Jeg ligger plantet trygt i min egen seng, hjemme i Harstad. Jepp. nå er jeg her igjen, hjemme hos foreldrene mine – jeg må være her slik at de har noen å passe på etter at søsteren min flyttet til andre siden av kloden. Det er noe spessielt ved å være her, på dette rommet. Det minner meg om alt jeg har klart å oppnå kun via enkle tastetrykk fra akkurat denne sengen. Det tok kun få minutter å opprette bloggen, skrive min første post å trykke publiser. Og nå er vi her. Så mange opplevelser og så mange erfaringer rikere. I bakgrunnen snurrer disneyfilmen Herkules, og jeg drikker en deilig kopp med kakao og spiser hjemmebakt brød. Jeg liker det! Det er rolig i huset, og hver gang jeg hører noen gå i gangen tror jeg det er lillesøsteren min, selv om hun er flere dager med flyreiser unna.
Jeg tror faktisk jeg skal sove på sofaen inatt, jeg. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg synes det er så utrolig behagelig på en eller annen måte. Da føler jeg meg litt som et lite barn igjen, men så innser jeg at jeg faktisk er voksen når jeg våkner opp på samme sted – enda på sofaen. Ingen har tatt meg i armene sine og lagt meg trygt i sengen. Da innser du plutselig hvor gammel du er.
Jeg skal drikke opp koppen min, og så tar jeg på meg lestene (eller lefsene som Robin sa) og pakker meg godt inn i teppet her. Vi snakkes i morgen, jeg er glad i dere♥
