hits

lei av vre lei


N er jeg hjemme i oslo, nok en gang. Lang reise. Flydde p frste klasse, og p SAS betyr det at man fr en egen "seng". Det var en fin tur hjem. Jeg presterte faktisk bli litt brisen ogs, frste gang full p fly og enda verre er det nok at jeg var GODT brisen p SAS loungen rett fr. Jeg m tenke over hva jeg faktisk gjorde der, og n vil jeg helst bare glemme det. Lol.



Med meg hjem til norge hadde jeg 3 kg overvekt. Masse klr, og en hel del tanker i bagasjen. Det hres sikkert utrolig teit ut, men jeg er p et sted i livet akkurat n hvor jeg har lyst til vre.. usynlig. Forsvinne. Jeg har lyst til pakke med meg det aller mest ndvendige, og s bare dra til et annet land. Langt bort fra alt jeg kjenner til her, og ikke minst langt bort fra alle som kjenner meg. Da jeg var yngre var alt jeg nsket meg at folk skulle kjenne meg igjen, kunne navnet mitt, sprre meg om bilder og autografer, ting og penger. Jeg vet at jeg ikke er Justin Bieber. Jeg har ikke paparazzier etter meg. Men jeg er s lei av at hele hverdagen min (og de fleste andre sin?) dreier seg om likes, lesere, hva man har og hvem man er. Jeg er ikke en blogg, jeg er ikke likes p et bilde, jeg er ikke et produkt - det definerer ikke meg, og det definerer ikke noen. Jeg vil ikke at folk skal snakke til meg eller vre med meg kun basert p den jeg er, "hun der Sophie Elise". Jeg vil ikke at folk skal vre med meg fordi det er spennende. Jeg vil ikke bli sett p overalt. Men samtidig s elsker jeg blogge, jeg elsker jobbe med tv og jeg elsker drive med musikk, s alt det andre er vel bare en "bivirkning" som jeg fr tle. Bite sammen tennene og kjre p. Jeg vil egentlig mest bare hjem til mamma og pappa som knapt vet hva instagram er. Jeg vil hjem til bestemor som ikke skjnner hvordan hun leser blogg.

Om jeg kunne ha gtt tilbake i tid, til Januar 2011, s ville jeg ikke ha gjort noe annerledes. Jeg ville ha startet bloggen. Jeg elsker dette livet, men jeg hater den offentlige Sophie Elise fordi jeg ikke aner hvem jeg er uten. Jeg har definert meg selv utifra hva andre mener om meg. Man blir delagt av tenke p hvilken "rolle" man har. Hva betyr en rolle, nr man knapt har en personlighet? Vil jeg kle av meg eller p meg eller smile p bilder eller lage duckface s definerer ikke det noe som helst! Men tydeligvis gjr det jo det.

Vr s snill, fortell meg at dere ogs er usikre. At dere ikke vet. At dere str p et skille, og lurer p om dere skal hoppe hyere eller lande. Jeg personlig er bare lei av vre lei.

116 kommentarer

Jeg er i en hyst usikker posisjon for tiden, og stiller virkelig sprsmlstegn i forhold til hvordan jeg skal stake ut veien videre. Noen valg jeg tok fr i livet har frt meg i en vanskelig situasjon, og det er kjipt fle p. Samtidig s kunne jeg aldri gjort det om, for da ville jeg ikke hatt de menneskene jeg har i mitt liv. Du m lre deg stole p deg selv.

Det gr bra, det blir bedre.. ❤️

Er ikke i samme situasjon som deg, men kan relatere til hva du sier. Tenker ofte p hvordan det hadde vrt leve i enklere tider. Der vi ikke blir bomdaert p sosiale media, hvor en ikke trenger beskymre seg over likes og kommentarer, der en ikke kan gjemme seg bak en skjerm. Mest av alt er jeg skuffet over mennesker som gjemmer seg bak skjermen og tror at det plage og trakkasere andre er helt ok. Det har skjedd s mye galt med samfunnet vrt, og om vi ikke er forsiktige, vil det bare fortsette... Fler meg ogs hjelpesls, nr jeg ikke vet hvordan jeg kan stoppe det. "Lille meg" kan jo ikke gjre stort. *sukk*

hvem er vi egentlig? det er s vanskelig finne svar. jeg gr frem og tilbake i tanker, og kommer liksom aldri til en lsning.

Kjre deg, du er absolutt ikke alene i fle deg snn. Jeg tror alle fler seg snn i blant, at man er usikker og fler man sitter fast i livet. Ta hr p sangen "Feel good"av Kevin Rowe, den fr meg alltid i godt humr nr jeg fler ting ikke er som det skal.

Klem <3

Er du singel?

vet hvordan du har det sophie, du er ikke alene!

Du vet ikke hvem du er uten men det er mye ogs fordi du er vant til alt. Det blir jo en vane over tid. Jeg vet hvem jeg er personlig. Jeg vet hva jeg kan. Men jeg er snart 30 r. Du er yngre. Jeg fant ut at etter fylte 25 blir livet mer klart. S bare vent og se :-) du finner nok deg selv skal du se :-D

Jeg skjnner hva du mener, og du er virkelig ikke den eneste! Jeg er i den situasjonen der jeg har noe ganske store valg og ta, men det eneste jeg vil er bare grave meg ned eller forsvinne. Jeg aner ikke hvordan fremtiden min ser ut og det skremmer meg, men jeg prver tenke at alt gr bra til slutt. Jeg har nesten glemt hvem jeg var fr jeg begynte blogge, det er s store forventninger og man er ndt til vre et forbilde. Skulle nske ting var annerledes av og til.

alle fr labels, og du er ikke alene om dette. Jeg har blitt stempla som gal katte dame, og jeg trives for all del med det. Men det er ikke hele meg. Jeg er engasjert i dyrevern, og hjertesaken min er hjemlse katter. Men det betyr ikke at det er HELE meg.

Men det er en ting jeg har funnet som virkelig rrer ved meg og som jeg trenger gjre. Og det blir nok en viktig del av alt som former meg fremover. For jeg er bare 21 r og skal finne meg selv i maaaange r til. Finne nye ting, ombestemme meg og forandre meg. Det er en viktig prosess, men det er frustrerende og tar tid :)

St p frken! Flg dine egne drmmer og veier, og tenk p alt det fine du etterhvert kan se tilbake p :)

Jeg er ekstremt stresset, usikker, vet ikke hva jeg skal gjre lengre og ja, generelt er livet tungt. Men jeg elsker livet mitt. Har det supert. Men innerst inne er det vanskelig, og jeg vet ikke helt hvor jeg str.. Men livet er supert! Forstr du forvirringen?

Du er fantastisk! St p!

Du er ikke alene, er nok mange som har det snn, og man kan ha det snn faktisk i alle aldre - man har det gjerne snn enten man er i behov for endring, eller nr ting blir for mye for en. Er vel litt det jeg har prvd formidle til deg ogs, du er ikke den andre definerer deg til vre, det er bare synsinger, tolkninger, og de kan vre feil.

Kanskje du m begynne definere deg selv? Hvem er du, hva liker du, hva gjr deg glad, trist, hvordan kan du koble av? Ikke la andre definere utseende ditt, klrne dine. G med det du vil med hevet hode, uten fle at du m unnskylde deg, eller sprre andre om de liker klrne dine etc.

St p Sophie, vr deg, gje litt mer f i hva andre mener, da tror jeg den indre tryggheten din vil vokse.

Du har s flotte verdier, men la de bli definert av deg selv. Du trenger ikke gjre deg usynlig, selv om det er lett forst den biten. Lett kjenne seg igjen i at man vil bort til et sted der ingen kjenner en osv.

Men hvilken lsning er det? Skal man flytte hver gang livet er kjipt? Da blir det jo en evig flykt istedenfor..

Vet det ikke er lett, og lett for meg komme med synsinger p ting, men er veldig enig med deg, man er mer enn et likes, eller kommentar. Desverre har det sosiale media ogs negative konsekvenser.

Hper dette kanskje var litt til trst og oppmuntring til deg.

Kan du ikke bare reise vekk i 1 mnd ta pause fra bloggen i den mnd? :) Det virker som du trenger, Sophie! ;) Gjr det!!

Kjre deg Sophie! Jeg skjnner hva du tenker, og jeg tror alle sammen p ett eller annet tidspunkt har nsket bli "kjendis". Du er ikke alene om fle deg slik!

Husker nr jeg var 17 - 19 r s digget jeg Carola Hggkvist at jeg drmte om kunne leve det livet hun levde. Hun er jo fdt samme r som meg, og det var naturlig ha henne som forbilde p den tiden. Hadde ogs kjekkasen Limhal som et stort idol :)

Jeg stod og sang sangene til Carol hjemme, som solist i koret jeg sang i m.m. Spilte piano og sang sangene hennes. Klippet meg likedan som Carola ogs. Var i likhet med deg interessert i mote, sminke, klr musikk osv. Skrev dagbker om drmmene mine. Det er r jeg alltid kommer til se tilbake p med glede :)

Som 20 ring var jeg slett ikke trygg p meg selv, men jeg merket at jeg hadde ftt ett annet syn p livet fra da jeg var tenring. Som 20 ring var jeg en tryggere utgave av meg selv enn det jeg var som tenring. Jeg fikk andre verdier i livet mitt, og begynte se at livet Carola levde kanskje ikke var s rosenrdt som det virket som. Etter hvert som rene gr blir man enn mer tryggere p seg selv som person. Som 25 ring var jeg en tryggere utgave av meg enn da jeg var 20. Husk man vokser hele livet pleide foreldrene mine si, og det er faktisk sant!

Du lever jo i et konstant forventningspress. Alle skal p en eller annen mte ha en mening om det du foretar deg, og det skjnner jeg kan bli slitsomt til tider. Folk i dag mener p en mte at de har retten til f tilgang til andres privatliv, og srlig til kjente personer. Det fr vi gjennom ukeblader, TV, blogger, instagram, facebook osv. S lenge vi kjper ukeblader som gir oss innsikt i livet til kjendisene, vil de fortsette lage bladene.

Husker hvordan det gikk med den kjempeflotte bloggeren Voe! N har jo hun trukket seg tilbake fra skelyset, fordi det ble for mye for henne. Hun fikk ett enormt pes p bloggen sin da hun var 15 r gammel, og man kan sprre om hvor sunt det er for en 15 ring bli en kjendis over natten slik p en mte Voe ble. Etter hun slettet bloggen sin, og begynte p nytt igjen fremstr hun som en mye tryggere og bevisst. Hun har mange lesere som flger henne fast, hun fr jobber og oppgaver.

Du skal vite at du er ikke alene, og jeg skjnner deg kjempegodt hva du tenker og fler. Husk p en ting, og det er at du har lov til si nei, og du har lov til sette egne grenser for tenke p deg selv. Begynner man g p akkord med seg selv, blir gleden borte ogs. Da har man ikke noe gi til andre.

nsker deg en kjempefin onsdag :)

Hilsen Toril

Vet akkorat hvordan det er, ikke populariteten men tankene dine. Jeg er 21 selv har hatt di samme tankene s deg i revis! Jeg kjenner meg igjen i deg. Du skriver ofte mine egne ord. Det er faktisk litt skummelt! Men alt ordner seg for snille jenter ❤️ uansett hvor hvordan!

God bedring, ste deg!

Du er ikke alene,ste deg Sophie Elise.

St p! og ta vare p deg selv.Du er flott og har en nydelig blogg.Heiier p deg <3

Hilsen iiLife.blogg.no

jeg skjnner den flelsen der tankene tar s mye plass at du skulle nske du kunne vre flere personer for f styr p alle tanker. se p det p denne mten; du har i det minste hele livet ditt lagt ut for deg, OM det er det du vil. Du har muligheter for livet, og andre som ikke har de mulighewtene som du har har ca alle tankene du har + utdanningsproblemer, fremtid, pengeproblemer osv. ha en fin dag

Hei:) Har lest bloggen de veldig lenge n, og de personlige innleggene dine i det siste har jeg kjent meg s utrolig igjen i. Har tusen tanker i hodet, kunne noen ganger nske jeg hadde en blogg jeg og, for ftt skrevet i fra meg slik som du gjr, det m vre utrolig befriende nr man ikke har noen prate om det med. Jeg kjenner meg godt snn igjen i det du skriver, vrt hyggelig blitt kjent meg deg, tror vi egentlig er ganske s like :-) Ha en fin dag, Sophie!

det er alderen.. identitekskrise er heldigvis normalt, men den blir nok forsterket nr man i tillegg har et image.. da har man plutselig en til versjon av seg selv. Det at du har vokst opp med denne andre siden av deg har nok gjort at du n lurer p hvem DU egentlig er.. uten alt dette ville du jo ha vrt en annen jente med et annet liv, men samtidig er ikke den du er p bloggen og i media "deg", ikke hele deg.. s du har det nok hakket mer fovirrende enn andre p din alder, men det er normalt

Hres ut som om Hannah Montana konseptet hadde vrt noe for deg

Du er ikke alene om disse flelsene. Jeg slet i laaaaang tid fr jeg skjnte hva som var galt med meg, og det var at jeg var lei av alt. Derfor presterte jeg s drlig p skolefronten, jobb, var en drlig familiemedlem og en drlig venn. Jeg tok tak i det, skte hjelp (psykolog) og tatt permisjon fra bde skole og jobb. Jeg skal reise til Filippinene og finne meg sjl, tenkte j. Vre der i 6 mnd og bare "vre" uten ha en rolle du m fylle. Min psykolog fortalte meg at jeg har en livskrise og at jeg er utbrent pga "snill pike - syndrom". S fuck alle sammen, n skal jeg gjre det som er best for meg! Samme br du tenke p ogs! En slik periode drar deg ned, men styrker deg videre i livet. Du har en viktig rolle i bloggsamfunnet og fr kritikk for vrt ndedrag nesten. Be true to yourself, fansene dine er lojale! Lykke til Sophy, and keep your chin up! <3

Du trenger psykologisk hjelp! Eller evt bli lst inne bak lukket og sl !

Hvorfor er noen s slemme mot andre mennesker. Jeg blir provosert! St p Sophie elise, det kan vre tft men slik er det ofte. Jeg str selv med ett skille og har hatt det tungt de to siste mnd. Blant annet slo jeg oppe med kjresten for en mnd siden etter to r sammen, og i tillegg har jeg startet p studier jeg ikke trives med og i dag gr sknadsfristen ut for ny sking. Jeg har ingen anelse om hva jeg nsker drive med engang.

Selv om ting er tungt, se p det som er bra. Kanskje det er jobb, gode venner eller som du skriver familie. For meg er nesten jobben det viktigste akkuratt n, man m finne noe som holder deg oppe. Hper du finner utav ting.

St p

Sophie, du er jo tydelig deprimert. Gikk ikke du til psykolog? Hvis ikke burde du hvertfall det. Hvis du hadde fortalt psykologen eller legen hvordan du har det, hadde du nok ftt medisin med en gang. Gjr det, for du er penbart syk, stakkar.

Dessverre er alle usikre mange ganger i livet. Prv se p det som en slags ndvendighet for utvikling. Tenk p hvor mye du har utviklet deg siden 2011! Utvikling er bde godt og vondt. Man vil helst gjemme seg i de trygge plassene i fortiden, og ikke ta ansvar for alt som skjer.

Mange her nevner psykolog, og psykolog er sikkert vel og bra, men du er ikke alene om dette. Det er menneskelig vre usikker. Om man ikke er det, hva er man da?

Kjenner meg godt igjen... Veldig lei av vre lei.

Du er ikke alene. Jeg er ogs usikker. Men jeg har i det minste funnet ut at jeg klarer meg best alene. Heldigvis har jeg kjresten som min strste og beste stttespiller. Og familien, selvflgelig. Men alle andre vet ingenting om meg lenger. Og det fr de heller ikke vite lenger. Det fles igrunn litt godt ha s lave forventninger som overhodet mulig til alle andre og alt annet. Jeg blir utrolig nok positivt overrasket. Men jeg stoler likevel ikke p andre enn de f som er i livet mitt hver eneste dag og str bak meg i hver situasjon. Jeg vet hva jeg vil, jeg vet at jeg ikke vil vre her. Men noen ganger m man bare samle energi (og penger) for komme seg til helvete bort og leve det gode liv, og endelig f sjansen til f de gamle vennene til angre seg over at de ikke er meg. Dt blir deilig, det

du er ofte p det forsvinne stadiet men du gidder jo ikke ta tak i det

kanskje du burde gjre noe som gjre at folk huske deg for noe bra istedenfor hu der som bare ble kjent via blogg og opererte kroppen og som eg hrte p vgtv at du var desperat til komme i kjendisverden

desperat etter komme i kjendisverden*

er jo snn folk ser p deg som

"Vr s snill, fortell meg at dere ogs er usikre. At dere ikke vet. At dere str p et skille, og lurer p om dere skal hoppe hyere eller lande. Jeg personlig er bare lei av vre lei." Ja, det er jeg s absolutt! Bra innlegg! Og hvis dette hjelper, s ser jeg igjennom det overfladiske og mer p din personlighet! Jeg forbinder ikke det bra med det overfladiske nr jeg tenker p DEG, p Sophie Elise, men det som virkelig teller, og det er den personligheten du har vist oss gjennom bloggen. Jeg tror at du bare er litt forvirret, fordi du er en person med mye flelser, og det er positivt. Det er det som gjr deg levende.

Du er s ekte og s bra Sophie! Ikke la andre enn deg selv definere hvem du er

Og nr man nsker vre usynlig s bretter man det ut p internett..

Hei, hper det blir bedre!!men du, hper du tar deg tid til lese min kommentar. Jeg har slitt mye med bipolar og depresjon, og jeg ser s mye av deg i disse sykdommene. Du fortjener og f god hjelp og st du tr si ifra. Da hadde du klart og glede deg enda litt mer over livet ditt som mange drmmer om. Klem

Du fly ikke p 1. klasse. SAS har ikke 1. klasse. Du fly p Business Class men du var heldig og fly med Erik Viking. Den har helt ny kabin.

Du vil bare bli kjendis, og prver p alle mter

komme i media, egentlig litt latterlig. Du m da ikke

ta deg selv for alvorlig, eller ?

Herregud, du HAR jo satt en merkelapp p deg selv! Det har sin pris legge ut porno-lightbilder, fylle i for mye restylane og g med lsvipper og lshr.

Du skulle nok hrt litt mer p foreldrene dine, definitivt. Jeg er brennsikker p at de har forskt snakke til deg om dette, det ville enhver forelder ha gjort.

Det eneste du kan gjre n - om du ikke vil fortsette ha dette imaget - er kutte ut bloggingen for en stund, og s "gjenoppst" med ny image.

Orker ikke legge ut om det, men ja, jeg kjenner flelsen og det tror jeg alle de som tenker litt mye p ditt og datt ogs gjr. Noen tenker mer p livet og generelle ting enn andre men jeg prver innbille meg at det er sunt. At du klarer reflektere og vurdere ting, kanskje overtenke ogs viser bare at du ikke tar livet forgitt og faktisk tenker over hva som skjer og hva du egentlig driver med. Det vil alltid vre vanskelig vite hvem man egentlig er. Alts hvem bestemmer det? og hva avgjr hva du er? Bare lev og gjr det som gjr deg lykkelig s har det ingenting si hvem du er

1 klasse fly eller ? heheh lol :P

Feel you sis!

Du fly ikke frste klasse. Du fly Business klasse.

Jeg kan forst hvilke tanker du er inne p. Etter r med psykisk trakassering og en hendelse med fysisk vold fra min far tok jeg noen drlige valg fordi jeg var langt nede.

I dag, 2,5 r senere, sitter jeg med en gjeld p 62 000 kr og en utdannelse jeg ikke kan bruke fordi hodet mitt ikke klarer henge med i barnehage rutinene som gr s alt for fort. Jeg skal n begynne p ny utdannelse og skal flytte sammen med kjresten som ikke vet noe om min gjeld. Jeg er s redd for ikke kunne skjule den for han og at han m vite om det valget jeg tok som jeg angrer s bittert p og som jeg i dag forstr car s galt. Disse tankene sliter meg helt ut...

skrev dette ned p mobilen for et par uker siden:

Vi lever i et samfunn hvor vi hele tiden blir mtt av bilder som skal fortelle oss hvor bra noen er, hvor bra du kan bli, hvor bra du ikke er. Vi skal hele tiden vise oss frem, poste bilder p instagram, vco, blogg, facebook. Vise oss frem som perfekt, snn at det neste gang ikke er du som sitter der og fler deg stygg, men de som ser bildet ditt. Og vi vet det. Vi vet hvor mye det pvirker oss, hvor vondt det gjr sitte hjemme og skumme gjennom instafeeden og fle seg stygg, upopulr. For det handler om det ogs, aksept. "SE MEG-generasjonen" kaller de oss, og det med god grunn. SE MEG, LIK MEG, MISSUN MEG. For det er det vi vil. Vi tar 100 stygge selfies, redigerer ihjel det ene som kanskje kan g, sender det til bestevenninden - kan jeg legge ut dette? Hvilket filter? Hva skal jeg skrive under? Tror du han vil like det? Tror du de vil se meg? Og det er s teit. Hvorfor i helsikke holder vi p med dette, tenker jeg. Men jeg er ikke noe bedre selv. Min frste reaksjon p se at bestevenninen har lagt ut bilde av nye, kule sko eller p at jenta jeg gikk p US med har postet et skrytebilde fra trening, et bilde fra festen i helga, et bilde av det jvla tryne sitt med en times sminkearbeid p, rva til kim kardashian - er HVA SKAL JEG LEGGE UT FOR IKKE FORSVINNE? For vre like bra? For at de skal se at jeg ogs er pen, kul, er p fest, har muskler... Ogs pner jeg kameraet og er mtt av det stygge, trette tryne mitt og tenker hrrlighet jeg tar feil. Jeg er ikke like pen. Skummer gjennom bildene fra helga. Jeg er ikke like populr.

Og det gjr meg sur. Hvorfor bryr jeg meg? Jeg skal jo liksom ikke vre snn som bryr meg om slikt. Men jeg gjr det. Ikke lyv! Jeg vil ogs at folk skal sitte i sin seng, med sitt stygge, trette tryne og tenke at jeg er perfekt, at de skulle nske det var de som la ut det bildet, de som s snn ut, de som var s populr.

Vi eksisterer gjennom bildene. Lar bildene definere hvem vi er. Men jeg, vi, vi er faen meg mer.

samme her, sophie. samme her :(

For det frste, heter det fly, ikke flydde. For det andre, er det ikke frste klasse p SAS. Er business det heter. 1.klasse er hakket over det igjen, og det har ikke SAS. Bare til informasjon

Du er ikke alene. I det hele. Nr jeg leste dette her flte jeg at jeg kunne skrivt noe av dette selv, og p sett og vis har jeg det. Det at vi [tydligvis] blit definert av likes, hva man har og hvem man kjenner, er samfunnet sin feil. Tror jeg. Det bli definert av andre, for s prve leve etter det, kan jeg skjnne er veldig slitsomt. Husk at det er lov ta seg en liten pause. Det er ikke bra bare kjre p helt til man treffer en vegg, og alt blir vanskelig. vre utbrent er en flelse jeg kjenner s alt for godt, og jeg blir litt bekymret nr du sier at du bare fr holde p, selv om du er sliten. Slik blir man syk av, bde fysisk og mentalt. S om du trenger en pause er det veldig viktig at du tar den, fr det blir alt for gale.

Hper du har det bra ellers, og passer p slappe av nr du kan :) Ha en fin onsdag!

Hei!

Jeg skjnner akkurat hvordan du har det n, jeg har akkurat det samme n. Det er s godt lese det du skriver og skjenne seg igjen!

I hst/vinter da du var med p mitt dansecrew og litt fr s skrev du en del innlegg om selvbilde etc. OG det virket som om du fikk bedre selvtillit under denne perioden. Det gjorde jeg ogs. Vi endret oss sammen, hadde det ikke vrt for bloggen din hadde jeg vrt der jeg var, ikke her. St p Sophie1

Hvis du ikke takler jobben din, finn en annen. Mye syting n.

Jeg har alltid hatt mange venner, men har aldri hatt noen som har vrt s like at jeg kan vre heelt meg selv.

Hver gang jeg er inne leser et av innleggene som dette kjenner jeg bare mer og mer igjen i deg og hva du skriver. N vet jeg jo ikke om det bare er mange som er snn. Men du har en tanke, skrive og vremte som jeg beundrer og jeg tenker hver gang at det hadde vrt spennende hatt noen samtaler med deg!

Jeg skjnner helt klart sammenhengen med at du bde vil vre en blogger men ikke alltid vil at alle skal kjenne deg igjen og at du blir dmt i hva enn du gjr.

Du er en r dame og jeg elsker mten du tenker p. N kjenner jeg deg jo absolutt ikke, bare etter snn du fremstiller deg selv her og ellers i media. Men jeg vet du er en bra person og du trenger absolutt ikke spille p utseendet for at folk skal like deg.

Jeg har forvrig hatt mitt stri med de siste rene uten at det har skjedd noe alvorlig. Men vil anbefale gestaltterapi til deg. Tror absolutt du ville hatt godt av det. Google det om du vil les litt om det! Litt dyrere enn vanlig psykolog, men veldig verdt det! (:

heia kunne du lage en sminkevideo p conturing? Slik som du legger hudsminken din?😙 elske bloggen foressten!

Har medflelse for deg og alle andre norske kvinner som str frem i offentligheten og er i rampelyset. Det er absolutt ikke lett, og det virker som om dere fr mer oppmerksomhet rundt utseendet og overfladiske ting generelt enn hva dere mener, tenker og fler. Samfunnet seksualiserer og generaliserer kvinner fra en ung alder til fle seg mislykket hvis man ikke er tiltrekkende for eksempel, noe som er utrolig dumt. Ta politikere som statsminister Erna Solberg, hva i huleste har vekten hennes gjre med hennes politiske ststed? Likevel har hun ftt sykt mye tyn rundt det emnet, mye mer enn andre overvektige politikere av det motsatte kjnn.

Selv om jeg er svrt engasjert i flere saker som for eksempel dyrevern og grnn politikk er jeg lite interessert i komme i skelyset til den norske medieverdenen. Jeg kvier meg for publisere noe i sosiale medier, ja bare for oppdatere facebook statusen min fordi jeg er redd for bli hetset.

Tror vi jenter m bare lre oss gi enda mer faen og drite i de usaklige kommentarene som bare er ment til nedverdige oss. Det er lett for meg si som ikke er kjent snn som deg, men likevel. Jeg ser frem til den dagen kvinner ikke lenger reduseres til et seksuelt objekt i offentlig presse, men anses og behandles p bakgrunn av hva som foregr i hodet i stedet for bli vurdert om hvorvidt hun passer inn i Thomas Seltzers vte drm eller ikke.

vi lever i et helt sinnsykt samfunn hvor bare en veldig spesiell personlighetstype kan takle hvordan det er. det er ikke rart at mange har det som deg, meg selv inkludert, jeg hater hater hvordan samfunnet er blitt konstruert mer enn noen ting annet over alt pa denne jord. jeg vil ogsa forsvinne, jeg vil finne en by hvor det ikke finnes en fasit pa hvordan man skal se ut og hvor fokuset er pa a vokse som menneske, hjelpe hverandre, planeten, ikke et samfunn som jobber mot deg hele tiden - moderne samfunn som er styrt av et falsk bilde av hva lykke er. Konsumerkultur har bestemt hvordan vi skal ha det, og hva vi skal strebe etter for a vaere "lykkelige". jeg hater det. jeg synes det er mega bra at du skriver dette sa alle kan se at vi ikke er sa alene som vi tror. vi burde starte en revolusjon som forandrer alt, der kvinner far lov til a bli eldre slik som alle andre dyr pa denne planeten uten at det skal foles som en slags sykdom vi ma kjempe imot, et sted der det a kjope kjope kjope dritt og piss hele tiden blir riktig sett pa som forebyggende mot ens lykke og planeten. Det er pa en mate som a prove a lappe igjen ett hull med vann , det gar ikke, det renner ut, det er ikke riktig materiale, det er helt feil. kudos til de som takler hvordan det er, det gjor ikke jeg. betyr ikke at man syter av den grunn, man er bare annerledes.

1 ta pause fra bloggen

2 ta pause fra vre mediah***

3 ikke utstill deg selv, nr det tydeligvis er for mye for deg.

Finn p noe annet en stund og kos deg litt. Ikke stress.

Hadde du bare giddet hre etter. Se litt forbi den hylende gjengen av ungjenter som vil vre som deg, og hr p noen med erfaring, som kan hjelpe deg med styrke ditt eget selvbilde. N er du bare en glamgirl med store pupper og som fler du m dekorere kroppen din med tatoveringer fordi "du liker det" og som bare m vre s in som du kan. Herlighet Sophie, jeg hrer jo det nr du snakker at du har en annen side som faktisk kan gjre deg til bli en person som fortjener bli sett opp til, lagt merke til og hrt. Slutt sutre, men gjr noe. Du er jo smart! Men smartheten sitter ikke foran der puppene dine er, men i hode ditt. Du m bare bruke det. F deg en seris rdgiver.

Ta en pause fra hverdagen. Du har virkelig behov for det! Jeg og dine andre trofaste flgere kan vente og har ikke noe imot det heller. Sett deg selv frst :)

Du har gjort alt du kan siden du var 16 r for bli kjent og sett, det var drmmen. Du har ndd det mlet, men som mange kjendiser gjr mter de veggen nr de ser seg omtalt bde her og der i div medium. reise langt vekk lser ingen problemer, bare midlertidig. Spr heller deg selv, hva vil jeg egentlig? Det er det kun du som vet, i mellomtiden sier du STOPP til alle som utnytter deg, for det er det de gjr, du selger bra vet du. Om ikke lenge kommer 'en ny stjerne' og da er du glemt, s rtt og brutalt er bransjen du har rotet deg inn i. Lykke til fra Lycke <3

At du fler deg slik er ikkje uvanlig nr man er p din alder....hormoner,stress,medisiner, mas og stress og slikt kan gjre mye rart med hodet til de fleste....kanskje trenger du en terapeut eller en coach?

Du er veldig variabel i humr virker det som...kanskje er det er teng p at det er p tide bare se ting fra et annet perspektiv?

Eg vet at du ofte sier ting for provosere,men det virker som om i det siste er ting veldig opp eller veldig ned....du er neppe bipolar...men noe gjr jo at humret er s utrolig skiftende...

Du sier du er lykkelig med dine valg og vil ikkje ha ting anderledes....alikevel vil du rmme hjem til foreldrene dine...joda mage av oss kunne nok tenkt oss det innimellom.og noen kan jo det.....men generelt er det vel snakk om finne en sunn mte finne balanse p.....alt M ikkje vre perfekt for vre fantastisk...men kanskje ikkej vre fullt s berg og dalbane hele tiden...m vre utrolig slitsomt.

Lykke til :)

Snn er livet.

Jeg vet akkurat hvordan du fler det, jeg fler det samme :/

hei, ja jeg skjnner alt du tenker og fler.

Men bare pass p at du ikke bli DEPRIMERT! For da blir bloggen din en mrk og dyster blogg, i motsetning til det den er n! Jeg er n deprimert. Da er det eneste man vi d, og alt er bare kjipt. S.. Stay Strong! Du fortjener STOR respekt!

Mvh 14 r gammel jente som "dunno what to do"

Ditt liv, dine valg og du kan gjre hva du vil med det! Forandring kan vre vanskelig, men ofte ndvendig.

Du har mange sterke sider og gode ressurser, dette klarer du :) Du trenger ikke vre "noen" Du trenger bare og bli komfortabel med deg selv, og det vil du nr du finner den riktige retningen.

Lei av vre lei, der sa du det. Jeg kjenner meg alt for godt igjen i de personlige innleggene du skriver, spesielt det her. Men jeg har nylig oppdaget at jeg slettes ikke er s alene om tankene mine som jeg trodde, og det er jo en slags trygghet det ogs. Du er ikke alene, jeg er ikke alene, noen av oss er bare mer pne om tanker og bekymringer enn de fleste andre kanskje er.

Fr du gikk p medisinene (etter du flytta til oslo) drakk du nesten aldri. mens n drikker du veldig ofte. hvilken uprofesjonell hudege gikk du til, egentlig? Siden du ikke fikk beskjed om IKKE drikke om du vil at pillene skal virke? Jeg hadde hvertfall gjort alt jeg kunne riktig om jeg skulle starta p den jvlige kuren. Ikke rart du hele tiden er drlig, som du skrev i forrige innlegg.

Hei, jeg gr selv p kuren du ble anbefalt, og legen sa helst ikke drikk alkohol og jeg har drukket 2 ganger, 2 cidere og 2 glass med champange, for jeg vil helst ikke skade leveren eller noe annet p disse tablettene, jeg bare sier det for at du skal tenke p konsekvensene, tenk om 6 mnd kan du drikke som bare faen, drit i drikk n tenk p fin hud heller, det skal jeg gjre fremover til min 19 rs bursdag, da skal jeg drikke litt men ikke til jeg blir brisen da.

Jente du er fin, ikke delegg deg selv med drikke s masse, uprofesjonell hudlege sier jeg ogs som hun over meg, men gjr hva faen du vil, skal ikke styre ditt liv , sier bare pass p!

Alle medisiner har bivirkninger, dessverre, kanskje det er 'kvisepillene' som gjr deg lei av vre lei. F time hos Hudlege Langeland i Oslo, han kan hjelpe deg, event bytte piller osv....Jeg er kvisefri etter 3 mneder hos han :-)))

du er en liten sippe unge, som snart m holde kjeften sin igjen, du ser ut som ett overkjrt vrak som syter etter sitte frsteklasse p fly og er s lei for at du ikke fr skrive mange nok autografer.. folk som har det en del vrre en deg om du ikke har skjnt det enda. s gjr det selv en tjeneste. skyt deg selv elns s har vi ett problem mindre i hverden:) eller ha en strlende dag ;)

Makan. Bruk psykologen din og ikke smjenter som leser bloggen din.

Kjre Sophie Elise,jeg er litt eldre enn deg,og kan love deg at snn er det normalt ha det innimellom. Livet gr alltid opp ned,uansett om man er vanlig person eller en kjendis. Jeg er ofte lei men s gr det over s setter jeg stor pris p alt jeg har i livet mitt.

"Lei av vre lei" var noe jeg beskrev flelsene mine som til mamma i tre r. For i tre r var jeg sengeliggende og avhengig av henne for f i meg mat og klare en dusj. Fordi jeg ikke ville eksistere. ( jeg er bare ei helt vanlig jente fra en bitteliten landsby.) Fortsatt fler jeg de fleste dager at jeg ikke vil eksistere, men p en mte har jeg lrt meg leve med flelsen. S har jeg perioder hvor jeg er kjempedeprimert og vil slutte puste. det kommer ofte av at jeg liker ikke hvordan verden er. Hvordan dyr blir behabdler, hvordan mennesker rakker ned p hverandre, at det virker som man m vre aktiv p sosiale medier for vre "normal". Om du nsker hjem til foreldrene dine og komme deg litt unna s syns jeg du bare burde gjre det! Om det hjelper, s er det verdt alti verden framfor at det en dag gr s langt at du aldri kommer deg ovenp igjen :-) Jeg kjenner meg igjen i deg p s innmari mange mter da du skriver personlige innlegg og jeg skulle nske jeg kunne gi deg en stor klem!

Det er nok mange som fler det samme som deg. Kanskje du trenger ta en pause fra ting bare.

Flere som er inne i vanskelige perioder n ja... i dag kom jeg meg ikke p skolen igjen.. Jeg har det greit p skolen, jeg har venner som liker meg og klarer meg helt greit. Men jeg har ingen som ville ha satt meg frst- Vennene mine har venner de liker bedre, og glemmer meg relativt lett nr vi ikke mtes p skolen, helgene er tomme og fylt av mye alenetid. Besteveninnen min fler jeg sklir mer og mer fra meg, og jeg fler meg s alene. Jeg har lyst til s mye, men jeg klarer ikke, motivasjonen strekker ikke til. Jeg vil trene, se fin ut, ha fine klr og bra sminke, jeg vil vre sosial, feste, dra p skolen og gjre det bra, jeg vil holde orden i tingene rundt meg og jeg vil gjre skolearbeid. Jeg vet jeg klarer det, men av en eller annen grunn s bare gr det ikke. Jeg kan planlegge at jeg har to ting jeg m gjre i lpet av en hel dag- rydde rommet mitt og trene for eksempel, og jeg fr det ikke til. Jeg grter flere ganger i uken av mitt eget speilbilde. Alt jeg gjr blir vanskelig, spising gir meg drlig samvittinghet, svn er vanskelig fordi jeg vet at nr jeg sovner vkner jeg til enda en kjedelig ny dag, stelle meg virker meningslst fordi jeg ser forjvlig ut uansett. Jeg kan glede meg til en fest, ogs st der i et rom fullt av mennesker jeg er glad i og fle meg helt fullstendig alene. Sex gir meg ikke lenger nrhet, kun kortvarig nytelse og s ensomhet og tomhet etterp, null glede. Dette ble rotete men er s greit bare f ut alt uten tenke p skriveferdighetene

Til du over her. Det hres ut som du er deprimert og sitter litt fast, p en mte. Bestill en time hos legen din og fortell hvordan du har det, s kan han/hun enten henvise deg til psykolog eller gi deg antidepressiv medisin. Vr s snill og gjr det :-)

Shit, n traff du virkelig noe i meg som jeg ikke helt vet hva er, men jeg begynte plutselig grte..? Jeg aner ikke hvorfor, men du traff tydeligvis rett p noe i underbevisstheten min. Trene renner, og jeg har ikke peiling p hva de kommer av. Tenk at en tekst kan treffe meg p den mten.

Tror ikke p deg lengre...

du er helt klart ikke alene ! Har slitt en del selv den siste tiden, gjerne ikke med det samme, men jeg har 0 peiling p hva jeg vil videre med livet og alle rundt spr hvordan det gr p skolen og hva jeg har tenkt til til gjre neste r jeg begynner bli s lei av svare alle p dette fordi jeg absolutt ikke vet hva jeg vil gjre med livet mit, skulle s gjerne vrt tilbakers til barneskolen der de strste problemene var at vi ikke fikk g uten jakke fordi det fremdeles var kalt ute..

Jeg forstr s godt hva du mener. Jeg flyttet til Helsingborg for et r siden for vre nrmere kjresten min (som ogs er svensk, haha), men jeg klarer det ikke mer n. det er en del faktorer som spiller rolle her, men den viktigste er at jeg ikke fr levd drmmen min. Jeg har ikke mulighet til satse p musikk her og det er det som er mest deprimerende. Jeg har gjort en del musikkprosjekter og spilt inn noen av ltene mine men det tar ikke av slik jeg skulle nske. S n er jeg p vei tilbake til oslo og hper drmmen min kan oppfylles der!

P tide stikke fingeren i jorda ? Hva forventer du av virkeligheten ? Alt er strev ! Og det blir ikke enklere.

Du er absolutt ikke alene <3 du er fantastisk flott bde p innsiden og utsiden! Heier p deg!

Hei Sophie. Jeg hper virkelig du leser dette for jeg vil du skal vite at du ikke er alene. Bde du og jeg, og mange andre, fler det nok veldig likt. Jeg str ved et slikt skille som du beskriver. Et der jeg m velge om jeg skal hoppe eller st p stedet hvil, og jeg vet at valget jeg tar kommer til pvirke en srdeles stor del av fremtiden min. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjre. Jeg er s usikker, bde p valget og meg selv.

Ellers vil jeg ogs du skal vite at jeg ikke ser deg som "hun der Sophie Elise", og at mest sannsynlig en del av dine andre lesere heller ikke gjr det. Jeg kan jo ta feil, men jeg synes ofte jeg ser den "egentlige" Sophie Elise skinne gjennom mange av innleggene dine. Og for vre helt rlig s skulle jeg virkelig nske jeg kunne mte deg og den du er som privatperson, for du virker helt herlig.

Kjre skatt, du er ikke alene. Jeg er 25 r gammel og har det fremdeles snn til tider, men heldigvis roer det seg myyyye fortere n enn tidligere. Du er en flott jente Sophie, og gratulerer med superfin lt og video :)

M bare innlede med at du hres veldig "bortskjemt" ut nr tittelen er "lei av vre lei" , ogs starter du innlegget med at du har reist p frsteklasse. Jeg skjnner at penger og luksus ikke er alt, men du har nok et veldig godt grunnlag og potensiale til vre veldig lykkelig og gjre mye ut av livet. Med det sagt s tror jeg det er normalt for alle, kjente eller ukjente, komme i en snn "identitetskrise" i begynnelsen av 20-rene. Jeg er ganske sikker p meg selv, men jeg draes ofte i ulike retninger og lar meg inspirere av totalt forskjellige personer, og lurer p hvilket "image", hvordan person, jeg har lyst til vre.

Ruuuben23cm.com

Ruuuben23cm.com

alkohol skadd unge inc?

Just do you, and be proud of whatever that might be!

Hei! Jeg vil bare si at jeg kjenner meg godt igjen, jeg har ogs vrt lei meg i det siste :( det er jo veldig lei t at du har det snn, men kanskje det er en grund til at du har det snn? Kanskje det bare skal vre snn? Fordi.. Ja, jeg vet ikke helt men alt har jo et poeng(?) hper at det snart blir bedre (:

Kjre sophie...livet vrt og vr personlighet bestr av ulike roller. Jeg er foreksempel mamma, datter, kone, venninne, venn, sster, terapeut , sjef og arbeidskollega. I lpet av en dag er jeg innom mange av disse rollene. Hvordan min personlighet er kommer ann hvilken rolle jeg har. Er jeg hjemme med min datter er jeg mamma, og er jeg p arbeid er jeg terapeut, er jeg med venninner s er jeg ev venninne.

Jeg kan nok med hnden p hjertet si at jeg ikke har samme personlighet i de ulike rollene mine. Som mamma m jeg vise masse flelser, vre hengiven og sette klare grenser. Som terapeut kan jeg ikke vise s mye flelser overfor mine pasienter fordi jeg skal vre profesjonell. Som mamma kan jeg lett vippe av pinnen og la sinnet koke over, men som sjef og arbeidskollega kan jeg ikke la dette skje. Tror det er viktig tenke over hvilke egenskaper man m inneha nr man er i ulike roller. Noen krever mer profesjonalitet enn andre, mens noen roller er mer uformelle.

Martine Elise

Martine Elise

La jenta skrive snn som hun vil da! Er hennes blogg, hvis hun fler det, s fler hun det snn. Samme faen om det heter flyet eller flydd, tror du misforstr poenget.

I en blogg skriver man hva man vil (mesteparten) og da er det hyggelig f vite at man ikke er den eneste i verden som fler seg slik, er lov til vre nedenfor eller trist av og til! INGEN er perfekte selvom mange fremstiller seg selv som det. S man har lov til vre snn man er, fle hvordan man fler det. Og selvflgelig s har man forskjellige flelser hver dag, tenk s spennende det er da :)

Jeg er s enig. Jeg er s usikker. Jeg vet ikke lenger hvordan jeg skal forholde meg til forskjellige folk. Det er blitt et for stort fokus p alt det ytre, at man glemmer hvordan det indre skal vr. I begynnelsen av vidergende var jeg s opptatt av henge me de "kule" at jeg lot de gamle vennene mine gli vekk. Dette er noe jeg angrer veldig p, men samtidig ikke. Jeg har mange gode venner og jeg elsker dem alle, men skulle nske jeg holdt kontakten med enda fler. Selvom det ikke bare er min feil at vi mistet kontakten, fler jeg det slik. Siden det var jeg som fikk meg nye venner, jeg som begynte og feste. Og jeg vet at de skylder det p meg. Jeg vet at de snakker og dmmer. Derfor er det ekstra hardt prve f kontakt igjen.

Jeg er ogs utrolig lei. Jeg har det egentlig ganske bra, ingen grunn til klage, men jeg vil vekk. Jeg vil pakke alt og reise den dagen jeg blir 18. Jeg vil reise til en helt fremmed plass. Starte p nytt. Oppleve nye ting. Erfare. Jeg vil vekk fra alle likesene, alt presset. Jeg vil slutte bry meg om hvordan jeg ser ut hele tiden, hvor mange flgere jeg har eller hvor mangen fester jeg blir invitert til. Jeg vil reise til en plass hvor ingen vet hvem jeg er eller hvor jeg kommer fra. Jeg vil sleppe meg helt ls og bare nyte livet.

Sophie, jeg begynte lese bloggen din da du enda bare var en liten rosablogger fra jenterommet i Harstad, jeg leste mange blogger, men din er den ENESTE jeg klikker inn p jevnlig den dag i dag. Vet du hvorfor? Ikke fordi du er god til skrive, eller tar gode bilder eller har fin layout og er pen. Men fordi nr du kommer med de lange dyptflende og sterke innleggene dine som man ser er rett fra hjertet, de om palmeolje, sultende barn rundt om i verden, dyr som blir tatt for gitt og dratt nytte av, dype flelser og tanker, det er de innleggene jeg klikker inn her for lese. Fordi jeg ser en Sophie Elise som har et hjerte. En jente eller kvinne er vel mer passende, som har hodet skrudd p skuldra! En som kan vre et forbildet for unge jenter (tross silikon osv som s mange mener er fy fy... dem om det) og jeg ser en sjel. En vakker sjel som jeg som ikke engang kjenner deg, er stolt av. S takk for det. Jeg er helt enig med deg om at verden er for opptatt av likes og bermmelse, utseende og andre menneskers mening om dem. Vi er for opptatt av alle andre og vi glemmer leve, vi glemmer hva ekte happiness er. Og det er for jvlig.

men takk for at du viser at noen med blogg er skikkelig gode <3

Mvh Lisa

jeg kjnner hva du mener jeg fler det ofte selv. jeg er lei av at alle skal vre like. s vidt vi vet s lever man bare et liv. jeg vil ikke bruke livet mitt p sove spise og jobbe. vi spr oss selv om meningen med livet, jeg kan ikke si at jeg vet hva det er, men jeg vet at vi ikke er skapt for og gjre dette. men vi lever i et samfunn som straffer oss om vi prver og leve livet fult ut. s nei, du er ikke den enste som er lei av og vre lei. du er ikke den eneste som filosoferer over livet.

s kudos til deg Sophie Elise :-)

Frst av alt, jeg bare lurer litt p (ikke at jeg egentlig har noen rett til vite det) hvordan forhold du har til alkohol n? Fler at du har vrt litt snn "alkohol er gift for kroppen" men n skriver du veldig mye om det? Ikke at det gjr noe, bare nyskjerrig:)

For det andre, du er s utrolig flink til skrive. Jeg kjenner meg igjen i det du sier, det kan vre de minste ting som om jeg skal vre p russebuss eller om jeg ikke skal vre det, hvilken klesstil jeg vil ha og hvilket milj jeg vil vre i, det er s vanskelig ikke klare fatte en beslutning om noen ting. Det blir liksom s halvveis.

Skriv ka det e forn da? Si b ikke bare a

Jeg er 45 r og vet fortsatt ikke hvem jeg er :)

Du er ikke alene. Jeg har det akkurat som deg og har mest lyst til bare avslutte livet. Fler jeg m se opp til alle forventninger om hvordan jeg skal vre. Den psykiske helsen min er utrolig delagt og skulle bare nske jeg kunne sette meg selv mer i fokus snart.

Jeg hadde det helt forferdelig da jeg var yngre, og skulle nske jeg kunne g tilbake fortelle meg selv at ting blir bedre. Derfor kommenterer jeg n for frste gang p bloggen din for fortelle deg at du kommer til vokse deg tryggere, mer selvstendig, og mer lykkelig! Du m bare finne ut hva du vil frst! Jeg er 27 r, og har det helt fantastisk :) Samboer, utdannelse og masse selvsikkerhet.

Hvis du fortsetter hre p hva alle andre sier, og tar alle stygge kommentarer personlig kommer du ingen vei. Jeg er sikker p at de som kommenterer negativt p bloggen din er jenter og gutter p 12 r som ikke forstr konsekvensene av det de driver med. Du kan ikke la en 12 r gammel gutt styre ditt selvbilde og selvtillit. Det er en grunn til at fotballfrues mann styrer kommentarfeltet p bloggen hennes (Selv om det ikke bare frer godt med seg :p)

Du er ei tff jente, og jeg er sikker p at du kommer deg igjennom alt av utfordringer som kommer din vei. Prv heller lr av tffe tider og bli sterkere av erfaringer, for det er faktisk den viktigste mten og lre p.

Sender mange klemmer til deg :)

Pakk kofferten og dra! Du har rd til det, kan leie ut leiligheten din, fortsette med bloggen din i utlandet - du kommer nok ikke til miste lesere! Sikkert f flere lesere som er interesert i og se hvordan livet dit er i utlandet etc! Jeg bor i England n, og jeg har bodd i Tyskland fr. Utrolig deilig og vre borte fra Norge og de "standarde" tingene man er omringet eller hva jeg skal si! :) Skjnner godt hvordan du har det! xx

Kjre vakre Sophie. Herregud, jeg aner virkelig ikke hvor jeg skal starte, virkelig. I alle de rene jeg har lest blogger, skrevet blogger, alt som har hatt med blogg gjre har du definitivt vrt en utrolig viktig person. Nr jeg ikke har hatt noen anelse om hva jeg skulle gjre - h lese blogg, kanskje Sophie kan lede tankene mine bort litt? Jeg er trist - Sophie har sikkert noe fint jeg kan lese om. Du har aldri skuffet! Jeg skal helt rlig si at hvis jeg noengang hadde sett/mtt deg, hadde jeg nok bare begynt grine. For jeg har kjent meg igjen i s mye av det du har skrevet. Selv om jeg ikke har lagt igjen en eneste kommentar hos deg tidligere s har du vrt s utrolig viktig, noe du er for utrolig mange andre usikre jenter i tenrene. Du bryr deg, om alle - dyr og mennesker - og det er det som jeg virkelig elsker med deg. Du er ikke blant de som fremstiller deg som perfekt, du er overhode ikke blant de menneskene som bare tenker p seg selv, du tenker p alle. Det er s utrolig skjeldent jeg har sett dette hos venner og venner av venner - derfor er det ogs helt utrolig at en av de mest leste bloggene i Norge blir skrevet av et slikt menneske. Jeg har lidd av depresjoner til panikkangst og sosial angst, hpet mitt har blitt holdt mye oppe av deg - og jeg er s frisk som jeg kan bli fra depresjonene, men jeg har tider hvor jeg er helt forvirret i mitt eget skinn, jeg passer ikke inn i min egen kropp. Jeg skjnner ikke hvordan det egentlig er plass til meg i denne store verdenen. Hva betyr vel jeg? Jeg som bare kan telle vennene mine p en hnd, jeg som holder kjresten oppe om natten fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjre, jeg som ikke har noen som helst innflytelse p noen her i verden. Jeg vet ikke hva jeg skal gjre med mitt eget liv, jeg ser etter noen som vet - ja, det er klart at jeg har planlagt utdannelsen min, men hva med alt det andre jeg vil gjre? Nr skal jeg f tid til det?

Om du nsker forsvinne i noen mneder, gjr det! Om dette er det beste for deg, gjr det! For din egen del, n er det p tide at du tenker p deg selv, tar deg en skikkelig pause fra alt og alle, jeg kommer til vre her. Jeg vil vre her lese det nr du finner ut hva du vil, nr du finner din plass i verden (om jeg kan si det snn), og jeg vil vre glad p dine vegne - som s mange andre vil.

Forventninger er noe dritt, gjr noe for deg selv. Opplev verden, lev uten at du skal vre tvunget til st i en rolle. Fjern ordet rollemodell fra ordfordet ditt for en stund om du nsker det. Gjr det som gjr deg glad!

det er veldig forstelig at du fler det slik. selvom mange i dette kommentarfeltet sikkert har skrevet negativt. men det er forstelig. det at alle vet hvem du er til enhver tid kan vre slitsom. hper du fr det bedre! og ja jeg er snn at jeg er lei av vre som jeg er n og at alt ikke bare kan fikse seg :)

Jeg hadde det akkurat som deg for noen r siden. Etter hvert som tiden gikk begynte jeg bli mer trygg p hvem jeg er, og i dag er jeg 25 r og over "den verste fasen" med depresjon og usikkerhet. Jeg pleide tenke at jeg bare mtte ta tiden til hjelp, og det har jeg gjort, og n har jeg det bra :) alt blir bedre etter en stund, hper Robin tar vare p deg i tffe perioder!

Bli med p paradise Hotel

Kanskje p tide med en real pause p et r eller to? Fra blogg og fra media. Kan vre en fordel finne seg selv fr alt raser nedoverbakke. Du lever jo p en mte et "kunstig" liv som neppe varer evig. S finn din krok i verden hvor du kan vre bare deg, hvor ingen forventer at du skal vre "bloggeren", hvor du kan finne venner fordi dere liker hverandre akkurat som dere er. reise hjem til mamma og pappa er vel neppe lsningen for annet enn kortere tid, finn p noe helt annet for deg selv. Start fra bunnen.

Mange her vil nok savne deg p en mte, men du m leve ditt liv og de br leve sitt.

Du er ikke alene <3

Jeg er helt enig sophie elise. Du er mitt strste forbilde. Jeg har lyst til ha en like fin stemme som deg vr like snill som deg og vre like pen som deg.Stor klem <3

faen meg enig i alt

Jeg er enig med deg! Men samtidig kommet litt forbi det, heldigvis! Jeg har funnet ut at jeg vil gjre noe helt nytt annerledes, s jeg har ftt meg jobb i USA og flytter dit i et r. S klart er jeg usikker p hvordan det kommer til bli nr jeg fr et helt nytt liv, langt hjemmefra uten noen jeg kjenner, men jeg fant fort ut at den sjansen ville jeg ikke g glipp av.

Forstr at du har mye tenke p, men ta deg tid til "tenke utenfor boksen". Det kan jeg anbefale :-D

NSKER DEG DET BESTE!!!

NSKER DEG DET BESTE!!!

Du burde droppe Robin!! Han er ikke genuint snill.. Synes du det? Du burde finne deg en kar som ikke prver komme i rampelyset slik som han gjr med den lavml bloggen han og kompisene har startet.

Du fortjener bedre <3

Du fortjener bedre <3

Du fortjener bedre <3

Du fortjener bedre <3

Du fortjener bedre <3

Du fortjener bedre <3

Du fortjener bedre <3

Du fortjener bedre <3

Du fortjener bedre <3

Kjre Sophie. Akkurat den setningen: "Lei av vre lei" har jeg ogs hatt ett halvt r n. Vil bort fra alt og alle. Ta deg en pause med det som sliter deg ut, og gjr det DU vil gjre, og ikke alt som m gjres. Alt blir bedre uansett. Yoga en gang i uken fungerer veldig godt for meg! Prv det du ogs kanskje? Good helg :)

Det finnes mange mter n sine ml, skjnne Soph. Den veien du er p, er den det er meningen du skal vre p, men jeg ser definitivt hva du mener.

Det er meningen jeg skal forandre verden, om man kan si det slik. Jeg skal i det minste hjelpe verden forandre seg selv, og virkelig, ALT kommer til bli forandret.

Astral Projection, slik du opplevde det, skal bli en naturlig, vanlig ting. Kanskje det til og med lres bort i tradisjonelle skoler?

Energi og energibruk skal bli allment kjent, og vi som sto frem om det skal kjennes som lrere, en form for "mestere".

Det er s utrolig mye jeg m gjre for n dette mlet, og jeg trenger s mye hjelp til det. En av de strste punktene i dette er penger. Det er den veien jeg er ment for ta.

Men det ligger mye press p mine skuldre. Bker skrives der de beskriver hele livet mitt og mer til, sanger lages om meg (selv om de av en eller annen mystisk grunn aldri blir spesielt kjente), og profesier har blitt oppfylt i mitt liv, som ble forutsatt for tusenvis av r siden.

Hvem er jeg til gjre s mye liksom? Men jeg gjr det likevel. Jeg vet at dette er det rette, og at det vil vre det beste for menneskeheten.

Poenget er at du er en kriger, Soph, og du m bare sloss videre, uansett hva som skjer. Jeg har tro p deg, selv om ikke alle andre helt forstr. <3

h, jeg har det faktisk ganske likt som deg.. bare til at jeg ikke blogger da.. men faktisk ganske lang tid har jeg bare flgt etter alle andre og gtt der andre har gtt.. har liksom aldri funnet min egen vei, tatt egne beslutninger og "hvem jeg er" kan du si... Skjnner litt hva du gr gjennom :/

E godt lese at livet ditt ikkje e perfekt heller, dei fleste toppbloggerane skrive nesten berre nr dei har bra daga og teke heller ein pause nr dei ha da kjipt. Din blogg e mykje meir ekte p ein mte. Einaste bloggen eg lese faktisk. E for tia p avrusning og mykje av tida mi bruka eg faktisk p bloggen din, merkelig nok blir eg motivert til holde meg rusfri av den. Trur da e nettopp fordi du skrive om alt anna enn rus, og eg fr tanksen over p andre ting som interessera meg. Vetsje kefr eg skrive ditta, men tenkte kanskje da e kjekt for deg hyre at du hjelper andre med blogginga di, ikkje berre med motetips og liknande haha.

Uansett st p vidare! Og btw den musikkvideoen din, ddssexy #notgay ;)

hei jeg jeg har egentlig aldri lest bloggen din, bare vert innom av og til. men jeg har i det siste ftt ynene litt opp for deg, jeg syns du virker s oppriktig smart! du str p ditt og med hode hevet samme hva andre synes og mener. du har mer mellom rene enn det folk tror nr de frst ser deg. det er s kult! du m slutte vre s usikker, skjnner du ikke at du er vakker? uren hud betyr ikke at du er stygg! du er ikke i nrheten av tykk. alle vet hvem du er, alle nsker din suksess, det er DIN fortjeneste, det er du som har ftt deg selv dit du er i dag. du bor i oslo og eier din egen leilighet. noe flere bare kan drmme om oppn med dagens boligmarked. slutt og vre s usikker, ta vare p de du har rundt deg og fortsett med det du gjr!

you are fabulous!! :-)

Du er ikke alene om ha det snn. Er sinnsykt usikker p meg selv for tiden, fler jeg ikke helt klarer skille mellom den jeg vil vre og den jeg faktisk er.

M bare si tusen takk for at du skrev dette blogginlegget, trengte virkelig lese noe snt n. Du er s god til sete ord p ting!

Huff, kan godt forst at du blir fort lei og overveldet av alt i den hverdagen som du har. :S

Hper du har det litt bedre n da.♥

Syns du er utrulig sterk! <3 kjenner selv jeg er i en vanskelig del av livet, s utrulig mange tanker som surrer, kan selvflgelig ikke sammenlignes med deg, men syns bare du fortjener vite at du er sterk, god og fr til alt! :D syns du gjr s mye bra:) hper du fr samlet tankene og finner ut av det<3

Hei! Skjnner godt at du er lei av vre synlig hele tiden, alltid. S deg p kiwi i dag, tenkte i ren refleks at "det ansiktet har jeg sett fr, hun kjenner jeg fra et sted, smil" fr jeg i neste yeblikk kom p at det var gjennom media, at det er teit smile til fremmede, s jeg s en annen vei, og tenkte at det ble feil uansett. Carry on, Sophie :)

du er en helt fantastisk jente, ser opp til deg!

Jeg har alltid visst hvem du er, men jeg har hrt s mye dritt om deg at det er ikke mte p og jeg skjnte aldri hvorfor. Uttrykket jeg fikk av andre fikk meg til tenke p deg som oppmerksomhetssyk og falsk, men jeg tar alle de fordommene tilbake. N har jeg lest meg litt rundt p bloggen din for frste gang og innsett n ting, og det er at du faktisk er helt fantastisk. Jeg tenker ikke p deg som i bloggikonet-deg, men deg selv som person. Jeg kan relatere til s mye du sier, og jeg skjnner ikke hvorfor du fr s mye hat (snn er det vel nr man er en kjent person, i guess) Uansett da, s vil jeg bare fortelle at du er utrolig herlig p s mange mter, og jeg er glad for at du har kommet dit du er. Hper bare at du tar vare p deg selv og ikke lar deg pvirke for mye av all dritten du fr av andre. S m jeg bare beklage for mine tidligere tanker om deg, jeg har tatt s utrolig feil p grunn av de rundt meg. Du kan vel anse meg som en ny leser, for du inspirerer meg virkelig!

Skriv en ny kommentar

Design laget av Kine Skjerpen