et personlig smådrama

God kveld <3 Pokker,  jeg får ikke til å lage de fine hjertene jeg pleier å lage, HVOR ER DE?? Nå må jeg lage sånne her <3 <3 <3 stygge hjerter. MASSE HJERTER til dere uansett!

På bildet over ser dere meg, Anne-Sofie, min lillesøster Frida og Anne-Sofie sin lillebror Jakob. Vi er ikke i familie, men vi har holdt sammen hele livet, alle sammen. Og vi er alle bestevenner! Og mødrene våre er bestevenner, haha. Så her satser vi på å bygge i generasjoner, kanskje våre barn igjen blir like close? Vi får bare håpe! Idag har iallfall hele gjengen vært ute for å spise på et sted som heter Røkenes Gård i Harstad, veldig fint og supergod mat. Etter måltidet var vi nødt å knipse et bilde av hele gjengen, likt som et vi tok i fjor. Det er ikke bare-bare å få alle fornøyde på et bilde, kan jeg love dere. Men det gikk!

2015, og 2014! Vi alle har jo faktisk forandrfet oss 🙂 Og en million erfaringer rikere!


Mammaen min, og mammaen til Anne-Sofie og Jakob.

Før jeg dro på middagen hadde jeg litt av et personlig smådrama. Som dere vet, fyller jeg i restylane en gang i halvåret, og det gjør jeg i Harstad. Jeg tar alltid svært lite, og endringene synes ikke – det er kun for vedlikehold. Jeg er fornøyd med størrelsen jeg har nå og det har jeg vært i over et år, så det vil jeg ikke endre. Uansett! Jeg går alltid til Elisabeth som jobber på juvelen spa, og er veldig fornøyd med henne. Jeg har aldri vært nervøs for å ta restylane, jeg synes helt ærlig ikke det er spessielt vondt, men idag var jeg plutselig veldig nervøs. Jeg nølte, sa “vent litt!!!” når hun skulle stikke bedøvelse, og surret generelt noe jævlig og gjorde det bare verre for meg selv. Etterhvert fikk hun endelig gi meg bedøvelsessprøyte i munnen (slik tannleger bruker, Elisabeth er lege) og jeg trakk meg unna når hun er inne i munnen min. Hva skjer? Jo, det kommer så klart bedøvelse ned i munnen min, som jeg svelger. Og etter en stund blir jeg heeeeelt ute, jeg sovner nesten flere ganger, sier masse rart, får et glass med vann og forstår ikke hvordan jeg skal drikke, og det ender med at jeg må ligge å sove i 15 minutter på behandlingsrommet før jeg kan gå noe sted. Når jeg endelig får gå derfra surrer jeg bare rundt i sentrum, fram og tilbake uten mål og mening og glemmer gang på gang av hva det var jeg egentlig skulle gjøre – som var å møte mamma. Herregud, haha. Så moralen i historien er – IKKE trekk deg unna når du har en bedøvelsessprøyte i munnen. Da kan du fort bli ganske fjern.



Topp fra nelly her / bukse bik bok (annonselenke)

Jeg er i fin form nå iallfall, haha! Og det endte jo med å bli en morsom historie å fortelle. Nå er Anne-Sofie hos meg, og vi tegner litt. Koselig 🙂

62 kommentarer

Siste innlegg