, og for meg medfører ikke det noe godt. Jeg forstår at det kan være kjedelig og jeg savner jo også den fine kontakten jeg hadde med leserne mine, men den får vi ta igjen på andre måter. Så OM dere møter meg i virkeligheten noen gang og har noe dere vil si, eller spørre om, så er det bare å gjøre det.


 

Jeg lurer på hva det er som gjør deg til deg? Jeg tenker, hvem er Sophie?

Det er helt umulig for jeg er jo alt mulig, på en måte? Jeg er jo både rolig og hyperaktiv, jeg er snill og jeg kan være litt mindre snill, jeg kan være dyp og jeg kan være overfladisk.. Inne i seg selv så føler man jo på alle mulige spekter av følelser.

Her måtte jeg faktisk spørre Joakim som er på besøk hos meg akkurat nå, for det er så vanskelig å se meg selv fra utsiden og definere meg selv som person. Joakim sier iallfall at jeg er opptatt av å prestere bra på jobb og at jeg er opptatt av å ha et fint rykte i jobbsammenheng. Jeg har bra arbeidsmoral, enkelt og greit. De jeg er virkelig glad i gir jeg hele hjertet mitt til. Det er ikke hvem som helst som kan bli god venn med meg, men når noen kommer tett innpå meg så er det vanskelig for meg å gi slipp. Vennskapet blir veldig sterkt, på en måte.

Jeg er også utrooooooooolig spontan. Det er ille, haha. Jeg er ganske kjapp i replikken, jeg er “street-smart” uansett hvor teit det høres ut. Og så er jeg veldig sensuell. 

Jeg er jo et unikum, likt som deg som stilte spørsmålet. Vi er alle helt umulige å definere på bare noen setninger. Man får vel bare fortsette å lese bloggen 😉 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg