HVA HOLDER NORGE PÅ MED

 

Dette er et innlegg som er vanskelig å skrive. Det fortjener store ord, det fortjener rett formulering. Alt jeg føler, er tomhet og håpløshet om hverandre. For idag fikk jeg møte et menneske bak disse “lik og del” aksjonene man ofte ser på facebook. Nærmere bestemt dette bildet under her.  Kamil som skal bli sendt ut av norge, selv om han er i fare.

 

Jeg leste om han på facebook, og bestemte meg for å faktisk ta tak i en sak som jeg ofte overser. Fordi “noen andre” hjelper. Men han er et menneske, så idag inviterte jeg han hjem til meg. Han, og de som prøver å hjelpe han. Det er grusomt. Han var så snill. Ikke at jeg trodde han skulle være noe annet.. Men at han er et menneske som hilser, smiler et tappert smil, henger pyntelig fra seg jakken og har en god holdning.. Det blir så ekte. Et menneske. Ikke bare et bilde på facebook med en grusom historie.


Vi satt oss ned i sofaen min for å snakke litt. Jeg vet jo ikke hva jeg kan gjøre, om jeg i det hele tatt kan gjøre noe. Jeg følte jeg rimelig dum når vi satt der, for jeg har jo ingen reell makt. Kamil er i fare. Han var gift med en norsk statsborger, men etter to år gikk de fra hverandre. Han har nå vært her i nesten 6 år, og har jobbet alle disse årene. Han er ikke kriminell og har ingenting på rullebladet sitt. De siste to årene har han ikke fått ha fastlege i Norge, han har ikke fått tatt lån, han har ikke fått fullført utdanningen sin, ingenting. Fordi han ventet på om han skulle bli kastet ut eller ikke. Likevel har han gått på  jobb hver dag, han har skattet til Norge, og han er den eneste på sin arbeidsplass som ikke har vært syk en eneste dag.  For litt siden kom dommen. Kamil har ingen “gydlig” grunn til å være i Norge, selv om han er i fare i hjemlandet sitt. Til og med hans egen familie ber han om å ikke komme hjem, for der er han ikke trygg. Han er nemlig ateist, han er ikke religiøs. Dette er en kjent sak i hjemlandet hans, og når han drar tilbake dit må han bruke resten av sitt liv i stillhet, og i frykt. Med hans tro (som er ingen tro), så kan han bli hengt. Han er medlem av KDP (Kurdistans Demokratiske Parti) som er imot regimet. Det er alvorlig i Iran, det er dødsstraff.  Han har uttalt seg om dette på internett, hva han mener og hva han føler – som er veldig lignende nettopp det jeg mener og føler, og kanskje du også. Han er et menneske med respekt, og med åpenhet for andre. Men dit han blir sendt tilbake nå, tilbake “hjem”, der er ikke det greit. 

Kamil er utdannet psykolog, og hans drøm er å ta ferdig masteren sin i Norge. Han har fått godkjent utdanningen sin, og kunne ha fortsatt med det her om ikke systemet vårt hadde satt en stopper for det hele. Kamil er et forbilde, han er en enorm ressurs. Han snakker flere språk, og ønsker å være psykolog for blandt annet de som kommer hit med traumer, med grusomme opplevelser i bakhodet. Han kan snakke med dem, slik norske psykologer mest sannsynlig ikke kan. For han vet selv hvordan det er. 

Kamil er et godt menneske. Han er mer av en ressurs enn utrolig mange nordmenn, om man skal peke fingre. Jeg gråter når jeg skriver dette for det virker så håpløst. Han er et menneske. Et menneske som nå snart må reise ut av tryggheten her. Hva holder vi på med?! Hva holder regjeringen på med? Jeg er så sint, jeg er så frustrert, og tårene renner så mye at jeg nesten ikke klarer å se tastaturet. En snill mann, en mann som kan og ønsker å være viktig for de problemstillingene Norge nå står ovenfor, han sender vi ut. Som om han er et nummer i en sak, som om han er en ting. Han er et menneske, som i kveld skal legge seg og tenke på at hans dager i trygghet snart er over. Hans dager uten å frykte for livet, er snart over.

Kjære Kamil, jeg skulle så ønske jeg kunne gjøre noe.

Det eneste jeg kan gjøre nå, er å be dere om å skrive under her. 

Eller dele bildet på facebook, som dere finner her.

Dere kan også lese hva NRK skrev om Kamil, om ikke mine ord veier tungt nok. HER finner dere den saken. 

Eller så kan vi sitte på rumpa og gjøre ingenting, for det er vi jo så flinke til.. Er vi ikke? 

Bildene i innlegget er tatt av trinemereteolsen.com 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg