Jeg har hatt en slags influensa de siste dagene, både jeg og bestevenninna mi Anne-Sofie ble helt slått ut ganske samtidig og har derfor brukt flere dager på hver vår kant, isolert fra omverden. Det var en ganske nytt for oss som vanligvis henger sammen hver dag her i Harstad, men i går fikk vi endelig dratt oss ut på en romantisk date! Og for å si det sånn, det kunne merkes at vi ikke hadde vært ute blant folk på en stund for spøkene våre var plutselig ekstra morsomme. Da vi parkerte utenfor peppes pizza, så sa Anne-Sofie “Peppes? Skulle ikke vi på Egon? Dette har jeg ikke takket ja til!” og det er jo ikke engang merkverdig morsomt men vi lo så mye at vi ikke kom oss ut av bilen.. Alle andre spøker er så interne at de ikke er mulig å gjenfortelle her, det er veldig ofte slik at vi begge ler så vi rister og alle bare “hva faen”. En gang måtte vi faktisk dra hjem fra en utkledningsbursdag fordi vi lo så mye at vi gjorde andre ukomfortable, haha. Folk trodde vi gråt liksom. Nei, vi var ikke 3 år gamle, vi var faktisk 19…
Har så jævlig mange minner med denne madamen her! Jeg har fått en greie for å holde taler, så neste bursdag skal du få en fra meg.
Vi så ialllefall “Joy” på kino, men Anne-Sofie fikk hosteanfall 15 minutter før filmen var ferdig så vi fikk ikke sett slutten.. Pokker! Nå fikk jeg jo aldri vite, ble det mopp eller ble det ikke mopp!? Damn it, Anne-Sofie skal alltid ødelegge. Jævla kjerring..