Jeg våknet nettopp opp etter en sykt morsom kveld på stratos igår, vi danset hele kvelden og jeg har vondt i beina idag, på en god måte. Men idag venter en enda bedre dag! Jeg blogger ikke så mye om dette for tiden, men jeg og Robin har vært sammen i ett år idag. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal si, for ingen ord kan forklare eller rettferdiggjøre den kjærligheten jeg har for han eller alt vi har stått igjennom sammen. Robin er den eneste personen som kjenner meg på mitt aller mørkeste, og han er den eneste personen i verden som virkelig forstår hvordan jeg har hatt det. Han slipper alltid alt han har for å passe på meg, han vet nøyaktig hva han skal si, hva han ikke skal si og hva han skal gjøre. Akkurat det er verdt mer i verden for meg enn absolutt noe annet, og vi har vokst så utrolig mye den siste tiden. Robin har utviklet seg til å bli et helt annet menneske enn han var fra den første dagen vi møttes, han er så utrolig mye mer nyansert enn folk kanskje tror, og han har opplevd helt utrolig mye. Han er nå en trygghet i mitt liv. Han er mitt hjem. Jeg er bare veldig takknemlig for at vi er der hvor vi er idag, og for at du elsker meg til tross for hvordan du har sett meg. Selv om du har sett meg på mitt styggeste, mest psykisk dårlige, mine verste dager, føler jeg meg enda som verdens vakreste for deg. Takk.
Vi skal sove på the thief inatt, som etter min mening må være det fineste hotellet i oslo med den aller beste frokosten. Der venter et døgn uten teknologi, vi legger faktisk igjen både mobil og pc hjemme. Men kameraet følger med! Vi skal spise masse, gå på spa og om jeg får viljen min skal vi på museum. Dette blir fint.
