YOLO (som de sier)

Jeg har så å si alltid hatt kjæreste, jeg har aldri følt meg 100% singel og har alltid hatt en eller annen gutt bak i hodet. Alltid. Jeg har aldri vært bare meg, jeg har vel følt at det ikke er godt nok. Jeg har tenkt at jeg er avhengig av å sove med noen, jeg har tenkt at jeg er avhengig av at noen sender meg meldinger hele tiden og at noen forteller meg hvor fin jeg er. Men så bestemte jeg meg plutselig for at nå er jeg lei. Jeg er lei av å være to, jeg vil være en. Og det føles fantastisk!

 

Etter Marco som dere sikkert husker gikk jeg inn i enda et forhold som varte en god stund, og det var fint, fantastisk og bra med en veldig snill gutt men alt det hjelper ikke om man ikke er klar. Jeg er ikke klar. Det føles så rart, jeg har vært klar hele mitt liv og plutselig er det som om jeg blir slengt tilbake og ikke føler for noen kjæreste likevel. Jeg har følt meg klar til å gifte meg, jeg har følt at om jeg møtte rett person nå kan vi være sammen resten av livet. Slik tror jeg ikke at jeg føler det lengre.

Så nei, jeg har ikke kjæreste og det er helt greit. Jeg kunne hatt det om jeg ville, men det passer ikke for meg nå. Jeg er heller ikke typen som roter rundt med gutter jeg ikke bryr meg om, så derfor er jeg ganske «alene», men det føles helt greit. Jeg har mange år til å ha kjæreste på tenker jeg, håper jeg! For det er fantastisk å dele livet med noen, men jeg føler aldri at jeg har levd. Og nå skal jeg det. Og med «leve» mener jeg ikke å rote rundt med hvem som helst og når som helst, for hva slags liv er det? Jeg vil reise, se, oppleve. Og det kan være vanskelig om man har en sjalu kjæreste, for eksempel.

 

Om det en dag kommer en gutt som får meg til å ville ha kjæreste igjen så kommer jeg selvfølgelig til å gjøre det. Kanskje en gammel flamme, kanskje en ny ? who knows? Det er det som er så spennende, at jeg ikke vet!  Jeg føler også at jeg må ikke gjøre meg selv fastgrodd i lille Harstad, det finnes så mange andre gutter ? i Norge og i verden! Kanskje min drømmemann bor i New York? London? Tokyo?

Til tross for alt dette så er jeg en kjærestejente uten tvil. Jeg elsker å ha en som gir meg sommerfugler i magen og får meg til å føle meg fin, hvem gjør vel ikke det? Og jeg sier ikke nå at jeg kommer til å være singel for evig og alltid, kanskje jeg har en jeg liker ekstra godt om bare en måned, ett år, to eller ti. Men for meg er det en stor forskjell på å ha noe på gang med en gutt og en kjæreste, og KJÆRESTE kommer jeg ikke til å få på lang, lang tid. Da skal det være perfekt, 100% rett at vi er sammen og ikke noe man stresser seg inn i fordi man er redd for å se hverandre med noen annen. Nei dere, NYT livet og nyt det omså alene! Fordi jeg tror det finnes så mye mer enn hva du ser rundt deg akkurat nå. 

Neida kødda, det er egentlig fordi jeg er stygg…Neida! Man må elske seg selv før man kan elske noen andre. 

84 kommentarer

Siste innlegg