“Jeg var på en fest her om dagen der så mange snakket stygt om deg, men jeg forsvarte deg, bare sånn at du vet det!”
Dessverre får jeg veldig ofte høre nettopp det. Jeg lurer på om de da prøver å såre meg, eller om de faktisk tror det er et slags kompliment. Eller så føler man bare for å heve seg selv som person, å påpeke at man gjorde noe rett..? Jeg vet ikke. Om man er et godt menneske som alltid forsvarer vennene sine, har man ikke behov for å påpeke det. Det skal være en selvfølge at jeg backer opp mine venner, også når de ikke er der, men jeg føler ikke behovet for å få skryt av den grunn.
“Du har gått opp / ned i vekt”
Ja. Kanskje. Eller kanskje noe forferdelig har skjedd og jeg har mistet apetitten, eller så trøstespiser jeg, eller så er ikke vekten noe man trenger å kommentere. Jeg er uansett klar over det selv.
“Åh, har du sett hva folk har skrevet og kommentert om deg her? Så sykt slemt! “
Jeg vet at folk snakker stygt om meg på internett, men jeg trenger ikke alltid å få det presset opp i ansiktet. Jeg har sperret mitt eget kommentarfelt av en grunn.. Jeg tror ingen har godt av å få høre så mye om seg selv hele tiden, og jeg forstår ikke hva folk tror jeg får ut av å lese det heller. Blogger eller ikke blogger, ingen burde få det presset opp i ansiktet.
* Men hvorfor sparer du ikke bare håret ditt? Hvorfor har du extensions?”
HERREGUD, det hadde jeg ikke tenkt på at jeg kunne gjøre! … Jo. Jeg sparer håret mitt, men jeg bruker extensions samtidig. Det er faktisk helt mulig.
“Om du elsker dyr så mye og er vegetarianer, hvorfor spiser du da opp maten deres, altså planter?”
Ja… Ja… Just dont. Du trenger ikke på bevise for meg at du er et mindre opplyst menneske, eller at du har så dårlig humor. Jeg synes ikke du er morsom, jeg synes ikke du er smart, og jeg synes ikke du er kul om du kommer med en slik kommentar.
“Oj du er skikkelig lav!”
Det er en sykt irriterende ting å påpeke. Som å snakke om været, liksom. Jeg vurderer nesten å trykke opp små lapper som jeg bare kan ha i lomma og gi ut til folk når høyden min påpekes. Sånn “ja, jeg er 1.58 cm lav. Ja, jeg har alltid vært så liten. Nei, verden ser ikke annerledes ut her nede”. Så kan vi bare move on, og snakke om noe annet.
Bilder: Nettavisen / HER
