hits

Hvorfor skriver jeg dette?




I natt.


Akkurat n er klokken 03:33. Det er enda lyst ute. Jeg hater det med nordnorge, fordi dgnrytmen min kommer helt skeivt ut. Og er det noe jeg hater enda mer, s er det sitte vken om natten med tankene mine. S, jeg gjr som sikkert flere tusen andre jenter der ute i norge. Jeg leser blogg.

Jeg har lest side opp og side ned p samtlige blogger n. Jeg har vondt i magen. Fordi jeg skulle s nske jeg var slik. Jeg skulle nske jeg trente hele tiden. At jeg var flink til lage middag. Satt sammen fine outfits. Hadde et spennende liv. At jeg hadde mennesker rundt meg som forguder meg, mennesker jeg forguder tilbake. En rosa hverdag i en rosa boble. Og s inns jeg. . Det sitter sikkert flere jenter der ute, som leser min blogg akkurat n. Jenter med drlig selvtilitt, jenter med vondt i magen som gruer seg til en ny dag hvor de nok en gang fler de ikke presterer. Igjennom en pcskjerm ser de meg, i den rosa bobla som sprakk.

Jeg har nsket s gjerne ha en fin hverdag, fylt med glitter, et colgatesmil som lyser at jeg er vellykket, vesker til flere tusen og et liv uten problemer. Et liv hvor jeg sovner med en gang hodet treffer puta. At alt jeg brydde meg om var mascara. Jeg skulle nske jeg var s enkel. Jeg hater at jeg er s vanskelig. Jeg skulle nske jeg ikke l p gulvet i leiligheten og hylte sist uke, mens jeg samtidig var helt rolig og tenkte "ligger jeg virkelig her og hyler n? Har jeg det virkelig s vondt?". Og jeg vet at andre folk har det verre. Jeg vet at folk kriger i verden, og at mine problemer sikkert er "filleting". Da fr jeg sfall vre en idiot, som hyler over ingenting.

Jeg fler jeg ser meg selv fra utsiden. I dag hadde jeg et slikt yeblikk. Det var sol ute, jeg kjrte bil med vinduene nede og jeg hrte Beyonce fortelle meg via hytalerne at om man liker en jente, skal han "put a ring on it". Jeg hadde nettopp tatt p rosa leppestift, s meg i speilet n og da og sa til venninna mi at jeg har en "god periode snn utseendemessig og det var iallfall drlig timing". Jeg hadde nettopp spist is, vrt ute i solen, ledd masse og fortalt om ting jeg gleder meg til. Sm ting som at vi skal ut til helgen. At jeg tenker p lage smoothie imorgen, handle masse frukt og se p drlige tvserier med venninner.

Men s stopper jeg opp i et sekund. Tenker p at jeg totalt har blokkert ute det siste ret fra minnet mitt. Hvor ble det av? Hvor er det n? Ser meg selv i speilet, og merker at jeg egentlig ikke kjenner min egen kropp. Jeg er helt tom. Strekker ut fingrene. Diamanten. Den hadde jeg glemt. Og s husker jeg den, og glemmer den igjen. Tenker p ting jeg gleder meg til. Tenker at jeg er glad for livet jeg har, og at jeg enda ler. Jeg har det jo greit, har jeg ikke? Har virkelig de siste mnedene vrt ekte? Eller var det bare en drm? Hvorfor er jeg egentlig i Harstad n? Hvorfor m jeg vre sosial hele tiden, hvorfor klarer jeg ikke vre alene? Hvorfor er jeg s svak? Hvorfor i helvette synger jeg med til denne teite sangen av Beyonce og gjr slike rare bevegelser med hnda og ler? Jeg fler jo ingenting.

Er jeg egentlig svak, eller forventet jeg bare at jeg skulle vre det? Ser andre p meg som sterk? Er jeg hun der som slr av en pervers vits og tar p et ekstra lag leppestift nr ting er vanskelig? Er jeg hun som grter og kommer over det? Hvordan ser de rundt meg det hele? Hvorfor roper jeg i det ene sekundet at dette ikke skal definere meg, fr jeg i det neste har lyst til hyle s hyt at noen bare m hjelpe meg? Hvem er jeg egentlig? Hvordan har jeg det? Jeg lover det er ingenting som fles s meningslst som et jvla outfit akkurat n, eller rosa leppestift eller en god hrdag. Men av en eller annen grunn klamrer jeg meg fast til de tingene, fordi alt annet blir for komplisert. S da er jeg vel faktisk virkelig en idiot. Og om jeg ikke er en idiot, s hper jeg nesten jeg blir det. At tankene bare stopper.

Min rosa boble sprakk sist uke. Det er ikke kjrlighetssorg, og det er teit at ryktene og kommentarene mine skal ha det til vre noe snt - i wish. Kjrlighetssorg er greit - det har jeg taklet fr, og det kommer man seg igjennom. Dette er "hvem faen er jeg og hvordan skal noen se opp til, eller dmme noen som ikke engang vet hvem de selv er"-sorg. Kanskje en identitetskrise, kanskje jeg endelig blir voksen eller kanskje jeg har tatt et steg tilbake. Og samtidig vet jeg veldig godt hvem jeg selv er. Jeg fler jeg er alt, og ingenting. Og det gir ikke mening. N, mens jeg avslutter dette innlegget, tenker jeg at jeg er gal. Hvordan skal folk gi meg en sjangse, hvordan skal jeg bli kjent med nye mennesker om jeg er en person som skriver innlegg slik som dette? Og at jeg i det hele tatt bryr meg, hva sier det om meg som person?

. . Og hva var poenget med dette innlegget? Herregud.


(annonselenke) - smykke i innlegget fra glitter, topp fra estrauder hos nelly

257 kommentarer

Intenst.. Rull d en dubi flyt med .

Du er fin. Og du er sterk!

Du er s sterk! <3

Du er en av de sterkeste jeg vet om.

Du er sterk, som skriver dette innlegget. Du er sterk, som tr skille deg ut. Du er sterk, fordi du er deg selv.

Har aldri kommentert fr. Ikke fr n.

Du er sterkm du er bare 19 r,men likevel s sterk,s modig og s god. Jeg kjenner deg ikke,men p sett og vis gjr jeg det,via bloggen. Du er ei oppvakt og smart jente. Ikke la drittkommentarer bryte deg ned. Du er flott slik som du erog jeg hper du finner deg selv snart. ♡

Dette innlegget fikk meg til like deg enda bedre. Du er ett godt forbilde for unge, du lrer oss mer om hva som er viktig i verden, som dyr og jorden vr. Du tenker frst p andre, fr deg selv. Du virker som ei utrolig hrlig jente.

Fra linn, 20 :)

Du er deprimert. Jeg er deprimert og det du nettopp skrev kjenner jeg meg s godt igjenn i. Hvorfor ikke bare d, det vil vre s mye enklere, men s er man jo s jvla feig at det trr man heller ikke gjre p egen hnd, s man sitter i bilen og hper det skjer et krasj og at man ender opp dd. Det er kjipt fle seg tom og ensom selv om man er med andre, fle at man ikke vet hvem man er fle at man ikke har noen framtid. Hva skal vre framtiden? Nr man ikke klarer se den s sliter man. Jeg vet ikke, kanskje du ikke er deprimert, men for meg virker det snn.

Du er vakker og sterk som du er! Slapp av og hper du kommer deg sterkere ut av dette du er i n. nsker deg alt godt, fine du!

Vakkert! Det innlegget skriver du utrolig bra!

Hei. Har fulgt bloggen din 1 rs tid. Jeg er faktisk 34 r ☺. Synes du gir s mye av deg selv og har en rlig blogg. Jeg tror jeg skjnner hvor du er i livet ditt. En utrolig tung fase, men du kommer styrket ut av det, bare vent se. Tror heller ikke at du er en jente som folk bare beundrer pga utseendet. Du er jo s utrolig mye mer enn det og det skinner igjennom i innleggene dine, s vet du det. Ta godt vare p deg selv, bde psykisk og fysisk 🌸Hper du har mange rundt deg som ser deg og tar vare p deg 💗

Du er nydelig bde innvendig og utvendig. Jeg har fult bloggen din i mange r helt siden du barberte vekk yenbrynene og til n, hhahaha. Jeg har alltid sett p deg som en veldig pen person. Du har alltid vrt forbildet mitt selv om vi er like gamle, jeg barberte til og med yenbrynene mine vekk nr du gjorde det. N hres jeg ut som en helt gal stalker, men det er jeg ikke alts. Jeg vil bare si at snn som jeg kjenner deg fra bloggen virker du som en veldig sterk jente med en veldig sterk personlighet. Det er det ikke mange som har og du burde vre stolt over alt du har ftt til og oppnd. Du har oppnd mye mer enn de fleste av oss her. Du redder dyr, du har fin kropp, fin personlighet, egen leilighet, egen sang og vet du hva? Du fortjener det s jvlig fordi du har jobbet for det! Selv om du har en drlig periode og alt fles drlig n s tenk p alt du har ftt til og alt du kan f til! Sophie du kan vre hva du vil! Ingen bestemmer, og ingen har rett til dmme deg! Du er faktisk den eneste bloggeren jeg ser p som perfekt! Ikke fotballfrue, ikke Andrea ingen andre. Vet du hvorfor? fordi de fremstiller seg selv som veldig perfekte. En perfekt person er en person som har oppturer og nedturer. Du fremstiller deg ikke som perfekt, men jeg fler likevell at du er perfekt med alt du har. Jeg ser p deg som Barbie with a twist, hahah. Du har et nydelig utseendet og du er virkelig en barbie. Men for meg s er du en barbie som har oppnd og ftt til og gjr s mye mer for andre personer enn de fleste av personene i hele verden kommer til gjre. Hper alt ordner seg for deg Sophie. Alt ordner seg til slutt uansett! be the change you want to see in the world

Du er deprimert. Alle tingene du har nevnt i dette innlegget er symptomer p depresjon.

Aurora Elise Schaug

Aurora Elise Schaug

Du e helt fantastisk Sophie❤️

Du er tff som tr skrive at du fler det slikt!! Et forholde for mange jenter!

du er bare et menneske, og det er akkurat snn der det skal fles. du er smart, og derfor forstr du hvordan verden er, og det gjr deg deprimert. hvor flott hadde det ikke vrt vre s dum at man ikke en gang forstr selv at man er dum? men snn er det ikke. du er sterk, og du kommer deg gjennom det, bare tro p deg selv. du er den personen du sier at du er. du bestemmer hvilke tanker du skal tenke, og du kommer til klare deg:) bare vr lykkelig

dette innlegget rrte meg virkelig, du skriver s utrolig bra sophie! du er utrolig sterk til vre s ung, jeg vet du kommer deg gjennom dette. stor klem <3

<3 du er s sterk,du kommer deg igjennom dette

Livet handler ikke om vre perfekt eller n opp til andre sine forventninger. Gjr ting du selv syns er gy og tenk p deg selv! Du er ikke egoistisk for du kan alltid si at du trenger en pause.. Slapp av, nyt deg selv for hvem du er! Aldri glm deg selv uansett om du nsker gjre s mye for andre <3 det finnes alltid tid til alt! <3

Du er en tff jente som ikke lar deg knekke. du er jordnr til vre spass kjent, og det er mange jenter som ser opp til deg og tror du har det perfekte livet.

Husk at selv om andre har det vondt, har du lov til fle p dine egne flelser. alt er ikke bra bestandig. forskjellen p bra og greit, er en liten del. Jeg hper du fr det bedre snart <3 sender deg en stor klem

Synes du er sterk jeg, bare med at du skriver et snt innlegg!

Du fr meg til tenke Sophie, til ville utnytte dagen og leve livet. Du fortjener alle de godeste tingene i verden. Hjertet ditt vokser utenp kroppen, s alle kan lett se hvor god du er. Du har stor rett til bli beundret. Sender alle gode tanker<3

wow, vil bare si at du er sterk, du er vakker, og du er smart. Livet handler om nettopp det du sier du sliter med sophie, finne sin egen identitet, finne ut hvem man er og hvordan man skal takle livet alene og sammen med andre. Det er mange som sliter med vre alene, og trives i godt selskap, jeg er selv en av dem, jeg vil bare si at jeg hper at alt blir bedre for deg, og det vet jeg med 99% sikkerhet at det kommer til bli! Du er utrolig flink til skrive, fordi jeg blir virkelig helt dratt med inn i din verden og dine tanker, st p vakre, flotte sophie. all min kjrlighet sendes til deg <3

Du er sterk Sophie, det burde du vite :/

Kjre Sophie!

FFr meg, hres det ut som et av depresjonens mange ansikter; likegyldighet. - slik eg tolke innlegget da!:)

Og eg kan med hnden p hjertet si, d e tft. Er selv inne i en snn periode. Se p skrive dette innlegget som et sted f luftet tankene dine. D pleie eg gjre med min blogg..

Fr skrev eg om livets goder prvde f mange leser ect virke interessant. Ting skjedde. Boom, en smell. Ja, kjenner meg igjen nr du skriver "identitetskrise". Der e eg sjl nu.

Men ikke gi opp, forsett fighte! Fordi du e sterk som innrmmer det. d krever guts!

St p! <3

Hadde satt pris p om du, Sophie tok en titt leste mine innlegg. Kanskje du kjenner deg igjen? :)

Jeg liker innlegg som dette innimellom, s pent og rlig. Jeg har fulgt bloggen din i over 2 r n og har fra dag en hatt et veldig godt inntrykk av deg. Da jeg frst begynte lese bloggen din var det nok alt det overflatiske som tiltrakk meg, men det tok ikke lang tid fr jeg merket at det var s mye mer ved deg enn det. Jeg har mange ganger kjent meg igjen i ting du skriver og du er etter min mening en av de mest "menneskelige/virkelige" bloggerne. Selv om du bryr deg om overflatiske ting (som alle andre?) s gjr du s mye godt for dyr og miljet og du inspirerer s mange til gjre litt mer.

Du virker som en helt nydelig person uansett "hvem" du er : )

St p videre og god bedring!

har sittet i 4 minutter lurt p hva jeg skal kommentere og hvordan jeg skal formulere meg. dette er s utrolig sterkt av deg, blir bare mer og mer imponert. du er nydelig, ikke bare p utsiden, men p innsiden ogs. du er virkelig et forbilde for unge jenter. herregud, jeg blir s imponert, jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg engang! sitter smiler og rister p hodet, av at det er mulig ha et s stort hjerte som det du har... det visste jeg ikke fantes en gang! du er virkelig noe for deg selv, Sophie. alle har nedturer, og de bloggene du leste velger sikkert ikke skrive om det, for la folk tro de har et skalt "perfekt" liv (noe som jeg tror forresten ikke eksisterer). du skal vite at jeg synes du er den mest ekte bloggeren jeg kjenner til. Det tror jeg flere av flgerne dine er enige med meg om :-)

Jeg synes det er trist at folk har s lite respekt for en sykdom at de bare slenger en diagnose. Kan godt hende hun er derprimert, utbrent har angst eller ingen av delene. Det er opp til henne og en psykolog og/eller en lege finne ut. Hun er penbarnt usikker og forvirret og nr andre forteller henne hva hun er og ikke er, tror jeg ikke det vil fle henne bedre.

Hper du fr hjelp med problemene dine og finner ut hvem du er. God bedring:)

Du skriver s bra! Du virker som en fantastisk jente, st p:)

Jeg vet du kanskje er forvirret og at du fler du er den eneste som sitter med en flelse av og ikke hvite hvem du er, hvordan du kom dit du er idag og hvorfor tankene dine florerer rundt uten at du klarer og stoppe. Hvorfor kan man ikke bare vre normal vre glad? Sovne om kvelden, ha en ro i kroppen om natten og et smil om munnen om dagen. Jeg kan s si at jeg kjenner meg igjenn i alt du sier. Du vet, 40 ringer har overgangsalder, jeg tror ungdommer ogs har det, fles hvertfall snn ut. Man blir redd, tenker for mye. Plutselig er man voksen, man skal ikke tulle rundt mer, ting rundt en begynner bli alvor. jeg skjnner deg. du er s reflektert, du skulle bare vist. Du er ikke p brtur i det hele tatt, du er mer voksen enn mange p din alder. Du er bare forvirret og m finne roen i deg selv. Klart man du ikke finner glede i en rosa leppestift lengre, du begynner bli voksen. det tror jeg at skremmer deg. Tror du ikke helt skjnner hvorfor du ikke finner gleden i de sm tingene lengre, men det er snn det er og vokse opp. St p, vr rlig med deg selv. Se deg selv i speilet. en dag vil du se en sterk jente, en reflektert jente, oppegende og en jente som vokste opp fra rosa leppestifter og outfit bilder.

Det jeg syns er skummelt, jeg har p en mte vrt der. Hva er meningen liksom? Jeg hadde en tid der jeg var veldig slik hva er meningen f seg en jobb, jeg dr uansett en gang, hvorfor skal jeg vre snill, hvorfor slem, hvorfor skal jeg gidde fikse meg, men samtidig hvorfor ikke. Jeg flte ingen ting. Jeg mistet meg selv. Jeg smilte og var glad, men innvier sinne var jeg tom. Likegyldig til alt. Hater den flelsen. Vrste flelsen jeg vet. Likegyldighet. Jeg brydde meg ikke om noe skjedde meg. What ever liksom? Hater det:(

sj Hahaha! Oppmerksomhetssyk jente, ingen bryr seg om hva du tenker.

Jeg liker at du trosser de uskrevne blogg-reglene og viser ditt sanne jeg, og pner deg. Du skriver om den perfekte utsiden, men langt fra den perfekte innsiden. Du trr vise hele Norge, kanskje tilogmed hele verden hvem du er, og det trengs mye mot! Du er et stort forbilde for veldig mange, du inspirerer og motiverer. Takket vre deg ble jeg medlem i Noah, og det fles s bra vre en del av noe som faktisk betyr noe mer enn hvordan du ser ut eller hva andre tenker om deg. Tusen takk for at du er deg! Du er helt klart den flinkeste bloggeren, og du har klart vaske bort all sminken og legge fra deg de dyre veskene - og du forteller at livet som blogger ikke er s fantastisk som alle skal ha det til. En applaus til deg Sophie!

ut ifra hva du skriver s virker du er p en plass i livet der jeg en gang var, som jeg har vrt maange ganger. jeg er selv 20 r, og har hatt det vanskelig siden jeg var 13. flere oppturer men ekstreme nedturer, og det knekker en person. for det virker som du ikke lenger har interesse for de tingene du en gang hadde, ting blir likegyldig og du lurer p i huleste hva du driver p med for du fr ikke ftt fram flelsene dine fordi du fler deg tom og sliten, og du fler deg fortsatt ensom uansett om dine nrmeste er der. det kan vre depresjon. men da ville jeg anbefalt snakke med en lege for finne ut hva det er som gjr ting vanskelig, de gir deg en selvvurderingsskjema som gjr det enklere finne ut :-) jeg har bestandig kommet meg igjennom det, men det kan ta tid. s nsker deg lykke til, og dette klarer du igjennom, du er en oppegende og smart jente som har greid mye! :-)

Oppsk psykolog, du hres ut som du har klassiske symptomer p depresjon. Er ingen skam f hjelp, Sophie. Psykologer kan endre liv, og er til mye hjelp.

1/3 av Norges befolkning blir rammet av depresjon i lpet av livet. Det er den nye sykdommen i I-land, og da ogs i Norge. Du er ikke alene<3

Kristin T.S.F.

Kristin T.S.F.

Nr mennesker som deg,som det tilsynelatende virker som har et bra liv skriver slike innlegg..det er s utrolig viktig,og jeg er helt sikker p at det er en del der ute som fler seg bedre bare ved lese innlegget ditt. Vi er alle mennesker,og det m vre lov til skrive om det som ikke er greit her i livet og. Jeg skriver om det stadig vekk,spyr ut,og for min del er det rene terapien.Dessuten,nr folk leser det,og ser at jeg ikke er "hun blide" allikevel,s trenger man ikke fake s mye lenger. Man kan vre i det humret man er i,uten at noen forventer noe annet. Jeg gjr det som er bra for meg,og s fr folk syns akkurat hva de vil om den saken ;) Klem til deg! p.s. Liker forresten best den akustiske versjonen av sangen din,slettes ikke dum,verken stemme,tekst eller melodi! :)

Men ikke prv s hardt for gjre at alle skal like deg, du sier selv du skulle nske du kunne trene mye, ha det perfekte hr, ha bedre kropp, finere klr osv. du piner deg selv med sammenligne deg med andre, du vet det? du m begynne like deg selv fr alle kan begynne like deg :-) for du trenger ikke vre treningsnarkoman, ha de fineste klrne, og det fineste hret i byen, for de menneskene blir ikke mer likt enn deg! husk det, det handler ikke om det p utsiden! du m hre sangen Try- colbie caillat, det pner ya p meg iallefall

Trur du har ryka weed

Ta tiden du trenger, Sophie.

xx

Har ikke helt ftt med meg hva som skjedde forrige uke, er du fortsatt sammen med Mathias?? Siden du sier det ikke er kjrlighetssorg, men du skal bo alene? Er bare nysgjerrig :) St p videre!

Hei ste deg! Er vanskelig for en person som sitter p andre siden av landet forst seg p eller hjelpe en person som sliter. Men har lest bloggen din i over et r, og selv om det hres litt stalker-aktig ut s fles det som om jeg kjenner deg og du bare er en venninne av meg. Kan si at jeg selv har slitt psykisk og selv om det sikkert ikke er det samme (er umulig sammenlikne psykiske plager), s kjenner jeg meg mye igjen i din situasjon. Jeg og fikk store problemer nr jeg flyttet for meg selv, endte opp med vre sykemeldt i nesten et r. Men kan n melde at med hjelp fra venner, familie, psykolog, legen og jobben at jeg endelig er tilbake i 100% jobb. Tror vi er litt like p mange mter. Vi bryr oss om dyr, er vegetarianere, tenker for mye og bekymrer oss generelt for verden. Tror den overgangen fra ung og undrende til voksen og ansvarlig kan vre vanskelig, og det var iallfall en slags panikk som grep meg p det tidspunktet, litt ubevisst i begynnelsen. Men ville bare si at det blir bedre selv om du har det flt n. Livet bestr av opp og nedturer, er bare snn det er dessverre. nsker deg masse lykke til, og gleder meg til lese at du har det bra igjen! :)

Du er ikke den eneste som er vken om natta med irriterende tanker. Det er kjipt.

Som jeg skulle skrivi det selv... Jeg er 26 r, og er p samme sted som du er n.. Det suger... rett og slett..

<3<3 mange klemmer

Du er mitt forbilde. Tenk p det. Jeg er 13 r, ser opp til deg, nr det gjelder alt. Du er perfekt. Alle liker deg, eller s er de sjalue pga hvordan er det mulig vre en s fantastisk person? Du er underbar. Latt dette synke, jeg skrev ikke s mye, men jeg mener dette. Forbilde mitt.

Som du skrev i et innlegg her om dagen.. "Jeg tenker s mye fint, men er drlig p si det" Jeg ogs, s n skal jeg si dette til deg.

Du er et forbilde. Du har s mange flotte meninger og tanker. Jeg er hyt inspirert.

Hanna Nicolaysen

Hanna Nicolaysen

Du e sykt sterk. St p, du kommer til n langt i livet! D e snne her innlegg man sett pris p som blogg leser fordi at man fr blitt mere kjent me d p en mte. Mn du e bare s flink skrive uttrykke flelsa kordan du har d hvis du skjnne. Du e bare helt fantastisk ja ser faktisk opp til d p en mte me bde ting du sir gjr. Sku likt kjenne d i virkelighetsfjern for du e sikkert en helt fantastisk person! Mn ja aldri slutt blogge for d e mange som ser opp til d d har dem/ al grunn til. ikke hr p alle hateran for dem e bare sjalu sku bare nska dem va s godhjerta som d du e! S ja du e virkelig en stor inspirasjon for mange:)

Har lest bloggen din siden du var 16 r, og ikke fr n har jeg tatt meg tiden til kommentere. Ikke fordi jeg ikke har "hatt tiden" eller noe, men bare fordi jeg har enkelt og greit bare ikke trodd du kom til lese det likevel. Men etter lese hvordan du har det n har jeg virkelig lyst bare legge igjen en kommentar hpe at du leser den. Du er ikke alene om ha det slik, selv om jeg vet det fles slik. Alle har sine nedturer og oppturer. Mennesker har opplevd vrre ting enn hva jeg har gjennom livet, men likevel var deprisjonen jeg opplevde for ett par r tilbake det vrste som jeg har gtt gjennom. Andre kan si og tenke at de har hatt det vrre enn meg, men for meg var det jeg opplevde det vrste som kunne skje meg. Jeg kunne ikke hatt det vrre p den tiden, s for meg var det det vrste. Dette er kanskje din "vrste tid", men du vet siden du har vrt nede fr at det blir bedre. Fra denne tiden husker jeg nesten ingenting. Det er noe man gjr nr man lider psykisk. Man kobler p en mte litt ut og det gjr at du senere ikke husker igjen fra den tiden for man ikke helt var "tilstede". Jeg hadde det p samme mten og kan ha en tendens til fremdeles gjre dette. Derfor tar jeg mye bilder av gode hendelser i livet mitt slik jeg kan se tilbake p det og huske dem. Alt det andre blir utestengt fra minnene mine.

Du skriver ofte at etter mange r som blogger og etter ha ftt s mye dritt har du lrt ikke bry deg. Visste du at Hitler, for f andre mennesker til tro p det han sa, bare sa han samme lynen opp igjen og opp igjen? For etterhvert vil mennesker, uten tenke over det, tro p den lynen rett og slett for de har hrt det s mange ganger at det blir virkelighet.

Det virker som om du er s langt nede for tiden at du kan trste deg med at ting bare kan g en vei fra n. Oppover. Denne tiden du er omgitt av familie burde du virkelig bruke p lre elske deg selv like mye som menneskene rundt deg gjr. Du har familie, venner og tusenvis av blogglesere som sttter deg. Du kan ikke elske andre fr du lrer elsker deg selv. En ting jeg gjorde da jeg hadde det snn vrst, var at jeg smilte. Ikke bare til mennesker rundt meg, men til mitt eget speilbilde. Det kan ha en syk virkning p selvbilde. Jeg sier ikke alt blir bra da, men det er en bra start om man skal kunne elske seg selv. Smil til deg selv.

Du er et stort forbilde bare ved vre deg selv, ingen kan forvente noe mer av deg enn det. S st p videre og jeg hper virkelig du kan lre elske deg selv likemye som bloggleserene dine gjr. Du fortjener det! :-)

Jeg skjnner ingen ting lenger. Du hater tydligvis deg selv og livet ditt. (Du har ikke spennendes liv??) Du har et av de beste livene jeg vet om. Reiser hele tiden, har masse venner, egen leilighet, en st hund, en familie som holder sammen, alt, alt! Og du har fikset deg til drmmeutseende tydligvis? Alle som leser bloggen din har aldri gjort s mye spennendes som deg og gitt ut musikk, vrt i fhm osv. Helt utrolig at du klager s mye, hvorfor klage til oss? Hvorfor ikke bare skrive en dagbok? Hvorfor si dette til mange tusen jenter som aldri har engang hatt det snn som deg. Greit. Du er deprimert, skaff en psykolog og f et bedre selvbilde, men... Ikke klag p livet ditt her! Du vet at bloggen din er stor og du vet du vil f oppmerlsomhet, hvor mye oppmerksomhet trenger du?

Skjnner du n hvor et drlig forbilde du har vrt? i sken p det perfekte?

Det er s fint, fint at jeg ikke er alene. Du gjr meg mindre alene. Vi er mange som har det snn.

Skjnner deg veldig godt, samtidig som jeg ikke gjr det - om du skjnner. For jeg fler at jeg og har det noe snn n og, men du finner nok ut av det! St p Sophie! :-) <3

Skriv en bok du, Sophie! Du kan det sette ord p ting, det har jeg sett fr og det ser jeg n.. du ga meg fysisk vondt i magen da du skrev innlegget om bli forlatt! Du kunne skrevet en bok, og det burde du..ta et dypdykk i hvordan du har taklet det komme dit du er n, og skriv:)

skjnner ikke at folk kan si at du er sterk , man merke jo lange veier at du er svak .Du burde g til psykolog for lenge siden istedenfor legge deg under kniven for operere kropps deler og syte p bloggen etterp.Du syte jo alltid over hvordan du har det og hvordan utseende ditt er,uansett flere 10000 stk beundre utseende ditt hver dag.

Hper ikke mange blir inspirert av deg , hpe folk slutte vre s blind nr det kommer til bloggere.

Men snn sett har du ingenting syte over , du har jo et liv som de fleste kunne tenkt seg , spesielt all den reisingen du holde p med , hvem vil vel ikke reise over hele verden flere ganger i ret og du kan sikkert kjpe mye som er dyrt .Alt fra sko til bil og hus.

Men snn som det hres ut p dette innlegget , s er det bare snn vanlig ''jeg er usikker p hva eg vil gjre med livet'' opplegg , du er nok ikke alene om lure p hva man vil med livet.

du er veldig modig som skriver dette! Jeg er i en snn drlig periode selv, og det hjelper faktisk veldig at en toppblogger faktisk skriver om hvordan man egentlig har det, ikke bare overflaten. det hjelper meg vite at jeg ikke er den eneste. Takk for at du er den du er, og for at du deler bde gode og vonde perioder og hendelser med oss. Du er sterkere enn du tror!

Du er s bra, Sophie Elise!

Det er ingen skam og snu<3

Husk DET du, Sophie!

Livet bestr av bde opp - og nedturer, livet bestr av finne ut hvem man er og livet bestr av utfordringer, men sammen, sammen klarer man alt<3

Noen ganger fles det bare slik. Du mister deg selv, og ser deg selv i tredjeperson. Tror nok det kommer noe godt ut av det.

Dette var et intressangt innlegg, og du er flink til skrive. Du sier at du klamrer deg fast til disse overfaldiske tingene? Kanskje du skulle prvd slippe disse og se hva som skjer? Bare finne ut av hva som skjer med deg akkurat n. Kanskje du bare skulle ha latt vre sminke deg, og brste hret en dag? Ta bort alt det overladiske og se hva som skjer?

Jeg ser n hvor mye bloggen har virket inn p deg, og hvor mye makt den har. Har den formet deg noe? Er det bra eller skal den kanskje f mindre plass i fremtiden? Ikke vet jeg, jeg er ikke deg.

Vet jo ikke om du leser dette, men tror nok at du finner ut av det. Og det er mange som ser p deg og tenker at "et slikt liv vil jeg ogs ha!" Du m bare ta ett skritt tilbake og se p livet ditt. Se p alle muligheten du har. Du bor i Norge og har masse muligheter bruk dem, eller ikke. Kanskje det er det som nettopp har gjor det at du har mistet deg selv?

Hadde jeg vrt deg hadde jeg funnet en ting gjre. Noe som skikkelig tar opp hele interessen din, og du kan satse fult p. Kanskje noe innen dyrs rettigheter? Du har jo masse midler og innvirkninger p dagens ungdom. Du kan sikkert gjre en forskjell, kanskje det er det du trenger? Fle at du gjr en forskjell i denne verdenen.

Gjr noe som gjr deg glad, og som er meningsfult. Noe som hjelper andre, kanskje du finner deg selv da? Du virker ganske fri, da kan du jo reise ut i verden for og hjelpe dyreller noe? Uansett tror jeg at du er kunsjapsrik nok til og takle dette. Flg magen og hyl om du m.

Tror dette m vre et av de beste innleggene dine, s lenge jeg har lest bloggen din.

-Marie

Wow! Jeg kjenner meg s godt igjen! Sterkt innlegg!!

Jeg hater at folk henger seg opp i hva som har skjedd, for det spiller ingen rolle. Samme om det er kjrlighetssorg, angst eller noe annet. Jeg vet jo ikke om jeg noen gang har hatt det p samme mte som deg, for jeg vet ikke helt hvordan du fler det n. DET er heller hva folk br henge seg opp i. Og hva skal til, hva kan vi gjre, for f Sophie tilbake? Selvflgelig - du er her, og det beundrer jeg deg for. Livet ditt vendes p hodet og du er her enda. Likevel, situasjonen du er i preger bloggen din. Det gjr oss ikke glade at du har problemer. Livet mitt er heller ikke p sitt beste n. Jeg er en person som er avhengig av venner, men det sosiale livet mitt henger i en tynn trd. Denne sommeren har jeg mistet min aller beste venn siden 1. klasse. Vi var bestevenner i 10 r. Hvorfor savner jeg henne ikke? Jeg gjr ikke det. Jeg er bare litt tristere, litt mer alene. Jeg mistet selve henne lenge fr, hun er ikke lenger den personen jeg ble bestevenn med for 10 r siden. Jeg har ftt hre det samme ryktet om meg utallige ganger, og det gjr meg gal selv om en del av meg skulle nske det var sant. Jeg har tynt med venner, en familie som ikke henger sammen, og har for frste gangen i livet mitt vrt p det punktet hvor jeg tror jeg ikke holder ut en dag til uten psykolog. Ikke har jeg hatt noe sammenbrudd, men du er aldri helt alene, Sophie.

Har det likens .. Ikke lett

Nen vurderer bli vegetarianer, evt spise bare fisk og skalldyr. Kan du fortelle litt om hva det i hovedak gr ut p hvordan du opplever det?

De tankene du har her kjenner jeg godt igjen, selv om d n er mange r siden.. jeg var nok rundt din alder, n er jeg bikket 30..

Disse tankene kom gikk frem til jeg passerte 25, det var tft, utfordrende og slitsomt. Men aller mest lrerrikt. N i dag ville jeg ikke vrt de foruten, jeg har blitt klokere, tryggere p meg selv, beina p jorda, ja , rett og slett funnet meg selv.

Det blir bedre. Prv stopp opp litt, lev her og n, tren p legg vekk tankene innimellom . Livet br leves her og n, for mye tanker, analyser og annen grubling vil bare gjre ting ekstra og undvendig komplisert. Lev her og n, nyt de sm yeblikkene og tygg p de ;)

Se til helvete hold kjeft, du trur du e s viktig at du m poste mannskjiten din som faen ikke har nokka med virkeligheten gjre.

Di spyfetta som hver dag m finn nokka nytt poste frr tjen penga p stakkars jente som flge d.

Stakkars d som fle ho har problema nu, det har du ikke.

VR S SNILL SKRIV EN BOK. JEG BER DEG!!! BLI FORFATTER.

<3

Its her blog, what else is she gone write about? Your life? Try to be tolerant. Live and let live.

DU ER HERLIG, SOPHIE! , DU ER S UTROLIG STERK! <3

Uff, hper du kommer deg gjennom dette OK! Bare fokuser p deg selv, ikke steng tanker og flelser inne, slipp dem ut - skrik s hyt du klarer, delegg ting, whatever! Gjr flelsene fysisk og f dem ut av kroppen, s roer du deg ned og tenker og reflekterer. Ta det s med ro, bli kjent med deg selv pnytt og ta tiden til hjelp. Du vil komme frem til slutt, og da som en ny og sterkere jente! OG vr s snill ikke tenk at du ikke har rett til fle det du fler, eller ha det slik du har det fordi det er s mange som "har det verre". Vi har alle hver vr verden, hver vr realitet og vi takler alle ting p forskjellig mte. Det kan ikke sammenlignes. Du har rett til ha det vondt, du har rett til grte over alt du trenger, nettopp fordi det er din realitet og viktig for DEG. Hva andre fler og takler i sine realiteter er opp til dem selv, det har ikke du noe med. Du kan bare tenke p deg selv og hvordan du skal komme gjennom dine egne problemer. Det er ikke egoistisk, det er god helse. Som de sier p flyet "ta p deg oksygenmasken selv fr du hjelper andre".

Ta vare p deg selv, Sophie. Masse lykke til <3

Hey, dere der oppe! Jeg har sagt mye opp igjennom at jeg har det bra rundt meg, bare ikke inne i meg. Jeg har og opplevd at folk ikke forstr. Rett og slett fordi at hjernen dems ikke har nok kapasitet.

Been there. Har lest bloggen din lenge. Innrmmer lett at jeg er 32 r, og har vrt der selv. Fra jeg var rundt 22-28 var livet bare noe som eksisterte rundt meg, noe jeg ikke deltok i selv. Jeg kom meg ut av det selv, og setter enormt stor pris p livet idag. Jeg tror ikke det er meningen at man skal ha det enkelt hele tiden, skli gjennom livet med et stort smil - nei..

Nr jeg leser om livet til de strste bloggerene fler jeg de lever en lgn, alt er s perfekt hele tiden. Er det virkelig det?

Finn ut hva du nsker i livet, nsker du mange forskjellige ting, ta litt og litt. Man kan ikke gjre alt p en gang. Jeg satte av et helt r p to ting som jeg ville oppn. La ingen fortelle deg hva du kan og ikke kan gjre, vil du noe-s bare gjr det. Man angrer gjerne mest p ting man ikke gjorde i livet. Det er slettes ikke alle som har planen klar nr man er ferdig med skolen. Og man gr i forskjellige retninger, prver og feiler - lrdom. Finn ut hva som gjr akkurat DEG lykkelig, for meg er det frihet . Jeg har valgt ikke f barn og fler dette er tabu enda, men jeg gikk min egen vei. Vil du reise jorden rundt - gjr det. Vil du ha et lite smbruk p landet - gjr det. Uansett. Man fr tildelt et liv, og det som er s bra er at du kan bruke det akkurat som du vil:)

Sterkt og personlig blogginnlegg. Du har rett, du er ikke alene om ha disse tankene. <3

Dette innlegget fikk meg til tenke. Jeg likte det svrt godt p en eller annen mte ga det faktisk mening. Jeg hper ting ordner seg for deg og at du finner deg selv. Det enkleste er ta en dag, kanskje til og med en time av gangen. Se for deg den neste timen og tenk "klarer jeg gjre det jeg skal gjre den neste timen, ja? javel la den neste timen komme" og tenk likens for neste dag. Om man konstant tenker, grubler og gruer seg til ting som kommer om en god stund blir kroppen vond bre. Start med den neste timen osv osv. Lykke til, hper dette var til hjelp<3 mammaen min fortalt meg dette senest igr da jeg slet selv, dagen idag har fltes mye lettere :)

Kjre ste, lille Anders:

Jeg skjnner at du sliter i varmen og det er derfor du uttrykker deg p denne mten. Jeg er sikker p at du kommer til fle deg bedre nr temperaturen faller litt. Inntil da:

God bedring

kan ikke si at jeg heller skjnte innlegget og meningen med det,men forstr du er i en tff periode og kanskje ogs deprimert og jeg kjenner meg delvis igjen, men jeg har andre problemer enn hrproblemer da.. har kroppsproblemer, eller bare mentally ill .. i dont know... n begynner jeg .. skal stoppe n. du er god <3 klem

Hei😄😄😄

Jeg synes du er en virkelig sterk jente som takler s si det meste, for meg er du et stort forbilde og du ha hjulpet meg gjennom tffe valg jeg har hatt i livet mitt, og hvis det ikke hadde vrt for deg og denne bloggen du har lagd hadde ikke jeg klart ndd mlene mine som jeg ville oppn.

Og du tenker ikke overhode p deg selv, du hjelper andre med hverdagen og du hjelper folk med vanskelige valg.

Og det som er s bra med deg er at da folk kaller deg Barbie eller noe som det, tar du det bare til deg som et fint kompliment og det synes jeg er veldig bra med deg.

Og det jeg liker s godt med deg er at du er s modig og sterk og du skiller deg ut p en helt utrolig mte😄😄😄

Og du kan ikke si til deg selv at du er svak, du er en av de som er sterkeste som klarer og blogge og ta imot dritt av andre og set beviser du spesielt igjennom dette innlegget her. 😚😚😚

Og da jeg hadde lest igjennom dette innlegget fikk jeg gsehud av allt du skrev, fordi det var s bra og s modig gjort av deg😄😍😀

PS: HPER DU BLIR FRISK S FORT S MULIG OG JEG HPER DU KLARER DEG IGJENNOM DET SOM HAR HENT FORRIGE UKE, DET TRUR JEEG DU GJR SIDEN DU ER S STERK OG MODIG😄😚😀

Lykke til videre med det du driver me, hper du blir frisk snart, savner de fine videobloggene😄😍😄

p mange mter forstr jeg utrolig godt hva du mener og hva du tenker, men det eneste jeg kan si som kanskje hjelper litt - om ikke mer, s er det at det vil ordne seg. alt ordner seg, det sier mamma til meg og det stemmer - utrolig nok, bare gi det litt tid.

Pleier vanligvis ikke kommentere blogger. Men fler jeg m kommentere; dette var virkelig fantastisk! Har plagdes med at jeg har vrt deprimert over en lengre periode med mobbing, barneverne, syke foreldre for noen r siden. Det var akuratt som du beskrev, sitter her n med en tre i yekroken. Man fler seg som ingenting, man kan ikke le eller grte fordi du fler virkelig... ingenting. Det er kunn en ting som er vrre en vre totalt knust, og det er akuratt det vre ingenting. Men det blir bedre, jeg lover deg det. Inntil da, sett pris p de sm tingene, for det er det som teller til syvende og sist.Du er fantastisk, og sterk. Virkelig et forbilde

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Jeg hadde en fase i livet mitt for noen r tilbake hvor jeg tenkte slik selv, og var mye deprimert. Grt nr jeg var alene og hadde det egentlig relativt greit sammen med andre for da glemte jeg tankene mine. Hvis det er til en trst, s gikk det over, og det gjr nok din ogs, selvom det er fryktelig slitsomt og tungt nr det str p som vrst. Fortsett vre sterk, Sophie Elise!

Hei!

Jeg synes du virker som en reflektert person, og jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon. men jeg vil bare fortelle deg at om verden virker svart og dum s se til dine nrmeste, eller se forbi de som er slemme.

Om du vil er jeg her for deg. Jeg er musikkterapeut og kan tilby deg jobbe med musikken din, jeg holder ogs til i oslo. Jeg vet dette virker random og rart at jeg liksom skal kontakte deg her. men.. =)

Uansett lykke til

Jeg heter ikke "oda" men skriver det her.(er jente da.. =) ) Om det skulle vre interessant s skriv tilbake her s leser jeg det ogs kan vi finne ut av det.

Du er sterk, og du er flott!

Anders: Kjenner du Sophie? Er du legen hennes? Er du psykolog? Vet du alt om henne og hennes liv?

Hvis svaret er nei: hvorfor skriver du snt da?

Du skriver BRA. Takk for at du deler!

Du er s fin, flott og rlig Sophie. Aldri glem det.

Det er p en mte godt se at andre har det snn.. Jeg vet hva du mener. S altfor godt! Jeg opplever ofte yeblikk der jeg bare ser ned p hendene mine, og begynner tenke p hvem jeg er, hvorfor jeg beveger meg snn og snn.. Hvordan ser andre meg... osv.. Du beskriver det veldig bra, synes jeg da, jeg kjenner meg hundre prosent igjen. Til de som ikke selv har opplevd ha det snn, dere forstr enkelt og greit ikke. Alle kan ha sine meninger, men ikke dm uten faktisk vite..

God klem til deg Sophie <3

Helt sykt fantastisk! Har ikke vrt innom bloggen din p lenge, fordi det er sommer og jeg ikke gidder. Men i dag kom det skyer p himmelen, og min lille sommerboble sprakk.

Jeg tenkte jeg skulle g inn p bloggen din for se om du hadde noen underholdene og irriterende puppebilder, eller noe annet jeg kunne misunne deg og irritere meg over. S leste jeg dette innlegget. Og fy faen. Dette er fantastisk. For det frste; du skriver som en gud. Tro meg. Du setter ord p flelser jeg har flt, og fler, som jeg aldri har klart ftt ut! Du fikk meg akkurat til fle at nei, jeg er ikke gal. Og du er ikke perfekt! Du er faktisk helt r. Hper du kommer deg godt gjennom denne krisen din. Og ikke en gang tro at du har angst eller at du er deprimert. Det funker ikke snn. Du er et menneske. Et jvlig bra et. Det har du en gang for alle n bevist. Takk til deg Sophie :) ha en strlende sommer !

Du er sterk, men alle har sine svakheter ogs. Ikke alle trr innse dem. Du er rlig. Hva har jeg for fortelle deg at du er rlig? Jeg er bare n av mangemange blogglesere. Men hadde du ikke rlig (p en bloggvennlig mte selvflgelig), s hadde jeg aldri giddet lese bloggen din. Og n er jeg innom flere ganger til dagen for fylle p med litt glede. Fordi du sprer s mye glede rundt deg, Sophie! Bare ved dette innlegget sprer du en slags glede.. Fordi det er s mange "usikre" jenter som kan kjenne seg igjen, og nr en s kjent person forteller at hun ogs kan ha det tungt, s fler de seg ikke alene! Og det betyr s vanvittig mye! Jeg er en av dem, kanskje ikke s usikker, men alikevel.

Du er unik. Ingen blogger p samme mte som deg, og jeg mener at du er den flinkeste av de alle! Vi vil alltid ha noe som andre har, og ikke vi selv har. Men du m bare innse at du er god nok (kanskje enda mer en god nok ogs). Vi vet alle at du kan, for det har du bevist s utallige ganger.

Noen ganger m man bare la ting vre som de er, la tiden g som den gr, og la livet ta deg med videre uten at man hele tiden skal stoppe opp og snuse etter feil eller ting som burde vrt annerledes. <3

Kjre vakre ,sterke gode Sophie. Skulle s gjerne nske at du hadde det bra, for det fortjener du hyere enn himmelen, ingen kan si noe annet. Du skal vre kjempe stolt av deg, det er ikke alle som hadde reist seg etter alt du har gtt gjenom! Jeg ser s utrolig opp til deg fine, alt det du har gjort, oppfordret folk til og gjre bra ting! Du er absolutt perfekt p din mte . Jeg kunne gjerne sittet oppe hele natten og fortalt deg hvor utrolig du er❤️ Du m kose deg masse, for det fortjener du s inni herrens mye ! Mitt forbilde ❤️

Jeg kommenterer aldri! Men nu m Jeg. Du e r! Du e tff! Du e s flink .skrive! i tillegg,s er det som fra mitt hode! Jeg har akkurat likense vurderinger!

Det der gir s mye mening og samtidig s lite mening. Fles ekte

Nr jeg leser dette Kjenner jeg meg ganske igjenn tanken om hvem er jeg ? den er der offte. Har lest bloggen din siden jeg var 14 til 17. Og har hatt Det ganske likt. Er du blond liker og sminke og pynte deg. Er du En Jvla Bimbo eller annet... Til slutt blir du gal av alt du fr av drit og dumme kommentarer. og vil vre alene og blir usosial. Men til slutt m man bare g over det selvom det er utrolig vanskelig. Og vre utrolig sterk. For det er du som fortjener og vinne. Ikke de som er s sjalu. At de legger deg om til drit. selvom det sikkert ikke er det du ikke har det bra med n. S skjnner jeg. jeg er ogs kjempe deprimert .noen ganger Klarere jeg nesten ikke g ut en gang Fordi jeg blandt annet har ftt sosial angst og annet drit og tenker offte hva er galt med meg .. Grunnen til at jeg nevner dette med alt dritet man fr s er det fordi jeg tror det kan ha en sammenheng slik som jeg ser det. Ikke de at det er s mye med det n. Men du tenker tilbake p ting uten og helt vite det selv fordi man altid vil huske p det man har gtt igjennom ! Du er mitt strste forbilde Og jeg ser kjempe opp til deg. Etter og ha lest bloggen din s lenge <3 Hper du klarer og ordne opp og innse at du er kjempe bra! Og Tenk at det sitter en Her. og sikkert mange andre og har det likt .... St p Klem <3

Hres ut som du burde vrt innlagt p psykiatrisk sykehus en stund, for dette er jo langt utover det normale. Du kunne snakket med fastlegen din om rd. Det er ingen skam bli innlagt. Det er mange som blir det.

St p! Du kan greie dette! Jeg har oppleve selv at jeg blir s full av flelser at jeg til slutt sprekker. Jeg griner. Hyler. Ligger p gulvet. M bare f deg ut p et vis. Det verker langt inn i skjelettet og hjertet,. Det er en snn flelse ingen andre kan skjnne om de ikke har opplevd det selv. Nr jeg er ferdig med hyle blir jeg helt slapp og greier nesten ikke bevege meg. Vil bare d. Tenker p hva faen er det jeg holder p med. Er jeg blitt syk i hodet? Jeg greiner jo for ingen verdens ting!

Men noe jeg har lrt er det at hvis kroppen min sier stopp/er trtt/sliten eller noe, s er det den du skal hre p. Ikke tenke at andre har det mye verre kanskje og at du griner for sm ting. Kroppen din bestemmer hva som er godt og vondt.

Jeg liker snne innlegg innimellom nr du bare skiver det du fler for skive. Det hjelper av og til. Bare skive. F det ned.

Digger deg! Du er r! Og perfekt i mine yne!

"What doesn't kill You, makes You stronger!"

Klem <3

Jeg syns det er trist at du ikke kan innrmme for deg selv at det er kjrlighetssorg. Sannsynligvis har den bygd seg opp, fordi du har skjnt hva som kommer, men du har vrt redd for vre alene, og dermed utsatt selv ta tak i problemet.

Jeg har en form for kjrlighetssorg n. Han jeg har vidd 1 r og 5 mneder til, er ikke lengre en del av livet mitt i det hele tatt. Men jeg vet at jeg ikke har vrt foreldket i ham, slik som p starten, p lenge, men han var min aller beste venn. Vi bodde sammen, og var gjennom mye sammen, og n er han ikke littegrann i livet mitt en gsng, han kunne like gjerne vrt dd, for vi blir aldri vre oss igjen. Og det gjr s inderlig vondt.

Kjrlighetssorg er ikke bare-bare. Det er en av de strste grunnene til selvmordsforsk, og det er ALDR tulle med. En lett depresjon kan fort bli tung ved samlivsbrudd. Ikke beskytt deg mot alle som sier "du har bare kjrlighetssorg fordi......", for kjrlghetssorg er ikke bare bare. Du mister en person som var en stor del av livet ditt, og DET kan sende deg til en identitetskrise.

Pleier som regel aldri kommentere her, men dette kjente jeg meg veldig igjen i. Fant for halvannet rs tid siden ut at etter jeg og typen hadde hatt en tid fra hverandre hadde han gjort en annen gravid og skjult det for meg i ca ett r. Fikk vite at noen jeg aldri hadde mtt at MITT livs kjrlighet var pappa til en jente p 3 mnd. Etter jeg fant ut av det havnet jeg i samme stadie som deg. Vi fortsatte vre sammen, men jeg var helt tom innvendig. Jeg flte ingenting, skjnte ikke hvor jeg var i livet og var igrunn bare likegyldig til hele livet. Brydde meg ikke om jeg hadde det bra eller ikke. Etter en stund skjnte jeg jo at dette var en stor depresjon. Skal ikke syte mer, MEN; Du kommer deg gjennom det! Ett musesteg av gangen er alt som skal til. Senere vil du nok se tilbake p situasjonen som nesten uvirkelig eller ikke-eksisterende fordi man er s borte. Men det som betyr noe er at du kommer ut av det med livet i behold, og ikke minst mye sterkere og mye sikrere p deg selv enn noen gang, tro meg! Legger igjen mailen om du nsker ta kontakt! Det kan vre godt snakke med noen man ikke kjenner fryktelig godt om ting som er vanskelig! :-)

Ps: Typen og jeg er forlovet den dag i dag, jeg er lykkeligere enn noen gang, og begynner stadig venne meg til rollen som bonusmamma! :-)

Du er s fantastisk flink til skrive!! Forstr ikke at folk i det hele tatt klarer kalle deg dum, slike innlegg som dette viser jo akkurat hvor fantastisk du er!

Celina Victoria

Celina Victoria

Flott at du er s rlig, jeg ble nysgjerrig om dette var et mnster s jeg googlet "sophie Elise psykisk helse" og da kom det opp 2-3 innlegg som dette http://sophieelise.blogg.no/1314999815_i_promised_myself_id_.html og sophieelise.blogg.no/1347375195_ingen_ser_meg_men_all.html

Kan du fortelle litt mer om dette? Hvordan det hele begynte? Mobbing? Oppdaget foreldrene dine selvskadingen? Hvilke forskjellige diagnoser har du vert til utredning for hos psykologen? Hvordan pvirket din depresjon og drlige selvbilde ssteren din? Gr du enda til psykolog? Har noen noengang sagt til deg at du kanskje har dysmorfofobi eller en form for personlighetsforstyrrelse?

Hper du fr det bedre med deg selv og klarer se hvor flott du er. Du er et godt menneske og bidrar med mye, som det at du stttes dyrenes rettigheter og det at du er s pen om det vre usikker p seg selv. Det gjrr meg s glad at den som er verst p toppblogglisten er ei jente som er s pen og rlig som du er. Mange styrkeklemmer<3 du er mer enn god nok

Jeg har vrt der du er, flere ganger.. Det er vondt leve noen ganger, andres ulykke klarer man ikke engang ta innover seg for ens eget er s altoppslukende, men nr dritten hoper seg opp og blir for mye s er det lov f litt hjelp til rydde i tankene sine. Det finnes flinke folk som har lrt seg teknikker for hvordan de kan bist med hjelpe snne som oss. Psykologer, psykiatere, kliniske sosionomer, gestaltterapeuter osv. Jeg har gtt fra hyle p gulvet og skremme vettet av samboeren min, til n smile, nyte yeblikkene og vre takknemlig p en helt annen mte enn fr. Jeg takker min flinke psykolog for det og jeg takker meg selv for det. Man m nske forandring og vre forberedt p litt jobbing med seg selv for f det bedre, men det er fullt ut mulig! Jeg nsker deg lykke til med veien videre, jeg har s stor tro p at p toppen av denne motbakken vil du se deg tilbake og vre stolt av den veien du har klart g <3

Har hatt akkurat de samme tankene den siste mneden. Det er ikke lett i det hele tatt... Jeg kan ligge vken til sent p natt. Nr jeg begynner stille meg selv alle disse rare sprsmlene s dukker det stadig opp nye. Hvis du finner en lsning p denne "hvem faen er jeg og hvordan skal noen se opp til, eller dmme noen som ikke engang vet hvem de selv er"-sorgen, s gi beskjed :D

du er utrolig sterk som skriver s rlig. Du str for mye bra og har egne meninger. Hper du klarer se hvor fantastisk du er og fr det bedre med deg selv <3

Bra skrevt , du er ikke alene om tenke slik.

Jeg likte deg enda bedre etter dette innleget ! Jeg merket n at jeg er ikke alene om teke slik!

Den krisen du fler n er helt normalt for alderen din, og jeg kan love at du kommer over den. S kommer det enda en nr du er rundt 25, og sikkert enda flere etter det. Kanskje du finner ut til slutt at du egentlig ikke var helt den du trodde? Det ordner seg i hvertfall til slutt, og du kommer nok bedre ut av det. Lykke til.

kjenner til den flelsen s godt! Vrste er at det ikke finnes noen form fr komme seg unna slike tanker enn faktisk finne seg selv. Hvor mange trr egentlig vre seg selv 100%? Nr man mter nye mennesker, eller skal ute, hvem er det som sier at man skal prve virke normal og vre enig i det de andre sier, og at man skal ha p seg de fineste plaggene som ser bra ut? Jo det er man selv. Men hvorfor? Det er et evig sprsml. Vi er vell 5000000000++ jenter i verden som tenker snn, og det er enda ikke noe gjre med det. Men DU er faktisk pen om slikt, noe som gjr det enklere for mange - bare s du vet det. Jeg leste dette tenkte "Jeg er jo faktisk ikke den eneste, flere fler det slik" og det gjr det enklere kunne ta et grep i seg selv og si "Nr toppbloggeren i Norge fler seg ukomfertabel i enkelte situasjoner, s er det vell greit for meg !".

Men n sitter jeg virkelig snakker om meg selv? Jeg vet du kan lese hundrevis av kommentarer ikke fle deg bedre, fordi folk snakker om seg selv av egne erfaringer. Det lese gjennom tenke bare enda mer over det, bli dyttet mer nedover - selv om det kommer "du er nydelig" "du er perfekt som du er" innimellom kommentarene. Du sitter der ser i skjermen og vet ikke helt hvor du er henn i verden, du sitter der som luft og tenker p alt og ingenting. Derfor skulle jeg nske jeg hadde gode ord si til folk der ute, som fr DEM til fle seg bra, kunne si noe i retning dem og ikke megselv. Jeg skulle nske jeg satt sidenav deg n s du kunne hatt en skulder grte p, en person du kunne fortalt alt eller bare sitte stille i flere timer om du ville. Men snn er det ikke, fr man stenger seg som oftest inne - og s klart det er tusenvis av mil og vi er ikke venner. Hper bare du har noen som er der for deg for du fortjener det s himmlanes mye. Og det mener det! Ja, nei jeg kjenner deg ikke, men ALLE fortjener det og nr jeg leste dette gjorde det vondt i hjertet mitt og jeg tenkte "Hper noen sitter ved din side og sttter deg for den du er, elsker deg for den du er og kan si med hele sitt hjerte at hun/han bryr seg s utrolig mye om deg uansett hvordan holdning du har, hvordan du ser ut, hva du har p deg, hva du fler, hva du frykter, hva enn det skulle vre.

Be strong Sophie, u are a diamond in the crowd of rocks!

Hvem er disse personene som mener at dette ikke er virkeligheten? Som mener det ikke er ekte? Det ER dette som er virkeligheten. Jeg forstr heller ikke helt meningen med innlegget, alts jeg skjnner ikke helt hva som har skjedd i livet ditt, men jeg kjenner meg igjen i s mye av det du skriver. Jeg er selv i en vanskelig tid akkurat n, og fler ikke at jeg vet hvem jeg selv er, ser bare meg selv fra utsiden, s jeg forstr deg. Ja, det stemmer at det blir bedre, men jeg fler ikke at hre det gjr det bedre akkurat der og da. Vi er ungdommer, og denne perioden i livet er tff. Kanskje det stemmer at man gr gjennom en slags overgangsalder. Ungdomstiden er jo en overgang fra barn til voksen, og jeg tror de fleste er litt redde for dette. Jeg mener at ungdomstiden er den viktigste og beste tiden i livet, men ogs den verste. Det er den tiden som skal definere oss, og gjre oss til de personene vi skal vre resten av livet. Men uansett hvor vanskelig man har det, m man bare la tiden hjelpe.

Du ER sterk, Sophie, du er et forbilde for mange og du inspirerer. Skulle virkelig nske jeg kjente deg. Ikke fordi du er kjent blogger, men fordi du virker som en fantastisk person.

St p <3

Du m oppdage ditt styrke, dra den p overflaten og BRUK DEN FULLT UT ! La deg selv bli en nybegynner, ingen har vrt perfekt fra begynnelsen av, gi det tid.

- Mirela <3

Fortsett st p Sophie! Elsker at du viser denne siden av deg(kjipt at du gr gjennom det :() men det er veldig bra for andre jenter se at nr du skriver om noen ting i livet ditt, er ikke det alt som skjer og alt du fler, det er s mye mer som man ikke fr sett, og som kanskje ikke offentligheten trenger vite om deg, for noe skal du jo ha for deg selv. Det er s lett vise frem sin beste side, og skrive om enkle ting som maskara og sko nr ting er vanskelig, det blir s lett gjemme seg bak dette, og det tror jeg mange bloggere gjr. Ved st frem om dette tror jeg du pner mange jenters yne for virkeligheten! DU er BEST, PENE, VAKRE, REFLEKTERTE, STERKE DEG! <3

Jeg har det akkurat p samme mte. Noen ganger helt plutselig begynner jeg bare grine. Og jeg vet ikke hvem jeg selv er og tenker jeg ikke er som jeg burde. Det er vaskelig forklare. Men du har allerede sagt noe av det. Det har vart i et r for meg som det har vrt ille. Og hper det roer seg snart... Du virker som en sterk jente ut i fra bloggen din som jeg har lest siden du startet! Wish you all the best <3

Jeg synes at du er sterk som skriver snne innlegg, som str fram med det. Det gir meg, og andre som er i samme situasjon noe relatere til, og da kan du faktisk hjelpe mange. Du er langt fra svak! Hper ting blir bedre etterhvert - du fortjener alt godt.

Du har jo tidligere skrevet i bloggen at du er manisk depressiv, og da vil jo ting kunne vre enten eller. Enten veldig hyt oppe, eller veldig langt nede.

Fr jeg ble fast flger av bloggen din var ikke inntrykket mitt veldig positivt (sorry to say it), og har sikkert mye med media og gjre - jeg verken vet eller husker. Men likevel var jeg innom i ny og ned, og etterhvert ble det mer og mer bloggbesk fra meg. Jeg oppdaget at uansett hvor overfladisk noe kan virke, s ligger det noe skjult i innleggene dine som gjr deg til en person jeg nsker bli bedre kjent med.

Jeg tror alle har en overfladisk side hos seg, jeg vet vertfall jeg har en! Jeg skulle nske jeg hadde noen gode rd til deg, men sannheten er at jeg tror ikke jeg har funnet meg selv helt jeg heller.

Jeg leser ikke bloggen din uten grunn - jeg beundrer deg, selv om jeg ikke fr sett hvem du er, hvem du VIRKELIG er ettersom denne bloggen bare er en del av deg. Jeg beundrer at du faktisk deler dette med oss, og viser at selveste bloggdronningen (hihi) har flelser (fordi selvsagt har du det) og tr kjenne p dem - akkurat dette gjr deg menneskelig.

St p Sophie! YOU CAN DO THIS! Hper du finner de svarene du leter etter! Det blir bedre!

<3

Fantastisk at du klarer blogge om hvordan hverdagen din fles, til og med n nr du har det tungt. Akkurat det viser at du er et forbilde. Det viser at du er slik som "oss andre". At du har tunge perioder, du som rosablogger og det hele ogs. At du ogs kan vre usikker og ha det flt. Du skulle bare visst hvor mye det betyr lese dette. Jeg kjenner meg igjen i mange av beskrivelsene dine og er ogs inne i en vanskelig periode med mye tenking, hvor jeg rett og slett har det kjipt til tider. Det jeg vil si er at det blir bedre! Oms det innebrer n bra dag, eller en time i lpet av en dag i frste omgang. Det blir bedre etterhvert:-)

Prv dette: Hver kveld s skriver du ned tre ting ved deg som er bra. S skriver du en eller flere ting du er takknemlig for. Til slutt skriver du en eller flere ting som du nsker f hjelp til. Dette kan virke litt banalt, men det har hjulpet meg. v ogs hver dag p st foran speilet og si til deg selv at du er verdifull. Om du ikke tror p det selv s bare gjr det likevel. Lyv til du tror det er sant. For det er det. Du er verdifull, aldri la noen la deg tro noe annet.

Og aldri la noen vre en prioritet i livet ditt dersom du selv bare er en valgmulighet i deres liv.

Det er tft av deg trre skrive et snt innlegg nr du er en slik offentlig person. Du pner deg p en mte opp for hele Norge. Og det skal det faktisk mye mot til. Av og til s er det vre sterk, vge vre svak. Husk p det.

Det som er litt rart er at de aller fleste har slike flelser, eller har hatt det en eller annen gang.

Ja, det finnes mennesker som har det verre, som dr av sult hver eneste dag. MEN det betyr ikke at man skal bagatellisere disse flelsene og ikke gjre noe med det. Vi bor i Norge, og kanskje er problemene vres overfladiske, men vi m nesten bare ta det som er. tenke p at mennesker der ute har det verre enn oss, gjr jo ikke situasjonen noe bedre. Skal det liksom f oss til bli mer glade og tenke positivt? For min del s gjr det meg bare jvlig trist. Som jeg sa, de fleste har slike flelser. Hvorfor ikke bare vre pne om det, bearbeide det, og f ut faenskapen vi har inni oss, istedenfor holde det inni seg, og torturere seg selv med det? Det gir jo ingen mening. F DET UT.

Du har kommet p det stedet i livet, som jeg sa, de fleste av oss mter p en eller annen gang. En identitetskrise. Og jeg hper du en dag klarer finne tilbake til deg selv. Og f bort disse tomme flelsene. Det er grusomt. Da er det faktisk "bedre" vre deprimert. For da fler man faktisk noe.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal hjelpe deg, noe som jeg har inderlig lyst til, fordi det er ikke s mye man kan si eller gjre for en person som har tomme flelser. Jeg tror det bare er noe som m g over av seg selv.

Men vite at du har noen rundt deg, hper jeg kan bidra litt til fle at du er betydningsfull person, og at mange er glade i deg og bryr seg om deg.

STOR KLEM.

Jeg tror du fler deg rotls n og det er bde forvirrende og frustrerende nr hodet ikke er helt med p alt man har gjort av forandringer, for husk p at livet ditt har forandret seg enormt mye det siste ret, spesielt. Du har rsket opp og flyttet mangfoldige hundre mil p deg, og selvom det er riktig for deg, ER det stort og litt skremmende - s klart er det det. Alt det kjente, uansett hvor lei du gjerne var det, var akkurat det; kjent og trygt.

Jeg tror alle forandringene bde utvendig og innvendig har tatt deg igjen og n tvinges du til fle p det og det blir en overdose av inntrykk og flelser, samt at du allerede er en veldig reflektert jente som har spass selvinnsikt og kan vre objektiv til deg selv og det som er rundt deg.

I tillegg sliter du med det du gjr av angst og depresjon, av det jeg har forsttt av tidligere innlegg der du har skrevet om det, s du har litt vel mye fordye akkurat n, og ikke minst kan jeg bare tenke meg alt som m kverne i deg av tanker rundt det skulle hente kattene dine - bde glede deg til f dem hjem, grue deg til reisen nr du ikke er i toppform, alle flelsene som kommer rundt det bry seg s mye om dyr og jord og samtidig ikke f gjort nok, som du skrev i et innlegg for litt siden.

Det er mange omveltninger i livet ditt n og har vrt det en stund. Enhver ville blitt satt ut av dette, Sophie, og du er hverken gal eller dum p noen mte, langt derifra:) Jeg hper du fr roen i deg og fler deg tilfreds, at tankekjret roer seg og du bare kan nyte livet.

lska innlegge! Gr igjennom en snn periode selv og (trasig nok) er det godt vite at man ikke er alene :)

Bu fucking hu. Get real. Dette er snn alle tenringer der ute har det, bare pga du er kjentblogger betyr ikke det at du skal vre perfekt. Tenk p alle de hundre menneskene som kommenterer i kommentarfeltet ditt n, og skriver at de har det akkurat likt. Tenker du p at du kanskje ikke er den eneste da? Nei, fordi verden din er kun DEG. Verden din er blitt bloggen din, verden din handler om at livet ditt skal vre mest mulig likt bloggen din, og det er det du prver bevise for oss andre gang p gang p gang.

Du kan begynne med selge Celin veska de, og ta et skritt tilbake for tenke over hvem du faktisk er, Sophie. For den Sophie JEG er kjent med, er en sterk dyreverner og en vegetarianer, ei som ikke bryr seg om motepress, og ei som str for SITT. Ikke fall tilbake bare pga du flytta til hovedstaden, de fleste gjr det. Goodluck

Hei😄😍😀

Du er utrolig sterk og modig person som klarer skrive det her 😄😄😄

PS: HPER DU BLIR FRISK FORT N 😄😄😄

Kjre Sophie. Jeg kjenner meg igjen i utrolig mye av det du skriver. Jeg har selv stoppet opp flere ganger og spurt meg selv - hvem er jeg egentlig? Og det gjr jeg fremdeles, og fremdeles kan jeg ikke svaret. Jeg har prvd s hardt finne meg selv, finne noe som definerer meg - uansett om det skulle vre hrfargen, stilen, musikken jeg hrer p eller personligheten, men s lett kan det vel ikke vre. Jeg har fremdeles ikke peiling, men har skjnt n at man ikke kan definere seg selv p en bestemt en mte - alltid er det en blanding av bde gode og drlige ting.

Jeg har selv ligget p gulvet p rommet mitt og ikke klart slutte grine, jeg har gjort det blant folk og selv om alt jeg hrer dem si er "du er mer enn bra nok", har jeg fremdeles vansker med se det selv.

Det gr bra. Du, jeg og alle andre er bare mennesker, og det du kjenner n er menneskelig og normalt, men jeg vet det ikke fles snn, og at det si at dette er helt vanlig sannsynligvis ikke hjelper.

Sannheten er at, verken du eller jeg eller alle de andre som sliter vet hva som hjelper.

Det eneste jeg kan gi deg som rd er ikke prve s hardt forst deg selv. Det trenger ikke ligge en grunn bak alt du gjr og tenker, og det tok meg lang tid fr jeg forstod det. Det vil kanskje ta lang tid for deg ogs, kanskje ikke, men en ting huske p er: det gr bra. Det gr alltid bra.

St p, fine deg.

Okei, ikke for vre negativ eller noe snt, men akkuratt n er du en svak person. Du er svak fordi du har ndd bunnen i noe vi alle tror er endelst, noe det ikke er. Jeg var selv vrt p den mrke siden av livet i flere rog vet hva det gjr med oss mennesker, nemlig svake. Det du m jobbeed m er bli en sterk person igjen. Du m komme deg over denne perioden uansett hvor lang tid det tar for heles. Det er som et stort pent sr, huden er svak, har kansje store krater og det renner verk ut av det. Hva m gjres? Jo sret trenger tid til heles, og det kan hende man trenger hjelpemidler. Etter vrt vil den sterke delen av huden overvinne det svake og sret blir borte. Det samme er det med depresjoner, angst, og utbrenthet. Jeg jobber i helsevesenet og ser snne ting hver dag. Jeg ser den psykiske delen av mennesket samtidig som jeg ser den fysiske. Og i flere tilfeller m det psykiske repareres fr det fysiske. Slik er det med alle. Du kommer deg gjennom dette, men du m nok gi det tid. Snne ting er ikke borte og ferdig over natten.

Jeg har aldri kommentert p bloggen din fr. Aldri kommentert noen ting p nettet egentlig. Jeg er den typen som bare leser, gjr meg min mening, men skriver den ikke.

Men n flte jeg at jeg mtte skrive noe.

I flere r har jeg fra tid og annen vrt innom bloggen din. Fr leste jeg den ofte, men n er dagene mine fylt med andre ting til at jeg har tid til vre s mye p PC generelt. Jeg klikket meg inn hit via delinger p facebook. Det er uansett ikke s viktig. Jeg flte jeg mtte skrive noen ord p dette innlegget. Det er ikke sikkert du kommer til lese det, men jeg ville skrive det uansett.

Jeg syns personlig dette er noen av de beste innleggene du har laget. Det trre skrive noe snt, nr hele Norge vet hvem du er, er tft. Det er viktige sprsml du stiller ovenfor deg selv. Og ikke srlig lette. Jeg vet ikke helt hva det var jeg ville skrive, men jeg ville bare fortelle deg at jeg kjente meg igjen i det innlegget. I de sprsmlene, tankene og meningene du ytret. Jeg tenker ofte at vi har bare et liv. Hva skal vi gjre med det? Jeg fr aldri en sjanse igjen...

Uansett, s vil jeg bare si at det brer respekt av det du har skrevet i dette innlegget. Og jeg hper det gr bedre med deg framover.

Jeg ser du har ftt mange fine kommentarer men mange gode rd, tanker og fine ord, og jeg hper du tar deg tida til lese gjennom dem.

"You are the PROBLEM.., and the SOLUTION"

En ting du m huske, sophie. Du m for all del ikke sammenligne dine problemer med andre. Det er viktig. Dine problemer er dine problemer. Du syns det er vanskelig, da syns du det er vanskelig. Alle har sine ting takle, snn er det. Jeg mener ingenting vondt med dette, bare s du vet det. Ville bare si det til deg. Jeg er en 15 rs gammel jente. Jeg syns du er helt fantastisk. Har s ufattelig lyst mte deg, du aner ikke!!❤️ Du er unik, det lover jeg deg!

Ligger her og leser blogger og tenker, som alltid...

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, og du formulerer/uttrykker det s innmari bra!

Du lurer p hvordan andre ser deg? Jeg kan bare si hvordan jeg ser deg, men jeg tror ikke jeg er alene om det. Du er en veldig reflektert person, du driver en s bra blogg at jeg gleder meg til lese innleggene dine (hvertfall de litt "dype";)), du tenker mye p andre, du er forvirret. fr ogs flelsen av at du er litt snn som vil "redde verden", men ikke vet heelt hva du skal gjre egentlig. Du er utrolig vakker, sykt bra humor (litt sarkastisk), veeldig sterk og str opp for deg selv, alltid. Litt snn, om en jente slt deg, slr du tilbake. hehe

Herregud, det hres jo ut som om JEG forteller DEG hvorrdan DU er, men det er ikke det jeg prver gjre s ikke tolk det feil?<3 Tenkte bare at siden du lurte p hvordan andre ser deg, kunne jeg skrive en kort tekst om det. Men igjen, jeg er jo ikke vennene dine eller foreldrene dine etc og ser deg bare gjennom bloggen, s hva vet vel jeg? haha. Uansett er du utrolig sterk og forhpentligvis kommer du fort over denne "identitetskrisen" ;D<3333 digger deg;*

Hvordan gr det med kattene dine?

hper du kommer deg gjennom dette <3 jeg vet jeg sier det i omtrent alle kommentarene mine, men vi er glade i deg sophie. du har folk som ser opp til deg uansett, og det har ikke noe med utseende eller overfladiske ting gjre. jeg ser opp til deg fordi du er en fantastisk person, og du beviser det igjen og igjen. jeg kommer alltid til vre p ditt lag og heie p deg!

Er ikke sikkert du leser dette, men om du tilfeldigvis gjr det s vil jeg gjerne f sagt at har du det ille; ikke tenk p at folk har det verre. Du har det vondt, det er det du fler akkurat n. Ja, andre mennesker har det verre, men betyr det at du for alltid m vre lykkelig med livet? Du gikk p en ekstremt smell. "Smellet" bryr seg ikke om du er velstende hvit jente fra et av verdens rikeste land? Du kan ikke noe for at dette har skjedd, men du har det ikke bra, og det er lov. Selv syns jeg det er bra du dro hjem, ta en pause, roe ned.

S kan du evt komme tilbake, kanskje sterkere enn fr. Kjenner deg jo ikke, men du virker hvertfall som en sterk jente p bloggen.

Hper det gr bedre med deg til slutt, nsker deg alt vel :)

Spr terapeuten din om du kanskje har noe som heter narsissisme. Jeg syns mye av det du skriver og gjr ligner. Kan fikses med samtaleterapi.

At du kan vre s selvgod og tro at andre bloggere kun tenker p mascara eller hva faen.De har sikkert sine egne problemer, du er faen ikke den eneste med problmer her i verden. Eneste forskjellen er at de ikke syter over det p bloggen sin. Og hvis du hadde ekte problemer hadde du ligget under senga og poppet piller som om de var fucking skittles,eller skt hjelp, ikke skrevet om hvor kjipt du har det p en offentlig blogg og deretter postet et bilde under hvor du ser "dyp" ut med det jvla duckface'et ditt.

Klikker p det som har kommentert som urghhhh-.- jeeeeez

Men nok om det. Du er deprimert, har hatt det snn av og p i flere r. Og det fle at problemene du fler du har ikke er "verdige" fordi andre mennesker har det verre er bare lukke ute med en gang. Problemene dine er like ekte som en person som lever i krig. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette uten hres skikkelig apatisk ut, men det er slike problemer du er oppvokst med fle. Selvflgelig har de som lever i krigsrammede land det heelt jvli, men hadde de vrt oppvokst i Norge eller et annet i-land hadde de hatt de samme problemene som du, jeg og de fleste andre her oppe i nord har. De ville deppa over ting som for mange som ikke har vrt i den situasjonen ikke forstr. Depresjon er drit tft, men du er s sterk at det klarer du komme deg gjennom. Og du skrev dette fordi du ikke er redd for vise den du er, og det i seg selv viser enorm styrke.

Du skriver om sammenligne seg med andre bloggere. Da savner jeg et innlegg der du er kritisk mot deg selv og din egen rolle. P hvilken mte tror du selv du har vrt med bidra? 1/100 innlegg handler om dyrevern, resten mote, duckfacebilder osv.

Resten av innlegget er noe emosjonelle greier som ikke akkurat er helt rosaboblegreier, men jammen meg ikke langt unna.

Dette syns jeg var et utrolig bra innlegg, og jeg syns det var veldig modig av deg og poste det. Ja, det gir faktisk mening det du sier, uansett hvor tullete du enn m tro det er. Og du er ikke alene om fle det snn. At andre skal kommentere bildene p slutten av innlegget syns jeg er tullete, og rett og slett slemt. Teksten i dette innlegget forteller s utrolig mye om deg. Respekt<3

Jeg er i Frankrike n. Jeg ser hunder som har det vondt. Jeg blir nesten p grten og vil ta til meg alle sammen. midt oppe i det hele begynner jeg tenke p deg. Hvordan du bryr deg om hva som skjer rundt i verden og innlegget du skreiv om da du grt den kvelden pga ting du ikke kan endre p. Noen ganger fler jeg at jeg leser om meg selv da jeg leser bloggen din. Du virker som en person jeg kan forgude fra innerst til ytterst og fra topp til t! Jeg forguder hvertfall det lille jeg vet om deg igjennom hva du skriver. Det er vondt fle seg tom og ikke fle noe - jeg hper du snart fler litt igjen :)

Hei, du er mitt idol. Jeg har flt med p bloggen din og bloggerne :) Du er min inspirasjon. Du tenker p andre fremfor deg selv fek. Dyr og dyrs rettigheter. Du er en godhjertet og snill person. Jeg ser opp til deg og det du gjr. Jeg er s sjalu p det pene ansiktet ditt, det fine hret og den nydlige kroppen. Jeg syntes du takler kritikk veldig bra. Du er "perfekt" husk det. En perfekt person trenger ikke leve i en rosa boble. Du er ekte og det er det jeg liker med deg. Jeg vet vi aldri har mttes, men jeg fler jeg kjenner deg. Nr du er litt lei deg (som n) husk p at det er mange som ser opp til deg og syntes du er fantastisk.Du er en inteligent jente som kommer til ta de riktige avjlelsene. <3 :-)

Du er s vakker, innvendig og utvendig. St p <3

Deprimert selv

Deprimert selv

Ikke sammenlign deg med andre som har det verre enn deg. Nr man er deprimert m man vre egoistisk. Det er ikke som brekke en fot. Man m fokusere p seg selv. Og behandlingen tar tid. Det kan vre farlig ha depresjon om man ikke tar det p alvor. I verste fall kan det ende med selvmord. Dette er noe folk ikke skjnner med mindre de har psykiske plager selv. Jeg er helt sikker p at du klarer komme deg gjennom den tffe perioden. Jeg tror kanskje du har innsett at silikon, neseoperasjon, botox, restylane, dyre vesker og dyre klr ikke gjr deg lykkelig p innsiden. Jeg hper iallefall det.

Stor klem til deg sophie.

Du er deg.

Ikke bry deg om hva andre skulle si. Gi skikkelig faen.

Men elsk s mye du vil. Og gi faen i de som gir faen i deg.

For langt innlegg. Kan noen gi meg et sammendrag?

Pleier egentlig aldri kommentere blogger, men vil bare si at jeg kjenner meg veldig godt igjen i deg. P alle mter. Og de som skriver over at du er svak: Det aller sterkeste man gjr, er vise svakhet. Nr man viser svakhet, viser man at man er sterk.

Jeg har det helt likt som deg, og fler akkurat det samme. Mitt problem er at jeg har ingen venner som vil sitte ned, hre p meg og trste meg. Jeg trenger snakke til noen som faktisk lytter, for slik som det er n har jeg ingen som er der for meg nr jeg begynner p samtaleemnet, ingen som vil hre p meg. Det er vanskelig, og skjnner godt at du fler deg slik.

Perfection is a disease of a nation.

Hres ut som du kanskje sliter med derelasjon eller noe..

Har aldri vrt stor fan av bloggen din, men synes du begynner bli bedre. Kanskje du begynner innse at ikke verden er s enkel. Har selv en liten krise n om hva jeg har lyst til bli og hvor jeg ender opp. For jeg synes det er vanskelig. Jeg tror at du har en liten svak periode. Man kan ikke vre like sterk hele tiden, slik er ikke mennesker. Men i slike perioder er det viktig at du ser p det du faktisk har, og hva du kan vre stolt over. Gjr noe som fr deg til tenke p noe annet. Negative kommentarer m en toppblogger takle, men jeg skjnner at det kan bli for mye for deg. Kanskje en bloggpause hadde hjulpet deg, kanskje du bare br prve finne deg selv igjen! og dette innlegget har et poeng. Det er viktig si hva en fler.

Hei Sophie!

Utrolig leit lese at du har det kjipt men, du er 19 r og det er ikke mange som har oppndd like mye som deg. Det er kjempe beundringsverdig! Det at du deler disse flelsene dine med alle sammen er en utrolig sterk ting gjre s en svak person er du n iallefall ikke! Jeg beundrer deg p mange mter slik som mange andre som leser bloggen din gjr! Min bestemor fortalte meg at det er di vanskelige stundene som gjr meg til en sterkere person..

Kjente meg litt igjen av noe av det du skrev. Sliter litt med det samme...

Du er sterk, det er du virkelig! Som jeg har skrevet fr s har jeg trua p deg <3<3<3

sykt bra skrevet, fr en virkeli til tenke

Jeg leser flere blogger daglig, side opp og side ned om uinteressante saker. Ingen bloggere gir oss sin fulle personlighet, men s er det deg! Du og din blogg er ekte! Du skriver om betydningsfulle saker, og du pynter ikke p sannheten nr du sliter med deg selv! Du er et s godt forbildet for alle, du tr vre deg! Du sier selv at du ikke helt vet hvem du er, men det tror jeg vi alle vet godt! Du er en jente som alltid str for det du sier og kjemper for rettferdighet! Du er utrolig sterk som deler dine tanker med resten av verden! Du hjelper andre jenter som sliter, og det er det f som klarer!

Dette er det beste innlegget du har skrevet!

Tusen takk, det er alt jeg har si. Tusen takk for at du klarte beskrive dette som jeg selv ikke klarer definere, takk.

Hei Sophie =)

Jeg synes du er en veldig sterk jente!

Jeg blir inspirert av akkuratt deg! og jeg hper du klarer f tankene dine p plass.

Jeg kan tenke meg hvor vanskelig ting kan vre i en slik situasjon du er i.

St p jenta mi ! du er best!

Fantastisk bra skrevet! Tror du beskriver noe mange mange av oss kan kjenne oss igjen i!!

Juni.. kort forklart, syte syte syte syte..huff s synd det er i meg, VRRRSSNILLL gi meg mer oppmerksomhet!!! det str det :-)

kjre ste snille deg.....

Du er ung! Du er bare barnet enda, det er helt normalt at du ikke kjenner deg selv helt inn til margen. Du er i den perioden i livet hvor du endrer deg mest mentalt. Du er i ferd med bli voksen. Hele livet m du jobbe med bli kjent med deg selv, lytte til hva kroppen din forteller deg.

Jeg tenker som s at du kan vre veldig takknemlig for at dette er noe som "rammer deg" n, og ikk enr du er 40 r og har levd ett helt liv uten tenke p at du kan lytte til kroppen din og la den fortelle deg hva som er riktig og galt.

Veien til livet er ikke lykke, men veien til lykke er selve livet.

Det er kun du som kan definere hvem du er og hva du skal st for. Det er kun du som kan lytte til deg selv og tolke signalene riktig. Det krever mye velse og selvinnsikt.

Det er ikke farlig stoppe opp og faktisk lytte, det er ingen krise om stien tok en annen kurs enn du frst trodde... g p stien og du vil se at det ordner seg.

Livet ditt er kun ditt, og det er kun DU som kan leve det. det er kun DU som kan ta vare p deg selv. lure p hvem man er er helt vanlig, gi det tid og en god grobunn for ta det med deg i livet og ikke la det stoppe deg. la det bli en del av deg, som torv blir en del av taket. det beriker og beskytter. Selv om det i utgangspunktet kan virke malplassert.

vre alene krever mye velse, srlig vr ekomfortabel.. ett skritt av gangen pleier hjelpe!

Lykke til p veien videre!

Jeg vet ikke hva jeg kan si til dette innlegget. Jeg har ikke tenkt fortelle deg hva du e , "Du er sterk" osv, det m du finne ut selv. Men hvertfall cet jeg at selv om du gr gjenomm en tff periode n s er du et godt mennske. Du bryr deg om miljet, dyre og menneskerettigheter og. DU er et godt menneske, det er du

Utrolig bra innlegg, du er utrolig rlig og det er noe se opp til! :-) Jeg er imponert over rligheten din, en sannhet de fleste av oss enten opplever eller har opplevd! Gleder meg til flge deg videre :) Tommelen opp!:)

Ja til flere slike innlegg, selv om mlet og meningen med skrive det ikke str klart for deg til slutt, s har du skrevet det fordi det er meningsfylt for deg. Da kan jeg love deg at det er interessant lese for andre ogs, i hvert fall for oss som ikke er helt enkle, og det tror jeg ytterst f er. Jeg leser nettopp bloggen din fordi jeg synes den er millioner ganger mer interessant enn lese side opp og side ned om middagsoppskrifter og treningsturer og innkjp og plaggkombinasjoner der livets underfundigheter og vanskeligheter aldri fr plass. Du har en rlig rhet, det er ubeskrivelig herlig i den bloggverdenen som finnes av stramt og perfekt. Og i denne fasen hvor du leter, eller utforsker deg selv og kjenner p hva du er og ikke er, s virker det for meg som helt p sin plass skrive slike innlegg som styres av dine genuine flelser og tanker og reaksjoner fremfor styres av forventninger om hvordan innlegg "skal" se ut. Stol p at det er derfor leserne dine er her, fordi de ser deg og ikke "just another" kjedelig (synes jeg) rosa bobleblogg, for det er det nok av der ute!

Du er sterk Sophie. Og du er en fantastisk person, alt du gjr for alle. Jeg forguder deg, og synes du er best!<3<3

Anna, 13

Narssisistisk jvel

Narssisistisk jvel

Du tenker sikkert mye du :)

Kjre Sophie. Det du gr gjennom n er helt vanlig. Jeg har gtt igjennom den samme prosessen, og den er vond. Det tar tid, men du vil komme mye sterkere ut av dette. finne seg selv gjr man ikke bare p en mneds tid, det er en livsprosess som varer livet ut. Impulser, mennesker, situasjoner og erfaringer gjr at man som person forandrer seg hele tiden. Bare tenk s kjedelig hvis vi skulle vrt den samme personen livet ut, uten muligheter til kunne forbedre seg selv! Jeg vet hvor tungt du har det n, og det gjr vondt lese. Du er ikke svak, du er en sterk og intelligent ung dame. Du tenker, vurderer, kritiserer verden og deg selv - det er det som m til for kunne gjre en forandring. Dette klarer du med glans. Husk: en overgangsfase og en slik prosess er alltid uten unntak veldig tung, men jeg LOVER deg at du vil fle deg bedre og bedre for hver dag som gr. Aldri slutt vre deg selv.

C, 21 r

Det gjr vondt lese dette. For bare f mneder siden skrev du om hvor fantastisk livet er, og at du hadde s mye flelser, gode flelelser inni deg, at du ikke skjnnte hvordan det er mulig fle s mye glede. S til dette, tomhet, frustrasjon og tristhet. Jeg kjenner meg s godt igjen. Jeg skulle virkelig nske at jeg var som en av de over her, at dette blogginnlegget ikke ga noen som helst mening og virket helt fjernt. Jeg er 22 og livet har vrt en kraftig berg- og dalbane siden jeg var 14. Ja, det kan vre lurt g til psykolog for finne ut av ting, du har jo gjort det fr. Men det kan ogs vre helt normalt fle det slik, s lenge man kommer seg opp igjen fr det har gtt for lang tid. Ta tiden til hjelp, og husk at hver eneste lille flelse du klarer fle; er et skritt nrmere f det bedre.

Jeg har s vanvittig stor respekt for deg Sophie! Blir p en mte s stolt av deg, nr du trr pne deg p denne mten - det er s sterkt!

Hei Sophie.

Det gjr vondt lese hvor vanskelig du har det, men jeg tror du ogs er inne p noe. Hvorfor mange ser opp til deg er jo nettopp denne rligheten du viser. Du har ikke det perfekte liv og du er faktisk tff nok til dele dine vanskelige perioder med hele verden. Jeg synes det str s utrolig respekt av det! virkelig vise seg s srbar er utrolig inspirerende for alle oss andre. Jeg tror at akkurat det du gr gjennom er noe som blir mer og mer vanlig for tiden. Verden har blitt s overfladisk og en dag vkner en opp og ser seg i speilet "hvem/hva har jeg egentlig blittt?" S p! Du er sterk!

Okei, alle smjenter har slike sammenbrudd.. Det er ikke verdens undergang. Jeg har selv vrt deprimert, sluttet p skolen blablabla. Men fullfrte skolen seinere, og alt ble bra igjen. Det gr over, og er absolutt ikke noe syte over.

Men tror nok mange av dine problemer ogs ligger bak alle dine operasjoner og endringer p utseendet ogs. Det f hre at man ikke ser bra ut pga alle endringene man gjr p seg selv, kan nok ikke fles srlig bra. Men det viser jo vare at du ikke burde endre p mer. Og kanskje fjerne noe av det du har ftt lagt inn. Slikt er jo ut, s:)

jeg liker deg veldig godt som person, du har mange bra meninger, men kjre sophie du tenker rett og slett for mye! vet hvordan det er ha alle mulige tanker men det du skriver n er snn type dagbok-tanker. det blir bedre med alderen, jeg lover. :)

Dette var fint!

Godt og reflektere over ting.. Liker at du deler, var tydeligvis mange som kunne relatere seg til dette her :)

Du kan ikke tenke p hva som skjer i andre land. Du kan ikke sammenligne dine problemer med dem, for alle takler problemer forskjellig og du er ikke svak! Da hadde du ikke blogget, sttt opp om morningen, tatt p klr og sminke og gtt ut med venner. Du er vakker, smart og du viser alle at du er bedre enn alle tror. Jeg tror det er bloggen som har gjort deg snn at du ikke vet hvem du er, for du skriver ikke om ditt ekte liv, du skriver aldri om hvor jvlig du har det. Du skriver om det perfekte lov og holder det andre inni deg. Du fr stygge kommentarer og du har egne problemer, du takler begge deler. Sier ikke det hvem du er? Du er en normal jente, en som har problemer, en som liker blogge, du bryr deg om alt og alle, du har gode venninner og du er en god venninne. Det er mange som beundrer deg og mange som hater deg fordi du er nydelig, smart, har masse fine ting og du har vellykket blogg. Det alle tror de nsker seg, mem det er ingen som skjnner atan fr stygge kommentarer og man kan ikke sitte skrive om problemene sin. Og det er det du gjr, og det betyr at du er kjempesterk og det sier hvem du er for meg!

Jeg s p deg som en barbie dukke nr jeg var mindre, fordi jeg trodde du hadde det perfekte liv og jeg skulle nske jeg var deg, men jeg har skjnt hvordan ivet ditt er og det er laaangt i fra perfekt. Men siden du vet hvordan det er vre topp blogger og du vet hvor hardt det kan vre, og det m du ta med deg videre og ikke la noen trakke p deg, for du er s mye mer enn du tror, jeg hper du ser de kommentarene som fprteller deg hvor bra du er, for det er de som teller. De er skrevet av folk som bryr seg og beundrer deg, stygge kommentarer er skrevet av overfladiske, sjalusi faenskaper som ikke vet hva som srer, de tenker seg virkelig ikke om. Jeg hper du fr det bedre snart, du er sterk♥♥

St p sophie, vi sttter deg! ha en fin dag vakre du <3

Juni: hrregud... Dette var skriving og reflektering phyt niv, hvis du nsker lese korte, drlig skrevne og fattige innlegg, les TCMN. Hun skriver ogs s sjeldent at du rekker sikkert lese ferdig fr neste innlegg kommer ut

du er sterk sophie, st p. du vil komme deg gjennom dette. jeg vet du klarer dette <3

Fjern sminken og de falske vippene og det falske hret. Ta p deg LITT maskara, bare for pne ynene litt. Slutt med restylane. G i de klrne som fles behagelig og drit i mtte vise hva du gr i p bloggen. Jeg er en fast leser og jeg gir blanke F'en i disse tingene. Det er tankene dine og opplevelsene dine jeg liker lese om! Om DEG. Ikke hva du har p deg eller hvordan du sminker deg.

Grunnen til at jeg sier kvitt deg med de tingene er fordi det vil gjre skuldrene dine 100 ganger lettere og du vil fle mindre stress. Slipp deg ls. Jeg har vrt der du er n. Alt presset og alle forventningene gjr at du ikke klarer leve. G til en psykolog, finn deg en jobb eller studie du trives med istedenfor bloggen hvor du hele tiden m strebe etter ting blogge om. Det delegger livet ditt. For nr man har noe g til hver dag som allikevel kan variere vil du oppleve bli kjent med deg selv og hva du mener og str for. Hva du VIRKELIG vil og ikke hva alle andre vil at du skal. Ikke vr redd for feile. Ikke streb s mye! Jeg vil se den rene Sophie Elise som har det godt med selv. Ikke barbiedukka som er redd for hva alle syntes. For det er der du er n. Jeg veit akkuray hvordan det er.

Lots of love - stor fan.

"du er en sterk person", ser jeg flere skriver. rart, med tanke p hvor mye du syter i media. om alt av smting. her er det bare ta seg selv i nakken og slutte blogge. skaff deg en ordentlig jobb og gjre noe nyttig for samfunnet. n er du bare en byrde. #BloggingErS2012

<3 det kommer til g fint etterhvert sophie.

DU LIGNER LITT P HU MODELL DAMA SOM JUSTIN B LIKER HAR DU SET HU P HANS INSTAGRAM???? OMG !!! :D

Og akkurat dette, er hvorfor jeg leser bloggen din. :)

Utrolig godt skrevet. Du er en god jente <3 St p, alt ordner seg for snille jenter :)

har du noen gang lagt merke til at ya dine er sykt langt fra hverandre?

Jeg tror du rett og slett har det for godt! Det er ikke rart vi i vestlige land oftere er deprimerte uten grunn, vi har for hye forventninger til lykken. Senk kravene og sett pris p de sm tingene ved degselv og ved andre. Jeg har ingen tvil p at du har det vondt, sorg kan ikke mles i skala av grunnen den kommer fra.. Men du er heldig Sophie, dette er noe du kommer deg igjennom! Livet har sine opp og nedturer for alle. Ta vare p degselv- tenk gode tanker!

Kjre Sophie <3

Jeg har fulgt bloggen din i mange r, men aldri kommentert. N fler jeg at jeg M kommentere noe her. Det er tydelig at du ikke har det bra, men du har iallefall nok selvinnsikt til ta deg tiden til sette deg ned og skrive hva du fler og hvordan du har det. Det er det ikke mange som er sterke nok eller modige nok til gjre.

Du vikrer som en ekstremt reflektert, smart og god jente, og du er faktisk bare 19 r!

Livet har s mye by p, bare vent. Jeg vet ikke hva det er du gr gjennom n, men det jeg vet er at det gr over.

Vr sterk, bruk de du har rundt deg, stttenettet ditt, bruk tiden, og husk "This too shall pass". En god leveregel jeg trster meg med nr livet er rva.

Varme klemmer! <33

Til dere som skriver at hun ikke har noe syte over fordi hun har et tilsynelatende perfekt liv;

Selv om Sophie er pen om mye, er det nok mye hun holder for seg selv. Vi vet ikke alt, og vi skal ikke vite alt. Og om dere tror at hun ikke kan ha det tft fordi hun "har alt," vil jeg bare si at materielle goder ikke er det som avgjr hvordan man har det psykisk.

si at noen ikke kan ha det tft fordi andre har det verre, er som si at du ikke kan ha det bra fordi andre har det bedre.

Kjenner meg igjen av veldig mye av det du skriver. Og det er lov vre lei seg selv om andre har det vrre enn oss:)

tvilsom vegetarianer

tvilsom vegetarianer

det er noe jeg har lurt p utrolig lenge som jeg hper jeg fr svar p. jeg er vegetarianer. det er noen ganger litt vanskelig foreksempel kjpe en toast uten skinke. s jeg piller den ut, men er det dumt kaste det? skal jeg like gjerne spise det? plis svar

Anette Jacobsen

Anette Jacobsen

Hei Sofie, tror endelig du n er iferd med innse at det er en annen verden ogs som skal leve. Og det er din indre verden, det er den som er ditt liv det er det som er deg. Det ytre vil med rene falme som en presang med vakkert gavepapir. Blir den presangen liggende lenge upnet falmer papiret og glansen....gave papiret blir sliten og skrukket. Men det inne i presangen er glemt og upnet man vet ikke hva som er inni i fr man pner presangen....da man nsker la seg fascinere av gavepapiret. Men verdien ligger inne i. Jeg leser ikke rosablogger, denne l p nettavis etter jeg lest alle artikler om terror trusler..etc...n var det denne igjen :) men likte det du skrev. Vi kvinner gr gjennom mange faser i livet. Det er ikke rent f ganger jeg sett bilder av dere rosabloggere og tenkt for en vanvittig 40 rs krise dere kommer til f dersom dere ikke la deres indre verden fr utfolde seg... den som gir dere liv den som utforsker den som gir den som tar....den som lever p godt og vondt....jeg hper at dere kommer til det punktet og ser at det som gjr et menneske vakkert er nr sjelen strler gjennom ynene..karisman din...det er den som holder seg vakker gjennom hele livet og vil utfolde seg og som fascinerer andre mennesker og tiltrekker seg gode og interessante mennesker :) en god klem

Eg trur du treng profesjonell hjelp, Sophie. Hyres ut som du er deprimert.

jeg har nettop blitt 19 har det ganske likt i hode mitt for tiden. Ting som betydde alt i verden fr eksempel strrelsen p puppene mine eller bra hrdag blir esratatta med hvem vill jeg egentlig vre venner med? liker jeg vennene mine eller har jeg vokst ifra dem? har jeg kjresten di samme prioriteringene? vett eg ka eg vill me live mitt? hvet eg kem eg sjl e? ka eg vill ha, si og mene?men tror det er en fase di fleste gr igjnnom til en viss grad. Du holder p med finne ut av hvem du skal vre tror jeg en slags fase i puberteten eller noe.

Nr du reiser tilbake til Oslo vil jeg anbefale deg ta deg noen samtaler p tomannshnd med KongHalvor. Jeg vet dere kjenner hverandre, og jeg tror han kan hjelpe deg litt p vei med det du sliter med.

Du har en personlighetsforstyrrelse.

http://no.m.wikipedia.org/wiki/Personlighetsforstyrrelse

Leste innlegget ditt og tenkte du burde lese en bok som heter "Alkymisten".

Bare et forslag, jeg likte boken selv.

Hva vil du egentlig oppn med legge ut dette innlegget? F masse trst fra smjenter, eller nsker du kanskje at noen skal sette en diagnose p deg? Det vet du jo at ingen her kan. Ingen her kjenner deg. Vi vet kun hvordan du fremstiller deg p bloggen. Ingen her kan fortelle deg hva du feiler. Det tror jeg ogs at du vet og det er derfor jeg spr; hva vil du egentlig med dette?

Nr det gjelder rosaboblen som sprakk s stiller jeg meg i alle fall utenforstende? Du er jo virkelig ikke den frste bloggeren som forteller om problemer. Se p Linnea Dahl, MammaentilMichelle, TCMN osv. Lista er lang. Jeg tror du gjr alt for oppmerksomhet enten det er negativt eller positivt. Uansett agenda s har du nok behov for prate med noen. Om du gjr det fordi du faktisk er syk s m du f hjelp, men om du gjr det for oppmerksomhet og for sjokkere ytterligere s trenger du ogs prate med noen.

Bildene du har lagt ut de siste dagene er s overredigerte at de minner meg om living doll. Hva er liksom greia?Ikke legg ut bilder av deg selv om du ikke fler for det. Bedre det enn bilder som ikke engang ser ut som deg selv.

Du velger selv hva du vil dele p bloggen og denne gang tror jeg du har gtt forlangt. Folk sliter med forst deg og jeg er i alle fall en av dem som ikke aner hvem i helsikker SE egentlig er. Du burde gjort som du skrev i innlegget for en uke siden og tatt en lang pause fra bloggen. Jeg hper familien din og vennene dine snart griper inn. nsker deg lykke til.

Jeg synes det hres ut som at du vokser, og ingenting annet. Du har hyt av denne intelligensen:

Selvinnsikt - intuitiv intelligens

Dette er evnen til ha adgang til sin egen indre bane med flelser, verdier og intuisjon. Det ha innsikt i seg selv og kjenne seg selv er en meget viktig egenskap, men den krever at det settes av tid til egenrefleksjon og tid til seg selv. Du m f klarhet p din indre bane og ha en selvforstelse: "Hvem er jeg?". (Evnen til n sitt indre). "Vise" eldre mennesker, filosofer, rdgivere, guruer, forfattere mv. er ofte mennesker med hy grad av selvinnsikt. Filosofen Platon er et godt historisk eksempel. Typiske kjennetegn ved mennesker som har hy selvinnsikt ? intuitiv intelligens er at de har stor selvinnsikt, er flsomme overfor egne verdier, er meget bevisste p egne flelser, er selvmotiverte, klar over egne sterke og svake sider, og har en velutviklet selvflelse. Ofte er det personer som nsker skille seg ut fra mengden. Visjonr intelligens knyttes ofte til dette. Gardner er pen for at det kan finnes flere intelligenser enn de 7 man har funnet frem til hittil. Forskningsarbeidet gr videre, og det er spesielt tre omrder som benevnes som nye mulige intelligenser: Intuisjon, telepati og evnen til sortere ? forenkle og sammenfatte. Disse er imidlertid enda ikke beskrevet ved hjelp av vitenskapelige metoder.

Jeg elsker mennesker som har mye av denne intelligensen, jeg kan faktisk ikke fordra mennesker som mangler mye av dette.

Drit i de mkkakommentarene om personlighetsforstyrrelser, de vet ikke hva de snakker om.

St p! :)

Pepperkake hadde vert godt

Hei Sophie!

Ville bare si at jeg ikke ser p deg som en typisk rosa-boblejente. Kanskje liker du pynte og ordne deg. Men du er s mye mer enn det. Jeg har lest bloggen din i flere r og beundrer deg for din rlighet, dine meninger og fordi du virker utrolig smart. En sterk og selvstendig jente! At du ser super bra ut syns jeg er kjempe gy fordi det motbeviser de "dum og blond" som mange fortsatt tenker. Hper du fr det bedre snart! Man kommer alltid sterkere ut av tffe situasjoner <3

rlig talt, "G g hjelp", noen opplever katarsis mens de leser, mens du innbiller deg at du kan avhre bloggeren som om du jobbet i politiet, det er ikke spesielt fiffig, finn p noe annet.

Aldri kommentert en blogg i hele mitt liv, men fader du er flink. Ikke la noen si noe annet, for fy faen det er du, virkelig.

Frste gang jeg kommenterer p en blogg... Og nr jeg leste dette her ble jeg minnet p Everybody's fool - Evanescence. Hva med begynne gjre det du har lyst til? Jeg har slitt med depresjon i mange r, men s lenge jeg har noe som opptar hodet, s hjelper det.

Tror du trenger en pause fra all bloggingen.. Hres ut som du er utbrent.

Du har kommet s langt, Sophie, og du er s utrolig ung. Du m aldri tro noe annet enn at du er bra nok. Bra nok for deg selv, og for alle andre rundt deg. Du har mange forbilder, og til og med noen hatere. Sier ikke det noe om hvor mye du har oppndd? Du m fortsette vre sterk. Du ER bra nok og s utrolig mye mer enn det. Varme klemmer fra meg, trist lese et slikt innlegg fra deg. Hres ut som det bare gr n vei for deg n, og det er oppover.

Mette Jacobsen

Mette Jacobsen

Noen ganger trenger ikke en god, gammeldags utblsning et poeng. Som oftest er det poeng nok i seg selv.

Dette klarer du, dette klarer vi. Vi er her for, og sammen, med deg. Takk for at du er du, uten deg ville ikke jeg vrt meg.

frste gang jeg kommenterer her. du er den eneste "rosabloggen" jeg flger med p.

ville bare si takk for dette innlegget. at du hjelper med bryte ned de fordommene psykiske sykdommer og problemer har.

og at hvis du ikke allerede har det, s kanskje du br f profesjonell hjelp fra psykiatrien.

Jeg synes ikke du er flink som skriver dette. Eller sterk. For jeg vet akkurat hvordan du har det, og du skiver bare det du fler. Man er ikke flink eller sterk for det.

N skal jeg fortelle deg noe, Sophie. Den siste uken har jeg hatt det helt forferdelig, uten grunn. Plutselig bare mistet jeg meg selv totalt. Jeg ble s deprimert at jeg ikke s glede i noen ting. Jeg l heller inne i senga og grt med en haug av klr rundt meg istedenfor g ut til resten og nyte den deilige sola. Jeg ville bare lukke ynene og d. Jeg flte at jeg ikke visste hvem jeg var lenger, hva slags stil jeg hadde eller hva jeg nsket gjre med livet mitt. Jeg ble bekymret for fremtiden. Redd for ikke lykkes med noe. Jeg fikk helt angst.

Jeg sammenlignet meg med bermte personer, var sjalu p alt de hadde ftt til og miljet de lever i. Jeg vil ogs svmme i luksus og vre med kule folk! Jeg var s misfornyd med den personen jeg selv var. Alt jeg nsket var leve livet til noen andre. Noen som har oppndd suksess. Noen som har muligheter til reise rundt, gjre det de elsker og bare leve livet! Oppi alt dette var jeg svrt misfornyd med meg selv. Null selvtillit. Jeg eksisterte bare, uten leve. Iallefall fltes det slik.

N begynner ting fles litt bedre. Sakte men sikkert kommer livsgnisten tilbake. Jeg ville bare si at ting ordner seg! Ikke bekymre deg undvendig. Nr man mister seg selv hjelper det se i gamle album og f et tilbakeblikk fra man var liten. Da husker man hvor fin og st man faktisk er. Lykke til Sophie :-)

Dette er noe av det rligste jeg har lest. Ser opp til deg, Sophie!

Kjenner meg veldig igjen, kanskje ikke i like stor grad. Skummelt likevel. Og godt kjenne at man ikke er alene om tankene. Liker nr du kommer med slike innlegg!

En som hvet hvordan du har det:)

En som hvet hvordan du har det:)

Hei sophie elise! Jeg leste dette inlegget kjente meg virkelig igjen, da jeg var omtrent 20 r, alts for 2 r siden s opplevde jeg noe av det samme du forklarer her. Jeg inns pluttselig at jeg ikke viste hvem jeg var. Flte meg helt tom og forvirret. Hadde nettopp flyttet til en ny by der jeg ikke hadde mine nrmeste. Ting var veldig tungt, og det var ekstremt mange tanker rundt i hode. Hvem er jeg, hva vil jeg, hvordan var jeg fr, hvordan kommer jeg til bli. Hovedgrunnen var at tidligere brydde jeg meg mere om overfladiske ting, jeg sultet meg selv, tok masse solarium osv, alts jeg brydde meg mest om hvordan jeg s ut hvordan jeg ble oppfattet av andre. Men pluttselig begynte jeg tenke p hvordan personligheten min var. Er jeg et bra nok menneske, gjr jeg gode nok ting for de i rundt meg, er jeg selvopptatt, er jeg snill nok. Alts jeg begynte tenke p om andre mennesker liker meg for personligheten min. Jeg viste ikke engang hvordan den var. Jeg ble gal av alle tankene isolerte meg for alle. Jeg trodde jeg var en drlig person. Men etterhvert fant jeg ut at jeg holdt p forandre men som menneske, fikk andre verdier og andre meninger. Og det tror jeg ofte kan skje nr man flytter vekk fra familie str helt for seg selv, alts man vokser. Jeg har faktisk lest bloggen din en god stund, og jeg synes du er en fantastisk person som har mye godt tilfre denne verdenen. Men du m huske deg selv. Du kommer til finne ut hvem du er, det er bare det at du er under prosessen enda, men du finner din ro. Anbefaler deg til prve meditasjon lese litt om mindfulness, der du lrer deg leve i net ikke dvele over ting i fortiden. Det er veldig bra mot stress og det er faktisk vitenskapelig bevist. Alle fortjener finne sin ro her i livet. Jeg er heller ikke der enda, men p vei. Hper du fr litt nytte av lese at du ikke er alene om dette:-) husk du er sterk, alt det du skriver viser bare at du er en veldig empatisk person som bryr seg. nsker deg all lykke videre i livet, jeg vet det gr bra, du m bare finne din mte ikke la tankene ta overhnd.Klem.(ps sorry for rot i inlegget, alt ble skrevet rett fra hode)

la meg susse den deilige stumpen din

Har lest bloggen din i flere r n, men aldri kommentert fr i dag da jeg leste dette. Du virker s utrolig sterk og jeg beundrer deg for at du klarer skrive om slie ting som dette. Er selv straks 19 r og har mange av de samme tankene, og du setter s fint ord p det! Alt av tanker og flelser er bare rot for tiden, og det er utrolig vanskelig og samtidig skulle ta store og "voksne" avgjrelser som kommer til pvirke oss resten av livet, nr vi(hvertfall jeg) selv fler at jeg enda har behov for fl emeg trygg og tatt vare p av kjresten og familien. Jeg hper vi alle finner ut av det, godt vite at selv kjente mennesker som deg ogs er "vanlige" og at vi er flere som fler det slik. All respekt til deg, du er et utrolig forbilde, ikke fordi du gjr det "rette" bestandig, men fordi du er dnn rlig, trr pne deg og fortelle rlig om livet; At ingen lever i en rosa boble, og at alle har det jvlig en gang i balndt. <3 Hper virkelig du, og alle vi andre finner ut av ting etter hvert

St p kjre deg <3 viktig kjenne p hvordan du fler det og har det, en kan jo alltid tenke at noen har det verre enn seg selv! Du er modig og flink og sterk! Jeg herier p deg. Klem fra kristiansand <3

Du e helt fantastisk:))

Jeg beundrer deg veldig. Hvordan du trr st opp for det du mener, og kjempe for det som er riktig. Alle har sine perioder, og livet er fylt med opp og nedturer. Jeg hper det ordner seg for deg, st p!

Stay strong Sophie❤️

du er en herlig person, og IKKE glem det!

Jeg er en av de jentene som mangler selvtillit, utseende og et liv.

Jeg er omringet av falske mennesker som trykker meg ned, men det

er noe med bloggen din som drar meg opp. Dine ord p bloggen og mten du

skriver s rlig ut om det du mener beundrer jeg. Du er forbildet mitt. Du er jo bare

en jente, en jente som gir meg hp til forsette. s n hper jeg at jeg og alle andre gir

deg hp til forsette.

Livet er ikke enkelt det fikk jeg selv erfare i vr, da storessteren min dde i flyulykke i Florida. Livet raknet og det er ikke enkelt g videre. Selv om du ikke er i samme situasjon, m du som meg, bare prve vre sterk og tenke p at livet som en dag av gangen - bare fortsette, selv om det er vanskelig.

(Mennesker)Me e skapt for og overleve, (mennesker)me skapte alle truslene og problemene som ikkje handle omog overleve.

Husk at med blogging og kommentarer osv s fr du andre sine tanker og meininger og rd og historier, og nr du lese dette osv blir minnebrikk te slutt full.

Eg meine bare viss det blir stress s ta det vekk eller fjern kommentarfeltet fordi om det ikkje pvirke n s vil det jr det i ettertid.

Ingen i verden kan klara ta inn s mye av andre tanker og rd osv....

Hahahaha s sitte eg skrive sjl et rd :P men ja hpe du fekk lest det;)

Sjnner ikke hva folk babler om sterk og modig. Hun sitter foran en pc skjerm dag ut og dag inn og kan skrive all slags mulig babbel og jenter i deres alder vil fortsatt forgude bloggere.. Er det ikke p tide gjre noe selv?

DU ER KJEMPE STERK!!! Du er s ekte fler jeg, og s rlig.. fysren ass. :)

Du burde forresten skrevet en bok som ei anna kommenterte ovenfor, men jeg er s enig. En slik bok burde alle lese, ikke bare p bloggen men ogs for likssom alle <3 ta til deg det, og tenk over det <3

Du har s mange som liker deg, som du sikkert har lest av alle kommentarene - s husk det! Kleem<3

❤️

Fantaskstisk bra skrevet! Litt rotete, men jeg trur det er litt rotete i hode ditt ogs. Hper du finner ut mer om deg selv. Skjnner at det kan vre veldig hardt bare flyte med og plutselig finne ut at man har mistet seg selv p veien. Kanskje p tide fle seg god nok. Du trenger overhode ikke strre pupper, smalere midje, legre hr. Du vinner ikke kamper i livet med silikon i puppene. Du vinner kamper med stolthet og selvsikkerhet. Du er en sterk ogg fantastisk fin jente! Du m bare finne den styrken og du m finne dine verdier! Da trur jeg du kommer til f det s utrolig mye bedre. Du kommer til finne en strre mening med livet enn bare hva du skal ha p deg i morgen eller hva du skal spise. Du gr glipp av s utrolig mye nr du ikke har ynene pne!

Sminke, sydenferie, god mat, perfekt utseende, kjek boyfriend med fine muskler, tyn kropp.... Alt dette er ikke et ekte liv.. Det er ikke det livet handler om. Har du tenkt hva er mlet med dette livet? Nei, har du tenkt hva blir etter livet? Etter dd. Dersom du finner det, blir du virkelig glad.. Du finner Gud, som er evig. Nei, jeg er ikke et fanatisk person, jeg bare vil dele med deg hvor verdifull livet er og hvor viktig det er bli nr Gud.

"Jeg har hatt alt, men hadde ingenting. Men n har jeg ingenting, men har alt..

Du er kanskje den smarteste blondina p topplista, selv om du av og til utgir deg for leve i den rosa boblen hvor alt er perfekt. Ikke et eneste menneske kan f det perfekt nok her i livet, selv om det kanskje virker snn. Perfekt utseende, og det mtte ha alt vi har lyst p er vel noe av det som gjr at livet kanskje virker perfekt til tider. Det vil det aldri bli. Du er heldig som har gode venner og familie rundt deg! Bruk mye tid med dem mens du kan, det tror jeg muligens kan hjelpe deg p veien frem mot finne deg selv - nettopp fordi de kjenner deg s godt og vet hva som skal til for gjre deg happy! STAY STRONG! vi er flere som str opp for deg om det skulle vre noe.

Lykke til, og god helg! :-)

Setter s stor pris p at du skriver slike innlegg Sophie! Jeg kommenterer neste aldri p blogger, men n mtte jeg bare! Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, og syns det er idiotisk at alle andre som ikke kjenner deg sier det er kjrlighetssorg. Jeg fler at jeg nettopp har vrt igjennom en slik periode, men har forsttt at det er en del av livet ha noen "nedturer". Jeg tror du er i en periode hvor du gr fra ungdom til voksen, og jeg tror den "flelsen/tankene" du har i deg er en reaksjon p det. Slik opplevde jeg det! Vi er like gamle, s jeg tror det har noe med alderen gjre! Vi kan vrtfall late som! Som sagt har jeg nettopp kommet meg igjennom en slik periode, og jeg sitter her og smiler, fordi jeg VET at om ikke s lenge vil du fle det bedre! Til slutt vil du se at du har blitt sterkere etter denne perioden! Syns du skal fortsette og smile og ha det gy, det er jo tross alt det man burde bruke livet p!

DIGGER DEG!

Elsker slike innlegg, fler vi fr ett litt bedre inntrykk av deg som person. Du er som alle andre og det ser vi n, alle mennesker gr gjennom tffe perioder i livet og dette er helt normalt. Synes du er sterk, Sophie! Hper det gr bra med deg<3 Og m bare si att jeg elsker bloggen din, du skriver s utrolig bra!

jeg blir s provosert over de som kritiserer deg n og kaller deg oppmerksomhetssyk og mislykket - du er jo faen ingenting annet enn menneskelig. fokuser p alle de gode ordene som er skrevet til deg❤️❤️ jeg liker bloggen din virkelig godt, og dette har kanskje ikke s veldig mye si, men du m vite at jeg - og flere andre - ser p deg som en helt vanlig jente. du har tffe perioder som ALLE andre, og det er urealistisk forvente at livet ditt skal vre perfekt hele tiden. du trenger ikke prve bevise oss det motsatte, og heller ikke deg selv! du er en vanvitti god blogger og sanger, nydelig modell og skribent, men frst og fremst - Du er en HELT vanlig jente. det er noe samtlige burde f inn i skallen.

m ogs legge til at jeg hper selvflgelig at du fler deg bedre snart. kanskje ikke i morgen eller dagen etter der, men dagen komme. ❤️ jeg kjenner deg ikke, men du er som sagt et helt vanlig menneske, og jeg unner rett og slett INGEN fle seg slik som du gjr n. it is always darkest before the dawn💓

er ikke sikkert du ser det selv, men du er et forbilde som sikkert mange andre skulle nske de var. Er s utrolig mange som ser opp til deg og bare det vite at det er noen som har det p samme mte eller bare at man blir sur for de samme tingene, kan hjelpe en person utrolig mye. blir forresten forbannet p de som ikke klarer holde ting til seg selv, som man vet srer enn annen person. Du er utrolig sterk, og jeg beundrer deg for det.

At du skrev dette innlegget fikk meg virkelig til digge deg og til se skikkelig opp til deg! Har alltid likt deg og vrt innom bloggen din i ny og ne, men at du klarer sette ord p tankene dine p denne mten og tr skrive det du gjr har jeg skikkelig respekt for. Jeg tror alle vi som leser blogger kjenner det snn ganske ofte, at man vil at alt skal vre perfekt, og at man skal leve i en rosa boble. Det er liksom et press p at hele livet ens skal vre s spennende og gy, p at alt alltid skal vre perfekt, rett og slett fordi de fleste bloggere bare skriver om alt som er s perfekt. I tilleg skal man liksom heller aldri snakke om det. Om at det ikke er normal ha champange og jordbr med verdens beste jenegjeng flere ganger i uka, ha en perfekt kjreste, og alltid se nydelig ut. Jeg synes det er s utrolig fint at en av de aller strste bloggerne, som har aller strst innflytelse p folk tr komme ut som dette her og bare fortelle at det faktisk ikke er s det er. Jeg tipper at du ikke skjnner helt hvor mange du faktisk hjelper utrolig mye med vre s pen, men det har iallefall satt et smil p munnen min og lyst opp dagen min. Og jeg kan love deg at utrolig mange jenter der ute fler det p samme mten som deg nr det kommer til disse tingene, og de fler seg sikekrt utrolig alene og kanskje tpelige eller teite, og da se sitt strste forbilde ha det litt p samme mten, og f se at selv ikke de alltid har det perfekt er veldig fint.

Jeg nsker deg massemasse god bedring og lykke til med alt. Du virker som en utrolig bra person Sophie <3 Drit i dustene og husk hvor mange som setter pris p det du sier og hvor mange du hjelper <3

uff.. gr igjennom akkurat det samme fler jeg. fler vi er s like, kjenner meg igjen i utrolig mye av det du skriver p bloggen, spesielt av de mer personlige innleggene. du virker som en utrolig sterk person med en utrolig herlig personlighet som skinner tvers igjennom. hper ting blir bedre for deg for du fortjener alt godt :)

Du er i en identiteskrise. Og det er smertefult. Du flyttet til oslo sammen med samboer, kjpte leilighet, fikk nye venner, mye nytt forholde seg til. Kulturen i oslo er ikke den samme som i Harstad, det er mye overfladisk her i oslo, mye kynisme, alt skal man tjene penger p og vennskap bestr ofte av vinn vinn situasjon, dvs man har venner man kan dra en eller anden fordel av.

Jeg tror du har kommet i en identiteskrise p grunn av dette, du er fortsatt ung og skal forandre deg mange ganger gjennom livet. Men akkurat n, i den fasen du er n, er du ekstra srbar.

Ikke tenk s mye p at andre skal se opp til deg, og det samme gjelder for deg; ikke la det se opp til andre f for stor plass. Gi faen, da kommer du langt. Tro meg. Masse lykke til.

Skulle nesten nske jeg kunne mtt deg og diskutert dette. Alts jeg kommenterer aldri p blogger, og jeg vet ikke om du leser alle kommentarene dine engang. Men flte for svare fordi jeg opplever akkuratt det samme, og har hatt det snn en stund. Jeg tror egentlig det er depresjon, men har ikke akkuratt rd til psykolog, noe som hadde vrt sykt deilig egentlig, bare f alt ut til noen som faktisk bryr seg. Jeg skjnner hva du tenker, du lurer p hva som er meningen med alt, du innser at folk er ikke s perfekte som du skulle nske. Men jeg skjnte ikke helt om du og kjresten hadde sltt opp? Isfall, hvis det er slik, ville jeg sett p det som en mulighet, til bygge opp deg selv. Jeg har kjreste, og jeg elsker han over alt, men noen ganger skulle jeg nske at jeg kunne satt forholdet p vent i noen r, slik at jeg kunne funnet meg selv frst, forhold setter litt stopper for akkuratt det fler jeg, siden man ofte byer seg og former seg som den andre vil eller trenger.

Uansett hvilken situasjon du er i, synes jeg du er en utrolig smart og innsiktsfull jente, det samme gjr vennene mine, en av de bedre bloggene som er veldig rett frem og rlig, og du er deg selv uansett hva folk sier, det liker jeg. Ikke glem det. Velg riktige venner som ikke bare bryr seg om sminke, men bryr seg om deg, og vr deg selv slik du alltid har, s ordner det seg nok. Finn ut hva som gjr deg glad og gjr det.

Jente, 19.

Hei Sophie Elise.

Jeg synes dette innlegget var fantastisk. S fantastisk at jeg mtte vise det til samboeren min. Vi er forvrig voksne, fornuftige folk med sm barn og stasjonsvogn. S vet du hvilken del av befolkningen jeg tilhrer.

Synes du har en fin blogg. Det er selvsagt ikke alt som appellerer til meg mht alder og slikt, men jeg synes du skriver godt og har mange beundringsverdige verdier.

Grunnen til at jeg hadde lyst til komme med en kommentar er at jeg har gtt igjennom mye p det personlige plan, og har kommet frem til ting som jeg har lyst til dele med deg. Vil understreke at dette er mitt synspunkt. Men jeg synes du virker som ei veldig opplyst ung dame, og tenkte kanskje det jeg har si vil hjelpe deg litt.

Du snakker om at du ikke vet hvor du har deg selv, ikke vet hvilken retning du nsker ta i livet. Ikke vet hva som er "deg", en slags identitetskrise, som du forklarer s levende og fint.

Hvis vi tenker over hvordan samfunnet har blitt n, s er det faktisk snn at alle mler seg mpt hverandre, og det virker som om det finnes en "hemmelig" formel et sted, en oppskrift p hva som er det perfekte liv. Vi mler vr verdi i ting, skjnnhet, merkevarer o.l. Vi ser p hva andre har, hvordan andre lever, hva andre spiser, hva andre kler seg i, og prver gjre det samme. Det virker jo som om det "virker" for andre, s da m vi jo bare henge p. Vi blir foret med bilder og "slik-blir-du..... (fill inn the blanks)-artikler dag ut og dag inn, gjennom sosiale medier, og massemedia.

Jeg tenker at flelsene vre er vr guide i livet. Vi er skapt med et indre kompass som er unikt for en hver. Se p et lite barn. De er s lykkelige, for de vet nyaktig hva de vil, og hvordan de skal f det til. Nr de vil ha nrhet sier de i fra. Nr de synes noe er gy, ler de. Nr de ikke synes du er morsom, ser de bare dumt p deg. Nr de synes maten er god, koser de seg. Nr de synes maten er stygg, lar de vre spise. Nr de er mette, stopper de spise. De er helt og fullt i kontakt med sitt egentlige jeg . noe som vi n til dags vandrer lengre og lengre i fra. Vi glemmer helt av lytte til oss selv. Vi er s opptatte av passe inn, og jage etter lykken at vi gr bort fra oss selv, og det vi *faktisk*har tilgang til her og n, det vrt indre alltid vet, nemlig - hva er det jeg *egentlig* har lyst til akkurat her og n? Nr vi gr bort fra denne kjernen i oss selv, kommer det til uttrykk p ulike vis. Fysiske og psykiske symptomer kommer iallefall. Som fortvilt prver si at man er p ville veier.

Og det er her jeg mener at flelsene er vr perfekte guide i livet. Vi er skapt med flelser for lytte til de. Det er ikke overflatisk tull som er for damer. Flelser er vrt kompass. Og hvis vi er skapt for fle glede og kjrlighet, letthet og omtanke for andre, og at hva som fles bra, er rett for *meg*, da m det jo bety at hvis jeg gjr noe/tenker noe som fles kjipt, s er det ikke rett for meg? Og motsatt - hvis jeg gjr noe, eller tenker noe som fles godt inn i sjela, s er det rett for meg?

Dette forsker jeg leve etter, s godt jeg kan. Det er ei utfordring, nr man har levd etter andres standarder hele livet, men - oh boy - what a relief! Jeg trenger ikke smile bare fordi noen slr av en vits jeg syns er lame. Jeg trenger ikke bli med p noe bare fordi alle andre gjr det. Jeg skal bare ta hensyn til meg selv, min glede, og hva som tiltaler meg. sammen med de jeg liker vre sammen med. Jeg skal spise det jeg har lyst p. Ha p meg de fargene JEG liker. Ikke fordi et bla skal fortelle meg hvilke farger som er trendy akkurat n. Eller hvilken treningsform jeg burde like akkurat n. Jeg trenger ikke engasjere meg i noe de viser p Dagsrevyen hvis hele meg stritter i mot. For mitt indre vet at livet handler om andre ting enn trender og konflikter. Livet handler om ha det bra. no matter what.

Og her ligger magien - hva som er bra for en hver, er unikt for en hver. Tenkt for et mangfold av personligheter og klesstiler vi fr i verden den dagen alle er seg selv! Og gjr de tingene som er rett for en hver.

S jeg synes ikke det er rart at du hyler. For jeg synes det virker som om du er veldig i kontakt med deg selv og dine flelser, og at du egentlig vet at noe av det du fyller hverdagen din med ikke stemmer helt for deg. Hva det er, er selvsagt opp til deg oppdage. Men slik jeg ser det, er du godt i gang. Det kommer til g bra. Man m oppleve kjipe ting, litt kontrast, for kunne kjenne p glede. Og ekte glede kommer til komme til deg, det fler jeg meg hundre prosent sikker p. Veien blir til mens du gr. Ta en dag om gangen, og lytt til deg selv. "Hva vil jeg egentlig n. JEG. ikke noen andre. Hva *fles* rett for meg. N. Og for hvert steg man tar, for hvert N man lytter til seg selv, s blir ting klarere og klarere.

Jeg lover.

Du er ung, du har hele livet foran deg, og du er godt p vei.

Hilsen Troms :)

Hei. For ett herlig innlegg. Du er smart og har god selvinnsikt, Dette ordner seg.

Bare ett lite tips, bruk 20 min hver dag og legge deg ned, pust rolig, strekk deg ut og tenk p hva DU vil, hva som er viktig for deg. se for deg hvordan du nsker ha det i fremtiden. Husk du fortjener kun det beste.

Livet er i bevegelse. Det er bra du kjenner p dine egne flelser, det er ikke ta ett steg tilbake.

Kjenner meg svrt godt igjen i det du skriver. Har gtt med slike tanker i en alt for lang stund n og bare lurer p nr det skal stoppe. Om jeg enten stopper oppe eller nede bryr jeg meg ikke s lenge det bare stopper...

Sophie, du har jo helt klart hatt en vanskelig peroide, som alle andre ogs har, men se hvor mange som bryr seg! Alle kommentarene! Det er hyggelig at du setter pris p dem, det vet jeg at du gjr:) Men bruk noen sekunder til tenke over at du faktisk er heldig, sterk, vakker og har mange som ser opp til deg.

Kanskje problemene dine er filleting, hva vet jeg? Poenget mitt er at du, som alle andre, fortjener ha det bra uansett! S tenk p alt det positive i livet ditt. Det rosa blogglivet er nok ikke s perfekt so det ser ut til vre, men du kan jo ikke ha det s ille..?

Mange har tatt seg tid til skrive gode ord om deg, mange bryr seg.

Lykke ligger ikke i ei rosa boble, men i selv livet, i arbeid og i endring og folk en bryr seg om for hvem de er, ikke hvordan de ser ut.

Kanskje du har vokst fra det overfladiske livet bestende av glamour, dyr mote og sminke. Det finnes jo bare s mye, mye mer der ute.

Kos deg hjemme i Harstad, f deg lystette gardiner til nattebruk, gjenvinn krefter og troen p at du er noe mye mer enn en rosa blogg.

Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver :-) er i en slik periode selv, en slags sk etter meningen med livet og tilvrelsen. Det er ikke lett.

Dette er frste gang jeg kommenterer her p bloggen, men jeg mtte bare si at jeg digger deg og bloggen, jeg har vrt en fan av deg leeeeenge, du er s pen og et s stort forbilde! Jeg snakker om deg hele tiden (vennene mine blir litt irritert p meg noen ganger).

Etter at jeg leste bloggen din, ble jeg mer interessert i engasjere meg i hjelpe verden. Du fikk meg til innse at vi har alle en stemme som vi m bruke for bli hrt. Du har hjulpet meg gjennom vanskelige tider, selvom du kanskje hadde det vanskelig selv. Jeg tror ikke at du skjnner hvor mange liv du egentlig redder bare p grunn av bloggen din. Jeg er n vegetarianer og det var veldig vanskelg i starten, men s tenkte jeg at du klarte det og det hjalp meg.

Jeg fler at jeg kjenner deg, men du kjenner ikke meg, som egentlig ikke er s rart.

Jeg startet blogge for et r siden ca. Men fikk s mange stygge kommentarer av folkene p skolen s jeg slettet den, du m vre veldig tff!

Hvis du noen ganger blir lei deg av haterne og de stygge kommentarene s tenk p alle de folkene som elsker deg og beundrer deg!

Sangen din er helt fantastisk! Jeg digger deg! Du er vakker p utsiden og det jeg har sett og lest s er du det p innsiden ogs. Du er perfekt, ikke en idiot. Alle gr gjennom vanskelige perioder, men noen ganger m man bare ta seg litt tid, stoppe opp og bare puste!

Lykke til sophie, du er fantastisk!

Hehe vil helst ikke skrive navn

Hehe vil helst ikke skrive navn

Kjre, lille vakre deg!

Vil du vite noe gy? Du og jeg er akkurat like gamle, og like hye! Frste ret du var p Hove var alt jeg ville mte deg. Jeg gikk virkelig rundt hele omrdet bare for mte deg! Men jeg hadde jo ingen anelse om hvor du var eller hva jeg skulle si nr jeg mtte deg, men jeg ville bare gi deg en mulighet til kjenne meg ogs, i og med at jeg flte at jeg kjenner deg s godt.

Flelsene du beskriver slet jeg med akkurat det samme ret jeg helst nsket mte deg. Jeg kaller det flyte. Du er i en verden du bare er der ikke. Som ligge p sengen sin og det fles ut som alt annet rundet deg bare smelter bort. Nr du ser tilbake p uka s tenker du bare hva skjedde egentlig? Akkurat som du aldri har vrt i de situasjonene du har vrt gjennom uka.

Det som hjalp meg var kongnitiv terapi. Det ga meg flelsen av klare meg selv, at det var jeg som ordnet problemet, og ikke minst at jeg flte meg sikker p at jeg kunne takle tankene om de kom tilbake uten at det var en annen som satt og fortalte meg alt jeg skulle gjre.

Du er p god vei bare ved si det hyt til deg selv at jeg ikke har det bra. Derfor tror jeg at du ordner dette helt supert.

Hei Sofie! Jeg har lest bloggen din en god stund n, og etter dette innlegget fler jeg for legge igjen en kommentar. Fordi... etter slik du har beskrevet hva du fler, s kjenner jeg meg igjen. Det er jo som lese tankene mine, og jeg vet heller ikke faen hva jeg skal gjre? Fler med deg da.

Jeg kjenner ikke deg, men jeg kjenner en som vil gi deg mening i tilvrelsen, som vil ta vekk uro og erstatte med fred, som vil snu det vanskelige til noe som er overkommelig, som vil gi deg selvtillit fra innsiden, som har framtid og hp for deg....Jesus. Ingen andre har hjulpet meg slik som Jesus. For noen r siden gikk jeg igjennom en lang periode med bare meningslshet, masse sprsml og rastlshet. Den som dro meg ut av den tilstanden av flelslshet, frykt og ensomhet var Jesus. Han er ikke bare en snill fyr som levde for to tusen r siden og som gjorde mye bra. Han oppstod fra de dde, og er fullstendig virkelig! Jeg kan ikke forestille meg leve en dag uten Jesus - han forstr alltid, er med meg hele tiden, han gir fred, han hjelper meg i vanskelige situasjoner, han gir meg glede og tilfredshet. Og mest av alt: Han har vist meg veien til Himmelen, jeg vet jeg skal dit nr jeg dr fordi Jesus har sonet min synd. Alt det jeg har gjort galt mot mennesker, mot Gud, mot meg selv...alt er tilgitt fordi Jesus dde p korset. Jeg kan starte med blanke ark hver eneste dag.

Vi har alle en lengsel etter finne ut svarene p hvorfor vi er her, og hva som er meningen med alt sammen. Jeg er overbevist om at vi ikke finner svarene ved ske bare i oss selv, vi m ske den som skapte oss. Egoisme og selvopptatthet frer ikke til sjelefred, selv om det er det "alle" snakker om nr de viser sine "perfekte" liv til andre. Det frer i bunn og grunn til tomhet og ensomhet. Gud, alle tings skaper, venter og lengter p at folk skal ske ham. S mitt rd til deg nr du fler at alt er meningslst og grtt: sk Gud! Be til ham, s skal du finne ham. Les i Bibelen, den er full av lfter som Gud vil gi til de som flger ham. Jesus dde for at du skulle f liv, Han elsker deg og har pne armer for deg, Sophie Elise. Han nsker gi deg mening og fred som varer. Gud velsigne deg!

Har du pult? Eller er du jomfru?

Har du vurdert dra til psykolog? :) Det kan hjelpe ha noen snakke med.

St p videre! Synes du er veldig sterk, og du er virklig et forbilde, bare vr deg selv, da vil du alltid vre et forbilde<3

Du er sterk Sophie Elise !!

Kjenner meg veldig igjen p det du skriver, og vet hvor vanskelig og vondt det er..!

Men er godt vite at andre ogs har det p den mten, at jeg ikke er alene o det i verden:)

Di er helskjnn og ett fantastisk forbilde, digger deg ❤️

Veldig flott innlegg, det forteller mye om deg som person - og en fase du er i akkurat n... ;)

Rd: Forsk se bort fra de tpelige sm innleggene som dukker opp fra meningslse personer i kommentarfeltet ditt (poenglst). Se heller p alle de lange og reflekterte kommentarene fra de som faktisk bryr seg om deg (det er disse som betyr noe, og ikke glem at de er langt i overtall).

Lytt til kroppen din, og ta det helt med ro.

Mange av de som virker som ha ett perfekt liv, har det enten ikke, eller s blogger de KUN om det overfladiske og det andre nsker de selv hadde. Mange nsker bli sett opp til. De nsker hre hvor heldige de er. Det har blitt ett ''must'' f hre at man blir sett opp til.

Blandt alle eksisterende blogger, er du min favoritt. Du blogger ikke bare om det overfladiske, ta dette innlegget som ett eksempel. Jeg leser snne blogger selv. Jeg nsker jeg hadde det samme dyre kameraet. Jeg nsker jeg hadde s stort fint rom, og jeg nsker jeg hadde rd til kjpe meg alt jeg nsket. Men ett eller annet sted der ute, vil det alltid vre noen som er misunnelig p hva JEG har. Det trenger ikke vre at de er misunnelige p det overfladiske i livet mitt. Det kan hende de skulle nske de hadde venner? At de hadde mat hver dag p bordet? At de turte vre seg selv? Vi vil alltid vre litt misunnelige p noe/noen.

Jeg hper du finner ut av det!👍 Ut ifra det jeg vet om deg, s er du verdt like. Det er verdt lese bloggen din og det er verdt vre ditt forbilde. Fordi du er verdt det! 😘 Det er s mye jeg beundrer deg for. For eksempel at du tr vre deg selv, at du er s sterk, at du er vegetarianer og s dyrevennlig. Det er mest om hvordan du er, og ikke om hva du har. For nr alt kommer til alt s er det det som virkelig teller. PERSONLIGHET. Noe du har masse av! Og ikke glem det, Sophie...

Du er sterk! Jeg kjenner meg virkelig igjen.

Lykke til!

Det som har skjedd er at du har gtt en runde med den du egentlig er p en tenkende mte.

I samfunnet vi er i idag er det helt normalt vre den du er idag.. Du har faktisk bare putta litt ekstra godhet :)

Fy faen her kjente jeg meg iigjen . Snn er tankene mine....noen ganger blir jeg redd av seg meg selv i speilet. Jeg tenker hvem er du? Jeg er verre. Derfor jeg ikke har noen spesielt venner... Aldri kjent meg igjen s mye i en snn ttekst. Det innlegget var faen ikke meninglst. Sophieelise det handler ikke om finne seg selv, om hvem man er. Det handler om bygge seg opp .

Johanne Solberg

Johanne Solberg

okej.dette.e.helt.sykt! du har klart satt ord p, og skriv ned alt fla inni m. det e som om du har lst tankan mine. blej s ltta nr leste dette, for da veit at ikkje e aleina, og det fles veldig godt.

elska d sophie

Fy faen, det beste innlegget jeg noen gang har lest. Det her var rlig og helt fantastisk lese. Om jeg ikke hadde stor respekt for deg fra fr, s fikk jeg det i alle fall n.

Lucy Hale - Nervous Girls, hr den. Det er 4 minutter av livet ditt som du ikke kommer til angre p:)

Jeg har vell bare kommentert en gang her, men jeg har flgt med deg en stund. Dette er det beste innlegget du har skrivet noen sinne, synes jeg. Stort sett ser det ut som om du lever i en rosa glitter boble, men jeg har jo alltid visst i meg selv at det ikke er snn. Vi alle har vres ting stri med, og ting er ikke alltid slik det ser ut utenp- dessverre er det ikke alle som forstr det. St p, jeg synest du er ei tff jente. Vil gjerne lese mer av innlegg som dette videre. Klem fra meg! <3

harrejesus kristus du er s dramatisk av ingenting, hvem e du? du har blogga i flere r ligger p topplista , n vett du ikke hvem du er

Karina Larsen

Karina Larsen

Kjenner meg igjen i det du skriver.

Men aldri glem at du er ei nydelig jente :-)

Du e tff og sterk kjre d!

Du e perfekt og nydelig syns i hvertfall :D

Du e nydeli<3 men du hadde vrt meir nydeli utn botox sminke<3

Litt godt  lese

Litt godt lese

Trodde aldri jeg skulle finne noen som kunne sette ord p disse flsene. Har vel aldri oppskt det heller, men nr jeg frst leste dette; mtte jeg kommentere. Dette vekket min oppmerksomhet! Jeg kjenner meg s igjen, og det er deilig lese at selv en toppblogger har det slik i ny og ne. Jeg er ganske sikker p at dette er en fase i livet; hvor livet og tiden drar deg i forskjellige rettninger du selv ikke visste eksisterte. Du blir forvirret og kjenner deg selv ikke igjen, hva gjorde jeg fr? Dette er tydelig en periode som flere sliter med, kall det depresjon om du vil, men det vil bare dra meg lengre ned. La tiden ta din sorg, og se p de positive sidene ved hverdagen - og lev p dem. Husk at nr du har truffet bunn, er det bare en vei, og det er oppover.

Du er s sterk. Jeg misunner deg p det sterkeste at du trr skrive et s personlig innlegg, jeg m bare si at uansett hva du gjr s kommer jeg til se opp til deg du er mitt idol. Selv om du har det utrolig vondt n s er jeg hel sikker p at du kommer deg opp igjen, for jeg vet om absolutt ingen som er s sterk som du er, du str p helt til du har ndd mlet ditt.

Hei du.

Jeg er voksen, tror jeg. Og jeg skummer masse blogger nr jeg kjeder meg. Ogs din. Og jeg lar meg egentlig bare underholde av ting som ikke er s viktig. (blogger)

Jeg ser p trash tv ogs. Jeg er fra nordnorge. Men jeg bor i Oslo. Nr jeg bodde i nordnorge sov jeg ikke om natta. Enten fordi det var for lyst, eller fordi det var for mrkt. Og jeg tenkte p mange ting. Jeg drakk coca cola og spiste masse sppelmat. Jeg slutta forresten p skolen til slutt ogs. Tok meg en jobb. Tjente litt penger og daffa rundt og shoppa ting i byen. Undvendige ting. Gikk ogs p en del smeller som gjorde at jeg ikke trodde jeg sku overleve dette livet. Skuffa folk rundt meg og meg selv.

Nr jeg leser bloggen din, og spesielt dette innlegget, ser jeg LITT av meg selv, det vil si: jeg var ikke s opptatt av utseendet som du er, men alle unge mennesker er alltid opptatt av utseendet til en viss grad.

Men jeg kjenner igjen "hvem er jeg og hva faen sitter jeg oppe og tenker for, nr det alle VANLIGE NORMALE DDELIGE gjr er SOVE p NATTA?".

Jeg skulle nske jeg kunne snakke til den 19-24 r gamle Mari om det jeg vet i dag.

Jeg vet at det der var en drittperiode. Prving og feiling og masse meningsls bruk av tid og penger. Mye soving. Lite energi. Men heldigvis masse venner, som jeg fremdeles har som venner i dag.

Har bare lyst si til deg, siden jeg ikke kan snakke til den unge meg:

Legg bort kamera og mobilen oftere, v deg p finne et komfortabelt utseende (med tanke p sminke og stil) og fortsett bruke tid med personene som skal vre der for alltid: nemlig vennene dine og familien din. De elsker deg uten sminke ogs. Selv om de vet at sminke og klr og snt er viktig for deg - men det kommer ikke til vre like viktig for alltid. Du kommer til bruke den energien du bruker p disse tingene i dag, p en helt annen mte seinere i livet.

pleie seg selv er ikke ndvendigvis gjemme seg bak sminke og hrpleie og hudpleie. Det kan vel s mye vre bruke tiden p de som digger deg uansett hvor rvkjrt du fler deg. Og selvflgelig hre p musikk som du liker, spise mat du liker, lre deg noe nytt. For eksempel kjpe deg en kokebok og bestemme at for uke skal du lage minst en ny rett fra kokeboka.

Det vil du vre kjempeglad for seinere i livet. TRUST ME.

Sjekk hvordan kroppen fungerer hvis du bare gjr akkurat det du har lyst til - og litt til. Det vil si, g en tur, v deg p vre alene.

Nr du er alene blir du kjent med den du leter etter - den som er den ekte deg. I kombinasjon med de som kjenner deg best, og som alltid vil vre glad i deg og gi deg bekreftelser for den du er. Ikke for den du prver vre.

Nr du har bikka en viss alder, s begynner du gi faen p en litt annen mte. Det blir behageligere. Du vil komme til interessere deg for mer, og du kommer til lre mange nye ting, og gjennom det fr du ogs mer selvtillit og blir mer av den personen du leter etter.

Men det er ingenting som haster, for det kommer.

Vil bare oppfordre deg til slappe av. Ingenting haster. Du finner ut av det. Og det blir bedre.

Du kommer ogs til treffe noen helt spesielle folk som blir nye venner og nre relasjoner. De kommer til hjelpe deg til f enda mer selvtillit. De kommer naturlig til deg i en studie - eller jobbsammenheng.

Jeg vet ikke om dette gir mening jeg, ass. Jeg er 31 r. Og jeg har vrt fkka.

Men alt gikk bra til slutt.

Det kommer det til gjre for deg ogs.

Over og ut.

Dette innlegget var fint. Tusen takk, du er best.

Dette innlegget fikk meg til f klump i halsen. Takk for at du viser oss denne siden av deg selv! Den viser at du er sterk nok til a vise andre mennesker nr du er "svak"! Jeg mtte holde igjen trene nr jeg leste innlegget, og jeg holder dem fremdeles n som jeg skriver dette! Du har overasket meg s mange ganger men flere av innleggene dine! Du er en veldig smart, bevist og sjarmerende jente som jeg er stolt av kalle mitt forbilde!

Skriv en ny kommentar

Design laget av Kine Skjerpen