Se på det syke jeg har gjort idag, da!
Før jeg begynner på historien må jeg bare presisere at jeg ALDRI i mitt liv har hatt et ønske om å hoppe fallskjerm. Jeg har både flyskrekk og høydeskrekk så tanken på det har gjort meg kvalm, og jeg har hørt på med skrekk når folk har forklart om sine opplevelser. Men plutselig for en måned siden fikk jeg et infall om å overasske Robin med fallskjermhopp i månedsgave (vi gjør noe søtt for hverandre en gang i mnd), og da ble det fallskjerm. Jeg kunne jo ikke være kjedelig å ikke hoppe, så plutselig var jeg oppe i et lite propellfly sammen med flere andre. Den flyturen i seg selv burde ha vært skummel for meg, tenk dere – meg, i et lite militærfly som bråker noe voldsomt når jeg har den skrekken jeg har!? Men der og da var jeg så redd at jeg var bleik, sa nesten ikke et ord, hadde puls i taket og hendene mine rant av svette. Robin var jo så klart ikke redd og satt å smilte bak i flyet.
Da vi var 4 km rett opp i lufta åpnet døren seg og en etter en hoppet ut. Folk tok faktisk sats og bare kastet seg ut av flyet som om det var den smaleste sak i verden og jeg følte at jeg var med i en film hvor superhelter forlot bygningen.
Da det ble min tur gikk alt veeeeeeeldig fort. Jeg gikk noen skritt forover, lenket fast i instruktøren jeg skulle hoppe med. Han hadde beroliget meg godt på forkant og jeg var klar over hva jeg skulle gjøre og vel i døren så jeg at kameramannen hadde hengt seg på utsiden av flyet som en slags apekatt der i døråpningen mens han ventet på meg, det var så surrealistisk. I tillegg så man jo dette på vei ut:
Jeg så i tillegg veldig lekker ut der jeg sto.. All vinden blåste ansiktet mitt opp til et sånn halvveis smil, hahaha.
Vi var så høyt oppe at jeg ikke klarte å forstå det, og i løpet av noe som føltes som et millisekund var jeg i fritt fall. Det var den SYKESTE følelsen!
Vi var i fritt fall i 50 sekunder (det er lang tid!) men fritt fall i fallskjermhopp.. Man kan ikke se det for seg engang. Jeg konsentrerte meg kraftig om å holde pusten stabil, men jeg følte jeg var med i en syk actionfilm hvor jeg fløy rundt med andre superhelter. Det var den mest intense følelsen jeg har kjent på noen gang, som en enorm rus! Å se de andre fly rundt meg mens de lo, trikset i lufta og at jeg var en del av det!? Fantastisk. Jeg har veldig dårlig syn men i fritt fall ble synet mitt så skarpt som det aldri har vært før. Det var som om vi fløy i en egen dimensjon hvor jeg så alt så klart som jeg aldri har sett det før – alt virket metallisk, og farger har aldri vært klarere! I tillegg føltes det som om man sto stille i luften men at alt var magisk på en måte, alle følelser jeg noen gang har kjent ble jevnet ut. Altså jeg får høy puls når jeg skriver om det. Det er den beste følelsen jeg har kjent i hele mitt liv og jeg tenkte ikke et sekund på en potensiell fare ved det.
Plutselig kom fallskjermen ut, personlig skulle jeg gjerne vært i fritt fall mye lengre. Når fallskjermen var ute var det faktisk mer skummelt (selv om det også gikk fint) både jeg og instruktøren min veier lite så vi brukte laaaaang tid på landingen, og når man svinger med fallskjermen føles det ut som en berg-og-dal-bane. Når vi hadde fallskjermen ute møtte jeg faktisk Robin på veien også, haha. De kom flyvende bort til oss og vi fikk snakket sammen, det var også jævlig rart så høyt oppe over bakken og han så, i likhet med de andre, også ut som en superhelt. Robin husket faktisk ikke denne samtalen vår i ettertid, så det sier litt om adrenalinet!
Nede på bakken var jeg i sjokk og sa nesten ingenting på flere timer. Nå begynner det å gå opp for meg og det er det BESTE jeg har gjort i hele mitt liv. Nå føles all musikk bedre, tankene er renset, følelsene er på plass etter en lang periode med masse kaos i hodet.. Dette var den beste typen meditasjon, dop, aktivitet eller sporten jeg kan tenke meg eksisterer. Det er så klart en film her, og jeg tror jeg vinner prisen for tidenes mest alvorlige fallskjermhopper, ha ha. Ikke et eneste utrykk i ansiktet mitt der nei..
Jeg hadde så mange følelser og var så nervøs i forkant at jeg ikke klarte å uttrykke meg, men OM du vurderer fallskjerm eller ikke, GJØR DET UANSETT! Jeg vet definitivt hva mine nærme venninner skal få i bursdagsgaver framover, så bare GLED dere! Og tusen takk til Tønsberg fallskjermklubb for en fantastisk dag og utrolig service! Dette er på ingen måte sponset, men jeg vil gjerne nevne dem likevel. Jeg skal tilbake, og kunne gjort det igjen nå ikveld, i morgen, dagen etter der etc etc. Love it!
