hits

rundt middagsbordet




Jeg har alltid vokst opp med felles middager, meg og familien min. Det dabbet kanskje litt ut etterhvert da jeg heller ville spise p rommet fordi jeg var for lat til g ned, og til tider ville kanskje jeg og sstra mi heller se p tv, men som regel var vi alle samlet der. Rundt et lite bord som etterhvert ble til delte middager fordi jeg og lillessteren min ville spise noe annet, en mamma som laget mat utifra hva vi nsket oss uten f et eneste takk. Og igr inns jeg faktisk noe. Det er middagene mine med familien som i strst grad har vrt med p forme den personen jeg er idag.

Jeg er veldig flink til snakke for meg, argumentere f fram mine synspunkter p en mte som treffer andre. Dette har jeg ikke lrt p skolen, dette har jeg lrt rundt middagsbordet. Jeg og pappa har alltid snakket om politikk, nyheter, miljvern og dyrevern nr vi har spist middag, og selv om meningene har vrt delte har jeg lrt masse. Jeg har lrt hvordan jeg skal formulere meg, uten egentlig bli fortalt det. Nr man nesten hver eneste dag i 19 r fr prve seg p diskutere, fremme sine synspunkter og blir utfordret til tenke selv, da lrer man. Bde jeg og lillessteren min er sterke individer og jeg har null tvil om at hun, som n faktisk bor alene p andre siden av jorden, kommer til klare seg. Derimot har vi aldri snakket om flelser, det har mest bare vrt irritasjoner og provokasjoner vi har snakket om, noe som har gjort at jeg skygger unna krangler som gr p det personlige. Jeg er elendig p formulere hva jeg fler til andre mennesker og om mine flelser blir angrepet s lper jeg heller unna. Jeg har aldri sett mamma og pappa krangle, jeg har heller aldri sett dem grte, noe som ogs har formet meg ekstremt. Jeg mener egentlig det er en bra ting, ingen br se foreldrene sine ha det vondt selv om jeg gjerne skulle ha snakket mer om flelser noen ganger. Det var aldri et savn der og da, men per n har det gjort endel med meg.. Jeg klarer jo ikke snakke om det innerste for meg selv, med de som betyr mest.



Jeg snakket med en venninne igr, og hun fortalte at rundt hennes middagsbord snakket de alltid om dagene deres, fortalte detaljer, lo og spkte med hverandre. Det er ogs den personen hun er idag - hun prater masse, forteller detaljer om dagene sine og jeg er sikker p at ingen hverdagshendelse hun opplever gr uhrt. Dette har hun jo lrt akkurat der, med familien sin nr de samles for et mltid. Jeg merket det ogs nr jeg har spist middag med moren til Robin og han, hvordan de snakker om flelser, ting som har skjedd og hva som skjer p innsiden av en, noe som ogs har formet han mye. Det er totalt ulikt fra meg, noe som ogs har gjort at vi er veldig ulike i diskusjoner, jeg og han. Han er flink til prate om flelser, jeg er elendig p det. Jeg er flink til tenke ansvarlig og se andre enn meg selv, han er ikke s god p det. N som jeg tenker over det, de vennene jeg har som aldri har spist med familien sin egentlig, og som ikke snakker om noe spessielt, de er ogs elendige p pne seg opp til andre mennesker, snakke om flelser og vise hvem de er. Sprtt, er det ikke?

Jeg skal ikke si at dette er harde fakta, men jeg tror at akkurat den halvtimen man har med familien sin der er s utrolig viktig, og hvordan man velger bruke den. Hvordan man snakker med hverandre, om man i det hele tatt gjr det, og hva man sier. S jeg vil gjerne bruke dette siste avsnittet til si TAKK til spessielt pappa som har utfordret meg s mye hver eneste dag, for at du har lrt meg formulere meg, for p det har jeg ogs bygd min karriere. Takk for at dere tvang oss til spise med dere og takk for at du stilte sprsmlstegn ved tingene jeg sa, og takk for at jeg fikk stille sprsml tilbake. Jeg har lrt s mye av det, og jeg vet nyaktig hvordan jeg skal gjre det med mine barn. Takk for at du, pappa, har lrt meg s mye om verden uten at jeg har trengt forlate stua. Takk for at du har gitt meg den sterke stemmen jeg har, og takk til dere begge for at dere har delt s mye av meg som har gjort at jeg ser andre enn meg selv. Den halvtimen hver eneste dag hvor vi spiste sammen som kanskje virket s ubetydelig da har formet s mye av meg, og jeg hadde aldri klart meg uten.

Og til dere begge - takk for at dere har lrt meg hvordan jeg skal bli mot mine barn, og det er mer verdt enn noe annet.



Design laget av Kine Skjerpen