hvordan går det med datingen?


"Men dater du noen for tiden? Hva ser du etter hos en kjæreste? Har du noen i kikkerten?". Jeg kødder ikke når jeg sier at jeg kunne ha kommet på med en kur for kreft og slike spørsmål ville virkelig ha blitt stilt oftest i intervjuer. Som om det ikke betyr noe hva man oppnår eller hva man gjør, det viktigste er likevel om man har noen man er forelsket i og ligger med på en regelmessig basis. 

Hver gang svarer jeg det samme. "Jeg vil ikke ha noen". Da får jeg spørsmål som "meeeen... jooo men...hva ser du etter, sånn OM du skulle hatt kjæreste?" Det er på en måte ikke akseptert å trives med å være alene, og jeg er 21 år! 

Jeg innser at det er NÅ jeg kan være litt hensynsløs. Det er nå jeg har min "yolo" som de andre vennene mine hadde på videregående. Da jeg var usikker, følte meg fæl og prioriterte alt annet enn å ha det gøy. Eller, jeg hadde det jo gøy - men ikke slik som det her.

Siden jeg skrev et innlegg om en type av kjærlighetssorg så ville jeg virkelig skrive dette også. For det er ikke så sort/hvitt og det finnes flere nyanser av et liv. Har dette året vært helt forferdelig på mange måter? Ja. Har jeg grått mye? Ja. Har jeg følt meg som en idiot? Ja. Men har jeg følt at det er helt OK? Jepp. 

Jeg blir spurt "hvordan går det med datingen, er du singel, hvem har du i kikkerten" som om det skulle være den største selvfølge i verden at jeg går rundt å leter etter noen å ha i livet mitt. Jeg gjør ikke det. Jeg blir nesten litt stresset av å tenke på det, for jeg har det så utrolig hyggelig ved å ikke måtte ta hensyn til noen. Når noen spør "hva ser du etter hos en kjæreste?" så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke ser etter noen, det er OK å være bare meg, å ha det gøy, å gjøre akkurat hva jeg vil. Det er som om det å være singel skal representere å ha et tomrom i livet sitt, og akkurat når man har kjærlighetssorg kan det føles sånn. Men det er helt fantastisk å være alene også - det er et like fullverdig liv! Jeg hater at man alltid må jage etter noe, når ting kan være ganske bra som de er, så får alt bare komme som det kommer.  

Jeg var lenge hun som satt alene på natten og ventet på at kjæresten skulle komme hjem mens han var ute og knullet en annen, liksom. Og så var det trist en stund, og jeg følte at jeg måtte få noen for å kompensere eller gjøre opp for at det forrige forholdet hadde vært så vanskelig. MEN.. NÅ! Det er så latterlig deilig å være ferdig med det, å være ferdig med behovet for å ha noen. Det kan fort hende at jeg blir sammen med noen om en stund, men da vet jeg at det er fordi jeg virkelig vil ha det mennesket og ikke fordi jeg vil ha en kjæreste. Det er en så stor forskjell. 

Meg + meg = mer enn OK <3 



Foto: Klaudia Lech / Vg 



0  
    26.09.2016 - 19:36
     









Bloggdesign laget av Kine Skjerpen



hits