.. <3

jeg satt hos bestevenninnen min, vi hadde akkurat sett ferdig en film, og så ringte mamma og sa det. jeg husker det så godt.

det er så trist <3 :((

Husker at jeg kjeda meg på rommet og kom ned på stua og mamma sa til meg; “skal si at det går bra med tante, onkel og Christoffer”, og mens alt var på tvn; regjeringskvartalet og det, og jeg bare spør; “hvorfor det?” Jeg skjønte ingenting, før litt senere. o_o Trodde det som vart vist på tvn var i Irak eller noe. o_O

Var i London med pappa, og fikk høre om bomben i regjeringskvartalet av mamma i Oslo på telefon, ble livredd og ringte venner ogsånn :/ Jeg dro hjem igjen den 23 juli, og det sto i avisene over alt i London og de på flyet sa kondoloerer og slikt…

Jeg husker vi feiret bestemor sin bursdag :c

Var hos venninnen min, etter vi hadde badet fikk jeg en melding fra mamma “Bombing i oslo”

jeg var på hytta til tanta mi og familien hennes på en øy i fjord den dagen da vi hørte de plutslig smalt i radioen..

trodde ikke på det, våknet til bombingen, og når jeg så på tven så jeg det ble mer og mer dramatisk

Jeg satt i bilen og vi hørte det akkurat før vi dro over til finland. Og når vi kom til Kalajoki så sa bestemoren til søskenebarne mitt at det hadde gådd av en bombe i Oslo..
Litt senere fikk vi vite at det var mange som døe og det var mange på utøya også..

jeg var på santorini og lå å chilla i bassenget med en svær og deilig flytemadrass, cola, musikk og hadde det helt herlig, så kom de som bodde vedsidenav oss på hotellet og sa han hadde fått telefoner fra norge og skrek det uut på norsk og engelsk til alle rundt hotellet. jeg skjønte det ikke da, men da jeg kom hjem så jeg alt i et annet perspektiv.

Jeg var på vei inn til kvadrat for og kose meg og shoppe,mens så rett f©ªr vi gikk inn,h©ªrte jeg om det på radioen..

“Fikk kritikk for at jeg tenkte på andre ting enn utøya. Jeg dro ut på fest dagen etter, fikk kritikk for at jeg dro ut. Fikk kritikk for at jeg taklet det på min måte. Det er viktig å huske på, at ALLE slet med dette på en eller annen måte. Jeg gråt mye, men det ser man jo ikke, fordi det skjer alene inne på rommet. ”
NOK en gang tenker du på deg selv..

Var på språkreise i england. Vi som bodde i oslo-område ble hentet av lederne og ble bedt om og ringe hjem og høre om alt var bra med alle. Husker vi satt og gråt og fulgte med på hele greia på engelsk tv.

Sophie <3
Æ satt på romme (som æ gjør sånn ca. 90 % av sommern, høhø) da æ plutseli fikk det førr mæ å sjekke nyhetan, så nåkka om ei bomba i Oslo, tenkte "det her gjør vel ingenting, e sikkert et par skada butikkvindu det e snakk om", så scrolla æ litt lengre ned på dagbladet.no, og så alle skrekkbildan av folk som va blodig i gatn, folk som skreik og gråt, så at det va snakk om døde... Tenkte at det så jo ut som ei krigsscena fra Irak, og kunne ikke tru at det faktisk va Norge det va snakk om... takka Gud og Allah og alt mulig førr at tante og onkel og søskenbarnan va i Spania... gikk ned tell dåkker førr å høre om dåkker hadde hørt om det som hadde skjedd... du hadde et uttrykk i øyan som æ aldri har sedd på dæ, verken før eller etter 22/07/11, så æ skjønne på en måte godt koffør du ikke ville skrive om det på bloggen, ha bloggen som et slags fristed. Mamma snakka om en mann som skøyt på ei øy utførr Oslo og at ungdommen som va der skreiv på Twitter at ingen måtte ringe førdi de prøvde å gjemme sæ, skjønte ingenting, alt va kaos... folk skreiv på Facebook at 'negern som har gjort det her må bli drept, send alle ut av landet med 1 gang', lurte på korr idiot det e mulig at folk kan være... følte det som om vi va i krig, alt va kaos kaos kaos...
Satt klistra til TV-en i 3 daga i strekk etter at det skjedde. Så det stygge trynet til jæveln som stod bak alt, så på mens blomsterhavet vokste utførr Domkirka, så intervjuet med de overlevanese, så skrekkbildan og -filman som bynte å komme ut, så begravelsan, leste kver blogg og kver nyhetsartikkel æ fant så æ kunne få inntrykk fra alle vinkla og synspunkt av korsen det va på Utøya fra den jæveln gikk av båten og til han ble tadd av PST, gikk i rosetog, så at kongen og statsministern gråt førr landet og folket sitt på minnestunda. Det va fremdeles kaos og sorg og forferdelig i lang, lang tid framover, men det e hovedsakelig ikje sånn æ huske det. Æ førbinde 22. juli 2011 med at det norske folk viste sin kjærlighet og sitt samhold fra den aller beste sida som e mulig.
"Hvis en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen."

Husker det veldig godt.. Jeg var med et spel litt utafor der jeg bodde da, og holdt på med øvingen. I pausen så fikk jeg høre fra noen andre som var der om at det hadde vært en mombe i regjeringskvartalet, og like etterpå om at det hadde vært skyting på ei øy like utom Oslo.. Jeg ble helt i sjokk, men tenkte ikke såå mye på det, før det kom på nyhetene dagene etter.. Heldigvis, så hadde jeg ikke noen jeg kjente som ble drept, men visste av noen som kjente noen som mistet noen.. 🙁
Hvil i fred, tanker og omsorg går til de som mistet noen 22. Juli 2011 ♥

Jeg var i Sverige med en venninne av meg, på campingtur… Vi skulle shoppe!

I fjor 22. juli satt jeg og bror i lastebilen på jobben hans. Vi hørte på musikk på radioen og det ble plutselig avbrutt av nyhetsinnslag. De sa det hadde gått av en bombe i Oslo… Jeg og bror satt bare egentlig å så på hverandre å tenkte “Ka i helvette?! I Oslo.. Norge?” Hørte videre på radioen.. å timer etterpå så ble det avbrutt igjen. Da sa de at det var mange ungdommer på Utøya som hadde blitt skutt av en fyr i politiuniform.. Jeg og bror ble sjokkerte, å tenkte at vi var faktisk ikke såå langt unna. Vi var 1 times tid unna Oslo sentrum. Jeg syns det var forferdelig at noe sånt kunne skje i Norge! Det var en tom dag oh vi prøvde å få opp humøret på oss begge.. Å bare tenke positivt så mye vi klarte ! 🙂

sophie du er virkelig fantastisk på utsiden OG innsiden. du er en stor inspirasjon og fuck alle som sier noe annet. de er sjalu på deg, og vet ikke hvordan de skal takle at andre oppnår ting i livet. STÅ PÅ!

Jeg var på båttur og så hørte vi det på radioen og var i sjokk !

Jeg husker det utrolig godt, og kommer aldri til å glemme det. Lillesøsteren min og jeg satt og spilte Yatzy, da vi plutselig hørte et kjempe smell- bomben. Lillesøsteren min sa “Oi, var det en bombe?”. Jeg spurte henne om hun var dum, som trodde at det var en bombe, her i Norge. 10 minutter senere kommer mamma brasende inn døra,og f orteller oss om bomben. Resten av kvelden satt vi og så på tv, og kunne egentlig ikke fatte hva som skjedde..

Jeg hadde kommet hjem fra et krus ship(?) 😉

veldig fint skrevet, Sophie!
Jeg husker veldig godt hvor jeg var for nøyaktig ett år siden. Vi skulle dra hjem fra ei natt i geiranger etter å ha vært på ferietur i Bergen. Vi hadde kun utenlandsk TV og måtte høre nyhetene igjennom der, og vi hadde heller ikke internett. Men ut i fra det lille vi finn se på TVen fikk vi vite en del om det som hadde skjedd. Jeg kjente tre stk som var på utøya, og håpet og håpet at alle tre skulle komme hjem i godt behold. Uheldigvis kom bare to tilbake. Det er så trist å tenke på. Ord strekker ikke til! Det har heller ikke gått opp for meg det som har skjedd, og jeg er enda i ett stort sjokk. Livet er så urettferdig. Det har tatt fra oss så mange fine roser.

Husker at jeg lå hjemme, og var i kjempe dårlig form, mens resten av familien hadde tatt en tur til sverige. Plutselig så jeg masse Facebook oppdateringer med ” bombe i Oslo ” osv, og skjønte ikke helt alvoret.så fortsatte jeg å se nyhetene hvor de plutselig snakket om skytingen på utøya.jeg hadde aldri hørt om utøya. Ante ikke hva eller hvor det var , eller hva som skjedde der. Altsa før skytingen startet. Skjønte ikke hvordan en faktisk kunne gjøre det han gjorde her i Norge, mot så mange uskyldige mennesker. Mennesker som ikke har gjort noe galt!

Jeg var ute med en venninne og så fikk jeg melding fra bestevenninna mi som var i Oslo der det sto “Æ e ikke død assa, hvis du lurte:)” og jeg skjønte ikke noen ting, men så skrudde vi på tven på nyhetene og det gikk mere og mere opp!

jeg husker det utrolig godt! som om det var igår.. jeg husker at jeg satt i trappa på pcen og at det tordnet, så jeg gikk til stua og der satt mamma klistra inntil tven.. OGSÅ så jeg alle facebookstatusene..

Jeg var i Sandnes på Blinkfestivalen, en skiskytter/langrenn festival. Jeg skulle egentlig gå løp, skiskyting. Men det ble avlyst pga det som hadde skjedd, jeg ble litt sur og irritert, men skjønte det godt! Det er noe jeg aldri kommer til å glemme,alle var i stor sorg..
22.07.11.. <3 Utøya og bombingen i Oslo.

<3

jeg var i spania med foreldrene mine og den ene søsteren min (hun er ca 6 år eldre enn meg). Vi hadde på radip i feriehuset vårt, og hørte at det var gått av en bombe i oslo, dvs, jeg hørte det, og løp ut for å si det til de andre. De løp inn i stua og så på nyhetssendingene, mens jeg satt på den stasjonære pc’en og så på vg og db mens jeg snakket med bestevenninna mi som var i norge. Etter at jeg hadde sittet der en stund kom søstra mi inn til meg, og sa “jeg skjønner ikke hvordan du kan sitte der på facebook mens noe sånt skjer!”. Det sårte meg veldig. Det er som du sier, vi takler ting forskjellig. Jeg klarer ikke å bearbeide sorg med andre til stede, men jeg søkte opp hver detalj for meg selv på nettet. Det var så fælt, men jeg har enda ikke helt klart å ta det innover meg. Jeg føler meg så utenfor alt som har skjedd, og jeg skammer meg over å si at jeg ikke har grått en gang. Jeg er bare… Tom..

Ja, jeg husker det veldig godt!
Var på sydenferie i Mallorca og skulle inn på hotellrommet for å spise lunch. Jeg og faren min setter på tv’n på svensk tv siden det ikke var norske kanaler der. Også er det om Norge og eksplosjonen. Jeg kunne ikke tro det!

Eg var på fjelltur ilag med pappa, søskena mine, 5 søskenbarna og to onklar og ei tante. Mamma, eine tanta mi og eine søskanbarne mitt var ikkje med, men når vi kom nedigjen så henta dei oss, og då høyrte vi på radioen at det hadde vert bombeeksplosjon i rejeringskvartalet, vi satt alle i bilen heilt stille og høyrte på kva dei sa. Når vi kom heim skudde vi på tv-en og satt der og såg, mens pappa lagde middag på kjøkkene gjekk eg ut der litt, og då sa dei på tv-en at det var skyting på utøya, seinare på kvelden satt eg kun inne og såg på tv. Då eg la meg var det 12 personar som var erklært død. midt på natta vokna eg og gjekk innpå vg, og då var det bildet av en politibil uttafor et hus, og då var han tatt. morningen etterpå sto eg opp klokka 7, fordi eg skulle på jobb, og då var det 66 (!!) personar som var død, eg satt der å måpte!! :O den sommaren jobba eg som jordbærplukkar, og når eg kom fram der snakka eg masse med ho dama som eige åkeren om det som skjedde.. 🙁 uendelig trist! det var to personar frå samme plass som eg bur som var der, men dei overlvde, HELDIGVIS! kjente ingen av dei, men visste godt kven begge er, og den eine var eg litt med for 3-4 år sidan. Ei jente døde frå samme fylket som meg, sjølv om eg ikkje kjenne ho, kjenne em maaange som kejnt ho, uendelig trist! 🙁

Jeg husker 22.Juli 2011 som det kunne vært igår. Jeg var hjemme med familien min, det var en helt vanlig dag. Helt til plutselig telefonen til storesøsteren min ringte, og det var faren vår som var helt i sjokk. Han sa han var i Oslo, og hadde akkurat gått forbi Stortingskvartalet da bomben gikk av. Han ble heldigvis ikke skadet, men var helt i sjokk. Søsteren min og moren min begynte å gråte, og syntes dette var ille. Jeg trodde det ikke var noe stort, så jeg ville ikke tenke så mye over det. LIke etterpå kom det nyheter på tven om bombingen og skytingen på Utøya. Min mor og søster satt klistret til tven hele dagen, mens jeg skjønte virkelig ikke alvoret. De begge ble sure på meg, og sa jeg ikke eide respekt. Jeg satte meg ned ved tven på rommet mitt, og så på det – i flere timer. Jeg satt der og gråt, var kvalm og tenkte. Jeg var så redd! Jeg tror jeg ikke ville tenke så mye på det akkurat der og da når jeg hørte hva som hadde skjedd, fordi jeg var redd. Noen dager etterpå hørte jeg at det var flere som var savnet. Det var en god venn av meg. Jeg ble bare reddere og reddere, og tenkte så og si ikke på noe annet.
Noen dager etterpå, kom det på nyhetene. De fant Even, han var erklært død. Jeg gikk i rosetog, var i begravelsen. Det var mye tårer de dagene etter 22. Juli. Idag er det 1 år siden, og jeg husker absolutt alt fra den dagen.
Norge er et sterkt land, og vi holder sammen uansett <3

Husker det så utrolig godt! Broren min jobbet i militæret i Oslo og hadde sin siste dag 22.juli, han hadde akkurat kommet inn døren her hjemme i Bodø go skulle gå opp da han fikk en telefon, det jeg hørte var “HVA, BOMBE I OSLO ?!??!?” jeg sprang ut av rommet mitt ned i stuen for å skru på tv’n. En liten stund etterpå fikk han igjen en telefon fra gamle sjefen om at han måtte ned til Oslo igjen for å hjelpe. Vi ble selvfølgelig bekymret fordi vi ante jo ikke om det skulle skje noe mer…
Satt resten av dagen å så på tv og oppdaterte vg, Så kom meldingen om skyting på utøya, mamma ble helt fra seg fordi hun viste at et av mine søskenbarn som bodde i oslo, var medlem i auf og skulle være på uttøya. Vi begynte å ringe rundt, å var utrolig redde for hva som kunne ha skjedd. Etter noen timer fikk vi tak i onkel, som fortalte at søskenbarnet mitt hadde vært på jobb akkuat da og ikke var på øya. Husker bare at jeeg var utrolig redd og så på nyhetene resten av kvelden…

Jeg hørte om det, men jeg tok helt avstand. Jeg har ikek blitt direkte “truffet”” av det. Det har liksom ikke ehelt synket inn enda. Det er akkurat som at det skjedde i ett annet land. Jeh skjønner det bare ikke.

jeg satt hjemme å gråt fordi bestekompisen min var der ute. han kom heldigvis seg hjem..

Jeg satt på rommet og bladde ned igjennom facebook, da søskenbarnet mitt plutselig kom løpende opp på hit og sa jeg måtte slå på tv-en og følge nyhetene om bombingen i Oslo. Akkurat da bomben gikk av, gikk tanten min med familie ut av et tog i nærheten av regjeringskvartalet, men ingenting skjedde med dem – heldigvis! Litt senere fikk jeg vite om det som skjedde på Utøya, og hele dagen min svartnet på en måte. Synes det var så ufattelig trist!<3

Jeg vokste opp på en gård å bruker og være der ganske ofte, siden dem har forskjellige dyr. Blant annet hester.
Så jeg hadde vert og ridd hele dagen, ganske sent på kvelden kom jeg hjem. Mamma satt og så på tv-en og så på nyhetene og al det der, så fortalte hun meg det.

Jeg dro på vors hos ei i klassen min, og det første jeg fikk høre om da jeg kom inn døra hos henne var terrorangrepet i hovedstaden. da klarte jeg ikke helt å ta det inn over meg -.-

Jeg satt og spiste iskrem på Kvadrat i Stavanger, med tanten og onkelen min som var på besøk, da fetteren min ringte. Han var på jobb i Oslo da det skjedde, og hørte bomben. Han ble heldigvis ikke skadet siden han var et stykke unna, men han sa at hele Oslo var i kaos og det var masse sperringer. Jeg husker så godt da onkel sa “noen har sprengt regjeringsbygget i Oslo”, og jeg tenkte at nei, nei det kunne ikke vært sant. Kommer ikke på tale tenkte jeg, dette er bare en spøk. Så fikk jeg vite at det var sant, men trodde det bare var en liten bombe. Da tok jeg feil. Det første som slo meg inn var at “Herregud nå blir det 3. verdenskrig, hva skal vi gjøre?!” Og JA, jeg innrømmer det – jeg trodde det var utlendinger. Hvorfor i all verden skulle en nordmann gjøre det liksom, tenkte jeg. I ettertid følte jeg meg rasistisk, men de fleste trodde jo at det var utlendinger, og en terrorgruppe på nettet sa ja faktisk at det var dem! Men det var bare for å få seg selv til å virke farlige, det var jo ikke sant. Senere fikk jeg vite at det var vill skyting på Utøya blant ungdommer, utført av en “politimann”. Da tenkte jeg “Okei, nå er det krig. Nei vet du hva, dette er helt sykt.”

Jeg var i utlandet også kom onkelen min inn og ropte på meg,mamma og alle som var der at vi skulle se på nyhetene på tv-en også så vi byggningen som hadde blitt bomben, først trodde jeg ikke på at det var norge men når jeg kom hjem igjen skjønte jeg at det var sant, det var så forferdelig!

Jeg kom hjem fra USA den dagen, så alt var bare kaos. Jeg husker jeg var syk, og jeg hadde 17 timers flytur i vente med broren min. Jeg våknet på flyet med neseblod, hodepine og jeg svettet. På flyplassen var alt kaos! Det var min forferdelige 22.juli 2011! beste bloggern slash sophieelise<3

Jeg var i Thailand, og på samme dagen kom nyhetene på tven i Thailand !!! Helt utrolig jeg og søstren min var i sjokk!!
Kondolerer virkelig med alle som mistet sin kjære <3
De hjelper sikkert ikke for dere som mistet noen å høre at folk sier at de kondolerer. Jeg forstår, de er ikke lett å miste noen man er glad i. Man vil bare sitte hjemme og gråte. Men de som døde, er blitt til sjeler, sjeler som alltid vil være med oss, følge med oss, hjelpe oss, elske oss, le med oss.
Husk de vil aldri bli glemt, de vil for alltid være med oss <3 For evig og alltid <3

<3

Jeg var på vei til Oslo, vi punkterte og var veldig sinte for det fordi vi hadde kjørt så langt å var så veldig nærme. Rett etter vi hadde fikset det å var på vei bort til Oslo hørte vi hva som hadde skjedd med bombingen. I dag er jeg takknemmelig for at vi punkterte, hadde vi ikke det hadde vi vært i Oslo når dette skjedde. Husker jeg tenkte dette var helt forferdelig, og lurte på hvem som kunne gjort noe sånt. Så hører jeg plutselig at det hadde skjedd dette helt utenkelige på Utøya.. Gud for en dag, tenker på alle pårørende i dag. Hvil i fred!

Jeg husker veldig godt denne dagen! Kjæresten min jobber i Oslo, og var på jobb den dagen det skjedde! Jeg var selv på jobb hjemme i hgsd da jeg fikk vite om dette! Jeg satt i kassen på Rema 1000, og jeg hørte noen snakke om skyting i Oslo! Jeg ble helt sjokka, og ble livredd! Med en gang jeg kunne gå fra kassen sprang jeg inn og ringte kjæresten min! Han fortalte han hadde hørt bombingen veldig godt ! Og at det var nerme der han var! Å rett etter fikk jeg høre de hadde begynt og skyte på øtøya! Jeg var liv redd for noe mer ville skje! Og jeg snakket masse me folk og hørte på radioen og alt som Hadde skjedd! Var en grusom opplevelse og hvertfall vite at noen du elsker kunne blitt rammet! Og denne dagen her! Så tenker jeg kun på hva som har skjedd med alle ungdommer og voksne! At noen kan gjøre noe så grusomt er ikke å forstå !!

Hei:-D æ ha på vei til fotball banen med venner,han ene sa at det var noen som hadde gjort noe terprhandliger på utøya og i Oslo, jeg truer ikke på det, så vi stakk å spilte fotball i 3 timer kom hjem å mærket dysterheten i huse å for sto at det var sant:-( <3

Jeg var akkuratt kjørt inn til Gol camping, så kom det på radioen.
Lurte på hvilken person den kunne vere som gjorde noe så forferdelig!

jeg var på cafe sammen med to veninner, så sa hun ene at det hadde vært en bombe i oslo. ingen av oss tre reagerte særlig på det, for vi kunne jo umulig tro at den var så stor som den var. så kom jeg hjem senere på kvelden hvor mamma satt å så på nyhetene. da fikk jeg vite om alt som hadde skjedd. syns igrunnen alt var litt… urealistisk. Lille Norge liksom. jeg og mamma var fort ute med å tro at dette var taliban eller noe slikt, nettopp fordi de hadde truet norge rett før dette skjedde. og jeg ble mildt sagt fly forbanna når jeg hørte andre utlendiger spørre hvorfor faen vi skyldte på dem.

Broren min sendte meg melding om at alt var fint med han, jeg skjønnte ingen ting så jeg skrudde på tven og så at det hadde vert bombe i Oslo. Han bor i Oslo og skulle opp til regjeringskvartalet, men han gikk til en cafe for å møte noen venner, hadde det ikke vert for det hadde han kommet dit akkurat da bomben gikk av.! Husker at jeg hørte at fler g fler ble drept på Utøya.
Mine tanker går til alle pårørende ♥
22.07.11 en dag vi aldri vil glemme..

Jeg var i Spania og hadde nettop kommet hjem fra stranden… Da skrudde jeg på spansk tv og det kom på. Jeg forsto ikke helt hva som skjedde før noen av dem vi reiste med ringte og sa det. Så vi kjørte til dem for de har norsk tv og så alt. Ferien ble annerledes med en gang …

Vi var på tur tilbake fra shoppingsturen vår på Oppdal når vi skrudde på nyhetene å hørte om bomben i Regjeringskvartalet. Jeg viser ikke så godt følelsene mine, men det er utrolig trist!
“Viss en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise da” <3

Haha, jeg satt på Svenske båten på en bar og drakk en drink xD Det var helt stille og alle fulgte med på den lille tv-en i enden av rommet som fortalte og bomben, når vi kom hjem til campinga så vi på tv-en om utøya <3

Pappa og jeg var i Vestby, som ligger 20 min unna oslo, og shoppa da broren min ringte og fortalte om bombingen i Oslo. Vi dro rett hjem og på radioen hørte vi om skytingen på Utøya, hvor venninna mi fra teateret på AUF leir… Blei utrolig urolig for henne, men heldigvis klarte hun å komme seg derfra i livet i behold. Der ikke alle var like heldige… Kondolerer til alle dem som mistet livet og til de pårørende!

jeg var alene hjemme, hele familien min var på hytta på nesodden, like ved Oslo, men jeg hadde ferie og er i oslo så mye at jeg ikke gadd akkurat den dagen… så jeg satt hjemme, og ble ganske snart klistra til tv skjermen i gråt, jeg kjenner mange auf`ere, er det selv også, så jeg ble selvsagt helt i sjokk.
Som om det ikke var nok, ringte det på døren, jeg tørket tårene og åpnet, det var datteren til naboen min, han var død. han døde helt naturlig, men det var allikevel helt forferdelig trist! han har vært som en bestefar for meg hele livet. Og på den dagen, der jeg satt hjemme og var livredd for vennene mine, døde han=gråt hele den dagen..
en uke senere, (på min bursdag) var jeg i hans begravelse

Jeg satt hjemme med besøk av familie og så på Tour de France. Så kom pappa løpende opp trappa hjem fra bare minutter etter bomba hadde gått av og sa “Skru på nyhetskanalen NÅ, det har gått av ei bombe i Oslo” Husker jeg tenkte at det ikke kunne være så ille, men herrefred for et sjokk jeg fikk når jeg så Oslo .. sykebiler, mennesker på bakken, blod, søppel, røyk og alt. Søstra mi dro til Oslo den dagen så vi visste ikke om alt var bra med henne, men var heldigvis det. De hadde kjent og hørt smellet, men var en mil unna. Så på nyheter helt til jeg ikke klarte mer, måtte en tur ut så gikk med familiebesøket til butikken og kjøpte Oreo is. På vei tilbake skjekka vi nettavisene på telefonen og det sto “skyting på Utøya” som overskrift. Vi fikk helt sjokk siden det var to ting på samme dag og skyting. Vi jogga hjem og skrudde på tvn. Tenker på alle pårørende <3

Tidlig på dagen var jeg i Tromsø for en operasjon, og når jeg kom hjem husker jeg at jeg satt på loftet sammen med mamma og storebror og så på TV fra regjeringskvartalet. Jeg husker smertene i ryggen fra operasjonen mens jeg leste underteksten hvor det sto at det var skyting på en ungdomscamp på Utøya. Først trodde jeg det bare var skyte-øving eller no, men så forsto jeg at det var mer seriøst. Husker også at jeg hadde en masse spørsmål! Noen av de fikk jeg aldri svar på…

Jeg var i slektstreff, hadde akkurat vært ute i hagen og tatt et porttrettbilde sammen med “hele” slekta. Jeg og de nærmeste i familien gikk inn i ei hytte der vi hadde slektstreffet og nyhetene sto på, det var røyk og kaos overalt på tv, bilder i fra bombingen, han som filmet hele greia og løp gjennom der og ropte etter folk. (dette fikk jeg sett i reprise sikkert 50 ganager til senere på dagen) Jeg innrømmer ærlig at jeg tenkte at “nå er det muslimske terrorister på ferde” og kjente frykten var stor, selv om jeg bor helt oppi nod, langt unna oslo, jeg kjente meg ikke trygg lenger. Jeg lurte også på hvorfor den som bombet, sprengte bomba etter at nesten alle var ferdige på jobb i regjeringskvartalet, og tenkte da at det sikkert ikke var for å drepe noen, bare for å skremme/advare oss… Så rett kunne man altså ha. Når jeg kom hjem en time etterpå var det noe enda mer forferdelig jeg så på nyhetene, og jeg satt rett og slett fast fremfor TV’en hele dagen. Gråt flere ganger, og når vi fikk vite hvem det var som stod bak alt fikk jeg sjokk og kjente et ekstremt sinne og visste ikke hva jeg skulle gjøre.. Føltes som om hele landet hadde sviktet oss, hvordan kunne en norsk statsborger gjøre dette mot landet sitt var alt jeg tenkte. Og resten av uka følte jeg meg rett og slett utrygg.
Dagen etterpå skulle jeg jobbe, der jeg intervjuer tilfeldige folk på gata for lokalavisa, type “3 på gata” osv. Den jobban har aldri føltes så vanskelig som den dagen, jeg turte så vidt å stoppe opp folk fordi jeg var redd jeg skulle ødelegge dagen deres mer om de hadde mistet noen.. Gikk rundt og kjente på den sykt trykka stemninga på kjøpesenteret..
Når det kommer til i dag føler jeg meg enda urolig og utrygg, jeg føler det kan skje noe når som helst. Jeg er ganske sikker på at denne mannen (liker ikke å skrive navnet hans) har mange som tenker likt som han og som blir inspirert av han, sjukt nok, but it’s the reality.

Utrolig nokk så satt jeg me lillesøsteren min og hadde en utrolig dårlig humor, vi fikk høre om bomben i oslo og begynte å tulle på facebook ved å si ”folkens, va bare bakepulver bomba vår” osv. Vi tokk det ikke på alvor før skytingen ble rapportert og vi faktisk så nyhetene om regjeringskvartalet. Kjipt og umodens ja, men vi tokk det jo på alvor etter 40 minutter eller no

Jeg var hos besteforeldrene mine. Vi satt og så på Tour De France, så kommer det opp en tekst at en bombe har gått av i Oslo. Vi skrudde over, og satt og så på tv hele resten av dagen. Så også på tv de dagene etter 22.juli <3 Kommer aldri til å glemme 22. juli 2011 <3
Alle tanker går til de etterlatte!<3

Var ut å spiste i Oslo!

Jeg hadde sittet hele dagen og gleda meg til dagen etter, siden det var bursdagen min den 23. Jeg og mamma bakte kaker og sånn og like før midnatt skrudde vi på TV’en og det eneste de snakka om var bombing og skyting. Jeg trodde først det var i Afghanistan eller Irak eller noe, men neida, det var i lille Norge! Jeg husker jeg satt der og var helt i sjokk, og klarte ikke å si noe før jeg faktisk hadde fått det inn i hodet at det faktisk hadde skjedd i Norge..
Alle mine tanker går til pårørende! <3

For ett år siden ventet jeg på en telefon fra min bror om han levde eller ikke 🙁
Han over levde, heldigvis!
<3

Hadde nesten akkurat fått meg Black Ops på PS3, så satt og gamet zombies hele dagen, husker jeg. Hørte om bombene i Oslo, men brydde meg faktisk ikke så mye akkurat den dagen. Senere på kvelden så jeg plutselig de statusene på Face; ”Ikke ring de som er på utøya, de gjemmer seg”, og sånn, men tok det ikke så seriøst. Fulgte heller ikke med på nyhetene den dagen, er nok derfor. Men dagen etter, dro jeg, mamma og pappa til Sverige. Vi dro ganske tidlig, så jeg husker at de greiene om Utøya gikk på radioen så å si hele dagen. Det var da jeg forstod hvor ille det faktisk var. Når de intervjuet noen av dem som var der da det skjedde.. Ja.. Det hørtes helt forferdelig ut. Husker den dagen som om det var igår, faktisk. Heldigvis kjente jeg ingen av de som ble drept.

Jeg husker jeg var hos pappa i Drammen og satt bare inne og så på tv. Plutselig kommer det en nyhetssending om at det hadde vært ei bombe i Oslo osv. Vi trodde først det var en slags spøk siden det uansett var “agurktid” senere forstod vi at det ikke var noen spøk. Mamma ringe for å høre om vi hadde dratt til Oslo, som vi egentlig hadde planer om. Senere kom det også på nyhetene at det var noen som skøyt på utøya. Før jeg la meg sa de det var rundt 10 døde, og neste dag da jeg våknet var det plutselig 90.. tallet gikk jo ned etter noen dager, men like vel 77 er alt for mye.

Jeg og pappa skulle kjøre og leie en film. Da vi kjørte hadd evi radioen på, så egynnte de å snakke om en bombe i oslo, og skyting. Vi skjønte ingenting! Hverftall ikke jeg. Så vi satt i bilen en god stund for å høre etter. Men jeg tror ikke vi viste helt hva som hadde skjedd… Så når vi kom hjem, satte vi på nyhetene, og fikk nformasjon vi ikke hadde fått med oss. For da vi satt bilen, så viste vi så og si ingenting.

Jeg husker det kjempe godt, hadde nettopp kommet hjem fra ferie og faren min satt å så på nyhetene, som er ganske uvanlig, og der var det om bomben også ringte bestevennina mi. Hun spurte meg om hva jeg hadde gjort med gråten i halsen, jeg spurte om det var noe også brøt hun sammen og sa at søstra hennes var på utøya og de hadde ikke hørt fra henne. Jeg var ganske sjokket og hun kom hjem til meg og det første jeg gjorde var å strekke ut armene for å gi henne en stor klem, vi så på nyhetene og dødsfaller tallet steg og steg og venninna mi gråt og gråt for hun var livredd for søstra si og det skjønner jeg godt, så gikk vi en tur midt på natta bare for å prøve å roe oss ned. Etter det dro vi hjem til henne og der var stemningen dyster, de hadde enda ikke fått kontakt med søstra, vi satte oss ned for å spille litt kort, der, telefonen ringte, moren tok den og hun var i live! Vi pustet lettet ut og jeg dro hjem. Veien hjem var unormalt lang og jeg kjente at jeg ville bare gråte men fikk det ikke til, jeg sprang hjem og så på nyhetene. Da jeg la meg gråt jeg meg i søvn selv om jeg ikke var en pårørende. Dette kommer jeg ikke til å glemme i det hele tatt! Jeg vil bare at abb får straffen som han fortjener…

Jeg kom hjem i fra et selskap. Mamma hadde kjørt meg. Når vi kom hjem sa broren min. Følger du ikke med hva som skjer i verden? Vi sprang inn på rommet og satt å så der. Etter hvert gikk vi opp og jeg så på tv resten av dagen. Tven var på de tre neste dagene. Dagen det skjedde sto det minst 10 og dagen etter sto det ca 82. Det ble mer og mer. Natta da det skjedde fikk jeg ikke sove. Noen vi kjente var deer og vi ble bekymra. Men jeg fikk sove neste natt da vi fikk høre at alt var bra med henne hun hadde bare fått et skytt i armen. Nå vil vi alle i huset at han skal sitte i fengsel til han dør. Han fortjener det!!!

Var i Tyrkia da jeg og noen venner skulle ut å spise , mitt i middagen ringer kjæresten min som var på utøya. Å sier han elsker meg veldig stilt og sa at jeg aldri skulle glemme han , plutselig hørte jeg et skudd i bakrunnen , så la han på , og jeg gikk opp på hotellrommet og skrudde på tvn , noen dager senere fikk jeg telefon fra foreldrene om at han hadde blitt skutt . Skrek i mange dager etterpå ..

Sofie, dette er ALLER SISTE gang jeg er innom bloggen din. På denne dagen i fjort mistet jeg en søster. At du skriver et innlegg om dette og vrir det over til å forsvare deg selv gjør meg ordløs. Du er en egoistisk jente som tror hele verden spinner rundt deg. Dette er din blogg og da skal den så klart handle om deg MEN når du skriver om tapet 22 juli of fokuserer på DEG SELV og rettferdig gjør DINE handlinger den dagen – så viser det for meg at du må være en av de mest egoistiske personene og bloggerne jeg har sett. Det verste er at du kanskje ikke innser dette selv og det er selve definisjonen på egoisme!

eg hadde besøk av søsteren min den 22 juli. og det sjedde så mye mer også den kvelden hos oss.. vi ble spionert på, og noen prøvde og bryte sei inn hos meg, og siden det med utøya sjedde, ringte vi ikke politie for de hadde nok mer enn nok å gjør på. så vi var kjempe redde den natta, vi gjekk ut et par ganger, og då sto da ein gutt/mann, uten for parkeingplassen og bare stirra på oss, også gjekk vi igjenn og låste alt sammen, så begynnte de og teoriesere oss, kasta stein på vindue, prøvde og knuse det, og sparka i dører og alt, de laget et helvette hele natten for oss.. så vi tenkte vi sku slå på tv sånn vi kunne prøve å la vær og høre på hva de holdt på med. og siden eg ikke hadde betalt tven min, så hadde eg bare nrk, og tv2 og då såg vi alt som haddde skjedd, og alt ble så mye mindre skummelt. for dette på utøya sjedde meg mangen, og det va såå ekkelt og skummelt, så vi glemte det som va ute helt til. de klarte og åpne døra helt ute, og kom nesten inn.. vi låste oss inne på bade, og satt der i 1 time. og va kjempe redd og lei oss for alt som hadde skjedd.. på utøya og att vi ble trakkasert. til slutt, tenkte vi. dette gidd vi ikke.. gjekk ut og sa dra dere til hellvete vekk.. men det gjor de ikke. de fortsatte sånn hele natta.. de begynnte i 5-6 tiden. og slutta nå kl va 5 om natta.. å de holde fortsatt på den dag i dag.. men vi vett nå att de bare prøve å skremme oss.. dette va ganske langt, men det gjor vi den 22 juli. satt inne låst i hybelen min, for vi var så redde…

jeg satt hos oldefaren min i danmark sammen med resten av familien min. hadde nettopp spist og onkelen min skulle sjekke hvordan tour de france hadde gått eller noe sånt, og plutselig kom det opp ”bombe sprengt i oslo” på skjermen..

hmmmmmm heilt enig m sina
du er definisjonen på egoisme sofie!!

Var i oslo hos pappan min. Våkna av bomba eksploderte og hele leiligheten rista. hele byen ble stengt. forferdelig dag

Alle har sin måte og reagere på her. Hun sa hun skulle si hva HUN gjorde den dagen. Hun er ikke egoistisk! Hun tenker på alle de andre, noen kan begynne og få latterkrampe hvis en god venn/ familie dør, fordi de går i sjokk.
Til dere som skriver at HUN er egoistisk, tenker bare på seg selv… dere gjør det om til noe negativt. Dere skriver: ” nok en gang gjør du det om DEG selv” Nei, det er dere som gjør det om, dere prøver og få Sophie i et dårlig lys og nå slenger jeg lyset over til dere! Slutt! Alle har et liv utenom bloggen, ikke sikkert de vil dele hver eneste jævla negative ting som skjer med et menneske i et liv! Noen ting vil man beholde for seg selv. Skaff dere ett liv istedet for og kritisere hvordan andre takler ting, hvordan de oppfører seg. Pleier ikke og kommentere, men nå måtte jeg, 1 dag i året er det ordentlig “minne” om dagen! Og dere sitter på andres blogger og prøver og sette bloggerene i dårlig lys. Blir kvalm av hvor egoistiske menneskene i verden er blitt!

Jeg var i tunellen under opraen i Oslo på veg til Kragerø. Det hadde vært en bilulykke så vi ble stående i samme kø som Breivik. Og på radioen kom det raskt at det hadde gått av eb bombe.
Etter 15 minutter så begynte de å si “det pågår skyting på utøya, om du kjenner noen som er der. IKKE RING! De gjemmer seg!” alt det de sa på radioen var helt uvirkelig!!
Og da jeg fikk komme meg på nett vegynte jeg å snakke med en venn av meg som hadde tre venner det. To av de overlevde. Men Sondre døde.

Hei, jeg var hjemme den dagen, men mormor og morfar var på besøk den dagen….kjempe trist.
men jeg har 3 spm. til deg… 1: Hvordan får du så mange lesere? 2: Hvordan fikk du headeren til å skifte bilder? 3: Hva heter bloggsiden du går inn på når du skal logge inn på bloggen din og begynne å skrive? Jeg håper på svar… (prøver å ikke tenke på 22. juli, blir bare lei meg..) klem maja

Jeg og familien min var på veg til Sverige for å besøke bestemor og bestefar slik vi gjør hver sommer. Vi bestemte oss for å ha en overnatting på veg dit, siden det tar 12-14 timer å kjøre dit. Da vi kom fram til hotellrommet skrudde vi straks på tv’en for vi hadde hørt om dette uvirkelige på radioen mens vi kjørte. Alt var helt uvirkelig for meg.

Dette er så trit ja! 🙁 Kjente noen som var på utøya.
Var i Oslo den dagen og gikk en time før bombinga skjedde, utrolig ekkelt!

Skjønner egentlig ikke hvordan noen kan kritisere deg pga det. Det er jo du som bestemmer hvordan du vil ha ting og hvordan du vil leve. 🙂
Jeg husker at jeg var på hytta med mamma, pappa og en venninne av meg som er med i AUF som egentlig skulle til Utøya i fjor. Jeg ble oppringt av kjæresten min som var på ferie et annet sted i landet som fortalte at det var gått av en bombe i Oslo. Det første som slo meg var at dette var ganske uvirkelig, og jeg gikk inn i stua for å fortelle dette til de andre. De satte på TV-en, og da kom det opp at en mann gikk rundt på Utøya. Utrolig vondt for venninna mi som ikke visste om hennes venner var reist dit eller ikke.. Heldigvis var de ikke der dette året..

Min 22 juli i fjord var jeg på jobb i 9 timer! så jeg jobbet på en matbutikk uten tv så vg og tv 2 og diverse andre nyhetsmedier sto oppe der vi smugte oss inn og leste når det ikke var kunder i butikken! er enig med deg, selv om man ikke viser det betyr det ikke at man bryr oss. jeg har også valgt å ikke blogge om dette pga. hvor vi går finner vi noe om dette så min blogg er også som et fristed, som du kaller det. 😉

Den 22.juli i fjor satt jeg i bassengkanten i Spania og slappet av, plutselig ropte Tom (onkel) at jeg måtte komme å høre på nyhetene. jeg fikk totalt sjokk og etter 5 sek kom jeg på, holy shit, min beste veninde er der!!! jeg satt meg ned og alle minnene og masse tanker fosset gjennom meg, jeg fikk totalt panikk og bagynte og fossgråte. Alle rundt meg sa “det er ikke sikkert hun er omkommet”, men det hjalp ikke, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre 🙁 jeg tror alrdi jeg har hatt en så vond følelse hele mitt liv. Det første jeg gjorde var og pakke kofferten, dra til flyplassen , komme meg på første flyet hjem uansett hva det måtte koste.
Jeg ventet i 3 timer på flyet, og satt og gråt konstant.
når jeg kom hjem tok jeg en taxi hjem til familien til veninden min, det var bare moren hennes hjemme, restev av familien var i kreta. vi satt og holdt rundt hverandre lenge, og snakket om minner vi hadde og håpet om at hun var i livet. på kvelden fikk vi høre at hun lå på sykehuset med skudd skader, vi kom oss dit på 10 min og begge brast ut i gråt når vi kom inn på rommet hun lå på, vi ga hverandre en stor klem og gikk bort til sengen hennes.
hele den natten holdt vi henne i hånden og trøstet hverandre.
venninden min var så heldig og overlevde dette. når vi fikk beskjeden om at hun kom til og overleve, var det beste øyeblikket i hele livet mitt, det var en lettende og glad beskjed, jeg brast ut i gråt og klemte henne så lenge at hun sa ” thea, det er nok nå, jeg kommer til og overleve”, vi lo begge to og klemte bare enda lengre 🙂
tiden etter har vært vanskelig fordi det var så skummelt og ikke vite om hun ville overleve og og se henne lide med konsekvensene av skadene.
jeg skrev denne kommentaren og satt og gråt hele tiden mens jeg skrev. utøya var helt forferdelig og håper ingen ting som det skjer noen sted i verden igjen.
jeg syns det var unødvendig av folk og kritisere sophie elise, man reagerer forskjellig og det må folknrespektere <3

Skjønner godt at du valgte å ikke skrive så mye om det. Det er fortsatt helt uvirkelig..
En bekjent av meg gikk bort den dagen. Utrolig trist 🙁

Jeg var på hyttetur på landet sammen med min onkel, tante og kusinene mine. Det var varmt og nydelig vær. Vi satt i bilen på vei hjem fra butikken da vi hørte om bombingen i Oslo. Først reagerte vi alle med vantro, lurte på om det var en slags spøk eller noe sånt. Da vi faktisk skjønte at det var alvor kom vi oss inn i huset og slo på tven. Det var så utrolig mye oppstyr, nyhetsfolk som snakket om terrorisme og muslimske ekstremister. Så fikk vi beskjed om at det var rykter om en person som skjøt ungdommer på Utøya. Jeg ble først sjokkert g selvfølgelig veldig trist. Men det gikk ikke helt innpå meg før jeg fikk en telefon av mamma og fikk vite at en venn av familien var på Utøya. Hun var 18 år, fra lokalsamfunnet mitt, jeg kjente henne hele livet, foreldrene våre er venner. Hun var fortsatt savnet. Jeg gikk inn i en slags sjokktilstand og satt bare og så på nyhetene og ventet på beskjed om at hun var trygg. Men den beskjeden kom aldri. Et par dager senere ble hun funnet langs Kjærlighetsstien og bekreftet død. Jeg ble invitert i begravelsen, men kunne ikke gå fordi jeg var i Danmark med pappa. Chris Medina var der og sang for henne, det ble sendt på lokalnyhetene og alle sa at det var så vakkert. Vi var ikke veldig nære, på grunn av aldersforskjellen, men vi hilste alltid på hverandre og slo av en prat. Jeg husker siste gangen jeg snakket med henne, jeg husker at det siste jeg så var at hun smilte til meg i det jeg gikk av bussen. Hun var en så utrolig søt, snill og hyggelig jente. Jeg er på en måte fortsatt i sjokk, fordi det har enda ikke gått helt opp for meg at hun og så alt for mange andre er borte. Men til gjengjeld er jeg utrolig stolt av landet vårt som bare har bevist at gjerningsmannen ikke vant.

jeg var på språkreise i usa, og satt i klasserommet og hadde time, så sa læreren vår “do i have any norwegians in my class?” og når vi svarte ja sa han at en terror bombe hadde gått av i norge, og vi skjønte ingenting, trodde litt det var tull, så fikk vi tre som var norske i klassen gå ut på plassen og plutselig var alle de norske studente samlet, og vi gikk innpå mobilene våre og dret i hvilke penger vi brukte på internett for å gå på vg og fant ut om utøya, det var veldig sterkt og trist, men vi var en helg gjeng hvor alle holdt sammen, og det føltes godt!

22. juli i fjor feiret jeg voksenbursdag. Jeg har nemlig bursdag idag. Gjestene var i ferd med å gå, så jeg skulle se om det var noe på tv. Det står at det er Tour de France, men isteden står det “eksplosjon i Oslo”, men overskriften skiftet raskt til “bombe-eksplosjon i Oslo”! Jeg skrudde på tven ca en halvtime etter det grusomme som skjedde i regjeringskvartalet. Så begynner de å snakke om at det skjer noe på Utøya… Jeg skjønte virkelig ikke hva som skjedde og ble veldig redd-så jeg skrudde av nyhetene og prøvde og tenke på noe annet-noe som var ganske umulig
Hvil i fred

Var på Utøya 22.juli i fjor,…

22.juli 2011 er en dag jeg aldri glemmer. Jeg husker absolutt alt jeg gjorde.
Klokken nærmet seg 15, familien min hadde akkurat vært på butikken og handlet inn middag. Klokken var 15:20 og middagen var klar. Vi satt å snakket i campingvogna på Ekeberg camping, men visste ikke hva vi skulle få oppleve kun minutter senere. Jeg skulle til å ta en matbit i det øyeblikket det ristet å dundret i hele vognen. Bakken ristet, hele vognen ristet og den høye, grusomme lyden sitter fortsatt igjen i hodet den dag i dag. Jeg slapp alt jeg hadde i hendene og hoppet opp fra sofaen. Jeg tenkte først det var torden, men det ville ikke vært så voldsomt, så jeg var inne på tanken på 3.verdenskrig. Jeg løp ut døren for å se om det var noe som hadde skjedd utenfor. Det var stille, så stille som det aldri hadde vært før. Jeg følte noe var galt, men skjønte ikke hva det kunne være. Jeg satte meg inn i bilen å ringte til vennene mine som var hjemme. Jeg prøvde å forklare at det hadde eksplodert noe, men jeg visste ikke hva det var. Vennene mine skjønte jo ingenting, å tenkte heller ikke så mye over det. Jeg gikk tilbake inn i vognen igjen å fikk helt sjokk, familien min satt helt stille i sofaen å så på TV’n. “Eksplosjon i Oslo” stod det på text tv. “Det ligger folk på gata og blør”. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere, jeg fikk sjokk. Egentlig skulle jeg dra ned dit da, å være bare meter fra regjeringskvartalet. Hva kunne skjedd med meg? Den dag i dag er jeg glad for at jeg aldri dro ned, men heller ble i vognen. Hovedgrunnen til at jeg ikke dro var fordi det regnet, det høljet ned. Det at det regnet reddet faktisk meg fra å bli skadet, hadde det ikke regnet vet jeg ikke hva som kunne skjedd.
Jeg sender mine varmeste tanker til døde og pårørende. Det er så urettferdig, deres søster, bror, datter, sønn ble brutalt revet bort. Uskyldige personer som hadde så lenge igjen av livet, de hadde en framtid foran seg som forsvinner sakte men sikkert. Selv kjente jeg ingen som døde, men jeg tenker fortsatt på alle, hvorfor måtte det gå utover uskyldige mennesker som ikke har gjort noe galt? Irritert, irritert er jeg.
R.I.P alle de som døde 22.juli 2011, vi tenker på dere <3

Jeg var hos farmor og farfar. De bor på en øy.. så var jeg ute med noen venner der. Og så gikk jeg inn å spiste litt og da satt farmor&farfar å så på tv.. så hadde akkuratt det med bomben i Oslo vært. Og jeg var bare rett inni stuen så ute igjen. Og jeg tenkte ikke at det var så fælt. Så såg jeg millitæret på tv så sa jeg: Nå får jo millitæret noe å gjøre. vet det var ganske frekt av meg, men jeg viste ikke hva som hadde skjedd. var 12 år ifjor. så gikk jeg ut igjen, og da hadde de guttene jeg var med vært inne og vi er fra Bergen og de som de guttene bodde hos var fra Oslo. De kjente en som var på Utøya. og jeg viste ikke noe om utøya da.. så fikk helt sjokk. så tenkte jeg: tenk hvis han kommer her da!! siden vi var jo på en liten øy.. off husker det syyykt godt!!

for en egoistisk drittkjerring du er SOFIE! IKKE ALT SPINNER SEG RUNDT DEG!!

Jeg var på ferie, så sa broren min at det hadde vært en bombe i Oslo, han hadde hørt det av en venn han møtte dær ned. Og jeg og mamma bare: du tuller! Siden han tuller hele tiden. Og så sa han og vennen at d var sant! Husker jeg ble sykt redd siden vi skulle fly hjem dagen etter å jeg trodde d var al qaida.. senere på kvelden leste vi om det på nette.
Så utrolig trist, jeg leser blogger som fks har kreft og kjemper om døden lenge, det er så uretferid at disse uskyldige menneskene bare skal bli drept plutsleig

huff, er så fælt :/ husker at jeg fikk vite at det ble bombet i oslo før det kom på nyhetene.. jeg satt å snakket med en venn som var i oslo, satt på skype å skreiv, plutselig sa hun “shit, det er noe galt! noen bomber eller noe som eksploderer her i oslo” .. og før jeg rakk å svare henne logget hun av, og da litt etterpå fikk jeg jo se hva som hendte på nyhetene.. helt fælt, husker også det som du skrev at man ikke kunne ringe dem på utøya :/

Jeg satt hjemme, og håpet at ikke min kjære venn ble bomba! jeg prøvde å ringe men fikk ingen svar! :'( 23. Juli fikk vi alle klar beskjed om at hun var sprengt i mange biter!:'( jeg sitter her idag å ikke er meg selv! jeg savner henne!:'( å vet ikke hva jeg skal gjøre!'( hun var alt! å nå er hun liksom borte 4ever!:'( R.I.P! dere alle er dypt savnet!:'(:'(

trist dette her..

Jeg var på hytta med ei venninne og mamma (og typen hennes). mamma kom inn på rommet og fortalte hva som hadde skjedd med bombingen i regjeringskvartalet. Etter som vi satt der gikk det plutselig opp for meg at venninna mi var på Utøya sammen med to andre klassekamerater. Jeg ringte og sendte mld til dem alle, men fikk ikke noe svar. Jeg fikk senere se på Facebook at de to klassekameratene hadde klart seg, og håpet på å høre et svar fra venninnen min. Jeg sendte mld til moren hennes og lurte på om hun hadde hørt noe. Det gikk dager hvor jeg sendte mld til moren og hun sa hun fortsatt ikke hadde hørt noe. Det hadde gått rykter om at hun var på et sykehus, og foreldrene hadde dratt dit, men der var hun ikke. Etter noen dager sendte jeg enda en mld til moren. Hun sa da til meg at de hadde funnet henne, men .. ja.. hun var ikke i live. Jeg var, og er fortsatt i sjokk og kan egentlig ikke helt ta det inn, ikke en gang etter ett år.. Savner henne utrolig mye <3 Hvil i fred <3

Jeg var på en leir i Grimmstad da.
Og så hørte jeg bare plutselig at noen sa at det hadde væært bombeeksplosjon i regjeringskvartalet.
Og siden alle sa det så var jeg litt letta for at jeg iikke var der , men samtidig VELDIG lei meg på grunn av de som døde 🙁

Husker det virkelig godt..
Jeg satt og så på bilcross inne på en motorbane.
Jeg jobbet i kiosken, så jeg hørte noen snakke om en bombe og Oslo.. Å jeg skjønte ikke no.. Så jeg gikk bort til halv broren min og han hadde ikke hørt noe.. Fordi han hadde akkurat kjørt bilcross. Så jeg løpte forskrekket opp til pappa som stod sammen med en dame siden pappa var løpsleder og der hørte jeg et smell fra radioen så pappa sa at det var bombe i rieringskvartale og noen som ble skytet på Utøya.. Når vi kom hjem viste det seg at 3 stykker blei skada i bomba og 26 døde på Utøya.. Noen dager etter viste det seg at Halv Søskenbarnet mitt blei skutt i ryggen,armen og beinet men nå er like fin:) Men kondolerer.. 🙁

Jeg husker dagen sykt godt.
Jeg og pappa var på tur til Oslo for å besøke kjæresten hans på Thon Hotel Opera som er like ved. Vi var (heldigvis) forskinket og kom frem til Oslo like etter bomben hadde gått av, og det var helt kaos på hotellet. Vi hørte nyheten på radion mens vi kjørte inn til oslo, og hele helga satt vi klistret til tv-skjermen døgnet rundt. Vi gikk også opp til Oslo domkirke dagen etterpå, en sterk opplevelse!

Var i Oslo. Skulle egentlig på omvisnining i slottet, men puljen vi skulle i, var full før vi nådde inn. Det var en time til neste omvisning, og vi orket ikke å stå utenfor å vente. Det var for kaldt. Det regnet. Vi skulle til syden dagen etter, hadde ikke skikkelige klær. Dro til teknisk museum i stedenfor. Den bygningen er jo rene bunkersen. Vi hørte ingenting. Hørte ikke det store smellet. Visste ingenting, før telefonene begynte å strømme inn. “Er dere okei?”. Bekymrede venner, familie, folk som visste vi var i Oslo. Vi skjønte ingen ting. Hadde ikke fått med oss hva som skjedde vi. De som ringte fortalte det til oss. Jeg husker at mamma sa at det hadde gått av en bombe i Oslo. Det sank ikke virkelig inn der og da. Det var faktisk når jeg så på datoen nederst i hjørnet på pc-en, at den viste at klokka var 00.13, 22.07.12, at det gikk inn for meg hva som skjedde. Alt jeg tenkte på var at det kunne vært meg. Vi kjørte gjennom regjeringskvartalet timer før. Hotellet vi hadde holdt til på lå bare noen kvartaler unna. Butikker, steder vi hadde vært på bare timer tidligere, ble nevnt på radio, at det var store skader på. Husker ikke når jeg hørte om skytingen, men husker at jeg satt forran tv’en på hotellrommet og så antallet døde stige, og bekymret meg for om vi ville komme oss til frankrike dagen etter. Vi gjorde det. Men terroren ødela litt av ferien, det var et skår i gleden, sorgen lå som et slør over gleden. Det gjør fortsatt det.

Velger å være anonym.
Jeg og besteveninna mi hadde en skikkelig kosekveld og hadde det koselig å lo nesten hele tiden. Vi så på en morsom film å lo og hadde det skikkelig kos. Hun lå over hos meg altså. Litt etter filmen var ferdig hørte jeg noen som ropte navnet mitt. Det var mamma. Hun kom opp på rommet i en fart og sa “Noe forferdelig har skjedd. Det var en bombe i Oslo for litt siden, og nå er det begynt skyting på Utøya, mange er også drept”. Så begynt jeg å tenke. Besteveninna vår var der, på Utøya! Tenk om hun ble drept! Jeg og besteveninn vårs satt lengelenge og gråt. Vi klemte hverandre imens. Det var helt forferdelig. Vi bestemte oss for at hun dro etter masse av gråting etter det som hadde skjedd. Jeg gikk ned til mamma og pappa, og der ble det mer gråting, og trøsting. Jeg var ikke sikker på om hun var borte. Neste morning startet bra, i 2 timer, da fikk vi høre fra noen at hun ble skytt av gjerningsmannen. Jeg ble knust. Og ble værende i senga resten av dagen og neste dag. Det ble bedre og bedre. Jeg dro jo selvfølgelig på minnestund, men de 3 bestevennene jeg hadde igjen da. For min del går det helt fint nå, men fortsatt en i livet mitt som mangler, men som alltid er i hjertet mitt. Hvil i fred, til alle som ble drept av bomben og gjerningsmannen.

Æ å ei venninna va i Piteå på ferie, da sjefen på jobben min kom springanes bort tel oss å fortalte ka som hadde skjedd. Ingen av åss skjønte nokka, resten av dagen var vi alle ganske tause og visste ikke hva vi skulle si..

Da feiret jeg bursdag! For jeg har bursdag den 22. juli 🙂

Jeg var i en bursdag til tanten min i Bergen, vi var hjemme og feiret den. Så slo morfaren min på tv og kom rett til nyhetene, der kom det som et sjokk at det var skjedd en bombe eksplosjon og at en ukjent mann hadde gått amok med skytevåpen ! Husker alt som i går og er utrolig trist 🙁 !

Jeg var på jobb på Statoil 22. juli i fjor. Du kan tenke deg at jeg ikke glemmer den dagen hvertfall. ALLE (mer eller mindre) skulle enten snakke om det, eller kommentere det til meg. Med mange kunder innom, og alle kommentarene om det, ble jeg veldig lei av å høre om det. Jeg er sånn som ikke klarer å innse ting før de skjer med meg om du forstår, er det en person som dør så klarer jeg ikke å gråte fordi det er uvirkelig. Det som skjedde 22. juli i fjor var uvirkelig. Derfor var det for meg veldig slitsomt å høre på alle som skulle snakke om det. Da jeg kom hjem leste jeg på alle slags nettsider og nettaviser om hendelsen. Det begynte å synke inn for meg da. At det virkelig var sant. Det er trist, uvirkelig og grusomt. At en mann kan gjøre noe sånn alene er helt forferdelig. Sender varme tanker til de pårørende.

<3

Jeg husker ikke akkurat hva jeg gjorde på dagen. Men på kvelden var jeg hjemme og skjekket VG’s hjemmesiden siden jeg kjedet meg, og det første som kom opp var “Skyting på Utøya”. Jeg fikk sjokk, to gode kamerater av meg som hadde fortalt meg hvor mye de gledet seg til å dra dit og hvor gøy det skulle bli, var jo der. Jeg fikk helt panikk, viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg fortalte ei venninne som hadde vært med oss dagen før de dro, hva som skjedde der. Vi chattet lenge på facebook, tårene rant. Senere på kvelden fikk vi høre at de var trygge. Men ei som gikk i klassen over meg hadde mistet broren sin. Det fikk meg bare til å gråte mer. De var jo naboene mine, og han hadde alltid et smil og var alltid glad. Han hadde også gått i klasse med broren min, så verken jeg eller han tok det så lett.
Neste dag sov jeg og to venninner over hos han ene kompisen min som hadde vært på øya, siden han ikke ville være alene. Vi trøstet han hver gang han våknet av mareritt om skyting og bomber. De 4 neste dagene som sov jeg 10 timer tilsammen.

Jeg satt i bilen på vei til venninna mi sin hytte i sverige, vi hørte på radioen og de fortalte om bomben, når jeg kom på hytta hennes satt de og så på tv i sjokk. vi begynte og se sammmen med de, vi visste ikke at det var så alvorlig. og litt senere hørte vi om utøya.. det var litt vanskelig og sove den kvelden og vi lå mest og prata om det som hadde skjedd.. neste dag var “drittsekken” (gidder ikke skrive navnet hans) på forsiden på VG, og jeg reiv avisa i filler.. orket ikke se på det støgge tryne hans.. blæh

Jeg kom hjem fra Bulgaria dagen før, og hadde bare lyst til å slappe av med familien som jeg ikke hadde sitt på 2 uker, og søskenbarnet mitt som jeg ser en sjelden gang (1,5 år siden da). Jeg, søstera mi, tanten min og søskenbarnet mitt var en tur på kjøpesenteret i Haugesund og koste oss. I bilen på vei hjem til mormoren min fikk jeg melding av pappa, “Bombing i Oslo”. Jeg fortalte det til de andre i bilen, og det første vi tenkte var Al Qaida. Da vi kom hjem til mormor, satte vi oss ned å så på nyhetene for å se hva som sjedde videre. Akkurat i det vi fikk vite om skytingen på Utøya fikk jeg også en melding av pappa “Nå skyte di på Utøya”. Jeg viste ingen ting om hva som sjedde på Utøya da, heller ikke hvor dette var. Jeg var i sjokk og tenkte, hvordan kan dette skje mot Norge? Hva har vi gjort for at vi skal bli angrepet?
Litt senere på dagen gikk jeg på facebook, og da fant jeg ut at et par kompiser av meg var på Utøya, inkluder min beste kompis, og i tillegg en av de beste kompisene til kjæresten som jeg hadde da. Jeg håpet at alle kom hjem trygt. Dagen etterpå fikk vi vite at bestekompisen til min daværende kjæreste var savnet og at ingen viste hvor han var. Til slutt var det kun han som var savnet, og de hadde jo lett på hele øya etter han. Noen dager senere igjen fant de han død ved strandkanten. Han var skutt i brystet.
Den dagen jeg traff min nåværende kjæreste fikk jeg også vite at broren hans var på Utøya den dagen.. 🙁

Jeg husker det veldig godt – jeg var på Kreta sammen med familien. Vi ser jo aldri på tv når vi er på slike ferier, men faren min hadde tilfeldigvis slått på tv-en, da disse nyhetene kom opp. Jeg kom inn døren og så at Oslo var full av røyk og det var masse ødeleggelser. Skjønte ingenting, trodde det var i Irak eller et annet sted langt vekke. Husker det var snakk om ungdommer på Utøya, og at det foregikk skyting der, og jeg glemmer aldri hva jeg tenkte om det der og da – at det måtte ha en sammenheng med Oslo når det skjedde på samme tid. Når vi gikk ut for å spise var de norske nyhetene på i alle restaurantene, og folk var i sjokk. Husker at morgenen etter når jeg våknet, spurte jeg pappa om de visste noe mer om hvor mange som var døde, og at de da hadde et tall på 80 selv om det senere ikke var et riktig tall. Det var rett og slett helt sykt.

Mens de fleste av oss deltok på minnemarkeringer, la ned blomster og minnet de omkomne, berømmet de overlevende og støttet de etterlatte – Så valger Sofie å FOKUSERE PÅ SEG SELV ved å lage et innlegg for å forsvare seg selv.
HERLIGHET, VOKS NÅ OPP!
du er TRAGISK!

Jeg satt sammen med kollegaer på jobben klistret rundt iphonen å ventet på oppdatering på vg!

Vi skulle få besøk den dagen, så vi ryddet og slik. Så så jeg en facebookstatus hvor det sto “BOMBE I OSLO!”, jeg tenkte ikke noe over det egentlig for jeg bare skrollet nedover, tror jeg tenkte noe sånt som “For en teit spøk!?” Så skrudde jeg på TV’en og ble totalt lamslått(det var før Utøya). Så fikk vi besøk(det er veldig sjeldent vi ser dem), og vi prøvde å ikke fokusere for mye på det(?). Senere hørte vi om Utøya. Jeg satt meg aldri ordentlig inn i saken med enn gang(noe jeg angrer på), men jeg tror kanskje det var fordi det var for urealistisk.. Da jeg gikk bort til venninna mi den kvelden, gjorde vi ikke annet enn å følge med å oppdatere oss. Hun hadde satt seg så mye mer inn i det enn meg. Jeg føler meg veldig råtten for at jeg aldri satte meg ordentlig inn i det med en gang jeg hørte det. Det er en forferdelig følelse, men jeg kan ikke gjøre noe med det..

så bra skrevet! jeg satt på akerbrygge da det smalt! var egentlig ganske sjokka den dagen,gikk ikke opp for meg liksom! uansett hvor mye jeg tenkte på det:( kjente ingen av de som gikk vekk men tenker på det likevell..sykt at en person kan utrette så mye forferdelig!

Vi hadde akkurat kommet frem til billund i danmark da broren min, ringte også han hadde sett det på nyhetene og fortalte oss det… vi trodde først ikke på det.
I år er vi også i danmark.. ;P
utrolig trist

Vi holdt på med kalvemerking på sommerbeiteområdet vårres Nordkapp. Vi merker kalver om natta, og da sover hele dagen. Natt til 22.juli holdt vi på med kalvemerkingen, og sov nesten hele 22.juli dagen. Når jeg våknet sjekket jeg facebook på mobilen min, og da hadde masse folk skrevet “ikke ring de på Utøya, hvis de har mobilen på, kan de oppdages osv” og mange hadde skrevet “rip de i Oslo og Utøya”. Jeg viste da ikke hva dette handlet om, så jeg gikk opp til pappa og vi slo på tv´n. Da førsta på kvelden skjønte vi hva som hadde skjedd.
Vi viste at en av slektningen min var på Utøya da, og ringte straks til hennes foreldre for å spørre om hun enda levde og om hun hadde det bra. Heldigvis hadde hun det bra! Hun og noen andre hadde gjømt seg i en liten “grotte”, og når de hadde hørt mannen skyte, sprang de mot vannet, og prøvde å svømme over. De klarte ikke det pga kaldt vann og så redde som de var, så de snudde og sprang tilbake til grotta å satt der til mannen var pågrepet.
Vi ble selvfølgelig redde selv også. Hele den kvelden/natten satt vi å fulgte med på tv´n for å få med oss alt som skjedde.. Kjempe trist!

bra skrevet christine
hun er jo så ego at hun greier å vri dette over til å handle om henne. du er en skam for norge sofie!!!

22.juli 2011 hadde vi nettopp dratt fra hytta for å handle mat, og plutselig ringte bestevennen min meg og fortalte at det hadde gått av en bombe i Oslo. Først reagerte jeg med å le fordi jeg trodde det var en spøk, noe jeg snart skjønte at var alvor. Jeg gikk inn på db.no og leste saken. Det var helt uvirkelig.
Jeg og familien var lettet over at vi var på hytta, og ikke hjemme i Oslo. Vi dro tilbake til hytta og fikk i oss noe mat mens vi fulgte med på nyhetene. Pappa fikk beskjed om at han måtte på jobb å lage forside av saken. 10 minutter etter han dro, ringte han å fortalte at han hørte skyting ved Utøya. Noen minutter senere var det på nyhetene.
Hytta ligger ikke langt fra Utøya, og vi ble redde og bestemte oss for å pakke og dra til tanta og onkelen min som bor like ved Sundvollen hotell. Der fikk jeg sett ting som vil prege meg for alltid.
Media, helikoptre, ambulanser og båter som fraktet ungdommer inn til land.
Jeg kan ikke fortså hvor ufattelig vondt det må ha vært for de som opplevde terrorangrepet, de som mistet livet og de pårørende som sitter igjen.
Mine tanker går til dem <3

Jeg var i Oslo, på besøk hos familien min. De bor ikke så veldig langt unna sentrum, så jeg hørte smellet av bomben utrolig godt. Jeg tenkte ikke noe mer over det. Det var meldt tordenvær den dagen, og smellet hørtes ut som torden. En time etterpå kommer søskenbarnet mitt løpende hjem til oss og fortalte at det hadde vært en bombe i byen. Jeg lo og sa at hun tulla. Plutselig gikk det opp for meg at det ikke var torden jeg hørte, men det var en bombe. Jeg begynte med en gang og tenke på faren min som var på jobb, og siden han kjører taxi vet man aldri hvor de er til enhver tid. Jeg ble så utrolig lettet når han kom hjem. På kvelden skulle vi ha familieselskap, og jeg hverken klarte å spise eller drikke. Jeg var på gråten, men jeg ville ikke gråte foran alle sammen. Ikke kunne jeg låse meg inn på rommet heller. Det var en helt grusom dag, og jeg sender MASSE varme tanker til pårørende og etterlatte. Man vet aldri hva som skjer i morgen, og man må ta vare på de man har før det er for sent.

Pappa ringte før alle andre viste om det, han hørte på politiradioen. Han ringte og spurte om hvor vi var, og sa at vi måtte holde oss hjemme fordi folk gikk rundt i Hønefoss og skøyt.. men det var det politiet trodde førts. En venninne kom og jeg fortalte hu om det. Først trodde vi begge at hu måtte bo hos meg en stund fordi det var krig i norge. Vi satte oss ut fordi det ble så mye inne, jeg og hu satt på verandaen og snakket om hva vi hadde gjort hvis en person kom til huset og sku begynne å skyte. Vi ble begge enige om at vi hadda hivi oss ned på gulvet! I samme øyblikk kom naboen inn på plenen og skreik “HALO” sånn at vi sku høre han, og da ble vi begge redde og heiv oss ned på gulvet…

Tenk at du under en så forferdelig sak så klarer du å vinkle det over på at det er deg det er synd på.. jeg ble seriøst kvalm av dette innlegget.. noen ganger virker du rett og slett hjerteløs! og ikke nok med det
så poster du halvnakne bilder av deg selv…..

EGOSITISKE IDIOT! DETTE HANDLER IKKE OM DEG! ER DU HELT HJERNEDØD? TROR DU RETT OG SLETT MANGLER EMPATI!!

Jeg var med mamma,broren,pappan og nivøen min i frankrike. Jeg og nivøen min var i bassenget og mamma og ppappa var på kjøkenet. Men broren min så på norsk tv i stuen og sa plutselig at det var en mann som dreper folk på utøya og han satt en bombe i Oslo. Da løp jeg ut av basenget og in i stua og mamma og pappa ut av kjøkenet og vi hvile høre histoien. Dagen etter så var det mange av vennene i klassen min som spurte om jeg hadde lyst til å gå i rosetåget men jeg var jo ikke hjeme.

Jeg hjalp ungdommer fra Utøya

jeg husker det også veldig godt!! vi hadde besøk av slekninger. så satt de,mamma og pappa i stua,og så satt jeg i naborommet og så på nyhetene.da hadde vi allerede hørt om at det var en eksplosjon,men alt de hadde å si var så uklart,så de satt og ventet til jeg skulle si ifra når de kom med mere info,bilder osv..
så kom det opp nederst på skjermen ”ungdommer melder om skyting på Utøya.” da tenkte jeg ”hva er det som skjer? noen som skyter på ungdommer? herregud,men det kan vel ikke bli verre enn dette i regjeringskvartalet..” MEN der tok jeg VELDIG feil:( så begynte de å vise bilder og video ifra Utøya,og tårene mine trillet nedover kinnet mitt..fordi jeg er veldig nasjonalistisk av meg,altså jeg ELSKER NORGE!!! jeg elsker det,jeg er så ekstremt stolt av å være norsk! og at en mann gjør noe slikt mot oss og de uskyldige ungdommene og de som jobbet der bomben gikk er helt sykt.så jeg ropte høyt ”kom fort! det er skyting på ungdommer!!” og så km de løpende..jeg tror vel alle i Norge,og noen plasser ellers,gråt seg i søvn den dagen.. det gjorde jeg,og når jeg våknet 23.juli 2011, kom mamma og sa ”du,vil du vite hvor mange som er død?” så sa jeg nei,men ombestemte meg raskt..da var det allerede ALTFOR høyt,og da klare jeg nesten ikke stå opp..
MEN,kjære Norge,vi kommer oss! husk at vi er ETT! vi er Norge,og det kan ingen ta ifra oss..noen gang..
OG STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN<3

var i tyrkia da, og det var helt sykt hvor mye de brydde seg! fulgte med på nyhetene, og det gjorde visst de andre tyrkerne også. de hengte opp plakater i gatene og på strendene hvor det sto: “Norway, be strong<3", og når folk spurte om vi var norsker sa de: "I'm sorry about your country", også tente de lys den dagen overalt, det var skikkelig fint! kommer aldri til å glemme det

Jeg og familien skulle kjøre til Danmark.
Og da måtte vi selvfølgelig kjøre forbi Oslo, når vi hadde kjørt forbi Oslo og en stund etter hørte vi det på radioen i bilen, og vi var kjempe lettet over at vi ikke ble med i bomben! Men vi syntes selvfølgelig utrolig synd på de som ble med i bomben. Når vi stoppet å skulle spise middag på en resturant så vi at ingen var på resturanten å sa til hverandre at det var et dårlig tegn :p Men så, så vi at alle stod å skikket på tv-en, vi gikk bort dit selv så vi kunne få se hvor mye som ble ødelagt i Oslo. Men det var ikke bare det som var å se på tv-en det var noe med noe skyting husker jeg. Jeg skjønte jo ingenting og var helt forvirret. Dagen etter, da vi hadde kommet i Danmark så jeg på avisene på forsiden det stod at det hadde vært terrorangrep og alt sånt.Jeg gråt meg i søvn vær natt nesten, også gråt jeg hver kveld :'( Jeg synes det var utrolig trist det som skjedde og jeg kommer alltid til å huske dette!!
-Lisa

Hei Sophie.
Min 22. juli 2011 var rar. Jeg var på ferie med familie og kjæreste i Israel. Jeg har vært der tre ganer, 1 mnd hver gang og blitt veldig knyttet til dette landet. Jeg gikk på gaten ved genesaretsjøen og i det jeg møter noen jøder som jeg snakker med og de hører at jeg er fra norge, begynner de å spørre hva jeg synes om det som har skjedd. Jeg skjønte ikke hva de snakket om, men de begynte å fortelle om hva de hadde hørt på nyhetene. Selv var jeg veldig “isolert” der nede. Ikke mye bruk av internett eller mobil. Men med en gang jeg fikk tilgang til nyheter, facebook og mobil var jeg på tråden med en gang. Jeg følte meg så hjelpesløs og så heldig samtidig. Ikke visste jeg om familien min hadde blitt skadet eller om hvordan vennene mine reagerte.
Men det er så rart, hvordan Israel som blir rammet av slikt så ofte og dette skjer med oss en gang og vi blir så sterke. Hvor urettferdig verden er, men hvor mye kjærlighet vi gir hverandre.
Stå på Sophie.
Esther, Arendal.

Satt ute i sola hos faren min og holdt på å sovne, så ringer plutselig moren min og spør hvor jeg er og om jeg har hørt hva som har skjedd. Jeg trodde hun tulla først, men så slo jeg på radioen og ble veldig sjokkert over hva jeg hørte. Så kom jeg på at bestevenninna mi pleier å være i Oslo hos tanta si, og prøvde å ringe henne. Hun er jo kjent for å ikke svare, så jeg fikk jo ikke noe svar.
Jeg prøvde å ringe moren hennes, men det var også umulig å få svar der. Til slutt satte jeg meg bare ned å ba (..tror ikke på Gud, engang) om at hun var i live.
3 dager etterpå fikk jeg vite at hun ikke hadde vært i Oslo, heldigvis.
Ganske frustrerende og nervepirrende og ikke få svar når noe slikt har skjedd, og du vet det er store sjanser for at noe kan ha skjedd.
Etter det prøvde jeg egentlig å bare prøve å glemme det. Selv om det ikke er så lett, med tanke på at media snakker så mye om det. Men kanskje det er det som trengs også. Jeg syns bare at de ikke burde vise ABB i media så veldig mye. Da har han jo fått det som han ville. Oppmerksomhet.
Håper alle hadde en fin minnemarkering igår. Sender tanker og klemmer til alle pårørende <3 love you all!

hhah, jeg var i sverige da, var inne på hotellrommet å så på tv, å så plutselig kåm pappa stormene inn å røsket fjernkontrollen fra hendene mine å skrudde på noe sånt norsk tv, da sa han at det hadde vært en eksplosjon i oslo! jeg trodde ikke det var så ille men så så jeg hvordan det så ut der å da tegnte jeg what? særriøst liksåm! men jeg kom åver det etterhvert men så sa pappa at det var mange som hadde blitt skutt å drept på en liten øy såm heter utøya,, å at mannen som sto bak dette var en norman! da kjente jeg at det begynte å krible i halen…

Jeg var på ferie så så vi det på tv og vi bare hva?
Og ringte rundt og fant ut ja hva som hadde skjedd! 😉

Jeg husker at jeg var på vei til Oslo, og at pappa ringte Mamma for å høre om hun hadde snakket med broren min i det siste. Han var i en filminnspilling like ved regjeringskvartalet. Byggningen han var i måtte evakueres* og alle vinduene i bygget knuste under eksplosjonen.
Alt gikk bra med han og de han var med.. men det var ikke før vi kom hjem 2 timer senere at vi fikk vite om det på utøya…
Sender varme tanker til alle i Norge, for vi har alle blitt rammet av det som skjedde den dagen. Stolt av landet mitt, som har klart å holde sammen!

Jeg så bomben på nettavisen.. Skytingen fikk jeg vite om, av moren min, men da viste jeg ikke at noen var blitt drept.. jeg hadde allerede avtalt at jeg skulle sove til en venninde,så jeg var ute med hunden min og gikk 100 meter ca, i sentrum her jeg bor.. jeg så ingen. Alt var sykt stille og jeg så ikke en gang en fugl.. været var tungt, og jeg kunne merke det i lufta, at noe hadde skjedd..
Da jeg kom til venninda mi, fikk jeg høre enda mer om skytingen.. så fikk jeg melding fra ei venninde om at kjæresten hennes var der..
Han var en av de som var savnet, det tok 1 uke, før vi fikk vite at han var blitt drept..
Jeg var i begravelsen hannes, og det var helt forjævlig..
jeg kan fortsatt ikke forstå at det har skjedd, det er helt uvirkelig for meg, enda! det går bare ikke opp for meg.. og når det først gjør det, noen ganger, så gråter jeg sånn..
Hvil i fred alle som mistet livet den dagen! og sender de varmeste tanker til pårørende.. <3

jeg satt på et fly fra tyrkia og skulle hjem til lille triste Norge, jeg fikk høre om bombingen på flyplassen og trodde det var en spøk men det var beklaglig hvis ikke og så til utøya som er så forferdelig, jeg viste ingen ting før jeg dro til søsteren min og så alt på tven og jeg ble så trist og tenkte hvem kan klare og gjøre noe sånt,tenk at det finnes såne folk som er så gale at de dreper 77 glade mennesker

Jeg var Faktisk I Nordkapp, Helt nord i Norge på besøk til Faren min, Han Jobber jo der Ca 6 månder i Året. Så hørte jeg det på Radioen At det hadde vært en bombe i Regjeringskvartalet, da ble jeg I sjokk og jeg trodde jeg hørte feil når de sa det på Radioen. Men da var Sant 🙁
Litt Senere når vi var kommet i det Huset vi bodde i, Slo vi på Tv-en (Nyhetskanalen). Med en Gang fikk vi Høre at det var en mann som Skjøt etter folk på Utøya OSV….Jeg Ble Jo i Enda mer i Sjokk etter det jeg hadde hørt den dagen..Og Jeg tenkte “OMG! Den som gjør noe Sånt er jo Psyk i Hodet og at Han gidder å gjøre sånt mot Ungdommer.”
Vi Tenkte jo egentlig Å dra på Kino den dagen, Men stemningen var Så dårlig etter det som hadde skjedd så vi tenkte at vi ikke skulle dra likevel.

Jeg var hos kjæresten min, og siden hans familie og hanselv er tyske, så hadde vi ikke norsk tv å se på. Hadde heller ikke internett, så der fikk vi det ikke med oss. Vi satt og så film omtrent hele dagen, og fikk en melding av mamma der hun skrev: Har du hørt om at det er mulig terrorangrep i oslo? Det har gått av en bombe i regjeringskvartalet.
Hadde enda ikke fått med meg hva som skjedde på utøya da. Utrolig trist, tenker på alle de pårørende, og jeg kan ikke forestille meg hvor grusomt det må være for dem.

jo, jeg hadde bursdag den dagen og jeg oog mamma var nede i byen å kjøpte ny pc til meg(som var bursdag gaven min) også når hun var inne å skulle betale pcen, og jeg satt i bilen. mens hun var der inne så er det jo sånn 348393 tver der inne og på alle sammen så så hun det også kom hun ut i bilen og fortalte det, også begynte jeg å gråte…

jeg husker det veldig godt jeg var på ferie i Danmark og skulle reise hjem den dagen. jeg gledet meg til å komme hjem men når vi skrudde på tven såg vi at helle statsministerens kontor og som om ikke det var nok så ble 69 drept på utøya vi syntest det var for ferdelig når at 5 ble drept på utøya men så ble det faen meg 69+8 i Oslo det er jo helt grusomt vi hørte på nyhetene hele veien under bilturen hjem ti Norge. den mannen er en grusom mann fra helvete!

Jeg var på vei til Sverige den dagen, jeg husker det utrolig godt. Vi kjørte forbi akkurat der bomben gikk av 10 minutter etter vi hadde dratt derfra. Vi hørte det smalt og så røyken fra bilen. Hadde ikke rukket å kommet ut av byen enda, vi skulle ha mat og alt det der til turen. Like etter hørte vi alt på radioen. Jeg ble redd. Viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg kjente mange som hadde venner der og gruet meg til å komme hjem til tårer. Jeg fikk mange telefoner om det gikk bra og venninner som gråt over telefonen. Jeg bestemte meg raskt å stenge meg ute fra alle tårene, tv-programmene, avisene, radiokanalene og menneskene som ble rammet av dette, for å unngå all sorgen. Men når jeg kom hjem skjønte jeg at det kom ikke til å gå, jeg satt meg ned i gråt meg en venn av meg. Vi pratet lenge om alt dette og om hanne som hun mistet. Jeg kjente henne ikke godt men viste hvem hun var. Samme dagen da jeg kom på facebook så jeg alle bildene, tekstene og savnet fra menneskene som hadde mistet en de var glad i.
Det er det verste jeg vet. Å se en miste en de er glad i eller miste en selv, for du vet hvor vondt det gjør og hvor mye du har lyst til å dø sammen med den personen bare for å se henne/han en gang til.
Dette blir en dato som blir husket foralltid, minnene og tankene rundt dette. Stay strong.

jeg var på jobb og det tikket inn med meldinger og kundene kom oppdaterte oss også om siste nytt. heldigvis kjente jeg ingen som var der, så ble ikke berørt sånnsett. men er sjokket over at ting som dette kunne skje i norge. det har enda ikke gått ordentlig opp for meg, jeg fordøyer opplevelser ganske sent.
helt jævlig å tenke på at om jeg hadde vært der, hadde jeg ikke kunne reddet meg. jeg kan ikke svømme nemlig.
fikk meg til å sette mer pris på livet, hver eneste dag. og ta mer vare på de rundt meg.
kondolerer til alle dere som mistet noen. det er så jævelig. og urettferdig. sender masse kjærlighet til dere.

Jeg var på tur hjem fra Barcelona, hadde vært på cruise i Middelhavet en uke. Da vi landet sendte jeg melding til en venninne, så ringte hun meg og sa at vi måtte være forsiktig, og dra fort bort fra Oslo(vi var på Gardermoen) siden det hadde vært bombing der.
Det gikk ikke helt opp for meg der og da at det faktisk hadde vært bombing her i Norge.
Mamma og pappa stresset litt med å få oss gjennom sikkerhetskontrollen, så dro vi videre nordover med fly.
Når vi landet skulle vi kjøre hjem, pappa satte radioen på, og vi hørte nyhetene om skytingen på Utøya.
Da vi hadde kjørt et stykke ble veien blokkert av en dame, hun var så skummel, jeg og søsteren min var så redde, hun var sannsynligvis påvirket av dop.
Hun prøvde å gå rundt bilen for å åpne døren der søsteren min satt, skikkelig ekkelt.
En dag jeg kommer til å huske lenge…

22. juli 2011 brukte æ dagen min på å feire bursdagen min. Æ hadde venna på besøk, og for litt seinere opp på fjellet å tok bilda med en kompis. Da æ va på fjellet ringte ho mamma å spurte kordan det gikk, og æ sa det gikk fint, og den dagen va den perfekte dagen å ha bursdag på. Så sukka ho og forklarte ka som hadde skjedd. Æ gikk hjem og leste om alt det her på facebook, i avisen og på nettTV. Og da lagde æ et løfte til mæ sjøl som gikk ut på at 22.juli skal være dagen der di her uskyldige menneskan som blei såra og drept på skulle bli hedra, tenkt på og bedt til.
Hvil i fred <3