det eneste jeg vet

Dager med sykkelturer, sol, oversized hoodies og kos er over forbi. Nå er det på tide å sette kursen mot hovedstaden – mitt hjem, Oslo. For ja, jeg ser faktisk på Oslo som mitt hjem på lik linje med Harstad. Man kan kalle Oslo stor og upersonlig, men jeg føler det motsatte. Jeg kan sitte på trikken å bare føle på energien fra byen og tenke at jeg virkelig hører til der. Jeg føler bare det er rett, enkelt og greit.

Jeg er så utrolig klar for å komme hjem og jobbe hardt, og jeg gleder meg sånn til å ta dere med meg på reisen. Dere står veldig nært hjertert mitt, og jeg tror det har vært veldig bra for meg å sperre kommentarfeltet. Dialogen kan vi jo ha på fanpagen min, og der er det betydelig bedre stemning. Planen var jo å åpne kommentarfeltet etter kun en liten stund, men det er så herlig å føle jeg skriver mer fritt så jeg er faktisk usikker på hva valget faller på etterhvert. Jeg skriver uten filter akkurat nå, og det er jævlig digg. Slipper å tenke på enhver minste liten ting som kan skape rom for mobbing.

Mine villeste drømmer går i oppfyllelse, og jeg er så glad på mine egne vegne for at jeg aldri har gitt opp. For at jeg alltid har kjempet. Og enda har jeg mer jeg ønsker å gjøre! Jeg er langt ifra klar og føler aldri at jeg blir “ferdig”, for vi har jo bare et liv – eller i det minste har jeg bare et liv som akkurat den jeg er nå..  Men gud som jeg skulle ønske at mitt høyeste ønske bare var å få mann og barn. Jeg ønsker meg det, jeg også. Men jeg ønsker så jævlig mye mer og jeg er egentlig litt redd for at jeg kommer til å være 90 år, og enda ha 1000 ting ugjort på min bucket list. Men det aller viktigste i mitt liv er å ha gjort en forskjell for noen andre enn meg selv, det trenger ikke å være for mer enn vennene i min nærhet, men jeg ønsker at alle som har en samtale med meg skal sitte igjen med noe. Et inntrykk eller en inspirasjon de kan ta med seg videre.. Jeg har en venninne som jeg lærer så utrolig mye av (faktisk har jeg flere av dem) og jeg ønsker å være et slikt menneske. Som bare gir av seg selv. Den dagen jeg slutter å være sjenert, da kan jeg nok ta tak i den delen av meg også.

Det eneste jeg vet 100% sikkert, er at jeg ønsker å være et godt menneske. For hver dag jeg gjør noe bra for andre, er en bra dag for meg også.. ♥ 

 

Jeg gleder meg til å blogge mer for dere, forhåpentligvis i mange, mange år – så lenge dere vil henge med på ferden!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg