Da jeg først begynte å tjene penger som 16-åring sparte jeg så og si alt. Til tross for en fin økonomi bodde jeg hjemme til jeg ble 19 år, og om jeg skulle kjøpe noe vurderte jeg alltid lenge om det var rett for meg, omså det var noe så lite som en sjokomelk. Jeg er veldig glad mine foreldre har lært meg verdien av penger og at jeg den dag i dag alltid tenker meg om både to og tre ganger før jeg gjør et innkjøp, samme hva det måtte være 🙂
Derfor føles denne gaven fra meg, til meg, litt ekstra deilig. Et lite (eller ganske stort) klapp på skuldra for den harde jobben jeg har gjort og alt jeg har klart å stå igjennom. Det har jammen ikke vært lett alltid! Så denne skal jeg ha til jeg blir gammel og grå, så får min eventuelle datter arve den etterhvert, etc. Det er jo sinnsykt at en veske kan koste så mye, men ey – det er vel verdt det?
Så ja, idag kom endelig min første Chanel hjem til meg, og det gjorde dagen min ganske mange hakk bedre. Jeg har forstoppelse og ligger bare i senga, klarer ikke å gå eller noe. Krampene er helt forjævlige. Men nå kan jeg i det minste se på en fin veske mens jeg er i smertehelvette. Og ja, for tre uker siden var jeg hos en klarsynt og jeg fikk en ganske konkret advarsel om falske mennesker i livet mitt. Det har jeg fått hardt bevist de siste dagene, men en ting er ihvertfall ikke fake og det er min chanel. Haha, det er da noe..
