Likt som at alle nordmenn på en måte blir overrasket når det blir kaldt om vinteren, så blir også jeg overrasket når jeg kommer til Harstad og oppdager at tiden har stått stille. Ja, rundkjøringen har blitt oppgradert sånn halvveis og man må gjøre en omkjøring for å komme seg hjem som ikke var der før, men ellers er absolutt alt det samme. Man gjør det samme, snakker sånn høvelig om det samme, været er det samme (kaldt) og om noen har slått opp med kjæresten og begynt å holde på med noen nye, er det alltid noen jeg kjenner og noen man vet “alt” om. Og det er liksom de største nyhetene.
Det er på en måte ikke ment negativt heller, for jeg er sykt happy med at jeg ikke kommer fra oslo. Det er digg å kunne dra et helt annet sted hvor alt er kjent å trygt for å trekke seg tilbake, selv om det var småbittert når flere av vennene mine feiret bursdag på en takterasse i Oslo med strålende sol, mens jeg løp rundt her med boblejakke. Men, jeg var i det minste ute å spiste med noen venner! Jeg, Lotte og Amanda spiste på de 4 roser, og så kjørte vi litt rundt etterpå. Jeg hadde savnet å kjøre bil..
Vi snakkes litt etterpå!