Aw

Jeg digger deg! <3

aww!

hørtes ikke bra ut:(

Bra <3 Du burde begynne å ta inn leserhistorier om forskjellige typer om kjærlighetssorg, og tipse mot sjalusi og sånn <3 Det er veldig interessant synes da jeg! Og selvfølgelig blir det jo anonymt? :)

Fiint! :)

utrolig bra skrevet!

Du skriver kjempebra, Sophyyy:)

plop

akkurat sånn har jeg følt det lenge... Selvom jeg ikke var i et forhold. Irriterende, frustrerende, sårende og ekkelt. Det er ingen deilig følelse... :L<3

FØLE AKKURAT DET SAMME !

Naww

Du er bare så sykt herlig!

:)

Kjenner meg så igjen i dette... haaater det!

Veldig bra skrevet forresten, du er flink å sette ord på ting!

Føler den så alt for godt dessverre :(

Æ føl akkurat d Samme

Utrolig bra skrevet! :)

Æ føl akkurat d Samme

utrolig fint skrivd.. kjærlighetssorg er ikke noe gøy.. og å ha det slik du har beskrevet er nok noe enhver jente har opplevd og kommer til å oppleve. ha en fin kveld

du skriver så bra!! stå på<3

åh, så nydelig innlegg sophie! elska detta innlegget, bra skrevet... føle AKKURAT det samme, sitt og vente på at han skal ringe mæ, snakke til mæ, vente på at han skal logge på pcen sånn at han kan se at æ e pålogga om at han KAN snakke til mæ.. men det gjør han ikke... så ende alltid med at Æ ringe og snakke med han. æ veit det e galt, men det føles rett også

-K

<3

Elsker ossen du skriver :)<3

Bra innlegg :)

fy faen skulle trodd du var inni hodet mitt nå.. dette beskrev situasjonen min PERFEKT og sånn har jeg hatt det en stund.. herregud. Jeg elsker deg!

Akkurat som jeg føler det! Kunne ikke fått sagt det bedre!

ååh,elsker historiene dine, di er så poetiske! gleder meg til neste :D

Kjempe bra skrevet :) altfor bra faktisk, fikk tårer i øyne for jeg vet ca. den følelsen, bare litt i hvertfall det med begynnelsen ;)

kjente meg igjen der ja!!

så sykt bra skrevet, har følt det likt flere ganger fikk tårer i øyene når jeg leste dette mens jeg hørte på den søte sangen !

Det var utrolig bra skrevet! Men håper ikke du har det sånn nå, for da tror jeg ikke du har det så bra om dagen.. :-/

du er så utrolig flink til å skrive ting på en måte som (ihvert fall jeg ) folk forstår det. Jeg kjenner meg igjen så sykt i det der...

Utrolig bra skrevet! Du burde skrive flere sånne innlegg, det var super bra!!<33

bra skrevet <3

Åh, denne kom akkurat som bestilt om jeg kan si det sånn. Sitter med de EKSAKTE følelsene og tankene i meg selv for tida, og har gjort det i flere månder. Jeg var sammen med en, men det var avstandsforhold, vi har vært sammen i 4 år. Og nå har han funnet seg en ny, det er mye frem og tilbake. Jeg er ikke sur for at han fant ei ny, for på den tiden var det jeg som hadde sagt at jeg ville ha en pause. Nå er vi blitt enige om å ikke ha noen kontakt, for vi klarer ikke å "holde fingrene av fatet" om vi har kontakt.. Det er ikke noe jeg egentlig vil, men jeg ser meg bare nødt siden jeg bor 50 mil unna, og hun nye bor ti minutt unna han. Jeg elsker han tvers gjennom, og har alltid gjort det. Jeg klarer ikke å slutte å tenke på han, han kommer tilbake i tankene mine i alt jeg gjør, alt jeg ser og alt jeg hører. Det knyter seg i magen og gjør forferdelig vondt. Klumpen i halsen kommer bare oftere og oftere, jeg føler meg ikke sterk nok til å klare meg uten han. Jeg bryter sammen innimellom, og føler meg så forbanna svak og elendig da jeg ikke klarer å kontrollere det.

Føler så utrolig med deg og hvordan du hadde det. Disse følelsene er helt forferdelige å gå inne med..

Veit akkuratt hvordan du har det..

For og si det sånn: kjente meg veldig igjen. En evig "ond" sirkel med håp om at han vil ha deg tilbake, de sirkulerende tankene om han har funnet ei ny jente som er bedre, penere og like naiv. Man vet dere ikke er rette for hverandre, men likevel er han alt du ønsker deg.

Kjenner meg så jævlig igjen! .. du er flinkt til å skrive :)

..hva heter sangen?

Fysøren hvor bra skrevet, Sophie! Kjenner meg SÅ igjen, er helt sykt... Du er rå. Må bare digge deg, seriøst!

first

Jeg sitter her hjemme med kjærlighetssorg, jeg sitter å venter på en telefon som sier at han vil ha meg tilbake ...Min kjæreste slo opp 6. februar etter å ha løyet om følelsene sine for meg, for han vet hvor mye jeg er forelsket i han. Men dagen kom det! Og jeg har det ikke et sekund bedre! Når jeg er alene og har tid til å tenke, så knekker jeg i sammen og griner som bare det. Skjønner ikke at jeg kan ha mer tårer igjen. Jeg vil bare legge meg unna dynen og når jeg våkner så sitter han vedsiden av meg sier "elsker deg". Men har sagt til meg at det aldri kommer til å bli oss igjen, Vi hadde 16 fantatiske månder sammen. Jeg kan ikke se for meg med annen gutt, han var så god, det va bare en av han! Han har jeg mistet ... Jeg kan ikke forstå det. Jeg sjekker innpå hans profil tusen ganger til dagen om har noen oppdateringer, med andre jenter. Jeg kjenner jeg er misunnejlig .. Jeg går me krysne fingrer på at jeg ikke møter han om dagene .. Jeg kommer ikke til å klare dette mer, tenker jeg. Men det er en feil tenkemåte .. Jeg må komme meg videre, men jeg klarer ikke å se det nå. Alle spør hvordan jeg har det, jeg sier fint med et falsk smil, for jeg vil ikke snakke om mine dype følelser til alle .. Og når jeg kommer hjem bryter det ut i tårer. Verden e så urettferdig! Han vare så god med meg, jeg takler ikke at han ikke er min lengre ..

Åh, kjenner meg så utrolig igjen!

har det sånn akkurat nå! hater det!!!!!

du er så søt bildene Sophie! <3

Stå på videre søta ;*

Jeg kjenner meg såå igjen her..!

Du er rå Sophie! :)

JEG FØLER AKKURAT DET SAMME FOR TIDEN!

Jeg tar iniativet hele tiden med å begynne en samtale med han og han har sagt til meg at han har gitt meg opp. Men det tror jeg ikke noe på. Jeg har likt han i snart et år og har fremdeles følelser for han! Siden jeg såg han har han alltid vært en del av meg fordi om jeg kanskje ikke har vært en del av han! Han har behandlet meg som dritt, men jeg henger fremdeles på lasset og kommer alltid til å henge på:)

Jeg spurte han i kveld om jeg betydde noe for han etter det han sa og han sa at jeg betyr noe for han!

Han er bare redd for å vise at han virkelig elsker meg fremfor vennene sine, og siden han er 4 år eldre enn meg, altså 20 år, så synst jeg det blir feil.

Jeg har grått i flere netter og flere dager , såvidt jeg greier å gå på skolen med tanken i hodet på at det aldri kommer til å bli oss! A smile can hide thousands tears !

Det er den mest jævligaste følelsen og jeg forstår hva du går gjennom for å si det slik!

Foresten, utrolig bra skrevet Sophie. Jeg elsker deg og du har et så nydelig navn:) Veldig spesielt og du er spesiell, ikke glem det<3 Du er verdens beste blogger og jeg kommer til å vær fast leser til du slutter. Jeg vil være en del av blogg''livet'' ditt:)

Hilsen din SUPERFAN Emilie :)

:( Ha en fin kveld! Hyggelig med en kommentar tilbake:))

kjenner meg alt for godt igjen i nesten alle innleggene dine som er slike. sitter faktisk med den klumpen i magen akkurat nå. jeg vil ha han, men virker ikke som han vil ha meg, men jeg vet han vil ha meg. vennene sier han er drit og at jeg burde satse på en annen. problemet er at jeg klarer ikke gi slipp på han, for han kan være så sykt bra. det føles ut som at alt er min feil, takler ikke det her. har så lyst til å gi opp, men tanken på han med en annen får meg til å ville spy. alt er skikkelig komplisert for tiden. har så lyst til å si deg alt, for du virker som den rette til å gi meg tips. jeg og du virker så like på så mange måter! elsker bloggen din sophie, stå på :)

Bloggen din er kjempe fin!:),Du er en jente jeg virkelig ser opp til. you ROCK girl! :)

Er veldig mange som kjenner seg igjen i akkuratt det du har skrevet her.. Det er så utrolig vondt at det går ikke an å beskrive det. Man kan bryte helt sammen å føle seg elendig og svak. off, bli trist av bare å tenke på det! det er her man bare er nødt å tenke: "om det er sånn han er, vil jeg ikke ha noe med han å gjøre" og at det er hans tap. Men som de sier: "once he sees that you are doing fine without him. That's when he wants you back"

Helt fantastisk skrevet <3

hadde en kjæreste for ca. 2 år siden. Han brukte meg. Han ville bare bli mer populær... Men jeg brydde meg ikke en dritt. Hadde ikke så store følelser for han da. "You don't deserve my tears, that's why they ain't there"

Guuuud! Jeg føler den så sykt! Har hatt det på akkurat samme måte.. du vil liksom ikke "starte samtalen" fordi du vil se om han virkelig bryr seg... åååå! digger deg, du hjelper meg veldig noen ganger.. fint å se at det ikke bare er meg.. digger deg!

fyfaen å søtt,du kan det å skrive sophie. jeg digger deg,du har vært en stor inspriasjon for meg hele tiden.Og pga deg og mange andre bloggere, har jeg fått døds god selvtilitt!

Du er så sykt bra! Og flink til å sette ord på ting! Jeg hadde det sånn i 5 år, var forelsket i en i klassen på barneskolen... Det er kanskje ikke like stort når man er så liten, men det var allikevel følelser. Han likte jo selvfølgelig ikke meg da, så da ble det sånn :( menmen. Lifegoeson! Selv om man ikke alltid skulle ønske det <3

utrolig bra skrevet!! du er et stort forbilde og jeg synes det er utroli bra at du gidder å ta deg tid til å skrive slike innlegg! :)

Jeg skrev faktisk akkurat et innlegg om hvordan man kommer over eksen! Følte det var passende her altså :) Jeg er så glad for at du ikke lenger føler det slik, og at du til og med er forelsket! :)

Klem fra Lizbethosnes.com - Behind the scenes.. Her skriver jeg mange innlegg daglig om min glade hverdag med mote, skjønnhet, shopping, vennskap, tanker, meninger, bloggtips, bokomtaler - og den psykiske lidelsen Anorexia Nervosa. Min blogg er min terapi, min hobby og min lidenskap. Lizbethosnes.com! Jeg har forresten en spørsmålsrunde gående NÅ :)

Så bra skrevet. jeg håper det ordner seg for deg<3

Har det sånn nå jeg........... Der traff du virkelig spikeren :'(

Gud, du er forbildet mitt, Sophie. Seriøst, jeg elsker deg! Jeg har ikke noe imot å fortelle hvordan situasjonen min er nå, og nå som jeg er "anonym" på en måte, så er det ikke noe problem. Og jeg trenger virkelig å få ut tankene mine.

Som alt nå fortiden starter et "bekjentskap" via nettet. Og selvfølgelig tok jo en gutt kontakt med meg på facebook. Tror klokken var 2 på natten og han hadde nettopp kommet hjem fra fest, han er 2år eldre enn meg, og er 16år. Han startet samtalen og skrev masse til meg, og etter den natten vi snakket sammen på facebook så snakket vi sammen HVER dag. Hver eneste gang han logget på sa han alltid hei til meg. Han var jo bare en kompis for meg, jeg hadde jo aldri trodd jeg skulle falle for han.

Da jeg snakket med han var jeg allerede i DYP kjærlighetssorg av en gutt som bare brukte meg, og jeg var seriøst et vrak, og det var jo den første kjærlighetssorgen min, og jeg hadde den i 7månder, og jeg ble så lei, så jeg trengte noen å snakke med. Han sa at jeg kunne bare komme innom han dagen etterpå for å snakke om det ogsånn, også bodde han jo bare 5min unna meg så det var enkelt å komme seg til han. Neste dag da jeg møtte han fortalte jeg han alt om hvordan jeg hadde det ogsånn, og vi snakka endel sammen, og det var godt å ha en gutt å snakke med.

En uke etterpå lurte han på om jeg ville komme til han seeeent på kvelden, men siden det var så sent fikk jeg ikke lov, så jeg snek meg ut på natten og dro hjem til han. Han hadde vært på fest da, og hadde drukket selvfølgelig, også sa han; "VI E BESTEVENNA VI IKKESANT????" og masse sånn at vi er venner, og jeg bare "hahaha jaja" og bare småflirte litt. Litt senere på natten så vi film, og bare lå vedsiden av hverandre som venner. Etterhvert når filmen ble ferdig, lente han seg over meg og ja, du skjønte vel hva som foregikk da. Så holdte han rundt meg, og strøyk meg på kinnet.. men jeg tenkte ikke over det. Så fulgte han meg hjem også ga jeg et hadekyss til han også gikk jeg hjem. Jeg så meg i speilet å tenkte: "ka skjedd no?" jeg skjønte ingenting. Jeg så meg i speilet. Jeg hadde jo ingen følelser for han, men hva skjedde liksom?

Jeg møtte han flere ganger.. flere helger etterhverandre og jeg utviklet bare MER og mer følelser for han. Jeg ble så glad i gutten der. Jeg elsket at han strøyk meg på ryggen. Jeg elsket å ligge i armene hans. Jeg elsket at han kysset meg. Jeg elsket at han strøyk meg i håret. Jeg elsket alt ved han. Og jeg skjønte det, jeg hadde forelsket meg i han og kommet over den andre tufsen. Men etter den siste månden i november ble alt så rart, han sluttet å snakke med meg på facebook.. og når jeg er forelska, starter jeg ALDRI samtaler for jeg føler meg påtrengende.. også spurte jeg hva som hadde skjedd osv, og han svare med: "nei det bare skjedd nåkka etter den dagen vi va sammen".. det var det eneste han sa. Ikke en forklaring engang. Jeg har snakka mer med han senere, men bare som en "venn" på en måte. Det du skrev over her beskrivde alt helt perfekt. Det er akuratt sånn jeg føler meg. Det dreper meg innvendig når jeg ser at han holder rundt andre jenter på skolen.. det er jo meg han skal holde rundt? Og når jeg ser online flekken hans på facebook lyse opp.. og jeg blir bare trist i maska for jeg vet han ikke snakker til meg uansett. Jeg tvinger meg selv som du sa til å ikke starte samtalen, men gjør det uansett. Jeg vil bli kjempet for.. jeg er lei av gutter som bare dropper meg etter en viss tid og la meg bare henge der.. sitte alene hjemme og ikke vite hva jeg skal si å gjøre. Lure på om jeg skal si at jeg er forelsket i han eller bare la være? for jeg tenker; om jeg sier jeg liker han, blir vennskapet over da? for jeg vil heller at han skal være min venn enn ingenting. Jeg vil ikke kutte ut kontakten med han. Jeg føler alltid et behov for å vite hvor han er og hva han gjør hele tiden. Jeg stalker veggen hans som ingen andre og ja, jeg er drittlei. Han fikk meg til å føle meg spesiell, og jeg ble så glad i han. Men nå? han har fått meg til å føle meg som en dritt. Jeg har vært hjemme i 2uker nå og spist en hel plate med sjokolade hver dag og mimret på trist musikk. Trist er det ikke? at en gutt som ikke er verdt min tid skal påvirke meg såå mye. Håper virkelig dagen kommer da jeg kommer til å le av hvor mye tårer jeg har grått for han, og at jeg kanskje finner meg noen bedre.

Loveyou Sophie!

herregud du er så bra i alt.. <33333 fine sophie..

perfekt utseende, alt <3 dream girl every boy would have. :)

Sykt fint skrevet, var som om du tok ordene ut av munnen min.Traff meg rett i hjertet. Felte ett par tårer også.

Å må bare si at jeg beundrer det at du er så utrolig sterk.Får også utrolig stor respekt til deg som greier å beskrive en slik situasjon så bra. Må bare elske både deg og det du skriver. ♥

Åå, hadde det sånn for en uke siden! :( Ventet bare på at 'han' skulle ta kontakt, og sjekket hele tiden mobil og facebook for å se om han i det minste hadde sendt meg et hjerte, eller smilefjes. Når han var til stedet, eller pålogget på facebook, ventet jeg bare på at 'han' skulle ta kontakt, men det endte alltid opp med at jeg måtte gjøre det.

Har gitt opp nå, skjønt at det ikke blir noe.

Men jeg digger deg, Sophie! Du er et av forbildene mine, helt klart <3

Takk for at du takket ja til venneforespørselen <33 Elsker bloggen din <3

Wow! Jeg ble målløs.

Sykt bra innlegg, du er utrolig flink til å skrive slike innlegg <3

Fint :)

Veldig bra skrevet :-)

Bra skrevet!

føler akkurat det samme i det siste.. veldig bra skrevet sophie :)

Herregud, dette innlegget er akkurat skrevet på den måten jeg har det nå og har hatt det til nå. Du skriver så utrolig bra og trekker fram det viktigste - hvis du er lykkelig, så er du det selv om kjæresten ikke er den beste og vennene dine ber deg om å slå opp. Dette har skjedd meg så mange ganger. Jeg var sammen med en som ikke kanskje var den beste man finner, men jeg ble så forelska at jeg rett og slett ikke så de dårlige sidene ved han lenger. Han er faktisk den første personen jeg ble så forelska i på kort tid og en jeg fortsatt elsker selv om jeg vet at det ikke er så mye håp for oss. Fikk også tårer i øynene mens jeg leste innlegget. Nei, har ikke så mye mer å si enn at du er en flott person, selv om jeg ikke kjenner deg, men skrivingen din sier så mye. Du har vist at blogger kan handle om noe annet en mote, osv. Fortsett sånn, du er kjempeflink! :) <3

jeg er bare en tretten år gammel jente.. men jeg har faktisk følt det samme.. alt beskrev alt perfekt.. jeg likte to gutter.. De var heelt forskjellig.. jeg angrer på at det ikke ble noe mellom noen av oss, jeg var litt forelsket, sånn av og på på begge og det var vanskelig. men jeg er så utrolig forelsket og har likt begge LENGE, han ene går på min skole i samme base og er sammen med en annen, det er sårende å se dem kysse i gangen.. jeg ser bare et rakt blikk bort men så får jeg øyekontakt med han å jeg bare ser fort bort.

han andre går på skole i byen. Han var PERFEKT.. ! men jeg ble bare for god venn med begge følte jeg.. Jeg fortalte han ene at det var sårende å se han like en annen ... kline med en jente som fikk betalt for det .. ågså bli kjæreste med noen.. det skader meg veldig innvendig.. jeg prøver å glemme alt.. men det er vanskelig... det du skrev fylte øynene mine med tårer! du er utrolig flink. TUSEN TAKK for at du leste!

Herregud så bra skrevet! Vet hvordan det er. Følt det slik før! men jeg blir ikke like fort lei meg om han ikke sender melding lenger eller glemmer litt. Siden vi har hvert sammen i et år nå snart og han gjør alltids godt igjen med å vise meg oppmerksomhet. For når det har gått en stund i et forhold er man ikke like ivrige eller jo men vet ikke hvordan man skal forklare det. Men alle følelsene er de samme sommerfuglene er der når man møter hverandre. Kan ikke sette ord på det men det er greit for meg.

Digger bloggen din!<3

Jeg har nettopp gått inn i et forhold, og sitter å tenker ''en dag vil det ta slutt, da skal jeg smile fordi det skjedde, ikke fordi jeg mistet det'' Jeg var så sykt redd får å falle for den personen, og prøvde å innbille meg at jeg likte ikke han, det måtte bare ikke skje. Men så langt kom jeg, og når det en dag tar slutt, må jeg bare tenke at jeg faktisk elsket han, og det slutter ikke bare med et blunk. Alt tar tid, og det kommer alltid nye.

Veldig kjent det der! har vært sånn med meg før, men er nå sammen med verdens beste gutt nå<3

Følt det sånn i flere uker nå, trist ;\

dette var akkuratt som om du tok ordene ut av munnen på meg, helt sykt. det er akkuratt slikt jeg føler meg, og har gjort i flere måneder :'(

Har følt noe lignende for ikke så lenge siden, ja! Men ingen kan vite helt hvordan det føles, bare den som føler det selv..

bra skrevet! har følt meg sånn selv, og det er ille..jeg ble kjent med en gutt når jeg gikk i 8. klasse, og jeg går nå i 10. vi har snakket sammen HVER eneste dag siden den første dagen vi skrev noe som helst til hverandre. han er 14 år, og jeg blir 16 nå i april! jeg ble forelska i han, og vi møttes og fant på ting osv. men en dag viste det seg at han ikke var helt den jeg trodde. jeg sa at det var best vi bare var venner, og ikke noe mere, i og med at han var som han var, kunne jeg ikke være kjæresten hannes. men vi snakket sammen hver dag fordet! han fant seg en ny jente, når jeg gikk i 9. klasse..det gikk ganske fort, men jeg visste han likte meg. jeg likte han også, og den samme dagen han fortalte meg at han hadde møtt en annen, skulle jeg akkurat til å fortelle han at jeg ikke klarte å late som lengre, at jeg tenkte på han hele tiden, dag og natt..jeg ble helt knust, men selvfølgelig lata jeg som jeg ble kjempe glad. jeg angrer. veldig. vi var bestevenner og fortsatte og snakke sammen, sende meldinger osv, hver eneste dag! etter et halvt år, som de hadde vært sammen, klarte jeg og ta meg sammen, så jeg inviterte han over hit, siden jeg var hjemme alene. jeg sa jeg måtte snakke med han om noe, og vi satte oss ned i sofaen. før jeg turte og invitere han hit, hadde vi vært på en fest sammen, og han hadde sovet over her sammen med en venninne av meg. det hjalp jo ikke akkurat på å komme over han..han holdt rundt meg, og holdt meg i hånda. jeg visste at det var galt, men det føltes allikevel så rett. jeg kunne ikke gjøre noe, jeg var forelska. dagen han kom hit, snakka vi en stund, og en uke etter det klarte jeg og sende melding og si at jeg var "keen" på han, og at helt ærlig hadde jeg vært det hele tiden. han sa at han fortsatt var forelska i meg, og lurte på om jeg var sikker på at jeg ville. jeg sa ja, så han gjorde det slutt med den jenta han var sammen med, og vi begynte og være mere sammen. 17. april ble vi sammen, og vi har vært sammen siden da! vi er det enda, og vi har det kjempe fint sammen! det har vært slutt en gang, og det var helt forferdelig.. følte meg dårlig og kvalm og var helt uttafor lenge.. men nå er alt bra igjen heldigvis! håper det ordner seg for dere andre jenter der ute, dere fortjener det! dere er vakre alle sammen<3

Nydeligt skreve sopihe! wow!

Nydelig innlegg, Sophie. Du er virkelig flink til å blogge. Du skriver så vakkert når du først vil, og det elsker jeg.

På bloggen min er et innlegg om hvordan det kan være å slite seg gjennom hverdagen. Om du kanskje kunne ha lest det, hadde det betydd mye for meg. Det hadde gjort denne perioden i livet mitt så mye bedre. Jeg går gjennom mye, og når jeg føler at ting går bra og perioden er nesten over, kommer et nytt stup. Vær så snill, les innlegget mitt. Jeg prøver virkelig ikke å reklamere for bloggen min, og hvis du vil slette kommentaren er det greit for meg. Bare vær så snill og les innlegget mitt.

det var som kopiert fra dagboken min, jeg har bestemt meg for å slå opp nå, sier det til vennene mine og de blir glade på mine vegne siden han behandler meg så dårlig. Jeg later som om jeg er glad for at jeg har tatt den beslutningen som jeg har, men jeg gråter inni meg. Tenker på han hele tiden, og det verst om kveldene, får ikke sove om natten. Ligger bare å tenker på hva som kunne blitt. Jeg prøver å glemme han, men når jeg nesten har klart det, når jeg begynner å tenke på andre ting, andre gutter, meg selv for en forandring. DA tar han kontakt igjen, for han merker at jeg ikke gjør det. Han holder meg igjen, slik at han kan ha meg når han trenger meg, jeg ser bra ut for han. Jeg har vært så dum, funnet meg i alt, han vet det ikke, men jeg elsker han. Har ikke sagt det, fordi jeg vet han ikke kommer til å si det tilbake. Har aldri vært forelsket før, første gangen skal være noe spesielt. Og jeg føler han tok det fra meg. Han brukte meg. Han fikk grepet rundt meg, snakket med meg hele tiden, sa de søteste tingene og jeg kjøpte det. Og når jeg falt for han, da sluttet han. Og nå klarer jeg ikke gi slipp. Men jeg er så sint på han, jeg skjønner ikke hvordan han kunne gjøre det mot meg. Men nå er meldingene slettet, profilen hans blokket og tankene mine begynner sakte å gå tilbake til normalen. Jeg prøver mitt beste for å komme over han, for han er ikke den jeg trodde. Jeg prøver å si det til meg selv, og nå tror jeg endelig jeg har fortsått det! Jeg har bestemt meg for å gjøre det slutt neste gang jeg ser han, men jeg vet det kommer til å forandre seg når jeg gjør det..

Så utrolig flink du er til å skrive :-)

Tror du treffer mange jenter rett i hjertet her ja :) Du er utrolig flink til og skrive, Sophie!

Også er du nyydelig, både på utsiden og innsiden!! Husk det :)

du er helt syyyk i å skrive! :o

hvem er den heldige? føler med deg vennen<3

åå, know the feeling..

utrolig bra skrevet! kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver :)

Bra skrevet! Jeg kjenner meg igjen, i forhold til eksen min.

Vi ble sammen mellom 2 og 3 året på VGS, og hadde en perfekt sommer. Men utover høsten merket jeg mer og mer at han aldri ringte meg, jeg ringte alltid først, sendte alltid melding først og tok alltid initiativ. Det ble veldig slitsomt, og jeg følte at jeg maste. Jeg tenkte å la ham ta kontakt først, og det ble med at vi ikke snakket eller så hverandre hele helgen.

Jeg spurte ofte meg selv om han faktisk elsket meg, slik han sa, og om han brydde seg. Vi ringte aldri hverandre og sa god natt, vi ble sjelden med hverandre hjem etter skolen, vi så bare hverandre hjemme på noen kvelder og i helgene.

Jeg følte meg litt ensom. Følte at han ikke ville ha meg, men bare ikke ville slå opp.

Etter 1 år ble det slutt. På en vennlig tone, fordi vi skulle vekk og studere, og jeg VISSTE avstandsforhold ikke ville fungere. Jeg har vel sett ham kun 1 gang på 2 år nå siden den gang, og hatt en eller to facebook-samtaler.

Jeg er nå heldig å ha en kjæreste som ringer hver eneste kveld, vi tar begge like mye initiativ, og jeg sover hos ham nesten hver dag. Vi henger mye og han er åpen, og vil faktisk snakke om problemer istedet for å forskyve det.

Når jeg setter disse to forholdene ved siden av hverandre, ser jeg at jeg burde ha gjort det slutt med exen tidligere. Men det er jo så vanskelig, hvertfall når man tror man elsker dem, og man vil jo helst ikke såre noen. Men jeg burde hvertfall sagt klart ifra hvordan jeg følte.

Takk for at du er en så stor inspirasjon til å bare være 17 år gammel! Du er sterk Sophie. Du gir meg motivasjon til å ikke gi opp. Du beviser at det faktisk går ann å være pen, men smart på samme tid. Du gjør faktisk at selvtilitten min går opp noen ganger når den er helt på bunn.

Vi jenter, vi trenger jenter som deg. Sånne jenter som kanskje ikke har det så godt innerst inne, men som klarer å se på det positive, eller ihvertfall "vise oss" det posetive. Mange kan kjenne seg igjen i innleggene dine, om du er 13 eller 20 år.

Takk for alt Sophie!

♥

Someone who really loves you, sees what a mess you can be, how moody you can get, how hard u are to handle, but still wants you in their life.

utrolig bra skrevet! Jeg vet hvordan du har/hadde det for jeg har det akkurat sånn nå! :/

vakkert innlegg! jeg trengte det. jeg har hatt det sann selv, og det er sann det er! jeg kjente meg virkelig helt igjen. det er bare så trist! heldigvis har jeg kommet meg vidrere, og ting er bra igjen!

Takk Sophie <3 du aner ikke hvor mange du hjelper!

Tenkte på eksen når jeg leste, kjenner meg godt igjen... Loveu

kjenner meg igjen!

Utrolig bra skrevet <33 digger bloggen din ! ;;

åh faen ass, jeg begynner alltid å gråte av de innleggene dine! du er kjempe flink til å skrive, og sette ord på ting

feel the same wayyy

er så enig i det du skriver nå at du aner ikke !

En jeg likte slutte og prate til meg og 3 dager før xn min dumpet meg følte jeg at noe var galt selv om det var avstand. Gikk med vondt i magen og en slags dårlig følelse.. verste følelsen..

Som om du hadde stjålet tankene mine. Dritbra Sophie. Virkelig. Du er så dyktig.

Okei, det der var som å lese min egen dagbok!! AKKURAT og da mener jeg _akkurat_ sånn jeg føler det nå! TAKK, takk for at noen forstår<3

Bra skrevve! Utrolig. Kjenne følelsen..

akkurat sånn følte jeg det i fjor! jeg og eksen snakket alltid sammen, og plutselig så skreiv ikke han noe til meg, og jeg trodde at han var opptatt.. jeg skreiv til han 'hei, hva skjer?< 3', men fikk aldri noe svar, og igjen trodde jeg at det bare var et engangstilfelle, at han var opptatt, og så ikke meldinga før det var seint. og sånn fortsatte det. jeg begynte å skrive lange meldinger til han om hvor dårlig kjæreste han var, og at det var utrolig dårlig gjort og alt sånt, noe jeg syntes akkurat der og da. og når jeg og venninna mi dro til gran rett etter skolen møtte vi han, og etter litt når mora hadde henta han så begynte jeg og gråte som bare det, fordi han betydde utrolig mye for meg og alt det der, så venninna mi sto og trøsta meg nede i gran.. men han hadde ikke reist enda, så når vi skulle gå inn for å gå på dassen så venninna mi han, og jeg begynte å gråte mer.. en uke senere gjorde han det slutt, og jeg var utrolig lei meg og alt det der. den dag i dag så skjønner jeg at vi to ikke var ment to be :)

Utrolig bra skrevet!

Stikk gjerne innom bloggen min for kjendisnyheter

Du aner virkelig ikke hvor mye det betyr for meg at du skriver slike innlegg! Det setter ord på akkurat det jeg føler/har følt.. Og når jeg ikke klarer å skrive det ned, skriver du det ned. Akkurat det samme som du har skrevet her, har jeg også opplevd. Og det gir meg ett inntrykk at jeg ikke er alene om disse følelsene. Jeg er så glad i disse innleggene, det betyr mye for meg. For ordene du skriver samler jeg på, og leser de gang på gang. Bare for å føle meg bedre. Du er herlig Sophie, virkelig! :-)

Bare for å legge til. Dette er hvordan jeg har det med ex'en min. Vi var sammen i over et år jeg elsket han virkelig. Jeg er bare 17, jeg føler jeg er kanskje litt ung til å si at jeg ELSKER noen, men virkelig, jeg var sååå forelska i han. En dag fant jeg ut at han hadde vært utro mot meg - og det er den dypeste og mest smertefulle sorgen jeg noen gang har hatt.

Men alikevel. Jeg er så svak for han. Jeg tenker på han hverdag og det tar knekken på meg. Itilegg har han selvfølgelig sagt unnskyld og at han vil ha meg tilbake osv - og dumme meg, jeg faller for det. Han lovte å ta seg sammen, han lovte å virkelig BEVISE at han ville ha meg igjen.. og jeg, ja, jeg venter. venter på meldinger, venter på en "hei" eller som du sier - et hjerte, et smil, ETT ELLER ANNET. Men det kommer aldri noe og det er jeg som må starte samtalen. Jeg føler meg brukt og ynkelig. Patetisk.

Jeg venter hele dagen, sjekker innboksen for noe jeg kanskje ikke har sett, kanskje han har sendt melding? Men neeei.. Jeg har vondt i magen, gråter og ..ja.. er så forelska og "lost" i han. Ikke vet jeg hva jeg skal gjøre..

Du skriver virkelig AKKURAT slik jeg har det. Du er så fantastisk Sophie, det er så fint og høre at noen forstår meg.<3

Wrote this text

Dear boy?

dear man?

dear boy who think you are a man ?

dear man who always will be a boy?

? my worst fear was to be hurt, broken and left behind. You knew it so well, but still you continued promise me happiness, love, surprises and a future. Why? Why did you give me a feeling of being the only girl in the world? Why did you kiss me like there was no one else in the world? Why did you whisper in my ear that I meant the world to you, when you knew you were going to hurt me and leave me all alone?

I feel tricked, like I just was a part of a game. I feel used, like I just was one out of millions? when all I wanted was to be the one in a million. Was it something I said, or something I did? Did my words not come out right? Can you please give me an explanation? Is it just for you ?easy comes, and easy goes?? Though it?s been a while now, I can still feel so much pain. Like a knife that cuts you the wound heals, a scar, a scar that will remain.

I feel that every time I?m happy; when I finally have reached a point in my life when I actually can relax, feel loved etc?there is something bad that must ruin everything. It took so much time to build up a strong relationship, but so short time to destroy it. It took me so much energy and power to really show you what I felt. But then; for what? Just so you could hurt me? Just so could tell your friends that you used me? So they could clap you on your shoulder and say ?great work buddy??

Well ? It hurts. It really does. Even though I know it?s over. I just want you to hold me tight so I can push you away like you did to me. I want you to kiss me, so I can kiss you back, and then leave. I want you to run back to me, so I can run away. I want you to take be back. I want to go back. I want everything I can?t have. I want you.

I hate you.

But what I really hate the most is how deeply I love you. Even though you left me, and hurt me, I still love you. And I hate myself for loving you.

You make me insecure; you make me crazy and weird. You made me feel special, stupid, but still so beautiful and loved.

I guess I just miss the old you, the old me, and the old us. But now ? it?s too late.

So you?

dear boy?

dear man?

dear boy who think you are a man ?

dear man who always will be a boy?

I hope you find it. What you are looking for, and I hope it?s everything you dreamed your life would be. I hope you?re happy, wherever you are.

And I?m sorry I?m not perfect. I?m sorry I don?t have a perfect skin or a perfect body. I?m sorry I?m not the girl you want. I?m sorry.

Som om jeg kunne skrevet det selv! Kjente meg igjen i alt, men jeg sto på mitt, fortalte han det jeg følte og alt ble bra igjen! Jeg har begynt å bli mer "kostbar" ved å sende 1-2 mld på rad og vente til han svarer eller tar initiativ selv om det kan ta 1 og 2 dager. Men det funker og magefølelsen er borte. Jeg vet han bryr seg, og elsker meg.

Jeg føler jeg har funnet min drømmegutt. Og Sophie, det kan gå 1,2,5 forhold før du finner den rette, men når du har funnet han så vet jeg den magefølelsen forsvinner tilslutt :-D

Er fælt å si det, men jeg ble glad inni meg da jeg leste teksten. For jeg har opplevd det og det endte bra, derfor ble jeg glad... og at jeg ikke har vært alene ang. magefølelsen ;-)

aww. Utrolig bra skrevet!

naw, vakkert skrevet! :-))

Litt sånn jeg føler det nå igrunn. Jeg og kjæresten har vært sammen i et og et halv år og i det siste har han hatt lite tid til meg, gjort noe annet når vi har avtaler, startet krangler uten grunn osv. Jeg elsker ham av hele mitt hjerte og han er hele livet mitt, men for syv dager og 8 timer siden omtrent da vi igjen hadde en krangel fordi han ikke ville være med meg da vi hadde en avtale, så fortalte han meg det at han begynte å miste følser for meg. Det føltes ut som om hele verdenen min falt sammen i det øyeblikket og jeg fikk panikkanfall. Det var helt grusomt. Han sa at han ikke ville snakke mer om det og at vi skulle ta det neste vi møtes. Det jeg var heldig med var at jeg var hjemme på gården våres hvor både søsteren min, bestevennen min og alle dyra jeg er glad i er. Det hjalp for å si det sånn, og jeg var glad jeg ikke var hjemme og satt i en krok av senga mi i mørket og syntes synd på meg selv, men heller gjorde ting. Som sagt er det en uke og ca 8 timer siden og han har fortsatt ikke ringt, sendt melding eller noe. Hver gang jeg får en melding, notifications eller noen ringer stopper hjertet mitt litt og jeg ber om at det er ham, men nei. Jeg sjekker mobilen og inboxen ca 100 ganger daglig, minst! Og denne ventetiden hvor jeg egentlig bare går å venter på at han skal spørre om vi skal møtes for å prate er bare grusom. Det eneste jeg tenker på er at han kommer til å slå opp, og den tanken ødelegger meg helt. Søsteren min er den eneste jeg har fortalt det til, fordi jeg er redd for at andre skal tro han er en dårlig person, og ja det han gjorde der var crappy gjort, men jeg VET hvor fantastisk han egentlig er, og jeg vil ikke at noen skal tro noe annet. Og i tilleg til dette må jeg også legge til at alle de jeg trodde var vennene mine på skolen har ditcha meg, uten å fortelle meg hvorfor. Så jeg er alene der også, og det gjør jo alt bare mye bedre. Uffameg, dette ble et veldig lang og rotete "stakkars meg" innlegg, men jeg må inrømme at det var ganske deilig å sette ord på noe at det jeg holder inne. Hvis du har kommet helt hit vil jeg bare legge til at selvom livet ditt er totalt forsjellig fra mitt og vi egentlig ikke er så like så lyser bloggen din opp dagen min og selv med ditt perfekte utseende og kropp så gjør du dagen min bedre. Tusen takk for det, Sophie Elise.

:'( <3

Kjenner meg hardt igjen i det der..

nydelig innlegg,sophie. er ikke ofte tårene sprekker frem hos meg, men det gjorde dem nå. rart hvordan andre kan ha følt/føle akkurat det samme som jeg. du har en fantastisk blogg, stå på. du virker så utrolig sterk,og det beundrer jeg deg for!

GUD - du kan beskrive det jeg tenker.

Fy søren å utrolig flink du er til å skrive slike innlegg, du er virkelig et forbildet for meg Sophie. Når jeg leste det der var det som om jeg leste det jeg selv kunne ha skrevet om mitt liv bare at jeg aldri hadde skrevet det så bra som deg. Men sånn seriøst akkurat det der har jeg vært borti faktisk det siste forholdet jeg var i, jeg elsket at du skreiv det der. Nå fikk jeg mer trua på at jeg ikke var aleine om det og at jeg ikke var den "taperen" som jeg har trodd lenge at jeg har vært. Haha, jeg høres sikkert helt tragisk ut, men det er sant:)

Oi!!! Dette er som tatt ut av hode mitt og mine egne erfaringer. Mulig det er mange som har følt dette før, men allikevel rart å se deg skrive akkurat det samme jeg har tenkt så mange ganger før. Liker sånne typen innlegg, fordi jeg kjenner meg igjen i det. Var utrolig bra skrevet også :) hyggelig med en kommentar tilbake btw <3

Just saying- du vinner en pris på blogg awardsen i November :D

Du får det virkelig sagt..Så rett!

har det akkurat likt som dette akkurat nå, og det å lese om det at noen andre faktisk går gjennom det samme som meg, gjør det faktisk bedre.. utrolig nok.. klarer ikke sovne om natten fordi jeg gråter og tenker på han, sitter og venter på at han skal svare på meldingen jeg sendte han.. hvorfor må kjærlighet være så vanskelig?

Du e utruli god til å skrive! Va kjempefint :)

Kjenner meg så utrolig godt igjen.. Fikk ut de tårene som har presset på i lang tid, noe som var veldig godt. Du er kjempe flink til å skrive, det skal du ha! :-)

Kjempe fin tekst du hadde skrevet Sophie, og jeg må bare si at jeg kjente meg veldig igjen.

Tidligere har jeg ikke klart å sette ord på hvordan det er jeg føler meg, tusen takk:)

Det er som om at du rev ut tankene mine! Sitatet "When I text you, it means I miss you. When I don't text you, it means I'm waiting for you to miss me" er et sitat som passer meg utrolig bra.. Jeg har endelig funnet en gutt som ikke bryr seg om hvordan jeg ser ut, hvordan type venner jeg har eller hvor populær jeg er. På en måte kan man si han er en drømmetype. Men det skjer aldri noe mer med mindre jeg tar kontakt med han, det er det som er utrolig kjipt.. Jeg vil liksom at han skal ta kontakten først, slik han gjorde før. Elsker bloggen din Sophie, ikke fordi du er toppblogger eller noe sånt, men fordi du er så ærlig, åpen og jordnær - det skulle vært flere slike blogger.. Du skriver fantastisk bra, så hver gang jeg er innom bloggen din bare gleder jeg meg til å sitte å lese den! Men nå ble det mye tekst her, så sier bare takk for meg :-)

SJeKK E-POsTEn DIN

Plis, det er viktig

dette fikk meg til å gråte..

Hærregud du er så fantastisk blogger! Kjenner meg så godt igjen og kunne ikke sagt det bedre selv! <3

Jepp, eg kjenner meg igjen i alt du skriver hær! :-)..

aw.. det er sant. skjønner deg godt!

det er det beste innlegget jeg noen gang har lest! du er utrolig flink til å sette ord på ting :)

fortsett med sånne innlegg! digger deg :)

Du er utrolig god på å ordlegge deg! :)

Jeg har såvidt vært innom bloggen din før, men dette innlegget traff meg virkelig! Kjente meg veldig godt igjen, noe mange andre også sikkert gjør. Du skriver veldig bra! :)

Jeg elsker når du poster slike innlegg, kan du være så snill å poste flere om ikke så lenge??

nydelig skrevet sophie! vær sterk <3

Det innlegget der var utrolig tøft å lese. Øyene fyltes opp med tårer og begynte å tenke utrolig mye på eks kjæresten. Vi er fortsatt venner men jeg savner de t hele. Ei venninne som aldri var med oss og fikk med seg kranglene på slutten sa at det vi hadde sammen ikke var et forhold. Men vi hadde jo hund sammen, vi snakket om å gifte oss. Jeg dro på hytteturer med familien hans mens han var ute med gutta, jeg og søstra er drit gode venner og jeg har fortsatt kontakt med familien hans. Jeg og han var frem og tilbake siden ungdomsskolen. Dagen det ble slutt satt vi oppå hverandre og gråt begge to. Han gråt for han hadde hatt det så bra med meg og kunne ønske han ikke hadde mista følelser... Love sucks!

først sophie, vil jeg bare si du er en stor inspirasjon!

jeg er en jente på 15 år og har faktisk hatt nøyaktig den samme følelsen ett halvt år tilbake, men som fortsatt sitter igjen i meg.

vi hadde fem fantastiske måneder sammen! han var utrolig! vi hadde vært bestevenner i fem år! og da vi begge ble eldre kom det bare en dag at vi kyssa og der gikk det videre til forhold. den siste måneden ble det mer avstand mellom oss, han bodde i oslo, jeg en time unna, men jeg danser i oslo to, tre ganger i uka og faren min bor der,så jeg så han ofte nok.. (følte jeg) helt til han en dag sa han hadde mistet følelser for meg. Jeg klarte ikke å se det, jeg skalv og klarte ingenting! jeg spurte om jeg kunne møte han, men han hadde ikke tid før dagen etter. Jeg lå hele natten å gråt. Dagen var kommet og jeg løp bort til han og holdt godt rundt han og gråt. han kysset meg på skinnet og vi gikk en tur og snakket om alt! Jeg spurte han om han syntes det her var riktig, vi begge var forelsket i hverandre, og begges første kjærlighet. han så på meg, kysset meg og sa han elsket meg. Jeg ble så glad, etter det fulgte han meg hjem og det ble som vanlig i en uka til jeg fikk samme beskjede. Cassandra det går ikke mer, igjen knakk jeg sammen og fikk nøyaktig de samme følelsene du har beskrevet i innlegge. igjen møttes vi for å snakke og jeg var mest sur, for jeg orket ikke mer, og gi han så mye og ikke få tilbake, selvom jeg gjode det. den dage på jubeleumsdagen vår etter et halvt år, kom vi frem til at det var over mellom oss! men alikevell klarte jeg ikke legge vekk bildene av oss, tingene jeg hadde fått av han helt til jeg fikk en telefon av veninna mi som går i klassen hans at han hadde klina med ei annen jente. jeg fikk sjokk , jeg hadde ikke klart å komme over han, til den dagen( trodde jeg ) jeg la vekk alt jeg fikk av han. jeg falt ikke en eneste tåre, de ble sammen , og alt det her etter ikke to uker en gang! en dag, kom besteveninna mi til meg, og vi snakket om alt, den dagen var den værste i mitt liv! jeg gråt og gråt mamma kom inn, jeg og mamma snakker om alt,hun ga meg råd og trøstet meg med veninna mi. nå har det gått snart ett halvt år, tenker jeg, og han er fortsatt inni meg! dama hans hadde vært inne på profilen hans og blokkert meg, enda hvor gode venner vi ble etterhvert, jeg ble så irritert og rr det, på måten hun tar over han! Jeg kjenner han ikke igjenn lenger. livet har gått videre, jeg har fått meg type, som tar skikkelig vare på meg, men likevell er navet til eksen der og vil alltid bli det. man glemmer aldri sin første kjærlighet!

-cassie

du er så utrolig sterk!!

Elsker deg, sophie!

fortsett med slike innlegg ♥

Uff, fikk helt tårer i øyenene nå! Det er virkelig helt forferdelig å ha det slikt. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, og det er den verste følelsen som finnes å være så "delt" som det du beskriver. Det er en følelse jeg ikke en gang unner mine verste fiender.

Håper ikke du har det sånn nå, håper alt er bra med deg og dine kjære!

Du er en fantastisk inspirasjon Sophie, fortsett slik du gjør og være den du er! <3

Har bare en ting å si:

Kjøp inn Hennig Olsen - Please, mørk sjokoladeis

Den har lite kalorier, og er herlig i slike deppa stunder, (Den har trøstet meg før i liknende situasjoner)

Stor klem fra meg <3

Det hjelper utrolig mye å skrive om det, sånn etterhvert :)

wow! du er kjempeflink :-)

Takk, nå føler jeg meg ikke så alene lenger... dette skjedde meg forrige uke og det er det verste jeg noengang har opplevd. sliter med å spise og gråter hele tiden. Godt å vite at det ikke er bare meg som har mistet "drømmemannen" til en annen jente:(

Super fint skreve! Alt er forekt! Jeg og typen min har vært sammen i 4 mnd. jeg venter bare på han skal si jeg elsker deg. Jeg vil ikke si det først å ikke få det tilbake. i det siste er det jeg som altid må ta insjativ og altid spørre om å finne på noe. Kan ikke du lage et innlegg hvordan exen din eller du sa elsker deg for første gang?:) hvordan du følte deg når det ble slutt, såklart du ble såra å trist å alt. vill bare ikke miste min

Akkurat samme følelsen sitter æ inne med! Jeg er skikkelig betatt av en gutt, å jeg vet han er betatt av mæ. Men det er bestandig æ som må ta kontakt først, veldig sjeldent han gjør det. Virker som at han ikke er interessert, viss ikke er det bare æ som e dum som tenke sånn.. voivoi.. Men utrulig bra skrevet, du for liksom til å sette ord på akkurat sån som du har det!

Så sinnsykt bra skrevet ! Sophie dette kunne du. Jeg opplevde det sånn en gang, ikke for alt for lenge siden, da jeg var sammen med gutten som betydde alt for meg, nesten 10 måneder uten krangling styr eller noe, alt vare bare posetivt helt til den dagen kom, at det virket som jeg gikk på en vegg, og jeg så han bare gikk videre! Vi holder fortsatt kontakten nå, og det er jeg veldig glad for! :-) Men Lykke til videre, Sophie ! :-D

Som gammal og "erfaren" vil jeg bare si til deg og alle andre der ute at et ordentlig forhold med en ordentlig fyr, det skal føles GODT, gi glede og bygge deg opp, ikke dra deg ned.

Er det verdt å satse på, så skal man ikke behøve å ligge hjemme alene og vente på tegn- en skikkelig mann trenger ikke bli fortalt at han må jobbe for jenta si. Han vet det av seg selv.

En skikkelig mann behandler en med respekt.

Forhold er aldri enkle, det går opp og ned, men er det verdt å satse på, så skal det være noe som gir deg noe positivt mesteparten av tiden. Og jada, selv om man må jobbe for å få et godt forhold, så skal det ikke være slik at bare den ene jobber.

Ingen skal behøve å ta til takke med smuler. :)

kult skrevet

bra skrevet :)

Der traff du meg. Perfekt

Der har man grunnen til at jeg ikke er i et forhold.. haha. Den traff meg altså.

så sant så sant

Utrolig bra skrevet! Kunne noen tatt en titt på bloggen min? :-) <3

veldig bra skrevet. eg kjenner meg så utrulig igjenn i dette, eg har vore i den samme situasjonen, og det er heilt jævlig.

eg er fast leser av bloggen din Sophie og du skriver så bra, du er så ærlig og truverdig! :)

Det der var som å lese noe jeg selv tenkte for en liten stund siden.. Jeg holdt på med en, og han virket som en utrulig herlig gutt! Vi gjorde mye ilag, og i starten sendte han meldinger flere ganger for dagen, og ringte meg, bare for å snakke. Jeg tenkte at jeg ikke ville få følelser for han, før det virket som om han fikk det for meg, for jeg ville ikke bli skuffet.

Han sluttet etterhvert og sende meldinger, og når jeg prøvde å ringe han, hadde han liksom ikke til å snakke. og når jeg sende meldinger, svarte han aldri.

Jeg fikk etterhvert vite, uten at han sa noe til meg, at han holdt på med en annen.. Jeg sporte han, og da sa han bare at; jeg hadde tenkt å si det, men jeg ville bare vente til det passet.

Det var da jeg følte på meg, at jeg hadde følelser for denne gutten..

Det er utrolig sårende å se bilder av han å ho han er ilag med, ja tilog med bare å se at han er pålogget på facebook.

Jeg elsker bloggen din sophie! Du skriver utrolig bra, og innleggene dine har altid en mening!

utrolig bra skrevet,Sophie!

Kjente meg igjen i mye av det. Spesielt det med meldinger! Føltes ut som at jeg kunne skrevet det selv på en måte.

Akkurat sånn har jeg hatt det i snart 1 år nå! Jeg og kjæresten slo opp i april i fjor, men vi begge ville fortsatt være gode venner. Jeg var hele tiden den som tok initiativ til å møtes og å holde kontakten generelt, mens han gjorde det bare en gang i blant. Jeg var alltid livredd for at han skulle finne seg noen andre, og jeg ble helt dårlig ved tanken, og blir det enda. Føler fortsatt at han er min, selv om jeg ikke har noen rett til å kalle han det... Er også ekstremt usikker på om jeg fortsatt har følelser for han enda. Han er jo en stor trygghet, og jeg er livredd for å gi slipp.

Men nå har han endelig begynt å ta mer initiativ, og det føles helt fantastisk! :)Det tok mange måneder med sinne, tårer og frustrasjon fra min side, så jeg håper dette holder seg!

Veldig bra skrevet forresten, du beskrev tankene og følelsene så godt. Fortsett å komme med slike innlegg, Sophie! :)

Traff meg virkelig. Også må jeg bare tilføye at denne versjonen av sangen er bedre, og mye mer personlig (føler jeg da); http://www.youtube.com/watch?v=VvGYYg40Ijw&feature=list_related&playnext=1&list=AVGxdCwVVULXcJ2xHZNwKuQiTTxQquRxBM

Hehe, stå på Sophie!

Du e so utrulig flink å skrive, Sophie! Du fortjena so godt plassen på topplista :-) Fortsett sann, elska bloggen din :-)

Kjenner meg utrolig godt igjen av noe av det du sier, unner ingen de følelsene der, for de er virkelig ikke gode. Men samtidig, savner jeg litt å være helt totalt forelsket. Jeg har vært av og på med en gutt i over 3 år nå, og vi er fortsatt ikke helt ferdige med hverandre. Han er to år eldre enn meg.

Det startet da jeg gikk i 8 klasse, jeg var som sagt ny og kjente ingen der. Jeg gikk i gangen og fikk øye på han, som gikk i 10'ende klasse. Vi begge så på hverandre og gikk videre. Etter det har han vært den eneste gutten som noen gang har vært i tankene mine. Han la meg til på facebook den dagen, og vi snakket sammen hver dag hele tiden. Det er jo 3 år siden, så vi begge var naturligvis ekstremt umodne, men det føltes så ekte likevel, det var ekte. Ble mest nettprat og prat på skolen, han gikk på hockey - som vil si at han ikke hadde tid til noe forhold. Vi gjorde det slutt, og ble sammen igjen, sånn gikk det helt til ifjor sommer.

Da ble liksom alt ekte, vi var ikke lenger de ungene som ikke tørte å snakke sammen på skolen. Vi begge var hodestupst forelsket, og livredde. Han var en av de guttene som ikke prøvde å tøffe seg 24/7, han var en av de få som faktisk var verdt og kjempe for. Og ekstremt sjalu. Jeg husker første gangen vi kysset, det var ifjor sommer etter en kino vi hadde. Etter den dagen, var alt forandret! Han tok initiativet hele tiden, han snakket på en annen måte, han så på meg på en annen måte.

På den tiden var jeg litt usikker på hva JEG egentlig ville, jeg hadde kjempet for denne gutten i 2 år, jeg hadde gråti meg i søvn hver natt i 2 år. Og nå var han endelig min? Jeg tenkte ikke så mye mer på det, siden innerst inne visste jeg at det var han jeg ville ha, så ikke rot det til nå.

Vi var sammen masse den sommeren, ting ble mer seriøst, og vi var akkurat som kjærester, men sto ikke i et forhold på facebook fordi vi begge var redde for at om vi gikk inn i et forhold nå så ble alt ødelagt når sommeren var ferdig i og med at da startet hockey sesongen igjen. Men vi lot ingenting stoppe oss, vi hadde det supert bra sammen - akkurat som kroppene våre var lagd for hverandre, de smeltet sammen. Vi var så utrolig like, men så forskjellige på mange måter - vi utfylte hverandre. Jeg sov hos han, var med han på hytta og alt! Vi hadde det så bra. Men jeg at ting var ikke helt som de skulle.. jeg var hos han dagen før jeg dro til Spania for å være der i noen uker, han var verdens beste! Vi hadde det så koselig, og det var vanskelig å dra fra han! Jeg visste vi ikke fikk snakket så mye sammen når jeg var i spania.

(Han var/er utrolig sjalu.. jeg hadde en bestekompis som jeg var utrolig masse sammen med, han kjøpte masse fint til meg, undertøy blant annet. Dette reagerte "kjæresten" min på. Men jeg innså ikke at det var så vitkig for han, for jeg så jo på bestekompisen min som en homsevenn. Men det gjorde virkelig ikke han jeg holdt på med.)

Skal ikke legge skjul på at jeg også var sjalu, men jeg stole på han 100%, så jeg valgte å legge det fra meg. Men mens jeg var i spania, snakket en jente jeg lenge hadde vært litt redd for til meg, og hun klarte fint å ødelegge mellom oss. Ho ljugde til meg, og sa ting som ikke var sant.. Jeg klikket naturligvis på han jeg holdt på med, og han stakkars skjønte ingenting. Jeg kom hjem og alt var forandret. Han var sur og skuffet over meg, skuffet over at jeg ikke stolte på han. Det såra å se de kalde svarene jeg fikk, men jeg var like kald tilbake. Jeg dro til han noen dager etterpå, bestemte meg for å komme uten at han visste det! Jeg ringte på den søte moren hans åpnet! Han var SÅ kald den dagen.. ignorerte meg, og han så jeg var på gråten. Ante ikke at han var i stand til å være så ufyselig. Men nok var nok, jeg tok han i armen og sa at han skulle bli med opp så vi kunne snakke, da ble han ikke så tøff i trynet lenger. Jeg satt meg ned å sa at dette gidder jeg ikke lenger, vi må bestemme oss for hva vi vil. Han ble overrasket, og litt pus igjen, han ville jo egntlig ikke at det skulle bli slutt. Han sa at han trodde og håpet det ville fikse seg om noen dager, at han bare var litt skuffet over at jeg ikke stolte på han. Noe som jeg forstår, så jeg dro og la igjen en gave til han, og et kort som det sto "solamente tu" som er vår greie, som betyr only you på spansk.

Han snakket til meg når jeg kom hjem, men jeg klarte ikke snakke med han, jeg var skuffet og sur på han. Dagen etter kranglet vi om den jenta igjen, og jeg sa at jeg ikke gidder dette mer, han trodde jeg gjorde det slutt - men det jeg egntlig mente var at jeg ikke gadd å krangle om ho lenger. Vi skulle møtes dagen etter, da hadde jeg planer om å gjøre det slutt, jeg ville ikke - men jeg måtte. Jeg slettet han som venn på face, for jeg klarte ikke å se han pålogget. Jeg fikk melding av han "Hvordan kan du slette meg fra livet ditt sånn? Plutselig er det som vi ikke kjenner hverandre lenger" Jeg svarte han med at jeg må gjøre dette for min egen del, gjøre dette for å komme over deg. Det verste var at jeg gråt ikke, jeg var ikke lei meg.

En venninne ringte samme kveld og sa at han hadde snakket til henne, og sa han skulle dra der vi egentlig skulle møtes dagen etter bare for å se om jeg møtte opp, han dro selvom det var en sjanse for at jeg ikke kom. Så jeg dro, satt der i 2 min, også dro jeg. Jeg så han ingen steder, og trodde han ikke var der! Når jeg satt på bussen hjem ringte en venninne, og sa at han hadde gått rundt i hele byen for å lete etter meg i en time, og det var da jeg kom på at vi ikke hadde avtalt et sted å møtes. Vi snakket aldri, i og med at vi ikke var venner på face. Jeg savnet han... men hadde det ikke så vondt som jeg trodde jeg skulle ha det. Det gikk to mnd, han var fortsatt den jeg tenkte på hele tiden, men det gjorde ikke vondt. Han var det eneste jeg kunne se for meg selv sammen med, men det gjorde ikke vondt. Jeg tenkte alltid : om vi er ment to be blir vi sammen en gang.

Jeg var på en hockey kamp, siden jeg kjenner mange av de som er der. Men han pleide aldri å være der når jeg var der, men denne gangen var han der. Det var 3 seter mellom oss, hver gang jeg snudde meg å så på han, så han på meg og. Det gjorde vondt! Klumpen i halsen kom. Når det var pause måtte jeg gå forbi han, jeg slo han snilt i armen og sa "morn" på en måte som om vi bare var bekjente. Jeg så på han at han fikk vondt, som om jeg ikke hadde noen problemer med at det var slutt.

Etter en liten stund bestemte jeg meg for å legge han til igjen, så jeg gjorde det. Han godtok og sa med en gang "funket det?", og da mente han om det hadde funket å komme over han. Jeg lekte dum og sa Hæ. Han begynte å snakke mer med meg, og jeg ville snakke til han hver gang han var pålogget. Vi snakket mer og mer. Men kunne gå dager mellom vi snakket sammen, det var litt kleint! Men samtidig snakket vi som om inegnting hadde skjedd.

3 mnd etter sommeren var jeg med en kompis, han kyssa meg og vi klina. Men det føltes helt feil, for det var ikke han, det var ikke hans lepper! Jeg fikk panikk og dro, spytta hele veien hjem. Det var den dagen jeg innså at jeg aldri ville komme meg helt over han. Jeg bestemte meg for å fortelle han det, ikke for å såre han men om jeg noen gang skulle komme meg videre så måtte jeg legge alle kortene på bordet.

Han tok det IKKE lett, han klikka på meg, ble såret og skuffa. Jeg trodde ikke at han ville bry seg, så jeg skjønte ikke hvorfor han reagerte. Noen dager etter på hører jeg av en venninne at han haddde vært på kino med en jente fra samme sted som meg, hun var tvillig (akkurat som meg) og hun var like gammel som meg. Jeg fikk en klump i halsen, jeg visste at det var en venninne. Noe som gjrode det enda verre. Dagen etter fikk jeg vite at de klina! Først da jeg kjente hvor vondt det gjorde, jeg ble kvalm og gråt.

Det var tydeligvis en av mine nærmeste venner, og han snakket til meg samme kvelden og fortalte hva som hadde skjedd. Han sa han gjorde det i sinne, han tenkte ikke klart og at alt han tenkte var å ta hevn. Vi snakket til langt på natt den kvelden... jeg spurte han hvorfor han ikke hadde gått videre. Han svarte "Jeg vil ikke gå videre, og jeg klarer ikke.) Jeg ble glad med en gang, men så begynte jeg å gråte. Jeg ville ha han, men som ting var så kunne det ikke bli oss.

I juletider begynte vi å snakke sammen igjen, og det var aldri bare venneprat (kleint, men sant). Han tok alt initiativet, og jo mer vi snakket jo mer hadde jeg behov for å snakke med han. Han spurte om han kunne komme til meg en dag, men jeg sa nei. Jeg vt ikke hvorfor, men følte ikke for det. Han spurte dagen etter om han kunne komme til meg, men jeg sa nei. Dagen etter det spurte han også, og da sa jeg om han virkelig gidder å bli avvist så mange ganger så greit - så han kom. Han tok med en film og vi satt i sofaen, jeg visste det ville bli kleint. Jeg satt meg lengst unna, tok mitt eget teppe og så på filmen. Jeg så ikke bort på han EN gang iløpet av filmen. Det gjorde så vondt å bare sitter der som venner, det føltes så feil. Jeg så han så bort på meg hele tiden.. han kom "tilfeldigvis" borti bena mine hele tiden. Han spurte om å sjekke busstider oppe på rommet mitt, selvom han allerede hadde sagt hvilken buss han skulle ta. Vi satt oss i senga, og snakket om litt forskjellige ting. Han spurte om jeg holdt på med noen, og om hvordan jeg hadde det osv. Han sa vi alltid ville komme tilbake til hverandre når vi har så lang fortid sammen.. det visste jeg godt, men det sjokka meg litt at han sa det!

Han spurte om vi kunne prøve på nytt. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, reaksjonen min var "ehm, nja jeg vet ikke jeg"... jeg klarte ikke si noen ting! Jeg følte ikke for å si ja, men jeg angrer hver dag etterpå at jeg ikke gjorde det.

Han spurte om han kunne få et kyss, og jeg smilte. FØrst da jeg innså hvor mye han betydde for meg, det å endelig få holde rundt han igjen var magisk.

Vi har møttes litt etter det. VI snakker sammen hele tiden, og vi har fortsatt mye følelser. Han er den eneste jeg vil ha, men jeg klarer ikke se på han på samme måte som jeg gjorde før han kyssa venninna mi. Selvom han gjorde det for å ta igjen, gjorde han det.

Han er verdens beste gutt, men jeg er ikke like forelsket lenger. Jeg kunne ønske jeg var det! Forhåpentligvis starter vi på samme vgs, og da tror jeg det blir oss!

Vil bare si at om dere har klart dere i 2 år, aldri la sjalusi ødelegge! Love is just love. Kjærlighet er ikke bare oppturer, det er ikke et eventyr. Det er ikke en kjærlighets historie, det er en historie om kjærlighet. Kjemp for det du vil ha. Jeg har kjempet i 3 år, og vi har fortsatt masse følelser etter alt vi har vært igjennom!

Ble veldig langt jeg vet!

Herregud for et fint innlegg, og så fint skrevet. Tøft gjort av deg! Jeg ble helt paff når jeg leste det, fordi det er AKKURAT slik min situasjon er nå. Jeg vet akkurat hvordan det er, og det er så utrolig vondt. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg! Jeg håper virkelig det ordner seg for deg, unner ingen andre å ha det slik! Ta vare på deg selv <3

MARCO

Uff. Slik har vi alle hatt det. Fant et innlegg om "OPPSKRIFT MOT KJÆRLIGHETSSORG" på den gamle bloggen min, som jeg skal legge ut en av de nærmeste dagene. Vet det ikke er lett, men det er faktisk ting som kan gjøre det bedre. Stå på videre! :)

kjempe bra skrevet, eg føler akkuratt det samme sånn så jeg har det nå. fårstår deg, det e ikkje noge jillt...

!

fy ! så deili å vite att det ikke er bare meg som føler det sånn..

jeg venter 24/7 på melding eller ett tapt annrop fra han,,,

jeg har følt det sånn i ett halvt år nå,, han prioriterer andre før meg. Men han når han skriver pus eller bare ett hjerte til meg så føles det som om att heler meg skal ta av , jeg blir så utroli gla.

Nå i d siste så har jeg gått til psykolog fordi jeg sliter med masse følelser og min vennine's og kompis dødsfall..

jeg kjenner ikke att jeg vil dele hele historien med alle som ser gjennom komentarene dine,, men jeg vill si til deg ,, att det er så sykt lettende å se og høre att det er ikke bare meg, DET lyser opp dagen min.

du må ha flere slike innlegg , jeg garanterer deg att du letter sikkkert opp andre sine dager òg.

men om du har lest denne komentaren her..

kan du svare meg på mail ?

fridave@hotmail.no

det er ikke for og skape en spesiell kontakt med deg ,, men jeg vill bare se att du ser att det er andre folk som har det slik...<3

Du er helt fantastisk og du lyser opp dagen min når du har slike personlige innlegg som skulle ha trodd du hadde tatt rett fra hjerte mitt...

klem <3

sådan har jeg det præcis lige nå.. :'(

helt nydelig skrevet, sophie!

Sånn har jeg kjent det en stund nå, vi var ikke kjærester, men HAN var min bestevenn, han snakket om alt til meg, jeg kunne fortelle han mine hemmeligheter.. Han var nr 2 til å få vite mitt største øyeblikk! Men nå er han begynt å snakke med meg igjen, jeg håper på at vi kan bli bestevenner som før, jeg håper <3

Glemte å skrive det, men du er UTRULIG god å skrive! Det var helt nyydelig, sitter med tårene i øyne å tenker på den tia! Kan du skrive flere sånne ?

Utrolig bra skrevet, Sophie! Kjente meg veldig igjen i dette innlegget. Kanskje ikke like mye på det siste avsnittet, men mye av det. Du burde virkelig skrive slike innlegg oftere. Stå på! :-)

Ååh, kjempebra skrevet! Du er den første personen som klarer å sette ord på følelsene mine! Jeg hadde det akkurat sånn for noen måneder siden, til slutt orket jeg ikke mer. Jeg orket ikke dra på skolen og lure på om du fremdeles brydde deg om meg, jeg orket ikke å komme hjem og tenke på at kanskje det var jeg som burde ta initiativet, jeg burde ha skjønt at det ikke funket når alt du følte og ville si til meg, sa du til en venn som kom til meg. Jeg skulle ønske du kom til meg istedet for at det skulle ta så brått slutt. Du er favoritt bloggeren min! Jeg kjenner meg igjen i så mye du skriver!

Du skrev nettopp omtrent hele greia med eksen min. Shit. Hatten av!

Først vil jeg bare si, du skriver utrolig bra Sophie, og jeg kjenner meg virkelig igjen! Jeg vil bare få ut det jeg har på hjertet, er godt å ha et sted å få det ut.

Jeg ble kjent med denne gutten i oktober, på en cup. Vi var mye sammen, og jeg satt på fanget hans, klemte han, og han fulgte så og si etter meg uansett hvor jeg gikk, noe som innebar at vi var mye sammen disse dagene på cupen. Det var noe med han, noe som jeg bare så ved første blikk. Det var øynene, håret, smilet, måten han var og snakket på. Jeg kjente det i hjertet. Jeg skal ærlig inndrømme - ingen gutt har vært så snill mot meg før. Han var omsorgsfull, spanderte sjokolade og mye mer. Dagene gikk, og cupen var jo over. Jeg skjønte jo selv at jeg ikke hadde følelser for denne gutten iogmed at jeg bare hadde kjent han i en uke. Jeg fikk jo selfølgelig nummeret hans, og facebooken hans.

Med en gang jeg kom hjem, begynte å han å skrive ting som at han savnet meg, og ville bare gi meg en klem, og være med meg hele tiden. For meg var dette mer bare "koselig sagt", og jeg la ikke noe mer i det.

Vi skypet mye med webcamera, og snakker i telefon gjerne i flere timer HVER DAG. Var jeg ikke pålogget fikk jeg straks en melding om at jeg måtte logge på fordi han ville snakke med. Jeg husker at jeg følte meg så verdifull, at jeg ble satt vare på. Jeg smilte fra øre til øre, og kjente for hver dag at det ble mer og mer kribling i magen for hvert "hallo" jeg fikk av han. Jeg har møtt han en gang etter dette, hvor jeg var med noen venner av han, og noen av mine egne venner. Men jeg satt på fanget hans, leide han og mye mer. Det var først da jeg skjønte denne følelsen. Magen min var ikke som den skulle, hjertet dunket fort, og tanken på at jeg bodde en time unna han gjorde meg lei meg. Jeg skjønte at jeg hadde en følelse av at - denne gutten, den skal jeg aldri gi slipp på.

Uansett, nå, den dag idag, så er det alltid jeg som starter samtalene. Jeg føler at jeg må "planlegge" når jeg skal snakke med han. Jeg føler at jeg må tenke på tre ganger om jeg skal skrive "pus" eller ikke "pus". Jeg må ikke føle meg for påtrengene, så desperat. Hver gang jeg er på hopper hjertet et slag over, pulsen øker, jeg stirrer på navnet hans. Lenge.

Jeg savner samtalene våres, jeg savner smilet, jeg savner alt det fine han sa til meg. Jeg får en kniv i hjertet hver gang han er med andre jenter. Jeg tenker at det er noe feil med meg. Jeg savner han. Savner lukten. Savner smilet. Savner klemmene. Savner at han fikk meg til å føle meg verdifull. Satt pris på. Han fikk meg til å føle meg trygg.

Hvordan skal man klare å komme over en forelskelse, når hverdagen går til å tenkte på han. Jeg vil være sterk, klare å komme over navnet hans. Jeg skal klare det. Hjertet skal ikke vinne over hodet, jeg vet ikke lenger hvem jeg er. Jeg må alltid vite hvor han er, eller hva han gjør. "Love is giving someone the power to break your heart".

seriøst dette her var litt sykt!

minnet akurat om min situasjon som har vært.

jeg var sammen me en gutt som var litt eldre en meg, vi hadde det super bra sammen, og han var verdens beste.

han var ikke god til å vise følelser, og han hadde ofte mye probler om mye og tenke på og då gjorde han fort dumme ting uten og tenkte over de.

+ det var nesten ingen som likte at eg var sammen med han, fordi "han var ikke bra for meg". men de som virkelig var vennene mine så at eg var lykkelig sammen med HAN og det var jo det som gjalt.

men så slo han opp med meg, måtte tenkte over det føren eg kjønte ka som hadde kjedd og ble helt knust. det gikk ikke en dag uten at eg tenkte på han, og savner han så mye. også en dag kjedde det eg hadde håpet på, han ringte og sa eg måtte komme og snakke med han. eg kom og han sa at han hadde hatt det helt forferdlig uten meg og at han ikke klarte og slutte og tenkte på meg, og tanken på at meg og han ikke skulle være "oss" knuste han litt.

så vi bestemte oss for å prøve på nytt, det gikk bra.. en stund.. helt til han fikk mye og tente på igjen, og då sluttet han og sende meldinger og være med meg og sånn.. men det var en tid han hadde mye og tenkte på og sånn .. igjen!. derfor tok eg og sa at eg ikke trodde at det kom til å funke, og han sa det samme. kort tid etterpå måtte han flytte fordi han ikke kunne bo sammen med de han bodde med lenger, fordi de kranglet så mye og sånn.

men etter det har eg tenkt på han hver dag, snakket om han hele tiden, skrevet meldinger og tenkt og sende men ikke turd og sende de og tatt de vekk.

men for en liten stund siden prøvde eg og komme over han og prøvde og se om eg kunne like en annen. merket FORT hvor dumt det var, og ikke rett! det var feil, fordi det var ikke HAN. så eg snakket til han, og sa at eg savnet han og sånn. og at det ble kansje for dumt, på grunn av at vi hadde vært sånn av og på.. men då sa han noe uventet, og at han tenkte på meg hele tiden og. fordi jeg vet ikke om eg tror på kjærlighet sånn at to personer er ment for å være sammen, som kjærester, men det er sånn eg føler om han! vi føler det om hverandre! og eg har troen på at vi kan ordne opp og visst begge prøver nok, kan det funke! han flytter snart tilbake, og håper alt blir som før. alle minnene tenker eg på hele tiden. når eg var sammen med han var den sykeste tiden, den gøyeste tiden, den tiden eg tok sjanser for å gjøre gøye ting med han og det var helt utrolig! ...

håper alt funker seg for deg og du er verdens beste blogger, du gjør dagene mine bedre <3<3

Så UTROLIG FANTASTISK BRA skrevet .. elsker bloggen din, sophie♥

If a man wants you, nothing can keep him away.

If he doesn't want you, nothing can make him stay.

Stop making excuses for a man and his behavior.

Allow your intuition (or spirit) to save you from heartache.

Stop trying to change yourselves for a relationship that's not meant to be.

Never live your life for a man before you find what makes you truly happy.

If a relationship ends because the man was not treating you as you deserve then heck no, you can't "be friends." A friend wouldn't mistreat a friend.

Don't settle. If you feel like he is stringing you along, then he probably is.

Don't stay because you think "it will get better." You'll be mad at yourself a year later for staying when things are not better.

The only person you can control in a relationship is you.

Avoid men who've got a bunch of children by a bunch of different women.

He didn't marry them when he got them pregnant, Why would he treat you any differently?

Always have your own set of friends separate from his.

Maintain boundaries in how a guy treats you. If something bothers you, speak up. Never let a man know everything. He will use it against you later.

You cannot change a man's behavior. Change comes from within.

Don't EVER make him feel he is more important than you are, even if he has more education or in a better job.

Do not make him into a quasi-god. He is a man, nothing more nothing less.

Never let a man define who you are. Never borrow someone else's man. Oh Lord! If he cheated with you, he'll cheat on you.

A man will only treat you the way you ALLOW him to treat you. You should not be the one doing all the bending...

Compromise is a two-way street. You need time to heal between relationships...

Deal with your issues before pursuing a new relationship. You should never look for someone to COMPLETE you.

A relationship consists of two WHOLE individuals...look for someone complimentary...not supplementary.

Dating is fun, even if he doesn't turn out to be Mr.. Right.

Make him miss you sometimes...when a man always know where you are, and your always readily available to him- he takes it for granted. Don't fully commit to a man who doesn't give you everything that you need.

Keep him in your radar but get to know others.

Share this with other ladies..... You'll make someone SMILE, another RETHINK her choices, and another woman PREPARE. They say it takes a minute to find a special person, an hour to appreciate them, a day to love them and an entire lifetime to forget them

BY THE WAY, THIS WAS WRITTEN BY A MAN, SO TAKE A HINT!!

aww! <3 sykt bra skrevet, digger deg sophie!

å herre! tårer i øynene..du er utrolig god til å skrive. kjenner meg igjen og håper det beste for deg <3

Åh, kjenner igjen den følelsen så sykt! De siste månedene med eksen min hadde jeg det akkurat sånn. Alltid jeg som tok initiativ, alltid jeg som sendte meldinger osv.. Men jeg forsto det ikke. Hvor galt han behandlet meg. Hvor dum jeg var som ikke slo opp med han. Og, selvfølgelig slo han opp med meg til slutt. Men nå er jeg i et nytt og bedre forhold! Han gjør meg sykt glad og vi har det supermorsomt og koselig ilag. Jeg er så glad for at det ble slutt med eksen min, for han gjorde meg ikke glad. Han gjorde meg bare lei meg. Venninnene mine merker det på meg, jeg er mye mer gla nå enn jeg var før. Jeg elsker det!

Vet dette er litt teit tips men vist du er usikker på om han gjør deg lei deg eller motsatt skriv ned hva du føler HVER DAG. Det trenger ikke være langt, bare noe kort om du er glad eller lei deg. Det kan hjelpe. hehe.

HELT FANTASTISK SOPHIE!!! DU ER FLINK!!!!

etter å ha sett bildene av deg nå, fikk jeg sykt lyst til å trene!! så tusen takk <3<3 hahah

Sophie, du skriver helt fantastisk <3!!

Okey, det der innlegget passet meg litt vell bra... nesten litt skummelt

Kjenner meg utrolig mye igjen her!! I veldig mye, syns du er utrolig filnk til å skrive og forklare Sophie!! Du er mitt forbilde :-) Stå på!

ååh, herlighet! Jeg hadde faktisk aldri trodd du kunne skrive så bra (ikke ta det negativt), men mens jeg las, var det ikke som å lese noe "sophieelise hadde skrivd på bloggen sin", men det var nesten som å lese om meg selv, for jeg kjendte meg igjen i hvert eneste ord, og det er ikke kødd! Vet dette hørest veldig rart ut, men hvem bryr seg. Jeg har og vert igjennom en ganske tung periode der kjærsten min slo opp. Jeg har det bedre nå, men på en måte enda verre. Jeg har ikke komt helt over han ennå, og grunnen er fordi han går i klassen min. Jeg må snakke med han, se han, vere med han hver dag. Og i tillegg driver han å flørter med alle-inkludert meg. Kanskje mest meg. Han sier fine ting til meg igjen, men samtidig gjør han det ikke mer enn at jeg vet jeg ikke får han tilbake på den måten igjen. Jeg vil han skal slutte med det, for jeg klarer aldri å komme over han om han fortsetter, men samtidig klarer jeg ikke å si det, for det er jo akkurat det jeg vil han skal gjøre. Jeg vil han skal ta intiativet igjen, at han skal holde meg og kysse meg sånn som han gjorde, og ikke minst at han skal se på meg sånn som han gjorde. Men det kommer ikke til å skje. AKKURAT som du sa kan jeg beskrive det: Jeg hater at jeg elsker deg.

Sophie... Wow! Sykt bra skrevet, digger deg! Elsker slike innlegg, fint om du flere om gutter og forhold! :))

Nydelig skrevet, Sophie!

nydelig skrevet! Kjenner meg igjen i det, akkurat nå for tiden. Det er så trist, men var litt fint å vite at flere har det sånn <3

Jeg elsker ordene dine, jeg elsker åten du tenker på, jeg elsker hvordan du er, jeg elsker at du blogger, jeg elsker at du lever!<3

Du rocker, sophie!

Bra skrevet! Føler det på akkurat samme måten..

føler det sjæl.. altfor godt!

Utrolig bra skrevet! <33

Dette gikk inn på meg og vekket gamle minner. Du skriver det som om jeg skulle tatt det fra mitt eget hode. Bare at du skriver det bedre en hva jeg hadde gjort ;) Utroli bra skrevet Sophie!

Bra skrevet :-)

Jeg skjønner godt det er vanskelig å føle det du føler nå :( Gjorde det selv i en periode og ingenting hjalp.. Jeg ble inspirert av innlegget ditt, så jeg skrev et "mine følelser" innlegg :P :)

all respekt til deg

Veldig bra skrevet Sophie! Kjenner meg igjen!

Du skriver så utrolig bra, Sophie! Kan med hånden på hjertet si at jeg fikk gåsehud når jeg leste dette. Kjenner meg såå igjen. Du setter ord på følelsene mine når jeg ikke klarer det, haha! Sykt, men sant.

Herregud, sitter her og måper fordi det du skriver treffer meg midt i hjertet. Og i magen for den del. Jeg har lest bloggen din lenge, har fulgt deg på bloglovin helt siden før du kom på topplista. Jeg har aldri kommentert noen av innleggene dine før, men dette tok pusten fra meg. Du beskriver de vonde følelsene mine som om det skulle vært mitt liv det handler om. Som om det skulle vært mine egne ord. Å sitte med de tankene over som du beskriver er en veldig vond og ubehagelig følelse. Jeg var sammen med en gutt i over et år, og det var disse tankene som gjorde det slutt. Et halvt år senere var vi fortsatt frem og tilbake, vennene mine fortalte meg gang på gang at "NÅ VAR DET NOK", men alikevel hørte jeg på hva de sa, sa meg enig, men gjorde det stikk motsatte. For hva vet vel de, når du føler at sjela di er limt sammen med en annens? Det er ufattelig mye du finner deg i når du er forelsket i et annet menneske, ihvertfall hvis dere har vært i et forhold "lenge". Selv om ting han gjør og sier "river deg i stykker" føler du alikevel at du er avhengig av ham, at du trenger han. Jeg klarte faktisk ikke å fortestille meg et liv uten denne gutten når det stod på som værst.

Nå har jeg endelig klart å komme meg over ham, og livet smiler mer enn jeg trodde var mulig! Selvfølgelig (etterpåklok som jeg er) innså jeg ikke hvor dårlig jeg hadde det før i ettertid. Klarte heldigvis å forstå at det ikke var normalt å gråte seg i søvn fordi man føler seg alene i et forhold. De stundene vi hadde det bra betydde mer for meg en noe annet. Nå har jeg hundrevis av andre ting som gjør meg dobbelt så glad - SINGEL. :D

TUSEN TAKK for at du deler personlige ting som dette, you just made my day. <3

Du er fantastisk. Ikke kast bort tiden din på noen som ikke inser det. Vet hvor tøft det kan være, men sånn er det vell. <3

herregud,du fikk meg til å grine.. haha.:( har det akkurat sånn, er som å lese tankene i hodet mitt. problemet mitt er at jeg ikke har en sjel å snakke med det om. føler jeg snakker for mye om bare meg hvis jeg skal snakke om det til venninner, for sånt er ikke bare 2minutters snakk liksom. bloggen din gjør meg så sykt glad herreguuud! fantastiske menneske!

Så utrolig bra skrevet! Du er sykt flink til å skrive sånne "meningsfulle" innlegg, hvis du skjønner :)

Håper det går bra med deg nå <3

Jeg er ikke sammen med denne fyren, men vertfall er det slik at vi driver på, men vi kommer oss aldri videre, for både jeg og han er så dårlige på å prate om slikt, og vi har på en måte mer et "kosete" forhold. Liksom, jeg sitter å venter på at han skal logge på på facebook og bare venter på at han skal skrive til meg. Men jeg bekymrer meg ikke for hva han gjør på eller noe sånt, for jeg vet at jeg er hans, og han vet at han er min. Vi har drevet på slik i snart ett år, og har likevel ikke kommet hele vegen.. det beviser bare hvor tålmodig han er med meg, jeg elsker det

Jeg sitter å gråter.. Jeg føler det akkurat likt nå... Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre!

Kjenner meg 100% igjen.

Hei Sofie! tro det eller ei,jeg vet hvordan du har det, jeg var så forelsket, nesten sånn at det gjorde vondt, jeg ville gjøre hva som helst for han! og jeg var dum nok til og tro at han ville gjøre det samme, jeg fortalte han alt, gjorde alt, men det jeg fikk igjen var "du ødelegger forholdet vårt!" han sa han elsket meg, jeg trodde han, vi kranglet og han sa han ikke var glad i meg mer, og jeg sa unskyld,trodde selfølgelig det var min feil. jeg ble sett på som den slemme personen, og det verste var at jeg tok skylden, for ALT, men det var hans feil, HAN ødela forholdet, og jeg angrer på at jeg ikke sa det til han, men det er rart, jeg litt taknemmelig, jeg har lært og ikke ta imot dritt fra en sånn dust! jeg gjør ikke samme feilen om igjen. jeg håper at du og alle andre finner en som vil gjøre deg glad og lykkelig, ps: det er hannes tap! <3

utrolig bra skrevet! Kan kjenne meg masse igjen i disse følelsene..

Kunne like godt vært jeg som skrev dette, det er helt sykt. Kjæresten min som jeg har vært sammen med i to år har gjort det slutt med meg for fire dager siden.. jeg kjente meg skikkelig igjen i det du skrev og jeg er så glad for at jeg ikke er den eneste som har det slikt. Jeg ligger hele tiden og sjekker telefon, sjekker om han faktisk har orket å ta seg tid til meg, kanskje han har ombestemt seg. Jeg klarer selvfølgelig ikke å la vær å sende han melding, og jeg føler at jeg kan sitte å mase på han kjempelenge. Jeg blir også ganske frustrert til tider, av og til virker det som han ikke vil ha noe med meg og gjøre, andre ganger virker det som han faktisk vil snakke med meg. Er ganske frustrerende at han sender meg så ''miksede signaler''. Jeg vet liksom ikke hva han vil. Kommer han til å ville ha meg tilbake eller? Selv om det ikke virker slik så sitter jeg hele tiden med et håp om at jeg skal få den meldingen der det står at han angrer på alt og at han bare vil ha meg tilbake.. Skulle ønske man kunne skru av følelsene sine, hadde vært perfekt.

Kjenner det igjen, så utrolig mye. Det gjør så utrolig vondt å føle det sånn, og i tillegg så gjør det at man føler seg dum, fordi man ikke klarer å få slutt på det. Man klarer ikke å la vær å elske en person, selv om det er alt du har lyst til. Det er skikkelig vondt!

Det er så godt å kunne føle seg igjen i ting som andre skriver.. det du har skrevet om at f.eks når man venter på at han skal ringe, og prøve å ikke ta kontakt først, men alikevell gjør det...reminds me of myself. Skremmende, men samtidig en utrolig god følelse at det ikke bare er jeg, men at det også er andre som er slik og føler det samme.

Det du skrev traff meg. Den følelsen har jeg hatt, og den er utrolig vond!

Da var det en gutt jeg holdt på med, men så fant han seg en annen, og sluttet helt å snakke med meg. Han sa ingenting, og jeg fikk vite det av noen andre.... veldig trist.