hits

Sophie Elise

Sophie
Elise

pusterom.

Kommenter her

For å være helt ærlig, så hater jeg å skrive åpent på bloggen. Jeg vil ikke at jenta jeg går forbi i byen skal tenke " der er Sophie Elise, og hun har det sånn og sånn", fordi man ser ikke alt utifra en blogg. Det er så mye mer med en person enn bare en blogg, bare et bilde og noen ord.. Jeg vet ikke, hvordan synes dere jeg virker som person? For jeg er egentlig delt veeeldig i to. Om dagen - når jeg først kommer meg opp av senga vel og merke - så er jeg glad, engasjerende, vennlig og entusiasitsk. Men med en gang jeg kommer hjem fra skolen.. Da lukker jeg dørene, legger meg i sengen og føler meg alene. Gråter masse. Jeg føler meg utrolig ensom, jeg føler at alle jeg snakker til tenker at jeg maser og at jeg bare er en byrde for alle - noen som kjenner seg igjen?

Jeg snakker mye, stort sett hele tiden, men jeg forteller ALDRI ting som er virkelig vanskelig, ikke til noen. Tror jeg har grått forann personer to ganger i mitt liv, og det har alltid blitt brukt mot meg på en eller annen måte. Det høres kanskje mye ut, men jeg vil bare at noen skal komme til meg, uten at jeg må be om det, og trøste meg å si at ting kommer til å gå bra. For dere kjenner dere sikkert igjen - man må alltid gi , aldri få. 

For hva skal jeg blogge om? Jeg klarer ikke å stå opp fra senga engang. I natt har jeg bare grått, kastet opp, grått litt mer, grått enda mer og så stått opp. Jeg klarer nesten ikke å gå på skolen. Jeg vil veldig gjerne blogge "dagens outfit" og hva jeg har kjøpt, men det er faktisk en kamp for meg å klare bare det. Hvorfor er jeg ikke sterk som alle andre? Det tenker jeg.

Og ja, stakkars lille meg, jeg har vel egentlig ingen ekte problemer.. Og det stemmer sikkert. Jeg har det bare veldig vanskelig inni meg, jeg er lei meg uten å vite hvorfor. Jeg er utbrent. Jeg har brukt så mye energi på blogg, skole, venner og kjæreste at jeg nå har kroppen sagt stopp. 

Jeg kommer nok til å blogge mer senere i dag, og i morgen - som vanlig. Men bare vit at det kommer ikke til å være superinteressant, for livet mitt er ikke mye å skryte av akkurat nå. Jeg ber ikke om sympati, bare litt pusterom. For jeg har trengt det veldig lenge nå. 

 Jeg vil ikke være den personen jeg var DA. Det var så utrolig mørkt på innsiden da..



Jeg vil være den jeg var nå, og har vært, helt fram til de siste ukene.. Jeg er så redd for å bli helt nede igjen.




Skriv en kommentar

321 kommentarer

Ingrid Elisabeth Dale

24.11.2011 kl.21:24

Du er ei tøff jente, elsker bloggen din!

vildeespeseth

24.11.2011 kl.21:25

Fin :) eni med deg

Lejlaaa

24.11.2011 kl.21:25

Herlig skrevet. Stå på! Du kan klare alt om du bare prøver :)

Anonym

24.11.2011 kl.21:26

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

solvstjerne.blogg.no!!!!

♥ Elise Fintland og Amalie Eikeland

24.11.2011 kl.21:26

Håper ting blir bedre for deg Sophie. Ta den tiden du trenger til å komme deg tilbake igjen!!

Cecilia Catharina - kommentere, så får du en tilbake :)

24.11.2011 kl.21:26

Så utrolig flott skrevet ;D

Tonje Husvik

24.11.2011 kl.21:26

føler meg også hel nede etter en skoledag..

anneline

24.11.2011 kl.21:27

<3

Frida Eggen

24.11.2011 kl.21:27

<3 ta den tid du trenger!

Karianne

24.11.2011 kl.21:28

Du er heldigvis ikke alene om å ha det sånn! :)

Kinebakken <3

24.11.2011 kl.21:28

Bra skrevet - stå på!

stine

24.11.2011 kl.21:28

Veldig bra skrevet, håper alt ordner seg! du er nydelig og alt vil komme tilbake som normalt! be strong!

CarolineAndrea

24.11.2011 kl.21:28

Uff, du får bare stå på videre da. du vet "Everything will be ok in the end. If it's not ok, it's not the end"

rdg

24.11.2011 kl.21:28

fine bilde♥ det har du bestendig uensett♥ fordi du e fin♥

Kine Kløven Kristiansen

24.11.2011 kl.21:28

Du er tøff og sterk som takler alt det du har som skjer i livet ditt !

Anonym

24.11.2011 kl.21:28

åssen går det med øyebrynene du skulle la vokse ut? :)

vilde bakken

24.11.2011 kl.21:29

Håper ting blir bedre for deg Sophie. Ta den tiden du trenger til å komme deg tilbake igjen!

Vilde Johansen

24.11.2011 kl.21:29

Du e så fin å utrolig,å du kan klare alt<3

CAROLINECF

24.11.2011 kl.21:29

Det går nok bra Sophie! Du er nok elsket av de fleste. Du virker som en kjempe hyggelig og søt jente man kan si alt til. Jeg har selv hatt denne følelsen maaaange ganger, og har skulket skolen for jeg rett og slett ikke orket det. Men det ordner seg etterhvert! Håper det går bra med deg! <3

anna

24.11.2011 kl.21:29

jeg vet så godt hvordan du har det, kjenner meg veldig igjen i hva du skriver. jeg ble bedre eller kom meg videre ved å finne noe jeg interesserte meg for. enten det var et band, en flink sanger på youtube elelr en god bokserie, som du kunne drømme deg bort i hver gang du tenkte dumme tanker. jeg lover deg, det hjelper!!

Marie♥

24.11.2011 kl.21:30

håper det blir bedre etterhvert med deg,<3

Mia

24.11.2011 kl.21:30

skjønner deg, har det helt likens...

er veldig tongt men alt ordne sæ Sophie, alltid :)

Bettina

24.11.2011 kl.21:31

Kjenner meg godt igjen ja... stå på! <3

Norges beste blogger! <3

Pernille Nybakken

24.11.2011 kl.21:31

Jeg vet hva jeg synes om deg, om hvordan jeg tror du er som person - jeg tror du er en dritkul jente som snakker like mye som meg, smiler like mye som meg og er likke "lukket" som meg. Du virker som en veldig herlig person! Og du fortjener ikke å ha det sånn, selvom du ikke vet hvorfor du har det sånn.. Håper virkelig for din del at du ikke blir så langt nede igjen! Stå på, frøken :-))

n

24.11.2011 kl.21:31

Du er sterk Sophie, det vet jeg! Bruk styrken din!

Adina

24.11.2011 kl.21:32

den som har det vondt, har det vondt.. man ska ikke tenke "andre har det verre"... tenk på deg selv.gi deg selv mer tid. kvitt deg med det som gjør vondt. jeg skulle gitt deg en klem! Kjenner meg alt for mye igjen. måtte ha en bloggpause nå.. :/

beste klemmer fra adina

FRIDA ØEN

24.11.2011 kl.21:32

håper du føler deg bedre snart<3

hannegje

24.11.2011 kl.21:32

så fine bilder <3

Rebecca

24.11.2011 kl.21:32

håper det blir bedre for deg! du er helt utrolig! hver gang jeg er inne på bloggen din føler jeg at du er en utrolig sterk jente som kan takle alt, og jeg har sett opp til deg ganske lenge! for du er ikke bare utrolig pen, men du har også en utrolig søt og snill personlighet, du burde være veldig stolt av deg selv, for finnes ikke så mange folk som er SÅ nær ved å være perfekt! <3 ^^

Vilde

24.11.2011 kl.21:33

Har faktisk hatt en veldig deppe dag selv.

Er så slitsomt, vil ha noen å snakke med... men som du sa det er så vanskelig å åpne seg å bare gråte.

Men jeg vet at det blir bedre så hold ut !

Edita

24.11.2011 kl.21:33

<3 im there

Marte

24.11.2011 kl.21:33

Bruker aldri å kommentere på bloggen din egentlig, men fikk veldig lyst nå! Du virker som en veldig snill og omtenksom person, men som er blitt behandlet dårlig av andre mennesker. Håper du klarer å finne gleden igjen, bruk tiden du trenger!

Stine

24.11.2011 kl.21:34

Du er så utrolig fiin! Du må bare tro på deg selv og ikke det alle de andre rundt deg sier. Jeg vet selv at det kan være ganske vanskelig og jeg har opplevd noe liknende det du forteller om: Det at du sjeldent griner forran folk, og jeg vil selv at folk skal trøste jeg selv om jeg ikke ber om at de skal komme å trøste meg...Men en ting har jeg funnet ut, og det er at de som kommer og støtter meg uansett hva er mine virkelige venner, og de som bare trøster meg når alle andre gjør det og liksom "goes with the flow" de er bare followere og ikke virkelige venner!

Stå på sophie! Du er best, og jeg kommer alltid til å lese bloggen din uansett hva andre sier :)))

Malene

24.11.2011 kl.21:35

veldig bra skrevet Sophie, stå på og æ vet du e sterk og at du klare dæ fint :- )

digger deg <3

Maren

24.11.2011 kl.21:35

Vet hvordan du har det, glad jeg ikke er alene <3

Stå på, du er fantastisk!

helene thorgersen

24.11.2011 kl.21:36

det du skrev, er så sykt sant!

anna

24.11.2011 kl.21:37

Jeg hadde samme problemet for et år siden men fortsatte å prøve å være den glade personen jeg pleide å være. Det endte med at jeg ble syk. Om to uker er det akuratt et år siden jeg ble syk. Ingen vet hva som egentlig feiler meg, men etter sommeren har jeg vært vekke fra skolen i nesten tre månder. slapp av å ta pauser og vær egoistisk nok til å tenke litt på deg selv, før det er for sent! Ikke prøv for hardt å ville være den personen du var før for da sier det virkelig stopp. og det tar tid å bygge det opp igjen

Malin

24.11.2011 kl.21:37

Håper alt går bra for deg Sophie:) Du fortjener det beste. Du er ikke den eneste som opplever slik. Jeg har også vert veldig langt nede slik som deg. Det er ikke lett! Men du kommer deg på beina igjen:) Du må bare gi det litt tid! Kanskje du burde snakke med noen om dette:) Det er ikke greitt å halde noe så tungt inne.. Det vet jeg hvordan det følest. Men jeg synes du er ekstremt tøff Sophie! Bare ta den tiden du trenger du:) Men du får ikke lov til å slutte å blogge :(

Emma

24.11.2011 kl.21:37

Jason Mraz - Details in the fabric.

Hør den, kanskje du føler deg bittelitt bedre! :)

Audhild Skoglund

24.11.2011 kl.21:37

Håper du kommer deg gjennom det. Men aldri gi opp! Skulle gjerne tatt deg i mot med åpne armer og trøstet deg mens jeg sa at alt kommer til å gå bra.. Skulle ønske jeg kunne være den vennen for deg. Men du klarer det, ting kommer til å bli bedre! Bare ta den tiden du trenger, Sophie <3

silje

24.11.2011 kl.21:38

du er nok ikke alene, det er vanlig og menneskelig å ha det sånn som du beskrev ;) jeg tror nok ikke du havner så langt nede igjen, for har du først kjempet deg opp, er det sjelden man detter ned igjen. jeg var også nede, som du var da.. men jeg kom meg opp og datt aldri ned igjen ;)

stå på sophie, og ta den tiden du trenger <3

marenfinne

24.11.2011 kl.21:38

Hei Sophie ! Jeg håper virkelig du leser dette.

Det jeg vil si til deg er at du virker som en fantastisk person. Du virker utrolig hyggelig og kjempe grei.

Det virker rett og slett som om du er helt herlig.

Har fulgt bloggen din i lang tid, og har fått mange inntrykk av deg. Faktisk så er alle inntrykkene jeg har fått av deg positive. Jeg ser hverken på deg som en barbie,rosablogger,overlegen fjortis osv,slik som mange sikkert har inntrykket av. Jeg ser på deg som en helt vanlig jente som bare vil leve livet sitt. Du virker både som en god venn og en veldig god kjæreste.

Jeg har lest mange ganger at du har hatt det vanskelig og ofte er lei deg.

Jeg vil bare fortelle deg at jeg har vært der selv,slitt med psykiske problemer. Og jeg lover deg det er lys i tunnelen. Nå må du ikke tro at jeg tror du er gal eller psykisk skadet fordi jeg skrev at JEG har hatt litt psykiske problemer,for det er overhode ikke det jeg mener. Jeg vet hvordan det er å være sliten og lei seg hele tiden,og til slutt går det bra.

Du har hatt mye motgang med kjæresten din ,men har fått inntrykket av at det er over nå. Uansett må du vite at du ikke skal bry deg om hva andre sier til deg om at kjæresten din er yngre. I kjærlighet har alder ingenting og si, om du er eldst eller han er eldst, hva gjør forskjellen? Ingenting. har dere det bra med hverandre og er glad i hverandre er det det eneste som teller. Drit i hva andre sier.

Jeg vedder på at du har mange venner som er der for deg,for det fortjener du virkelig. Jeg vet og har sett på bloggen din at du er en utrolig hyggelig og glad jente som sprer glede rundt til andre!

Kanskje du ikke bryr deg om dette innlegget , eller kanskje du ikke leser det i det hele tatt.Fordi det bare er en random som skriver til deg.

Men jeg syntes du er en fantastisk jente og jeg hadde veldig lyst og fortelle det til deg,og jeg vet selv at det er godt og høre det fra andre,selvom du ikke kjenner meg.

Du kan ta en titt på bloggen min : www.marenfinne.blogg.no om du vil finne ut mer om meg.

Jeg vet at du klarer dette,hva det enn er som gjør deg lei deg.

Stå på videre,du er fantastisk !

Elise ;P

24.11.2011 kl.21:39

Har det helt likt! :(

Emelie

24.11.2011 kl.21:39

Dette klarer du, viljestyrken har mye å si :-)

Ine

24.11.2011 kl.21:39

Først vil jeg si utrolig bra skrevet!

Så vil jeg si at jeg har lest bloggen din ganske lenge, og for meg virker du som ei super herlig jente som bryr deg om andre, bryr deg om mye. Du er medlem i AUF, som også viser at du bryr deg om politikk og vårt land. Men samtidig virker det som om du har noen perioder der du er litt nedfor, om jeg kan si det slik. De fleste har slike perioder, men når jeg leser om det på din blogg blir jeg lei inni meg. Jeg føler med deg, og har så lyst til å hjelpe deg, være den venninnen som kommer og trøster deg. Hver gang jeg er lei meg, ønsker jeg at noen skal forstå det, se det, og deretter komme å trøste meg. Men det skjer ikke, som sagt, må gi men får ikke noe tilbake, får jo selvsagt trøsten når jeg har bedt om den da..

Jeg vil bare si at for meg virker du som ei søt, herlig, ærlig og egentlig skikkelig spennende person :-)

Håper jeg treffer deg en gang i mitt liv! Stå på videre, og bruk den tiden du trenger på å komme tilbake!

Lovleylife

24.11.2011 kl.21:41

fint sagt!!=)

mille

24.11.2011 kl.21:41

huff :/ . men en ting jeg sier til meg selv når man har nådd bunn, og det er at da er det bare en vei å gå og det er oppover :)

føler med deg og kjenner meg godt igjenn. men du er aldrig alene, bare tenk på alle som følger bloggen din :)

Lotte Elise

24.11.2011 kl.21:41

I love you

oda

24.11.2011 kl.21:41

sophie elise.. jeg skal fortelle deg hva jeg synes om deg. For det første er du utrolig flink til å skrive. Du skriver på en måte at vi får innblikk i livet ditt uten at du blottlegger deg totalt. Du skriver også veldig variert. Du har mange sterke og fine meninger, noe som vil si at du er sterk sophie elise. ikke tenk at andre er sterkere enn deg.I tillegg til den sterke, store , og vakre personligheten din har du et ytre som jeg bare elsker! du er så vakker på alle måter du . Og det at du setter bloggen foran deg selv, sier mye om hva slags menneske du er. Du er virkelig omsorgsfull. Tusen takk ! Håper det snart går bedre med deg. Stooor klem til verdens søteste blogger!

Malin Tønder

24.11.2011 kl.21:41

Alt kommer til å ordne seg til slutt, og du er sterk som bare det! Aldri glem at det alltid er noen der for deg, de kommer bare når du minst venter det.

Jeg har det slik selv. Ser ingen mening i ting, føler jeg ikke får puste osv. Gråter ikke, gråting syntes jeg er for pyser. Gråter bare når jeg er alene og alt er helt stille. Men jeg vet at alt ordner seg til slutt :-) Lykke til!

Kristina

24.11.2011 kl.21:41

Forstår deg godt. av en eller annen grunn føler jeg det også akkurat nå. føler meg som en byrde, en alle må ta seg av og gi sympati til. ingen gutter som snakker til meg heller, som jeg skulle ønsket.. bare masse skjulte konflikter..

pusterom, hadde vært deilig. ta deg pusterom du.

Hvis du har lyst å sende meg en epost og snakke med meg(trenger ikke nødvendigvis å være personlig) så gjør det. Jeg tror du og jeg hadde hatt mye å snakke om. Alle ord du brukte traff.

Hadde vært godt å snakke med deg også. Og dette er nå ikke for å være en dum fan på 12 år. Jeg er jente på 18 å

Runa og Kathrine

24.11.2011 kl.21:41

Uff ... kjenner meg utrolig godt igjen! Ta den tiden du trenger og stå på ♥ Håper ting blir litt lettere for deg fremover ♥

Maria

24.11.2011 kl.21:41

Kjære Sofie Elise!

Alle mennesker har sitt å slite med. Hver og en av dem du ser gå forbi deg på gaten har ett eller annet form for problem som plager dem. Du føler deg kanskje alene, men den bitchen som sto å blikka deg for litt siden har det minst så vanskelig som deg. Du er fantastisk som prater om dette, det er det viktigste i slike perioder. Og, ja ALLE har slike perioder. Jeg har perioder der jeg gråter hver dag selv om jeg har en stor venneflokk og et fantastisk liv generelt, men jeg har det rett og slett ikke bra INNI meg selv.

Du er tøff Sofie, og vi er mange som er stolte av deg og digger deg og bloggen din! Stå på, og ikke gi deg. DU SKAL IKKE KOMME PÅ BÅND IGJEN, Vet du hvorfor? Fordi du er TOPP<3

Cecilie

24.11.2011 kl.21:42

ta den tiden du trenger, du er ikke alene om å føle det slik.

Stine

24.11.2011 kl.21:42

Facebookprofil med bilder av deg: http://www.facebook.com/profile.php?id=100003063433189&sk=photos

Rebecca

24.11.2011 kl.21:42

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver der, er veldig tungt og kjipt å ha det sånn..

Anonym

24.11.2011 kl.21:43

ååh, sophie! Jeg ser utrolig opp til deg, jeg har slitt tidligere med store deprisjon og spykolog besøker, men av å lese din blogg og vite at du har opplevd mye av det samme som meg er en stor trøst! Har også fått tilbake en liten deprisjons periode nå hvor jeg har gått til helsesøster og venter på å få time og psykolog igjen, det er tøft men jeg SKAL klare meg, det er et mål! Jeg er også den personen som alltid er glad, folk spør meg hele tiden hvordan jeg klarer å være så sykt glad hele tiden, men de skulle bare visst. Så fort jeg ikke er med venner gråter jeg. Jeg bryter ofte helt sammen i bilen med en gang jeg blir hentet hos en venn, det er tøft men jeg har deg å se opp til og det hjelper meg! Ikke gi opp sophie, du virker som en så utrolig bra jente, du skulle bare visst hvor mye jeg ser opp til deg, lykke til videre<3

thesto

24.11.2011 kl.21:43

Det e vældi stærkt av dæ å i det hele tatt stå fram om dt på bloggen, håpe dt bli likar for dæ :)

: - )

24.11.2011 kl.21:43

Veldig bra skrevet <3 Det kommer til å gå bra med deg, skal du se!

Og jeg håper virkelig at du leser alle positive kommentarene her <3 Folk mener det de skriver <3

Maria

24.11.2011 kl.21:44

Du er ikke den eneste, jeg har har det sånn selv. Det kommer i bølgedaler, og jeg bare gråter og gråter.. Men jeg skjønner ikke hvorfor, jeg har det som plommen i egget! Masse venner, får ha egen hest, men alikevel er det ikke nok? Hvorfor er det sånn, jeg skjønner akkurat hvordan du har det! kjenner meg igjen i alt det du skrev i denne bloggen, og det er bra du tar det opp! For jeg tror det er mange som har det sånn, og de har kanskje godt av å vite at de ikke er de eneste som har det sånt! stå på, du er til stor motivasjon for alle andre! Håper det går over etterhvert! :)

Kjære sophie:

24.11.2011 kl.21:44

VI er her for DEG, uansett hva! Du er ALDRI alene om noe som helst<3 vi støtter deg uansett hva du gjør eller sier. Du må finne troen på deg selv. Slutt å tenke på andre rundt deg, fokuser heller på DEG selv. Fokuser på framtiden din, ikkje fortiden. Tenk framover, tenk lyst på livet. Du har så mye andre drømmer om å få. Du er pen, har kjæreste, gode venner, og god familie og en søt hund. Du har så mye sophie, ikkje glemm det. Du skal snart bli mamma. Du må tenke framover. Bare framover. Tenk på deg selv, og at du skal finne deg selv. Du er så sterk. Du har ingen grunn til å bere nede. Du har så mye å se fram til. Bare vær deg selv, og finn den du er, tenk på alle de kjendisene som har det 10000000 gange verre enn deg, når det gjelder kritikk, og selvsikkerhet. Tenk positivt, uansett hva. Stå på. Husk: vi er her for deg. Du må bare tenke annerledes. Du må tenke framover. Tenk på alt det fine og gode du har. Slå deg selv i ansiktet og si til deg selv t dette er bare bortkastet energi. For, det er det. Du har så my mer som venter deg framover.:)

Amalie Rebekka

24.11.2011 kl.21:45

ånei så fælt :( håper alt ordner seg med tiden og at det går bedre med deg fremover, fine brae jenta <3 har det også slik veldig ofte, at venner svikter, man føler at alt går feil vei, men man må vel bare prøve å tenke positivt :)

anonym

24.11.2011 kl.21:45

Føle det på akkuratt samme måte..

Kamilla

24.11.2011 kl.21:46

Skjønner hvordan hvordan du har det når det kommer med det og ikke føle seg hørt og bare gråter. Jeg gjør nemmelig det samme! Blir ikke hørt, har heller ingen venner på skolen.. Det er tøtf, og jeg er dritt lei av det for og si det sånn.. Men du må stå på, du er ei sterk jente, og det beviser du i dette innlegget! En god grunn til at du er på topp lista!!!♥♥

malin sb

24.11.2011 kl.21:46

Du er tøff som faktisk tørs å fortelle oss om dette. Tenk, vi er bare helt randome personer, men vi er alle glade i deg på en måte, og jeg er sikker på at de fleste av oss ville ha stilt opp for deg hvis du trenger noen å snakke med. Skjønner så utrolig godt hvordan du føler det. At det er ingen som forstår, og at du er helt alene. Det er forståelig! Du fortjener en pause, alle gjør det i blandt. Og hvis du trenger en pause fra bloggen: Ta det. Håper virkelig du gjør det du må for å komme tilbake til deg selv igjen <3 Det er ingen som fortjener å ha det slik som du forklarer, og du fortjener det absolutt ikke siden du har vært igjenom så mye før.

Livet er ikke retferdig, og: "Life's a bitch, cause if it was a slut, it would be easy"

Håper så mye at du kommer sterkere tilbake, når DU føler for det!!! Jeg elsker bloggen din og du virker som ei utrolig herlig og sterk jente

Vilde Holm-Johnsen

24.11.2011 kl.21:47

Det blir bedre altså! Det tar kanskje litt tid men ting går selvfølgelig veldig opp og ned! Ta deg en dag bare du, være helt aleine hjemme, kjøp inn ting som gjør deg glad og som er godt for kroppen! ansiktsmaske, duftlys, kanskje litt frukt, godteri, et bad. Hjemmepleie rett og slett! En dag uten pc, mobil, osv. Lover deg det er utrolig deilig og kan få deg til å føle deg i hvert fall litt bedre!

Anja :)

24.11.2011 kl.21:47

Hei sophie ! har det veldig likt som deg, føler at alt går rett til h .. men hold hodet hevet og tenk på alle de rundt seg som faktisk tenker på deg og bryr seg om deg! ordene går ikke inn nå, men de kommer til å gjøre det. Du er en flott jente som eg ser opp til, og som viser andre at en kan være seg selv. du er ei pen jente som fortjener all lykke i verden. Klem

Mariell Hvidsten

24.11.2011 kl.21:48

Trist at noen har det sånn.Ikke alltid man vet helt hvorfor,eller har noen grunn til å være trist-man er bare sliten og lei alt. Håper alt ordner seg for deg etterhvert,man må bare gi det litt tid! Jeg følger bloggen din hele tiden,og jeg syns du skriver utrolig bra! :-) Stå på!

Louise

24.11.2011 kl.21:49

<3<3

Anonym

24.11.2011 kl.21:49

ja, kjenner meg mye igjen

Kamilla

24.11.2011 kl.21:50

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, Sophie! Håper det går bedre med deg nå fremover mot juletider!:)

Mette

24.11.2011 kl.21:50

Vet akkurat hvordan du har det. Jeg er som regel litt ''deprimert'' når jeg kommer hjem fra skolen. Føler ikke at jeg får noe tilbake av det jeg gjør mot andre osv. Du er uansett utrolig sterk, så jeg håper det blir bedre for deg! Er nok det jeg må fortelle meg også, men til meg er det.. annerledes.

Kristine Welle

24.11.2011 kl.21:51

Huff :/ ta den tiden du trenger og gjør det du må for å komme deg opp igjen. Ingenting er viktigere enn at du selv kommer deg oppover igjen. Du er ei sterk jente, stol på det! :)

Anonym

24.11.2011 kl.21:51

hei, jeg vet ikke åssen jeg skal starte, men jeg kjenner meg så godt på deg. skjønner at livet innimellom kan være helt tåpelig, men tenk på alt det fine du har, alle de gode vennene dine! foreldrene dine, alt det som er rundt deg! Du må stole på deg selv, det er du selv som skal elske deg for at du kan se hvor mye de andre rundt deg bryr seg. Du har en fantastisk kjæreste, hund, familie! som verdsetter deg! Jeg vet ikke hva det er som plager deg, men that's life! ingen har det perfekt, men vet du, det er ingen som skal komme og lage livet ditt perfekt. Det er bare du selv, du selv som skal elske og bry! tenk på alt det gode og alle de tingene som virkelig betyr noe for deg! du er et herlig menneske. det er vi alle! Vi bærer på så mye, men den som smiler er den som takler og er mest lykkelig. Alltid husk at det du har er akkurat det som er lagd for deg og det er best for deg. Se det positive ved det og tenk positivt! du ser ut til å ha så mye inni deg som må ut! aldri vær redd for å fortelle dine gode venner hva du går igjennom, er det ikke det vi har venner for? Jeg har lett etter en god venn lenge, og nå har jg en jeg kan snakke med alt om! alt som gjør meg trist og glad! er kjempetakknemlig! har virkelig lært å verdsette henne og vennskapet vårt. Og jg vet at du har slike gode venner som ikke tar det som et byrde! du er ikke et byrde på noen som helst. En så søt og ærlig jente som deg kan aldri være byrde på noen. Verdsett deg selv, Sophie! det er utrolig viktig å elske seg selv! du er herlig, og det er du selv som er din beste beste venn! make ur self comfortable with ur self! og du vil finne lykke! <3 <3

Karoline

24.11.2011 kl.21:51

Sånn som jeg oppfatter deg gjennom bloggen så virker du som en omsorgsfull og vakker person, både på innsiden og på utsiden. det er veldig interessant å lese de innleggene du engasjerer deg for(alle de andre også selvfølgelig, men spesiell de du virkelig brenner for som dyreplageri osv.)

Husk at selv om du har det vanskelig så er du aldri alene<3

hvis det er noen trøst så kan jeg garantere at det blir mye bedre når det blir finere vær ute, merker at endel av jentene i min klasse også blir skikkelig deppa nå, selv om det ikke er sikkert det er det som er problemet da ;)

ALDRI la slemme kommentarer dra deg ned i hvertfall. De personene som skriver dem er ikke verd det. Du er vakker, snill, engasjert, morsom, sick kropp! og et forbilde med alt du har vært igjennom og har fortalt oss om. Alltid husk det når du får slemme kommentarer som du tar innpå deg.

<3<3<3

tvaaf

24.11.2011 kl.21:52

kjempebra skrevet.. fikk tårer i øynene, ja kanskje litt rart siden jeg ikke kjenner deg på noen som helst måte, men jeg føler veldig med deg. Har det helt likt selv, syntes det er jævlig. Syntes det er vondt å lese at du har det sånn, sophie.

Håper ting ordner seg for deg en dag, ta den tiden du trenger, ikke stress med det ene og det andre, ta det som det kommer du!

<3

Silje :3

24.11.2011 kl.21:52

Uff.. det er utrulig rørende det du skriver.

Fordi jeg har selv hatt det jævlig en stund, men det er pga kjæresten og sjalusi og sånt.

Jeg vet åssen du har det, og det er ikke noe gøy.

Men husk at det går over etterhvert! Prøv å tenk positivt på det meste, det hjelper en del.

Liker veldig godt bloggen din, å uansett åssen du blogger så vil jeg syns den er like interessant :]

Anna

24.11.2011 kl.21:53

Everything is going to be okey <3

Marthe

24.11.2011 kl.21:54

off, kjenner meg så igjen. har det på helt samme måte. har lyst til å bare reise bort, og bli borte. men trur du kommer deg gjennom dette, virker som du er super sterk og kan klare alt, om du vil. ser ut som du har en super jente gjeng, skulle ønske jeg hadde det.. støtt deg til de og kjæresten din. har selv kjæreste og han er alt vært på denne tiden, når alt aent er dritt.. stå på, det går sikkert bra til slutt. jeg ser værtfall frem til jul, feri, god mat og familie og masse kos!

Anne-Helene Haugaasdal

24.11.2011 kl.21:54

Det går nok bra!:) Kanskje du burde ta deg en blogg pause og komme tilbake når ting har orndet seg?..:)

Oda

24.11.2011 kl.21:56

Kjenner meg godt igjen! du må huske du aldri er alene og når ting er på det mørkeste kan det bare bli lysere!

Lykke til med alt <3

Susann Solli

24.11.2011 kl.21:57

Jeg kom over en fake facebook profil av deg..

Følte bare jeg måtte si det

https://www.facebook.com/profile.php?id=100003063433189

Synne Cathrine

24.11.2011 kl.21:57

I starten da jeg først gikk inn på bloggen din så klarte jeg ikke lese mer enn et innlegg. Jeg tenkte "gud, for en rosablogg", jeg klarer ikke å lese sånne "Jeg tror jeg er best". Det ble til at jeg var innom en gang i bland og fikk bare bedre og bedre inntyrkk av deg. Nå er jeg avhengig. Det at du er så åpen på bloggen gjør at du er den ENESTE bloggen jeg er innom hver eneste dag. Du skriver så ærlig, og sier ting akkurat som du mener. Jeg elsker den personen du fremstår som, og egentlig så kjenner jeg meg selv veldig igjen i deg. Du er ikke den eneste som tenker slik. Men se det fra den lyse siden. Du er kjempepen, det virker som at du har mange venner og et veldig sosialt liv, du har kjæreste og mye mer. Ikke grav den ned i det negative, uansett hvor ille det er. Det er alltid en positiv side, tenk på den og hvor fin den er. Jeg har fulgt med på bloggen din veldig lenge, og i mange innlegg så har du skrevet hvor fælt det var i den verste perioden. Du vil ikke inn i den igjen. Håper du virkelig tar dette til deg. Tenk på gode tider. Ofte er det bra med en liten pause fra den virkelige verden. Ta med søsteren din på kino. Gjør noe sosialt du ikke pleier å gjøre, som du setter pris på.

inaat

24.11.2011 kl.21:57

stakkars :'(

men du er sterk, du klarer dette :)

sta på <3<3

anonym

24.11.2011 kl.21:59

jeg har opplevd nesten det samme som deg, og jeg har vert så sliten og kroppen har ikke fungert. alt jeg ville ha gjort har jeg ikke giddet, ikke en gang å være med venner, jeg har stengt meg inn på rommet og bare syntes synd på meg selv. Kos deg utrolig mye i helgen, samle opp kreftene og gi alt du har på skoen så gir det resultater og du blir en gladere person. Jeg elsker bloggen din og du er så søt som person at jeg nesten ikke har sett maken. høres kanskje ut som jeg synes det er lett å bli gladere å ha mer energi, men det er det absolutt ikke :-) <3

Matilde Aurora

24.11.2011 kl.21:59

Kjenner meg igjenn.. Begynte og gråte når du skrev dette :-(

I mitt synspungt føles det ut som alle synes jeg er teit, når jeg foreksempel ikke har svømming, så spør de hvorfor.. det blir bare til at jeg ikke svarer de.

Selfølgelig vet jeg ikke om du er i samme situasjon, altså har dårlig selvtillit.

STÅ PÅ! YOU CAN DO IT :-) Du er perfekt, for ingen andre er lik deg :-)

Silje

24.11.2011 kl.22:00

Du e sterk Sophie! Du er ikje den eneste med de problemene, belive me. Håpe du føle deg bedre etter hvert :-)

Stå på!

Ingvild

24.11.2011 kl.22:01

Ble lei meg av å lese dette! Det er liksom noe man ikke forventer at du som er så pen og ser ut som har verdens beste venner, føler. Jeg har det på akkurat samme måten! Du er ikke alene, husk det.

Om noe av grunnen til at du føler deg som en byrde for dine venner, som i mitt tilfelle er at de svikter meg, må du ta det opp med dem eller finne ekte venner som kan støtte deg og være der for deg!

Håper det løser seg, og at du klarer å smile uten at du er nødt til å "fake a smile".

Klem!

mineh

24.11.2011 kl.22:01

kjenner meg igjen der altså.. Håper ting ordner seg , ta den tiden du trenger, ikke stress med det.

stå på, dette klarer du:)

Mathilde

24.11.2011 kl.22:04

Du er ikke alene om å ha det sånn. Men når man står opp i det kjennes det ut som man virkelig er helt alene i verden, jeg vet akkurat hvordan det føles. <3

karoline // fra sortland

24.11.2011 kl.22:04

alt e desverre ikke enkelt.. men årne sæ nok !

veit kossn du har dt .. å e desværre ikke ænkelt .. :/ <3

Jenny

24.11.2011 kl.22:06

Jeg skjønner akkurat hvordan du har det! Å, jeg trodde aldri jeg skulle møte en som har det som meg. Mote og møte da, men finne en som er som meg. jeg har lest bloggen din veldig lenge nå, og jeg føler jeg kjenner deg bedre og bedre for hver dag! Stå på Sophie, alt kommertil å ordneseg! :)

lene marita

24.11.2011 kl.22:06

vet akkuratt va du mener.. var veldig mye jeg slet meg før og ja sånn som deg , var veldig nede. Og er livredd for at det skal skje igjen. Men jeg tror du kommer deg gjennom det , du er en sterk person ! :-) stå på !

Linda<3

24.11.2011 kl.22:07

Jeg vet hvordan du har det! Jeg ble kraftig deprimert i vinter, har vært det snart ett år nå, og jeg har så vidt begynt å komme meg på beina igjen, men med en gang jeg har en dårlig dag, så klarer jeg ingenting, og takler alt så utrolig dårlig!

Jeg vet ikke mer hva jeg skal si, det er vanskelig å si noe, men du burde ta en stor pause fra alt sammen. Slik at du får puste litt! Hvis du skjønner hva jeg mener =)

Solfrid

24.11.2011 kl.22:07

God bedring kjære Sofie Du er en utrolig smart, godhjertet, oppegående jente som er både vakker på utsiden og innsiden. Ta tiden til hjelp. Depresjon er ikke noe man kan noe for. Det er ikke alltid man vet hvorfor man er deprimert heller. Det er ingen som har rett til å si at du ikke har ekte problemer for ingen vet hvordan du har det med deg selv. Problemer skal ikke måles opp mot hverandre. Ingen kan kreve at du skal ha det bra hvis du ikke har det bra. Det viktigste er at du tar hensyn til deg selv og at du har tolmodige venner som støtter og hjelper deg igjennom de vanskelige periodene. Du er et utrolig interessant og flott menneske som fortjener det aller beste! (",) God bedring! <3

- AILINHS

24.11.2011 kl.22:07

Vet ikke hvordan jeg skal forklare det på noen som helst måte, men jeg håper det holder at jeg sier; jeg skjønner deg. Kjenner meg igjen i det du sier! Noen ganger er det bare sånn. Alt ser mørkt ut, hva er vitsen liksom? Hvorfor? Den beste medisinen mot mørke tider er faktisk å trene av en eller annen grunn, finne noe du liker å gjøre og ikke minst; finn det POSITIVE! se det lyse i ting :) for det ordner seg ALLTID til slutt, ikke gi opp! :) du har en utrolig flott blogg, og virker som en helt hærlig jente! :-D

Silje M

24.11.2011 kl.22:08

Du er en tøff jente, stå på!

Ser deg virkelig som en koselig jente med egne meninger, og det digger jeg! Synes du skal sette livet ditt foran bloggen, om du får det vanskelig, så dropp den, det fortjener du. <3

Dette var utrolig sterkt og godt skrevet, det er også noe jeg digger med deg, du er virkelig flink til å uttrykke meningene dine, og det blir liksom ikke bare tekst!

Stå på, jeg støtter deg :)

Anonym

24.11.2011 kl.22:08

håper du for det bedre! lykke til, du er sterk <3

vær sterk

24.11.2011 kl.22:08

vet åssen du har det, og på en måte godt å vite at det ikke bare er meg som har det sånn.. vær sterk, du har kommet deg ut av det før, du klarer det igjen!:)

Anonym

24.11.2011 kl.22:10

Du er en fantastisk og søt person utifra det jeg har sett! du har mange som er glad i deg, og er en nydelig jente<3 det er lov å syntes synd på seg selv, og noen ganger er det godt å få ting ut! det er ingen skam og la tårene komme:) selvom det faller sammen noen ganger, gjør ikke det deg til en svak person! stå på sophie, du er er flott!

Sunniva B. Kaalaas

24.11.2011 kl.22:11

Du er ikke svak Sophie og du er ikke den eneste som har det sånn. Jeg synes det er vanskelig å fortelle andre om det jeg sliter med. Jeg har ting jeg tenker på, som ødelegger meg litt og litt, som jeg aldri har sagt til noen. Jeg vet at jeg har venner som er villige til å høre, men jeg tør ikke. Jeg føler meg så dum, patetisk og desperat og jeg vil ikke mase på dem. Jeg er en av de jentene som ler og smiler og snakker masse, men jeg gråter mye og. Nesten aldri foran folk, men mye når jeg er alene. Jeg har det bra, egentlig, men jeg gråter likevel. Jeg har masse ting jeg ikke klarer å sette ord på fordi jeg er redd for å si noe feil og for at andre skal dømme meg. Jeg er livredd for at andre skal se på meg som svak.

Lene

24.11.2011 kl.22:11

Det første bildet var ett skikkelig bra illustrasjonsbilde, med den mørke skyggen i bakgrunnen... Føler med deg.

Sannepk

24.11.2011 kl.22:13

du, jeg lurer på en ting; kan du væærsåsnill å lage ett innlegg om ting man eks. kan kjøpe til kjæresten sin i julegave? :D jeg har kjæreste, men har ikke peiling på hva jeg skal gi til han, kan du pliis gi ett par gode tips? :)♥

Anonym

24.11.2011 kl.22:14

Uff, la meg bare si at jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i deg! Du skulle kanskje ikke trodd det, men det er MANGE som har det sånn. Føler seg som en eneste stor byrde, mener jeg. Jeg har det i alle fall sånn. Jeg har dager der jeg bare går rundt og tenker at alle hater meg, slenger dritt om meg så fort jeg snur ryggen til og så videre. Og det er sikkert sant også, jeg vet jeg får slengt dritt om meg. Jeg har også dager der jeg sliter med å komme meg opp om morningen, blir så lei meg at jeg bare vil gråte og gråte. Humøret mitt svinger så ofte, noen ganger tenker jeg at alt har ordnet seg og er bra, mens andre ganger så er jeg på bånn. Jeg kjenner meg faktisk utrolig godt igjen i deg, eller i alle fall det du skriver. Jeg sliter også med å komme til folk med problemene mine. "Never tell your problems to anyone, 80% dont care and 20% are glad you have them", right? Men du er IKKE en byrde for de ekte vennene dine.

Det som hjelper meg gjennom dagen er vennene mine. Jeg er ikke emo av noe slag, har en normal stil og normale venner. Det som også hjelper meg gjennom alt er å vite at jeg ikke er alene. Det er mange som har det mye verre enn meg, til og med folk jeg kjenner og pleide å være god venn med.

Humøret endrer seg så sykt mye, det tror jeg er normalt nå i tenårene. Enten det, eller så er jeg unormal. Jeg tror også at det er verst nå i mørketiden, og du vet nok hvorfor. Man har nesten ikke krefter når man kommer hjem, er slapp, trøtt, og jeg for min del har mine små vinterdepresjoner. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det bare hører med. Jeg har nok ikke de beste minnene fra vintrene opp gjennom årene.

Men jeg håper alt ordner seg for deg! Skulle ønske jeg kunne hjelpe, trøste deg eller noe. Fordi for meg så hadde ikke du vært noe byrde, og det er du ikke for vennene dine heller. Ikke la deg selv synke ned igjen, klamre deg fast til toppen og uansett hva som skjer, tenk positivt. Tenk alltid positivt. Jeg håper at dette hjalp, for å skrive dette hjalp faktisk meg selv også.

Anonym

24.11.2011 kl.22:14

Har det HELT likt som deg, hvert ord du skriver minner om meg selv. Du er fantastisk. Håper alt blir bra med deg!

Det at du setter så pris på leserne dine er så bra!

Utrulig glad i denne bloggen, leser den hver eneste dag!

Klem Sanne :)<3

Hedda

24.11.2011 kl.22:15

Liker at du er så ærlig. Liker bloggen din bedre og bedre for hver dag :)

anonym

24.11.2011 kl.22:16

Føler meg akkurat som deg, gråter for ingen grunn, stenger alt det gode ute.. Håper du snart får det bra igjen! Det fortjener du..

HIHI, sara

24.11.2011 kl.22:17

Ta den tiden du trenger, Sophie. Ingen tvinger deg til å blogge, kanskje du føler et press for å blogge nå som du ligger høyt oppe på topplista, men håper du vet at vi lesere vil heller at du blogger når du er glad og har noe å blogge om, enn at du blogger og er lei deg og er helt rastløst med 0 ord.

Du virker som en herlig jente, virkelig. Virker som du er en drit sterk jente, prøv å se det positive på ting. Ja: enklere sagt enn gjort. Men det går etterhvert, jeg lover. "Everything will be okay in the end, if its not OK, its not the end." <3

Vi elsker bloggen din! Beste og fineste barbien in thaa whole wide world :-D Digger deg!

marie :)

24.11.2011 kl.22:17

kjenner meg igjen. er trist å gidder ingenting uten at det er en spesiell grunn for at man føler seg sånn. jeg har mange venner,men føler meg venneløs. jeg stoler ikke ORDENTLIG på noen,og er en for sårbar person for å åpne meg for noen.. er for stolt,redd og ja sårbar.. føler jeg hvertfall

Anonym

24.11.2011 kl.22:19

Sophie, sophie, sophie.. Kan jeg få lov til å si at jeg kjenner meg igjen? Du går med en sånn følelse hvor du tror at hele verden går i mot deg, det kan være på dager hvor ingenting har skjedd men du føler deg bare... alene, selv om du har mange folk å vende deg til. Du stenger deg inne fordi du tror det er best, du føler ikke for å gå ut fordi du tror det gjør det verre. Er det ikke ironisk? Det er jo helt motsatt. Hvis du stenger folk ute gjør det alt verre, hvis du er ute får du satt tankene dine på noe annet i en kort stund.

Vit at du er verdt noe, selv om det ikke føles sånn. Ikke la deg selv knekke, uansett hva som har skjedd. Jeg vet at du er sterkere enn dette, du må bare finne den delen inni deg :)

Emilie Skaget

24.11.2011 kl.22:19

Begynte å gråte av det her, jeg :( Både fordi jeg syntes du fortjener så mye bedre enn å ligge hjemme og gråte. OG fordi jeg har det akkurat slik selv for øyeblikket. Du er en sterk jente, Sophie. Det vet du nok godt selv også. Innerst inne. Alt kommer til å ordne seg, selvom du ikke tenker det akkurat nå. Det er nok vanskelig. Men as you know ''A smooth sea never made a skilled sailor'' <3

Henriette

24.11.2011 kl.22:22

Det er litt rart å lese dette, siden dette er akkuat noe jeg kunne ha skrevet! Det er mye opp og ned med følelsene mine, det er mye negativ som skjer i livet mitt nå men jeg prøver å være posetiv men noen ganger er det så jævlig vanskelig!

Men sophie du synes kanskje ikke dette men du er en utrolig sterk person, bare stå på! selvom livet er forpult noen ganger, så må du fine det ene smutthullet av posetivitet og tenke på det!

jeg heier på deg, så en dag er vi begge ferdige med å gråte :)

Stine

24.11.2011 kl.22:22

Der ikke den eneste som føler som du gjør. Jeg skjønner at det eneste du klarer å si når folk spør om alt går bra er "det går kjempefint" også prøve så godt du kan å presse frem et smil.

Gjør ting som gjør deg lykkelig og tilbring tid med mennesker du kan slappe av rundt og som du bryr deg om, og omvendt.

Ting blir bedre, jeg lover :)

Marie

24.11.2011 kl.22:22

Sophie, du er en kjempe sterk jente.

Jeg har lest bloggen din i noen måneder nå men aldri kommentert.

Jeg kjente meg igjen i dette innlegget, jeg har hatt det akkurat slikt og jeg vet hvordan det er, helt forferdelig!

Men gode venner og en støttende familie hjelper deg (:

digger deg og bloggen din <3<3

vilde

24.11.2011 kl.22:22

Kjenner meg veldig godt igjen der! Husk nå at du ikke er alene om det! Jeg har det akkuratt sånn!!! På skolen er jeg glad. Når jeg kommer hjem har jeg bare lyst til og begynne å gråte, av en eller annen merkelig grunn...

Martine

24.11.2011 kl.22:22

vet så altfor godt hvordan du har det Shopie! Desverre er jeg ikke like tøff som deg, og klarer å fortelle om det! Håper alt ordner seg for deg :-)

anna♥

24.11.2011 kl.22:22

Synes det var utrolig tøft skrevet av deg Sophie. Jeg fikk et utrolig dårlig førsteinntrykk av deg når jeg begynte å lese bloggen din. Kanskje de fleste tenker"herregud for en bimbo" eller noe slikt.. men etter dette her er du den sterkeste bloggeren jeg vet om. Du TØR å legge ut slike ting på bloggen, å vise følelser. Det er bra, håper du føler deg bedre :-)

mistercrap

24.11.2011 kl.22:23

søta ! jeg tenker på deg som en storesøss for meg :) du klarer det ! du er så sterk sophie ! om jeg hadde gått gjennom halve dritten du går gjennom hadde jeg mest sannsynlig gått på piller for å være glad elns.

mari

24.11.2011 kl.22:24

''jeg føler at alle jeg snakker til tenker at jeg maser og at jeg bare er en byrde for alle - noen som kjenner seg igjen?''

ohyes.

leit å høre at du har det sånn... du virker som en jævlig bra person.

Hilde

24.11.2011 kl.22:26

Heei ! ville bare fortelle deg for fantastisk du virke. du er søt, flink til å blogge og ærlig. det er bra du skrev dette innlegget. stå opp Sopihe. du klarer det. se p gamle bilder og tenk tilbake på gode dager, ha jentekvelder og vær med kjæresten din. det vil hjelpe. Love you<33

det glade hjerte lever lengst- Erik&Kriss

Sara

24.11.2011 kl.22:26

Jeg syns du virker som en superjente, med en fantastisk personlighet! "Crying is not a sign of weakness. It's a sign that you have been strong for too long" er det ikke det de sier? Jeg har hatt det sånn selv, men det blir bedre! Stå på! <3

Kristine

24.11.2011 kl.22:27

Stå på! skjønner om det var vanskelig å skrive om dette på bloggen, så det var også veldig tøft gjort. Du er kjempeflink!!

Sara

24.11.2011 kl.22:27

Jeg syns du virker som en superjente, med en fantastisk personlighet! "Crying is not a sign of weakness. It's a sign that you have been strong for too long" er det ikke det de sier? Jeg har hatt det sånn selv, men det blir bedre! Stå på! <3

Ida

24.11.2011 kl.22:27

Føler det på akkurat samme måte ...

Melissa

24.11.2011 kl.22:27

du er jo en kjempe flott jente Spohie Elise!

Anonym

24.11.2011 kl.22:29

Forhåndsvisning:

Helt ærlig, så sjekker jeg bloggen din flere ganger i timen. Jeg ELSKER den, fordi du er så ekte. Du er rett og slett forbildet mitt, og venner har spurt hvorfor jeg alltid må sjekke bloggen din, med en gang jeg slår på pcn. Hva kan jeg svare egentlig? Du gir meg inspirasjon, og de siste ukene har jeg hatt det litt vanskelig, men jeg har sett på DINE videoer, og du har hjulpet meg igjennom dette. Du virker som en utrolig sterk personlighet, som er snill og ærlig mot andre, og klarer å sette seg inn i andres situasjoner, og at du gidder å hjelpe andre. Jeg skjønner at du trenger litt pusterom, men har du aldri tenkt på at når folk ser deg på gaten så tenker de: "Der er Sophie Elise, en utrolig sterk person som har greid seg igjennom mye. Skulle ønske jeg var mer slik som henne."

Det er MANGE som tenker slik, fordi det er sant. Du er forbildet mitt, og når du sa for en stund siden at du ville ha bloggpause begynte jeg nesten å gråte. Du hjelper meg igjennom dagene, mer en noen annen blogger. Du er favorittbloggeren min, og jeg unner deg alt det gode i livet du kan få.<3

- Stå på

Anonym

24.11.2011 kl.22:30

Jeg skjønner ikke helt at du og tcmn er på topplisten!

Ikke ta dette feil for dere er begge fantasktiske bloggere ! Det jeg mente var at dere er så høyt på topplisten begge to!

Dere blogger jo så forskjelligt !

men jeg må si at jeg liker din blogg mye bedre !

Du er et bedre forbilde å jeg hvet at det nokk er sider av deg selv du ikke viser på bloggen , å det er helt greit ! Men en de tingene jeg er mest opptat av her i livet er ,dyremisshandlig alle former som dyretestete produkter osv , barn som ikke har hjem eller mat å barne arbeid fattige land som trenger hjelp eller land hvor det er flom , krig osv.

Jeg er så utrolig glad for at du blogger om det !

Du er det beste forbildet noen kan ha ! du er egentli ikke som noe forbilde for meg.(om jeg har forstått ordet) fordi jeg egentlig føler at vi er ganske like på mangen måter , når det gjelder hva vi bryr oss om .

Jeg hvet jeg skriver på en ''frekk'' måte. men jeg er et rart menneske ;p

Bare stå på ! Å jeg skjønner det er ting som er vanskelig i livet , ting som er vanskelige å forstå , ting du ikke får svar på , å ting du får vite som du ikke vill vite, skolen å allt er bare så stressende! Om det er noen av disse tingene som gjør deg trist så føler jeg med deg !

Bare husk å vere deg selv , å ikke gjøre noe dumt , jeg har selv kuttet meg , men det var pga familien min , der skjer mye å egentlig skulle jeg øsnke jeg kunne snakke med DEG om det , du virker som en støttende person å når jeg leser bloggen din blir jeg alltid litt glaere av å se at du hjelper folk på den måten . å nå når jeg ser du har det vanskelig og vill jeg du skall vita at du kan snakke med meg! MEn det virker sikkert teit siden du ikke hvet hvem jeg er eller har noen som helst inntrykk . men bare husk det ! du trenger ikke snakke med meg om dine problemer siden jeg skjønner det blir rart men jeg vill gjerne snakke med deg om mine ... snakker med helsesøster på skolen men hun føler ikke på samme måte..

Hedda♥

24.11.2011 kl.22:30

Stakkar deg, stå på.

BTW DIGGER BLOGGEN DIN OG MISUNNER UTSENDE DITT TIL 1000 !

Eira

24.11.2011 kl.22:32

Jeg er glad jeg ikke er den eneste, selvom jeg har gode venner, en flott familie og verdens beste kjæreste så har jeg det skkuratt sånn som du beskriver. Hver dag jeg kommer hjem fra skolen ligger jeg innestengt på rommet mitt og gråter eller sover. Det er forferdelig slitsomt, de fleste gangene aner jeg ikke hva jeg er lei meg for en gang, jeg bare føler meg trist og ensom. Jeg vil så gjerne at noen bare skal holde rundt meg og være til stede liksom. Jeg vil ikke alltid snakke, bare ha noen der. Det er så vannskelig. Nå ble det veldig mye om meg her, men jeg vil bare som alle andre her at du skal vite at du ikke er alene! :)

Anonym

24.11.2011 kl.22:32

håper du får det bra da :) du er rå og jeg digger deg, og er ikke noe gøy å høre du har det vondt..

Anonym

24.11.2011 kl.22:33

du klarer deg! bare stå på, og tenk på alt det postive i livet ditt <3 du klarer deg alltid, og det kan bare bli bedre!!

du er en super jente, og jeg elsker bloggen din <3

STÅ PÅ!!!

sara

24.11.2011 kl.22:33

uff, så fælt :/ skjønner deg utrolig godt! har det nesten sånn selv

Anna

24.11.2011 kl.22:34

Først og fremst: Jeg digger deg! Du er et utrolig bra forbilde og en bra person!

Jeg skjønner NØYAKTIG hvordan du har det! Jeg har snakket med vennene mine og alt dette der, men ingen forstår meg. men når jeg leste dette, så forstår jo egentlig du meg! Fordi dette er veldig likt hva jeg går gjennom nå. Men vi får vel bare være positive og stå på?.. Selv om det er vanskelig.. Du er så heldig at du har en kjæreste og mange flere som er glade i deg og passer på deg!

Dina

24.11.2011 kl.22:38

skjønner hva du mener... personer tar forskjellig på ting, noen fremstår som sterke, andre som svake. jeg kan begynne å gråte av hva som helst når jeg er alene. da faren min dro bort i 3 måneder denne sommeren, så begynte jeg å gråte rett før skolen startet, for jeg følte at jeg hadde vært for lite på sommerhytta... selv vil jeg tro at andre tror jeg er ganske sterk. eller ikke. de vet ikke hva jeg har gått gjennom, hvordan jeg føler meg hjemme, all den døden jeg har opplevd. For en liten stund siden døde kusinen min som var syk i 29 år. ikke det at vi hadde ett så close forhold, men det tok faktisk mye mer på meg enn det jeg trodde. også siden jeg er yngst i familien, bruker både mor, far og bror å "mobbe" meg. de kaller meg liten, at jeg ikke klarer å gjøre en dritt, og jeg er irriterende, og fjortizzzzz. nå som bestevennen min har fått seg kjæreste, er hun bare med han. prøver å si ifra, men jeg sa at jeg var hennes andrevalg, og siden det har hun ikke snakket med meg.. jeg sier ikke at jeg har det verre enn deg, eller at dette er en måte for at andre skal syns synd på meg, men jeg vil bare at du ikke skal føle deg alene heller, så du vet at det er andre som har det "som deg", og folk tar forskjellig på ting som skjer... haha, klisjé kommentar, men gidder ikke å skrive, "oh my gaad, stakkars deg sophie, det kommer nok til å gå fiiiint, eeeelsker bloggen din <33333:) x)" men ja, det kommer til å gå fint! tror jeg stopper der, før jeg føler jeg driter meg ut

Solveig

24.11.2011 kl.22:38

Du virker som en helt fantastisk jente, med den flotte personligheten! Alle har mørke perioder hvor det som virker lettest er bare å legge seg ned å gråte.. har vært der selv, mange ganger.. men det blir alltid bedre.. Stå på Sophie!

I tillegg er du også en fantastisk blogger, elsker å gå innom og det alltid er nye og interessante innlegg:-D

Eline Hagene

24.11.2011 kl.22:39

Kjære Sopihe Elise.

Det gjør meg vondt å lese hvordan du har det. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, for jeg har nemlig hatt akkurat de samme tankene selv. Jeg tror det er godt for deg å åpne deg på denne måten, for ved å se responsen på dette innlegget vil du oppdage at du overhode ikke er alene.

Jeg har som deg, og mange andre, kommet meg gjennom en depresjon som varte alt for lenge på noe som føltes som et grunnløst grunnlag. Det hele startet med mine foreldres skilsmisse som kom samtidig med det jeg på den tiden anså som dyp kjærlighetssorg. Da jeg var kommet over gutten, og forstod at skilsmissen til mine foreldre ikke var noe å gjøre med, forble jeg likevel i samme tilstand. Dag inn og dag ut tenkte jeg skremmende tanker som ingen bør tenke. Jeg kunne ikke forstå hvorfor jeg fortsatt var så langt nede, selv om jeg ikke lenger hadde noen grunn. Jeg begynte å skamme meg over min egen oppførsel, noe som kun gjorde situasjonen verre.

Heldigvis kom redningen min. Den kom i form av en fantastisk kjæreste som gav hverdagen min lys. Livet føltes ikke lenger meningsløst. Noen var glad i meg, og det føltes fantastisk. Jeg var på mitt lykkeligste da jeg var sammen med han.

I høst gjorde han det slutt. Det kom som lyn fra klar himmel, og slo meg helt flat. Jeg ville kun gråte og sove, ikke spise eller gjøre noe innholdsrikt. Jeg ventet på at depresjonen skulle komme og fange meg igjen.

Det gjorde den heldigvis ikke. Jeg har mange ganger vært nære ved å falle tilbake, men takket være gode venner har jeg virkelig innsett at livet er verdt å leve selv uten kjæreste. Jeg har det så utrolig bra når jeg er med de jeg er glad i.

Sophie: Du har en fantastisk kjæreste som er kjempeglad i deg. Du har venner som trives i ditt selskap, og en familie som er der for deg. Jeg vet at selv om du har alt dette, kan ting føles mørkt. Men likevel er det dette du må klamre deg fast i, for ikke å falle tilbake i gamle depresjoner. Prøv å kom deg ut å gjør ting du liker. Fortell vennene dine hvordan du har det, så kanskje de kan hjelpe deg. Meningsløshet kommer ofte når man kjeder seg; så prøv å vær så aktiv som mulig, enda du kanskje ikke orker. Der var dette som fikk meg opp på bena igjen.

Jeg hater alltid å høre setningene: "Det blir bra", "Det blir bedre" og "Vær fornøyd med det du har". Når man er langt nede føles det ikke noe trøstende å høre dette. Men likevel er det en stor sannhet i det. Ting som ikke blir bra, oppleves faktisk bedre med tiden, tro det eller ei. Og å være fornøyd med det man har er også viktig, for det er jo det som gjør en glad.

Du er en flott jente, Sophie, og du fortjener å ha det bra! Ta tiden og dine nære til hjelp, og tenk på at det snart er jul og lysere tider. Vi leserne er også her for deg.

Lurer du på mer om hvordan ting opplevdes da jeg hadde det mørkt, kan du gjerne lete i arkivene mine. Der vil du finne innlegg som beskriver hvordan jeg følte ting i høst (men dessverre ikke noe fra min dypeste depresjon, for da hadde jeg ingen blogg). Av erfaring vet jeg at det kan hjelpe å vite at man ikke er alene om å føle det tungt.

Lykke til!

Karianne

24.11.2011 kl.22:40

Sophie Elise. Håper du tar deg tid til å lese denne kommentaren OG tenke gjennom den. Fordi du er ei utrolig sterk jente. Det vet jeg er veldig vanskelig å innse selv. Men jeg har fulgt bloggen din utrolig lenge, og på en måte føler jeg vi er ganske like, på flere steder, selv om jeg ikke kjenner deg. Men jeg vet hvordan det føles, og jeg vet andre vet hvordan det føles også. Flere ganger i livet går alle gjennom depresjoner, noen merker det nesten ikke selv, og de kommer fra tid til annen. De fleste har det som oftest en liten periode, men hos vi som har "ekte" depresjoner (no offence til andre), der går det ikke bort før en god stund. Har selv hatt det siden 8. klasse, og går 2. vgs nå, sånn som deg .. Så er en stund ja. :) Og vet godt hvordan det er å ha de dagene der du er helt på topp, og bare håper på at sånn må livet fortsette å være. Dessverre er det så få av de, og fler av de dagene hvor vi håper på at i morgen blir en bra dag, dager der du føler du aldri virkelig er glad. Men - de øyeblikkene der du faktisk føler du virkelig er glad - husk på dem, ta et bilde, vis menneskene du er glad i, at i dag har du det fint. Og selv sliter jeg med mye fravær på skolen, men etter at jeg flyttet til kjæresten min har ting gått bedre. Har fortsatt mer fravær enn jeg burde, men ting begynner å bli bedre, fordi de meste har samlet seg. Så et godt tips er de dagene du våkner opp, og vurderer om du skal gidde å styre med sminke, buss osv for å gå på skolen såå tidlig - gjør det. Du føler deg så utrolig bra, når du først innser hvor mye viljestyrke du faktisk har :-) ! Og du er ei sterk jente, bare se på deg! Du har en av norges største blogger, du blogger flere innlegg om dagen enn omtrent alle andre på topplisten - du lar hele norge se deg hver dag. Det er utrolig sterkt. Selv forvrenger jeg utseendet mitt når jeg ser meg i speilet - selv om jeg vet at jeg ikke er stygg. Men jeg skal ha meg selv til å tro det, så jeg kunne aldri hatt en så stor og åpen blogg. Derfor ser jeg opp til deg - du klarer det, du er ei sterk og ikke minst sykt pen jente :-) Stå på søta.

"You have to go through det darkest tunnel to get to the sharpest light" <3

Kine

24.11.2011 kl.22:40

Alle går vel gjennom hver sine mørkere perioder i livet uten at det er noe veldig galt med en. En gang i blant har alle lov til å furte og klage og synes alt bare er drit. Så lenge det ikke fører til verre depresjoner er klaging i ny og ned bare sunt! : )

Eirin

24.11.2011 kl.22:41

Det er bedre å la det vonde komme til nå, så slipper du at det blir mye vondere senere. Slepp de vonde tankene inn, selv om du absolutt ikke vil. Gråt deg i hel, skrik, fortell kjæresten din alt du har inni kroppen. helt til du er tom og ikke føler noen ting lenger. Så kan du for eksempel sove, til neste dag. så er det nesten som å våkne frisk igjen.

Ikke la det vonde slippe unna, føl på det. Gjør deg sikker på det vonde, sånn at du kan kontrollere det.

du er en kjempefin jente, jeg elsker at du tør å se ut som du gjør, i tillegg til å ha dine egne meninger.

for å være helt ærlig er jeg blitt "glad" i deg, for måten du er på. du får meg tryggere på meg selv :-)

<3

sol

24.11.2011 kl.22:43

Du er så utroli vakker å du er en bra person, og jeg digger at du er imot dyremisshandling og pels. Du fortjener å ha d bra!

Anonym

24.11.2011 kl.22:44

Stå på Sophie! Ikke la noen eller noe knekke deg!:-D Vet godt hva mørke perioder er,da jeg har mistet faren min til kreft , men har ingen anelse om hvordan du har det. Du er en helt fantastisk jente og det er mange som er glad i deg ;-)(Sånn jeg har sett på bloggen din ivertfall)

Ada

24.11.2011 kl.22:45

Jeg føler det akkuratt likt som deg! Bare at jeg er flinkere til å holde alt inne. Holder det inne så lenge at jeg tilslutt sprekker. Og da er det ikke enkelt å fikse meg igjen. Er som om jeg har blitt knust i tusen biter, og aldri kan fikses.

Men vet du hva jeg har lært? Det BLIR bedre! Kanskje ikke idag, kanskje ikke imorgen, kanskje ikke de neste tiårene en gang. Men èn gang vil det bli bedre, og du vil komme til å tenke at alt var verdt det.

Alle tårene, alle de vonde stundene du har måttet komme deg gjennom. Alt.

Jeg er bare femten år, men etter tre år med selvmordstanker har jeg lært ganske mye.

Ofte har jeg vært helt på bunn, tenkt at nå orker jeg ikke mer. Dette er slutten. Men så skjer det noe, bare en liten ting som at noen smiler til meg, sier noe fint til meg, eller bare gir meg en klem. Sånne småting som folk tar for gitt, er på en måte grunnen til at jeg fortsatt er her.

Så fortsett med det du gjør! Spre glede, vær åpen, få folk til å tenke at "jeg er ikke den eneste som har det sånn" . Man er plutselig ikke så alene lenger, og alt føles mye bedre.

Stå på Sophie, jeg er sikker på at du klarer å komme deg opp igjen!

Amanda

24.11.2011 kl.22:50

kjære sohie elise! jeg vill bare at du skal vite at alt kommer til å gå fint! vi har tro på deg, jeg har tro på deg, du har venner og kjærste som tror på deg! hvis dette blir for alvorlig får du til å med ordentlig hjelp! kanksje du må ta litt pause fra bloggen ellerno annet ? ta en reise? finne en ny hobby ? finnne ut hva som virkelig gjør deg lykkelig? kanskje bloggingen faktisk er litt skadelig, så mye respons til abselutt alt du gjør... vær fri og vær deg selv!

jeg har lest bloggen din en stund nå, og du er virkelig favoritten! Forskjellen fra de andre fra topplista er at du sier vireklig dine meninger og står for dem fra start 1. og holder med det! du er tøff og smart, du er hjelpsom og omtenksom!

Jeg tror ikke jeg har følt det sånn som deg, men jeg har også følt at ting går nedovr. jeg greier bare liksom ikke å slippe det ut. alt går i ett. føler at jeg ikke har tid. Jeg tror jeg startet i ung alder med disse små deprisjonene. Husker på barneskolen da jeg kom fortvilet ned til pappa og gråt, og jeg prøvde å fortelle hva det var men jeg greide det ikke. jeg var bare virkelig lei meg. Nå , opp gjennom årene holder jeg det heller inne. orker ikke fortelle eller prate om det heller til noen, er ikke klar. men tiden vill nok komme, det får vi vell håpe ? blir veldig trist inni meg når jeg hører at du har det sånn... <3

VI ER HER FOR DEG !

DU ER IKKE ALENE

sandra

24.11.2011 kl.22:51

jeg tror alle har slike stunder som dette av og til. kanskje det ville hjelpe å tatt en pause fra bloggingen? vinterdepresjonen skal nok gå vekk da. bare se fremover mot juleferien, så hjelper det kanskje! du virker hvertfall som en kjempebra jente her på bloggen. du bryr deg om viktige saker, skriver utrolig bra og givende, legger ut bilder, outfit, sminke og videoer. vi fascineres av deg, og da gjør du en glimrende jobb som blogger! jeg vil gjerne fortsette å følge deg på bloggen, så vær så snill, ta deg en liten bloggpause eller noe, løs problemene dine og kvil deg masse! :) lykke til <3

Anonym

24.11.2011 kl.22:52

Off, ikke bra ! håper du blir bedre :)))

Men fant noen som later som de er deg på facebook..

http://www.facebook.com/profile.php?id=100003063433189

Digger bloggen din, stå på ! du burde vær stolt over deg selv !!

Alexandra

24.11.2011 kl.22:52

Utrolig sterkt, bra og rørende skrevet Sophie!

Du virker som en utrolig sterk jente, og du burde ikke tenke på hva folk tenker om deg, selv om du er en kjent blogger. En blogg er jo for å dele sine tanker og følelser med andre, og det er du utrolig flink til.

Jeg får et smil om munnen hver gang jeg ser at du har skrevet et nytt blogg innlegg, selv om det ikke er så interessant, som du selv sier. Men det gleder meg en masse, nettopp fordi at du har en så herlig personlighet, og kommer med slike dype innlegg nå og da :)

Jeg vet hvordan du har det, og kan trygt si at jeg kjenner meg igjen. Du har det helt forferdelig nå, og jeg håper og tror at du klarer å bearbeide dette. Ta en dag av gangen, prøv å gjør det som gjør deg lykkelig! Ikke tenk på alle rundt deg, men kun deg selv, det fortjener du.

Jeg kjenner meg også igjen i "man må alltid gi- aldri få". Jeg har skjønt at jeg er altfor snill, og tenker fort på alle andre enn meg selv. Og det tror jeg du også gjør, snille Sophie.

Når jeg leser det du nettopp har skrevet, har jeg bare lyst til å være den personen som støtter deg opp, og tar vare på deg. Jeg blir så utrolig lei meg, for at jeg ikke kan gjøre noe for deg. Jeg er jo bare en annen bloggleser, som er innom bloggen din hver eneste dag... Men håper jeg hjelper nok med denne kommentaren, det er i hvert fall det minste jeg kan gjøre.

Noen mennesker er egoistiske, og du er det stikk motsatte.

Du virker som ei kjempe jente, og det er jeg ikke alene om å tenke <3

Ulrikkehenriettej

24.11.2011 kl.22:53

Håper alt går bra med deg, jeg digger deg :) Ta den tiden du tenger, jeg skulle gjerne vært der for deg, men du sjønner vell? Du er en tøff, søt og ja man kan egentlig ikke beskrive deg med så få ord. Jeg skulle bare ønske at alle tenkte som meg i denne situasjonen, stå på. Du er en super jente :)

Siri Berg Formo

24.11.2011 kl.22:55

Jeg håper virkelig at ting blir bedre etterhvert, for det fortjener du virkelig! Jeg kjenner deg så absolutt ikke, men du virker som ei kjempesnill jente! :-) Må si meg enig med flere over her; du er favoritten! Du klarer nok å komme deg gjennom dette skal du se. Bare les kommentarene, så skjønner du at det er mange som bryr seg om deg, og som vil at du skal ha det bra!

Stå på, Sophie! :-))

inger

24.11.2011 kl.22:57

skjønner absolutt hva du mener når du sier at du føler at du maser på andre og er en byrde. Slik føler jeg det også, og jeg gråter over det. er imponert over at du skriver om det på bloggen, og syns du virker som en sterk jente. stå på, sophie!

Marthe

24.11.2011 kl.22:58

Flott innlegg du har skrevet Sophie! Jeg har følt det akkurat sånn i det siste jeg også..

Maria

24.11.2011 kl.22:59

Kjære Sophie. Dette kan jeg love deg at _alle_ tenåringsjenter har følt på en eller annen gang, inkludert meg selv. Jeg var omringet av venner på skolen, men følte meg ensom. Dette stoppet da jeg ble ferdig med videregående, flyttet sammen med kjæresten min og ble selvstendig. Det har ikke plaget meg et sekund siden. Ting blir bedre etterhvert som man vokser og modner :-)

ida

24.11.2011 kl.23:01

Bra skrevet, Sophie. Har det på samme måte, og får litt dårlig samvittighet fordi jeg blir så deprimert, fordi problemene mine er så små at ingen andre merker dem...

Frida Trondsen

24.11.2011 kl.23:03

<3 du er sterk sophie. husk at du har venner, kjæreste og familie rundt deg som vil hjelpe deg!

Anonym

24.11.2011 kl.23:05

Jeg vet hvordan du har det Sophie Elise! Jeg føler det på samme måte, jeg føler at mine problemer er ingenting og være skikkelig deprimert for, men jeg er det fordet om. Husk at du aldri er alene! Jeg vil ihvertfall støtte deg.

Du er nydelig, og jeg elsker at du tørr å ha dine egne meninger! STÅ PÅ!

Anonym

24.11.2011 kl.23:05

Jeg skjønner utrolig godt hva du mener. Selv sliter jeg med noe av det samme. Har slitt med depresjoner i 5 måneder nå. Gråten kommer utrolig lett. Tidligere har det gått så lenge mellom hver gang jeg gråt, at jeg aldri kunne huske når den siste gangen var.. Nå renner tårene daglig. Føler meg så jævlig som klager over dette her... Er mange mennesker der ute som har virkelige problemer! De sulter, dør, er i krig, flykter.. og her sitter jeg med noe så usselt som depresjoner og lav selvfølelse og selvtillit?

Jeg isolerer meg fra andre mennesker. Mine egne venner, min egen familie. Har humørsvingninger og havner ofte i klamme og krangler med familiemedlemmene jeg bor sammen med. Foreldrene mine tror bare jeg fremstår sur og trist fordi jeg sover for lite, eller no.

Jeg føler meg ensom. Alene. Kan sitte i et rom med 200 mennesker, men likevel føle meg helt alene. Ønsker bare noen skal ta kontakt med meg, prate med meg om problemene mine.. få oppmerksomhet. Likevel tør jeg ikke ta initiativet til dette selv. Er fullt klar over at jeg sliter, men føler meg aldri klar til å prate med noen. Jeg er en tillitsperson for mange. Har veldig mange venner som forteller meg absolutt alt... En tillit jeg ikke klarer å gjengjelde. Snakker stort sett bare om overfladiske ting når det gjelder meg selv, aldri personlige ting.. aldri ting som står meg nært. Jeg har det også litt bedre nå, akkurat som du - men er også livredd for å gå tilbake til min periode på det virkelig mørkeste. Dager preget med hva er vitsen?-tanker, selvmordstanker og forsøk.

Tenker du kanskje kjenner deg igjen i en del av dette? Beklager i alle fall for å skrive dette i kommentarfeltet ditt og for å være en belastning på denne måten.. men jeg bare følte for å få dette ut. Anonymt, vel og merke.

Du er ikke alene, klem fast leser. <3

Isolde

24.11.2011 kl.23:09

Du er så utrolig sterk, jeg beundrer deg så sinnsykt mye. Uansett hva du velger å gjøre, hvor lenge du vil ta en pause og ha pusterom mister du ikke meg.

Fast leser! Elsker bloggen din, og digger deg! Du er serriøst forbildet mitt <3

Sophie Elise e best!<3<3<3<3<3

24.11.2011 kl.23:15

Det kommer til å gå bra Sophie Elise!:D bare stå på;) æ syns du virke som en snill og koselig jente:) æ ville hadt blitt gjerne mere kjent me dæ:) du må ikke ha så dårlig selvtillit, det e bare å stå på!!:D ikke tenk på ka andre sir om dæ, bare tenk på at du e dæ sjøl:)

Anette Cecilie

24.11.2011 kl.23:18

Kanskje er det fordi du er så opptatt av å være og se perfekt ut at du glemmer alt det andre sm err mye viktigere, og derfor sliter litt ?? Det er ihvertfall mitt tilfelle...:// Henger ikke med i denne verdenen.

Sara Amalie

24.11.2011 kl.23:19

Kjære lille Sophie!

Everything will be okay in the end, if it's not okay, it's not the end. Husk det

Kine

24.11.2011 kl.23:20

Herregud kor du syt :p

irmelin ;-)

24.11.2011 kl.23:24

Du er en utrolig flott jente sophie! En jente jeg ser opp til på mange måter:-) ønsker deg alt godt, og keep up the good work!<3

- irmelin

silje b.

24.11.2011 kl.23:24

begynte nesten å gråte selv nå fordi jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver! men Sophie, ikke vær lei deg! du har det jo egentlig ganske fint :-D du har gode venner som er der for deg og som er glade i deg, du har familie, en fin kjæreste, på vei til å få en god utdanning, masse penger, FIN KROPP og utseende, hund, fint rom osv osv! men så klart, alle blir lei seg av og til, enten om de har grunn til det eller ikke! men ikke tenk så mye :-) plei deg selv, ta deg en pause ifra livet, og gjør det DU vil, og bare fordi du har lyst, og ikke fordi du må pga jobb eller andre ting :-) du kommer deg igjennom dette! det gjør du! du har klart det før :-) du er IKKE alene. for det første har du som sagt alle de rundt deg der du bor (familie, venner osv), og du har ALLE oss!! skjønner at det kan være tungt å være så kjent og sånn innimellom, pga folk som ikke takler at andre er bedre enn dem selv, men hev deg over de :-) du er så mye bedre på alle måter! lev livet og kos deg :-D ikke tenk så mye på andre og hva de mener, og hva som er pent og ikke pent, om du er bra nok eller ikke, for virkelig, du er bra nok i massevis! stå på, og vær den sterke, søte, nydelige jenta jeg vet du er :-D

Anonym

24.11.2011 kl.23:29

Jeg kjenner meg helt syyykt igjen. Jeg føler det på akkurat samme måte, det skal du vite. Jeg trodde jeg var den eneste som hadde det slik og følte det slik, eller nesten. Men når jeg leste denne teksten skjønte jeg hva du mente og jeg har de samme følelsene, uheldigvis. Du skal vite at du ikke er alene, ingen er alene, vi må stå sammen. Det å leve livet som det kommer, er mottoet mitt. Det er ingenting annet jeg kan gjøre, det som skjer, skjer.

Sunniva Ulvang

24.11.2011 kl.23:32

Har det ganske likt, og satt med tårer i øynene når jeg leste dette...

Hos meg er det mer denne uka som har gått lit skeivt.

Folk har vært frekke, og jeg har ingen og gå til , eller som spør hvordan jeg har det.

Jeg har ingen ordentlige bestevenner, og jeg har mista kontakten med mine nærmeste.

Moren min er veldig mye borte, hos kjæresten sin, eller på jobb.

Søstra mi drar alltid vekk hver dag, og jeg er ofte alene hjemme... som da gir meg tid til og tenke.

Og noen ganger... så vil jeg ikke tenke, jeg vil bare ha noe og gjøre, så jeg ender som oftest alltid opp med og sitte og se på en film, en trist film som oftest, for da kommer tårene. Og jeg gråter på grunn av noen andre, og ikke meg selv.

Men man må bare fortsette dagen, som om ingenting har skjedd.

Jeg sliter mye med svimmelhet og jeg har en form for spiseforstyrrelse..

Jeg vil jo ikke dele det med venner, eller familie, det at jeg ikke vil spise, at jeg ikke egentlig er sulten, og at jeg nekter og gjøre lekser, fordi jeg ikke greier og konsentrere meg.

Jeg følger aldri med i timene ~ Som også går til det at jeg gjør det dårlig på prøver, og får dårlige karakterer.

Så livet kan være kjipt, det vet jeg.

Ønsker deg en oppegående måned, og håper ting går litt bedre :)

Anja

24.11.2011 kl.23:33

Det ordner seg for snille jenter! <3 Tenk positivt, prøv å gjøre noe hele tiden, slik at man aldri blir sittende alene, for det er da man begynner å tenke på diverse ting. Vet hvordan du har det... Men det hjelper å gjøre ting som å trene, shoppe, se på bilder på nettet du blir inspirert av, være med dine beste venner, være med kjæresten ikke minst og mange andre ting! TENK POSITIVT <3

Maria

24.11.2011 kl.23:35

For å si det mildt, du er hva man kan kalle et bra forbilde! For alle sammen, på såå mange måter. Ærlig, står på ditt, er deg selv, direkte osv osv.

Kunne ikke fått sagt mer hvor enig jeg er i hva du skriver om skole og det å komme hjem etter skolen.

Forstår deg så altfor godt når det kommer til det! Har det sånn selv, helt til jeg fikk meg jobb, er nesten ikke hjemme lenger før i helgene. Men ellers når jeg er det, så kan jeg si at jeg føler det samme.

Føler man har det så bra med alt og alle på skolen, men når jeg kommer hjem, da føler jeg at jeg kanskje har 2 hvis ikke ingen å snakke med. Føler meg som en pest å plage, tør ikke alltid snakke med folk og er redd for å åpne meg.

Du skal vite at du er ikke den eneste, Sophie! Det er nok mange som skjønner deg og støtter deg og som helt sikkert gjerne ville vært hos deg for å trøste deg..

Aldri gi opp, fortsett og vær så bra som du er, ikke la noe eller noen forandre deg.

Husk, det er sånn du er NÅ vi liker deg!

Det er i motbakker det går oppover...

Anonym

24.11.2011 kl.23:38

Utrolig bra skrevet!

Sliter en del med meg selv jeg også. Jeg har ingen problemer sånn sett, jeg har det egentlig bra, men jeg klarer bare ikke å skjønne det selv. Er så utrolig negativ til alt, eller jeg velger å se alt på den negative siden. Og ja, det er enormt sliten! Jeg er egentlig litt som deg jeg også, er glad og viser bare gode sider i offentligheten som på skolen, men når jeg kommer hjem blir jeg plutselig psykisk sliten og legger meg i senga, og der blir jeg liggende resten av dagen. Ligger å gråter, tenker alt det negative og sover. Det er virkelig slitsomt at hver enste dag skal være sånn. Det er tungt også, og det har vært flere ganger det har blitt nok, jeg har bare hatt lyst til å forsvinne for alltid.

I hele fjor (niende) følte jeg meg mobbet. Jeg visste ikke hvor jeg selv var, og hvor jeg hadde familie, venner og medelever. Jeg ble tilsendt blikk, kommentarer, jeg ble baksnakket og utestengt. Det var tungt å takle, men jeg kom meg gjennom skoleåret og det er jeg fornøyd med! Hele året måtte jeg jobbe med meg selv, snakke med helsesøster og en psykolog, ordne opp i de problemene jeg hadde rundt meg og ta tak i meg selv. Etter det året, føler jeg meg sterkere, men samtidig svakere.

Når man er i en alder av 13-16år, er det så mye nytt du må gå gjennom, noen kommer seg lettere gjennom, men andre ikke. Jeg tror egentlig både du og jeg er der nå, og vi begge må tenke og fokusere på at det blir bedre, en dag skal alt bli bedre. Men vi må være sterke og jobbe hardt for å komme oss dit!

Jeg prøver å være mye mer sosial nå, som å dra ut med venner og på fest. Før visste jeg ikke hvem de ekte vennene mine var, jeg var usikker. Men etter fjorårets motgang har jeg funnet ut det. Det er de jeg er med nå, og jeg koser meg alltid med de! Når jeg er på fest driter jeg i hva andre tenker om meg, slipper meg heller løs og blir kjent med nye folk! Det er en så god følelse, og jeg klarer å sleppe alt det negative ut. Derfor prøver jeg også å være mest mulig sosial, så jeg slipper å sitte på mitt eget rom helt alene, tenke og gråte, for det er både tungt og vondt. Og etter en stund, har jeg trua på at de få gangene jeg da kommer til å være alene hjemme, kommer jeg til å klare å skyve alle de stygge og negative tankene bort. Du kan jo evt prøve det du også, for det funker ganske bra til meg nå :-)

Du er sterk Sophie, husk det! Du må takle mye ved å ha denne bloggen, og du gjør det synes jeg du gjør med glans! Stor klem.

Marie

24.11.2011 kl.23:38

Hei Sophie.

Jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver, og har slitt med de samme tingene en stund.

Spesielt det med at jeg føler at jeg bare er i veien og en byrde. Men så VET jeg også at det ikke stemmer, og at det finnes folk som bryr seg utrolig mye om meg.

Og det gjelder utvilsomt deg også.

Et råd er å snakke mye med kjæresten din/familien din/en venn om dette - er det noen som har et riktig bilde av deg, så er det de som kjenner deg og som du vet at eg glad i deg. Det har i alle fall hjulpet mye for meg, og det føles utrolig godt å åpne seg for noen du vet at du kan stole på og som alltid er der for deg.

MartineJulianne

24.11.2011 kl.23:43

Vet det e sånn standarcomment, men prøv å tenk positivt og sving unna de tegnan du vet høre til "mørket" :)

Anonym

24.11.2011 kl.23:46

jeg vet hvordan du har det, jeg er utrolig langt nede akkurat nå, jeg ligger etter på skolen, har mistet mange venner pga jeg har begynt å være ærlig.
da jeg var liten ble faren min veldig syk,han fikk mange forskjellige sykdommer, han sier det var fordi han hadde fått kyssesyken og ikke slappet ordentlig av, men heller jobbet ræva av seg for å forsørge meg, mine to andre søsken og moren min, jeg husker ikke hvordan han var når han var frisk, men det har de to eldre søsknene mine fått oppleve, så gjennom oppveksten min har "pappa sovet".
det har også vært en del andre problemer med depresjon i familien min med en av søsknene mine. så jeg har aldri fått ordnetlig tid til å fordøye å "leve uten pappa", jeg har hatt han, men ikke normalt. jeg fikk derfor et utrolig sterkt bånd med moren min,for hun var den eneste voksne personen jeg hadde hatt under oppveksten min.
depresjonen til den ene av søsknene mine ble verre og verre,og det var noen episoder jeg ble dratt inn i krangler og ble bedt om å ringe politiet, men det skulle jeg ikke likevel, og så skulle jeg ringe mamma, men så kunne jeg ikke det likevel. det var en stund som det var så overveldende at jeg vurderte å ta livet mitt.
etter mange slike episoder bestemte familien min seg for å dra på et sted der man får hjelp til å løse familieproblemer, vi var der i en måned, og den ene av søsknene mine havnet på psykiatrisk, mens jeg og nest eldste ble sendt avgårde til slekt. under hele den perioden følte jeg at jeg ikke fikk si min mening,jeg ble oversett og sendt vekk.
jeg og nest eldste var der i noen uker og dro tilbake til familiesenteret. etter noen dager med ro, bestemte plustelig mor og far at de skulle skilles. jeg ble overrasket, for det hadde jeg aldri noen sinne trodd kom til å skje. dette tok jeg tungt,men ikke forferdelig tungt, hadde det vanskelig nok allerede. jeg hadde mageproblemer, hang etter på skolen og mye annet. resten av året var faktisk veldig uklart,fordi så mye skjedde på en gang.
vi fikk ihvertfall et nytt hus i nærheten. og etter et og et halvt år fant moren min seg en ny en. dette slo hardere ned på meg enn skillsmissa.nå kom jeg til å miste den eneste personen som kan ta vare på meg, den eneste jeg noen sinne har hatt. jeg gikk inn i en "hat- og kald skulder- modus", jeg var rasende på moren min fordi jeg trodde hun ville erstatte meg, nå som jeg trengte henne mest. jeg hatet også kjæresten hennes, og nektet å snakke og møte denne fæle personen som ville ødelegge forholdet til meg og mamma.
det jeg gjorde da angrer jeg fortsatt på, og det plager meg at jeg ikke greide å gi det en sjanse istedet for å skyve henne lenger og lenger unna. forholdet vårt var veldig svakt og jeg var nærme å miste henne, så jeg begynte å spise lite og gråte meg til søvn hver kveld,jeg mistet 20 kg.det var også stunder der kniven var i den ene hånden og jeg var klar til å forlate all smerten bak meg. til slutt, endte det opp med at jeg prøvde så hardt jeg kunne å gi han en sjanse, og vi ble bedre og bedre kompiser, selvom jeg hele tiden hadde det vanskelig med å stole på han fordi han var mannen som "tok moren min fra meg".
de ble forlovet på nyttårsaften på slutten av året de hadde blitt kjent. jeg synes det fortsatt var vanskelig men jeg skjulte det. og det ble enda verre da han flyttet inn hos oss. vi var kompiser men jeg hadde fortsatt ikke svelget det helt, at mamma og pappa ikke var sammen lenger, og at hun hadde funnet en erstatning.

Anonym

24.11.2011 kl.23:47

jeg lærte meg å leve med dette og det ble en vane å late som alt var greit. sommeren dette året var han med til hytta og det var en episode, som fikk meg til å miste all tilliten jeg hadde brukt jævla mye kreften og energi og tårer på å bygge opp til han. det var ingen "stor sak" men det var det for meg, og moren min støttet meg heller ikke, så jeg følte meg ganske alene, men eldste søsken støttet meg.
jeg fortalte ingen om hendelsen på hytta til noen før starten av høsten, jeg fikk også ut en del andre ting, som at jeg alltid er nervøs og redd for at det verste skal skje. jeg fortalte også moren min at jeg vil gå til psykolog fordi jeg har så mye på innsiden. alt jeg aldri har fortalt noen, alt det jeg har opplevd. det jeg har stengt inne og trenger å få ut, for ellers orker jeg ikke mer. det har nå gått en del uker og vi venter på tilbakemelding fra bup.
jeg tenkte at de som var mine aller beste venner og nærmeste kunne takle å ta hensyn til at jeg ikke orker mye for tiden, jeg takler ikke noen kommentarer, en eneste liten en ødelegger meg og jeg orker ikke diskusjon eller krangler. jeg tok feil. jeg fortalte 7 av mine beste venninner at jeg skulle begynne hos psykolog og at jeg har det veldig vanskelig. de fleste trakk seg tilbake, men noen ble verre enn før og lagde krangler og tok alt jeg sa personlig som de ikke hadde gjort før. det var bare en av mine venninner som hørte på meg og tok seg tid til meg, fordi hun skjønner at dette er alvorlig.
etter jeg var for en gangs skyld ærlig og fortalte sannheten om at jeg har det for jævlig inni meg, er trist hele tiden og jeg orker snart ikke mer, har jeg mistet mange venninner,jeg kan ikke stole på nesten noen,jeg orker ingenting, jeg har begynt å trekke på meg maska enda mer enn før, selv om det sliter meg fullstendig ut. ingen jeg kjenner, til og med ikke min mor, greier å takle dette. så jeg føler meg helt alene, både på innsiden og på utsiden. det er ganger jeg kunne ønske noen jeg er utrolig glad i hadde dødd eller blitt skadet, for da hadde jeg hatt en ordentlig grunn til å være trist.. jeg føler meg patetisk, og vil ikke høre at jeg må prøve å være positiv, jeg vil ha trøst, hjelp og faktisk, sympati. jeg har utelatt mye her, men jeg tenkte jeg kunne dele litt av historien min.
du er ikke alene sophie, det er ikke jeg heller. selv om det føles sånn ut, og man ikke orker tenke på andre. lykke til

Iris Taklo

24.11.2011 kl.23:48

Aaw, fikk vondt nå.. Jeg kjenner meg 100% igjen på det du skriver. Fra min side blir det: Utbrent, deprimert, gråter uten å vite hvorfor, føler at alle andre er bedre og at de ser på deg som en plagsom freak. Selvom venner kanskje sier gode ord til deg og viser deg at dere ER venner og at de liker deg, føler du fortsatt at du liksom bare "er" der. "Hu jenta er her bare" liksom. Dette har plaget meg i mange år, men jeg har fått god hjelp fra profesjonelle til å tro mer på meg selv, ikke tenke så masse på hva andre mener osv osv. Det er jævlig vanskelig, men jeg har det hvert fall dobbelt så bra nå enn sånn det har vært de siste 6 årene. Jeg håper alt ordner seg for deg også, virkelig.

Første gang jeg var innom bloggen din tenkte jeg "åh, en underholdende blogg, den må jeg prøve å følge". Så ble det å lese det ene innlegget etter det andre, og jeg har funnet ut at du skriver som rett ut av hodet mitt. Alle tankene dine og meningene dine er ekstremt lik mine egne. Jeg føler så med deg når du skriver liksom.

Jeg blogget på akkurat den samme måten før, på den gamle bloggen min. Jeg fant ut at å være åpen over internett ikke var bra for meg. Jeg fikk rett og slett sosialangst da jeg var ute, for jeg tenkte bare "hvem vet hva? Hu der leser bloggen min, tror jeg. Hvorfor ser hun på meg, har jeg skrevet noe teit på bloggen?" osv. Så jeg slettet den forrige bloggen min "Gladmor", og opprettet Sushifashion hvor jeg nå prøver å være mye mindre åpen, eller hvert fall ikke like åpen om privatlivet mitt som før, og heller skrive om hobbyer som klær og mat :)

Det tror jeg har noe å gjøre med at, hvis du blogger om alt som faller deg inn, alt du sliter med innvendig, og mange av dine følesesterke synsspunkter her i livet, så gjør det 1000 ganger vondere å få en vond kommentar på det, enn å få stygge kommentarer på dagens outfit, sminke++. Det er mye vondere å bli angrepet for den man er, enn den man viser på utsiden.

Det er slik det er for meg da. Jeg ville anbefalt deg å bli litt mindre åpen på bloggen, og heller lufte tankene dine under 4 øyne.. Bedre at én person du kan stole på hjelper deg, enn at 20.000 nordmenn kommer med ditt og datt av meninger (sånn som meg nå, haha neida).

Oi, nå fikk jeg dette til å handle veldig mye om blogg og kommentarer osv, og det var ikke helt meningen. Jeg bare anbefaler deg å ikke dele noe så vondt for deg, for alle leserne dine, hvor mange av leserne dine er noen bedritne anonyme slemminger som dikter opp det dem vil, eller ikke forstår seg på psykiske lidelser.

Du virker som ei kjempesøt og god jente, og ikke minst utroooooolig intelligent!! Ta det til deg :)

♔ Emma Berg

24.11.2011 kl.23:56

<3

anonym

24.11.2011 kl.23:56

Vil absolutt ikke si at du er svak Sophie Elise. Første gangen jeg leste noen av innleggene du hadde skrevet, skal jeg innrømme at jeg trodde du var en barbiedokke. Etter å ha lest bloggen din over litt lengre tid, fant jeg ut at jeg hadde tatt fullstendig feil. Du er definitivt både smart og oppegående, det virker som du har en del livserfaring allerede og du takler kritiske kommentarer veldig bra. Når andre bloggere får kritikk for det de skriver, pleier de bare å si haters gonna hate eller svare med en frekk kommentar tilbake. Du derimot skriver reflekterte svar som gir kritikerne en begrunnelse for dine meninger, noe som gjør det mye lettere å akseptere dem. Jeg har selv vært på bånn og skjønner at du frykter å komme dit igjen, føler akkurat det samme selv.

Jeg håper du greier å legge bekymringene bort litt og tenke litt mer på deg selv, men samtidig slippe andre til og fortelle dem hva du føler. Det er faktisk lys i tunnelen, samme hvor mørkt og håpløst man har det. DET BLIR BEDRE!

fridaamaliee

24.11.2011 kl.23:57

huuff, håper det blir bedre fort!<3 du er kjempe pen og bloggen din er best!!

hilde

25.11.2011 kl.00:03

jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i hva du skriver. Har det ganske likt faktisk. Du virker som en utrolig sterk jente. stå på videre!

Anonym

25.11.2011 kl.00:05

Selv om det ikke er sympati du ber om så sympatiserer jeg veldig med deg. Tankene og følelsene våre, det psykiske, det abstrakte, er det mest komplekse med oss mennesker, og de gjør det vanskelig å se det folk på utsiden gjerne ser, og å se en logisk forklaring. Jeg vet jo ikke alt om deg, Sophie, både fordi jeg bare er en leser av bloggen din og fordi du er den eneste i verden som kjenner deg selv fullt ut. Men tro på meg når jeg sier at du utgjør en stor forskjell, og at det at du i det hele tatt har delt hvordan du har det er til hjelp for dem som føler det samme. Det er klisje å si det, men det er viktig. Det kan gi deg en god følelse å vite at du betyr uvurderlig masse for andre mennesker. Du er nemlig ikke alene. Ikke engang om du føler deg ensom er du alene.

Verden og mennesker generelt kan være kyniske og egenrådige og uempatiske. Jeg skal ikke svartmale alt, men hvor absurd er det ikke at vi i det hele tatt lever i dette universet. Hele vår eksistens er et stort spørsmålstegn.

Uansett.. det varier fra person til person, men det er mange mennesker som ikke tenker noe særlig over hva de gjør og hva de sier og hvordan det påvirker andre, med mindre det omhandler noe skikkelig alvorlig som kan få store konsekvenser. Det betyr ikke at de er ureflektere og kalde - ikke i det hele tatt. Det er vel bare det at de ikke gidder å bruke tid på å tolke og analysere.

Selv er jeg en person som tenker altfor mye over hva andre gjør og ikke gjør og sier og ikke sier, men ikke engang jeg som er så opptatt av det klarer å trå varsomt hele tiden. Kanskje det å sende inn denne kommentaren ikke er lurt av meg, men jeg tar nå sjansen..

Alt dette her fikk kanskje en rar vendig, haha, off, men det henger likevel sammen..

Kortfattet vil jeg si at du er utrolig god, og det at du har følelser viser at du er et menneske. Og ingenting er evig, så ting endrer seg.

Kristine

25.11.2011 kl.00:07

Du e utrolig sterk! Ser opp til dæ på mange måta, alt ordne sæ for snille piker uknow ;) Stå på, ta den tida du treng, vi venta på dæ!:)

Stine Nødset

25.11.2011 kl.00:08

jeg er helt enig, enkelte ganger føles det som alt jeg sier til folk blir bare mas, mas, mas, og at de egentlig ikke vil snakke med meg i det hele tatt. jeg har selv slitt med både det ene og det andre, og jeg har det ikke så mye bedre nå heller. men når jeg ser på f.eks en vennine av meg som har gått gjennom så mye at det er utrolig å fatte, å se på den personen hun er idag, det får meg virkelig til å tro at kanskje jeg også kan klare det? komme meg gjennom ting, ordne opp. alle blir utbrent og slitne, jeg skjønner deg så utrolig godt, men bare husk at det er personer som har klart dette før deg, og da klarer sikkert du det også skal du se! virker sikkert utrolig dumt at en yngre enn deg skriver dette, men det er helt sant. og det er helt på tryne at folk sier at siden du er toppblogger skal du klare alt, du er bare et menneske. for å si det kort så føler jeg med deg Sophie, men det er bare å stå på videre! en dag lettner det nok

Anonym

25.11.2011 kl.00:10

Jeg tror du tenker veldig mye på at du SKAL være lei deg, uten at du merker det selv.

Du har brukt så mye energi på blogg, venner, familie og kjæreste at du er utbrent? Herregud. Du er jo utrolig heldig! Jeg skulle gjerne ønske jeg kunne brukt energi på det, men ser nesten aldri vennene mine, bare på skolen, men går jo på vgs så får jo ikke møtt de andre, til og med ikke bestevennene mine så ofte lengre. Og familien ser jeg heller ikke mye til. Du er heldig, og det er egentlig latterlig å klage over at du er utslitt av de du elsker mest.

but keep on!

Marta

25.11.2011 kl.00:15

Hei. Jeg er fast leser her. Jeg føler med deg Sophie.

Har selv psykiske problemer med familie, venner, kjærsten min, og rett og slett bare med meg selv. Jeg vet hvordan det er å være så ensom. Og å bli deprimert av de minste ting.

Det er trist at det virkelig skal være så ensomt å være et modent og bra menneske, som deg.

Du er virkelig et forbilde for meg, og jeg syns du er utrolig Sterk. Selv om jeg ikke kjenner deg, og jeg bare er en av mange lesere, så hjelper det deg kansje ikke, men jeg skriver det uansett.

Håper du ser min melding til deg. Du føler det kansje ikke selv, men du virker som en tøff person, som har kjempa deg gjennom mye vondt, men som har klart og holde deg selv i live.

julie anne

25.11.2011 kl.00:17

Første gangen jeg gikk inn på bloggen (god stund siden). Da tenkte jeg '' uff hun var fjortiss''. Men jeg begynte å lese bloggen din. Og jeg er ikke sånn som dømmer på utseende. Du skriver så utrolig bra, det er ikke måte på. Jeg tenkte at du må være en veldig dyp person, en som tenker masse men skjuler det. Jeg føler jeg kjenner deg, for har det så og si på samme måten. Du bør bare stå på videre, du er virkelig en kjempe jente ! Skulle ønske jeg kjente deg. Du er en bra person selv om mange ikke kan se det gjennom bloggen. Så er jeg en av de som ser det. Jeg heier på deg !

Klem fra Julie Anne :)

Synne

25.11.2011 kl.00:26

Bra skrevet! :)

Føler meg nesten sånn jeg også, sjønner ikke hvorfor.. Innsiden har det ikke bra, og jeg blir lett trist og ensom. Jeg har sluttet å gråte da, har sikkert ikke grått skikkelig på et halvt år.. Før gjorde jeg det ofte..

Stå på, Sophie! :)

Kristine Nordstrand

25.11.2011 kl.00:40

Eg skjønnar AKKURAT ka du meinar når du seier du er redd for å vere heilt nede igjen. Eg er så utrulig redd for det sjølv, så redd for det at eg latar som alt er greit og eg nektar å føle på kordan eg egentlig har det. Det er ikkje godt å ha det vanskelig, men eg syns det er bra du er åpen om det. Det er så viktig, og det kan ofte hjelpe dei rundt deg å gi deg litt ekstra tid og forståelse. Håpar du får det bedre. Men visst du er utbrent, ta det med ro, og for all del ta den tida du trenger. Er vondt å lese at andre har det vondt..

annikenl

25.11.2011 kl.00:50

it can only get better. du må bare tro på det selv <3

C

25.11.2011 kl.00:50

Du må ta vare på deg selv, og tenke på dine egne behov. Jeg kan aldri tenke meg hvor mye det tar på med blogg og alt annet, spesielt med tanke på forholdene dine før. Men ikke la det gå så langt at du kommer til stupet, for da er det lettere å falle igjen. Hvis du trenger å ta en pause, så må du gjøre det. Ikke bry deg om de som ikke "godtar" det, normale personer vil kunne sette seg inn i situasjonen din, og forstå at du trenger det like mye som alle andre. Håper du blir bedre!

Katarina

25.11.2011 kl.01:11

Vet du hva!?skjønner deg godt! man er et menneske, og trenger av og til rom og tid til andre ting! du skal aldri ha dårlig samvittighet for det du gjør! liker blogge din kjempe godt! komenterer sjeldent,men leser en hver dag,,, du er en søt jente :) fortsett med å være deg selv :)

Trine

25.11.2011 kl.01:11

Hei Sophie! Ville bare si at jeg har selv vært på mørke steder i mitt liv. Det er bedre nå men kommer og går.. Det eneste som hjalp for meg var tid. Bruk den tiden du trenger. Og hvis det er noe du ikke er fornøyd med, så må du forandre på det. Jeg vet at det sikkert ikke høres lett ut akkurat nå, men det hjalp meg og gjøre det JEG ville NÅR jeg ville og ikke tenke så masse på hva andre sier eller gjør. For meg så virker du som en kjempe kjekk jente og du vet forskjellen mellom rett og galt (etter min mening) og du kjemper for saker du tror på. Allerede i en alder av 16 snart 17 år har du oppnådd masse. Stå på! JEG TROR på DEG!:)

Nathalie Stoksvik!

25.11.2011 kl.01:19

Hei. Jeg må bare få sagt dette. Jeg begynner å bli dritt lei av at du blogger om at du er lei deg hele tiden. Altså, det er kanskje noe som plager deg ellernoe, men det begynner å bli for mye blogging om at du er lei deg, deppa osv. Jeg elsker bloggen din, og er fast leseer, men setter stor pris på at du heller skriver om noe annet. Denne kommentaren her var IKKE for å være frekk eller noe, bare så du vet det, for jeg elsker bloggen din. Men du får stå på videre så håper jeg du kan blogge litt mindre om dette og mer videoer, outfit og hva du gjør om dagene osv.. :-)) <3

Anna

25.11.2011 kl.01:26

eg har det litt som deg egentlig. hver dag føler eg meg alene, selvom eg kanskje ikkje er det. det er ikkje det at eg ikkje har venner, at eg føler meg alene, for det har eg mange av. kanskje fordi eg ønsker å vere blant dei absolutt mest populære? hver dag eg ser meg i speilet, ser eg bare feil. eg syns eg ser feit ut, huden min er stygg, håret, sminken. og alt sånn gjør at eg mister selvtilliten min om dagene, og eg går rundt og er deppa.

Elise

25.11.2011 kl.01:44

Hei Sofie <3 Vil bare si at jeg kjenner meg veldig igjen. Selv sliter jeg med depresjon, og vet at det kan være veldig tungt å føle seg nede.

Og du burde IKKE høre på dem som sier "liker bedre når du blogger om klær osv".. Du er den du er, og hvis noen ikke liker det, så kan dem la vær å lese og bry seg. Aksepter deg selv for den du er på ALLE måter, og vær deg selv <3 Du er tøff Sophie. Og jeg kjenner meg veldig igjen i deg :) Klem <3

eva

25.11.2011 kl.01:50

I en blogg får man mange inntrykk, og kanskje de ikke stemmer overens med hvem personen bak egentlig er. Å fremstå som perfekt, vellykket og sukksessfull er den eneste måten å stikke seg ut av mengden i dag, og når en person som deg står frem og sier at ting ikke alltid er så bra og så lykkelig som det kan se ut til sender det en viktig beskjed til leserne!

Joda, kanskje det er folk som har det "værre", men din smerte er din, og bare din! For meg personlig er følelsen av å "gi, men aldri få" velkjent og jeg forstår godt hva du mener!

Stå på, aldri mist synet av hvem du er og ikke mist håpet :)

?Learn from yesterday, live for today, hope for tomorrow.?

stinewjakobsen

25.11.2011 kl.02:20

Uff Sophie. Jeg ser at du ikke vil ha sympati, men det er litt vanskelig og ikke føle det. Det er ganske mørskt og trist her og for tiden. Det er helt sykt hva hjernen våres kan gjøre med oss. Men jeg håper du klarer og tenke at det går over. For det gjør det. Du er en helt herlig jente. Og ja, jeg "kjenner" deg bare gjennom bloggen, men du har imponert meg. Det er fort gjort og føle seg helt alene om problemer som dette, men det at du er åpen om det hjelper ihvertfall meg og sikkert mange andre for sliter med de samme tingene.

Ragnarokr

25.11.2011 kl.02:28

Du er ikke den eneste som har det slik eller føler sånn, jeg har det på akkurat samme måte. Sånn har det vært i flere år, og det er utrolig slitsomt, jeg skjønner deg veldig godt. Men faktisk synes jeg det er fint at du åpner deg slik på bloggen. Folk får tenke hva de vil og ha egne meninger om det. Men slik som du åpner deg for leserne dine viser at du er litt mer ekte enn veldig mange andre bloggere.

Ting blir bedre, og det virker som du forstår det veldig godt. Nøkkelen for meg ble å lære meg å leve med problemene mine, og ikke rundt dem. Du gjør akkurat samme som meg, ikke kaster problemene dine til alle du kjenner. Jeg har bare et par nærme personer som vet om sånn jeg har det, og det er ikke familien min.

Men tenk på deg selv, det er din kropp og ditt hode. Sett deg selv foran venner, kjæreste, skole og bloggen, for alle de tingene vil ikke fungerer ordentlig hvis ikke du fungerer ordentlig. Jeg ville egentlig anbefalt deg å dra til en psykolog, jeg fikk tilbud om det for å snakke om hverdagen og plassere ting litt bedre, så det ikke ble for mye, og at jeg ikke ble utbrent. Jeg takket nei tho, men det er en annen sak.

Du virker som en sterk person, men ofte de som virker slik er de svakeste. Men du kommer deg gjennom dette! Ting tar tid desverre, men du klarer det nok. Det er bare du som kan fikse det som er inni deg :)

Anette & Lars Emil ♥

25.11.2011 kl.02:30

Anette: Jeg var veldig nedfor selv som 13-14 åring, i sikkert over ett år. Alt virket som om det hadde blitt ei stor knute jeg ikke kunne løsne, men nå som jeg har fått tatt den i oppløsning - føles alt mye bedre og jeg er mye mer tøff i dag enn den gang! :)

Anonym

25.11.2011 kl.02:57

Jeg leser maange blogger, men du er den eneste jeg aldri skumleser. Rett og slett fordi jeg liker måten du fremstiller deg på bloggen - på godt og vondt! Har selv vært borte fra skolen i nesten 2 uker, mye pga utbrenhet (og andre grunner). Har ikke sett på tv, lest blogger, eller i det hele tatt vært på pcen, osv.. nesten bare sovet. Kjenner meg mye sterkere nå. Ta deg en liten pause fra livet Sophie!

Smileyface

25.11.2011 kl.06:57

Hei, Sophie Elise! (jeg vet ikke om du leser alle kommentarene men..)

Jeg er en fast leser av bloggen din, og jeg liker den veldig godt!

Du virker som en veldig sterk jente, og du har jo så mye positive sider.

Jeg skjønner at du er sliten nå, men vit at det er mangemange andre som er i samme sko som deg, ikke nødvendigvis toppbloggere, men helt vanlige mennesker som har problemer.

For et par år siden droppet jeg ut av videregående midt i skoleåret, ikke pga at jeg ikke likte linjen jeg gikk på, men fordi jeg var så utrolig sliten!

Jeg hadde egentlig ikke noen travle hverdager, men man har bare perioder som man blir helt utslitt.

Det tok lang tid før jeg kom meg opp på bena igjen, jeg mistet venner pga at jeg droppet ut, mistet selvtillit og masse annet, og jeg ble rett og slett litt deprimert.

Men jeg vil anbefale at når du blir så sliten og lei som nå, ta deg noen dager, kanskje uker, alene!

Ta fri fra bloggen, hvis du har muligheten - ta deg litt fri fra skolen.

Tro det eller ei, det hjelper å ligge litt i sengen å sove, slappe av, se på film og rett og slett chille.

Det hjalp meg så utrolig mye, jeg fikk ikke noe hjelp mot depresjonen min, men jeg kom meg opp på beina igjen helt alene, det tar bare tid!

Lykke til, håper du føler deg bedre snart! :)

Anonym

25.11.2011 kl.07:30

Du er god du Sophie ! En ærlig og herlig blogger !

Vilde

25.11.2011 kl.07:49

uff, håper alt kommer til å fikse deg, det gjør somregel det etterhvert. Stå på !

Anonym

25.11.2011 kl.08:03

Stå på Sophie! du klarer alt! stol på deg selv go prøv å ikke tenk hva andre tenker. :-)

Elise ;P

25.11.2011 kl.08:13

Jeg har det helt likt å jeg fårstår deg. men når det er på sitt værste så hører jeg på noen sanger som får meg til og føle meg bedre : Every Breath - Boyce Avenue

oda<33

25.11.2011 kl.09:39

jeg sitter her med tårer i øynene ,håper det går bedre med deg for jeg vet vordan det er å ikke ha noen å stole på jeg tror ikke jeg har det like ille som deg men jeg har slitt jeg å <3 JEG SKAL ALLTID STÅ SAMMEN MED DEG!

ida

25.11.2011 kl.09:41

jeg har hatt det akkurat på samme måte som deg. :( men stå på Sophie! <3 elsker bloggen din

Linda

25.11.2011 kl.09:44

er helt enig med deg sophie, vet hvordan du har det. men det blir bedre.. det skal jeg love deg! <3

Anonym

25.11.2011 kl.09:47

Ta tiden du trenger, du. Sitter og leser i arkivet, begynte ikke å lese bloggen din før kanskje april-noe, så har noe å lese på :) Du har jo forandra deg utrolig mye, noe med øynene og øyenbryna, kan ikke helt sette fingeren på det - og så har du blitt så mye mer voksen!

Helene

25.11.2011 kl.09:49

håper det går bra med deg <3

Anonym

25.11.2011 kl.10:14

Leaere setter så store krav til topp bloggere. Selv om man blogger trenger alle å ha noe privat. ikke rart man blir utbrent. Lykke til sophi. =)

frida<33

25.11.2011 kl.10:16

jeg ser meg godt igjen i hva du sier , det er vanskelig å forklare men lettere å skrive det her til deg enn å snakke om det til noen jeg kjenner, det gjør jeg aldri. ut i fra bloggen din så virker du som en utrolig ærlig person og du sier at noen av innleggene dine er uinteresagnt men det syns ikke jeg . jeg er lei av å høre fra alle kjente blogger som er på topplisten at de har det så bra osv osv men alle blir jo lei seg en gang i blant man kan bli lei seg av ingen ting men føler det er så mye likevell. jeg f.eks drar ofte på rommet mitt å tenker til bake og tenker på det som er nå , jeg prøver å finne ut hva jeg er lei meg for men ofte finner jeg ikke ut noe. du sophie er en utrolig vakker person som er et forbilde for meg og mange andre lesere jeg elsker bloggen din å du må vite at du ikke er alene om dette og at jeg å mange andre hører/leser dine ord å forstår deg. <3

Ragnhild Furre

25.11.2011 kl.10:16

Jeg kjenner meg så igjenn du, men du må finne noen å snakke med. For det du har er nokk en deprsisjon. Tenk hvor fint livet egentlig er og hvor godt det er å gå en dag uten å være lei seg. Det er noe jeg virkelig elsker. Men det holder ikke å holde det inne.. du må finne noen å snakke meg kjære deg <3 Har du ikke en kjærste som kan takkle det. selvfølgelig kan det være hardt for han å høre på problemer, men min hører på dem å det er tongt men han er der for meg å støtter meg !

Anine Follestad Gjessing

25.11.2011 kl.10:28

trur Melinda ?nidarsic koser seg litt med å leke deg på face .. heheeee

Solveig

25.11.2011 kl.10:28

Kjenner meg veldig igjen i det å føle seg som en byrde, men jeg maser faktisk da! Tror folk er enige i at jeg gjør det.. Elsker bloggen din, favorittbloggen min of all time! Stå på!

ztonje

25.11.2011 kl.10:35

Åh, har fulgt bloggen din en stund nå, men enda ikke skrevet en kommentar, men på dette innlegget følte jeg at jeg måtte, det er flere som har det slik som deg, alle blir sliten av en skoledag og trenger og gråte når ingen er der, det er bare slik det er, men du er en sterk person som har mange som er på din side, helt utrolig at du som kommer fra en liten by som harstad er på topplista, jeg går skole der så vet en del om den byen, men du har oppnådd noe, det er stort, alle snakker om det! Alle burde være glade for deg, at du har klart dette burde du være utrolig stolt over! Tenk på det så blir du straks glad!

Kristine

25.11.2011 kl.10:40

STÅ PÅ !!! Sjekk ut bloggen min en dag du får tid; http://stylebyfashion.wordpress.com/

tiril

25.11.2011 kl.11:18

skjønne dæ helt, vært der. det som skjedde med mæ va at æ begynnte på heggen, og det hadde æ jo visst hele tia, at vgs e alvår. ville gjøre det bra. ville egentlig være sterk. men klarte ikke.

vil anbefale dæ å gå te psykolog. og lege. mange folk tror det ikke handler om kroppen å være psykisk syk, men det kan det også være. psykologa e helt fantastisk.

uansett, lykke til. selv om æ vet det ikke alltid virke sånn, blir alltid ting bedre. <3

Silje

25.11.2011 kl.11:25

Hei,

Du er en utrolig bra blogger! :)

Kanskje det hadde hjulpet deg å gått til psykolog for en periode? Fått bearbeidet tidligere traumatiske hendelser, og lært deg tanke-teknikker slik at du slipper å være redd for å komme tilbake dit du var. Få tømt deg skikkelig for noen med taushetsplikt og som er der for å gå deg råd og livsveiledning videre i den situasjonen du står og med de tingene du har opplevd :)Kanskje funnet litt ut av veien videre, og hva som blir riktig å prioritere fremover.

Er ikke noe gøy når man føler at tanker fra fortiden kommer og innhenter en, eller å være veldig preget av ting som har skjedd tidligere, og å gå og engste seg for at slike situasjoner skal oppstå igjen.

Jeg har masse venninner som har gått til psykolog for alt fra å takle stress før eksamen, å snakke om traumatiske hendelser, spiseforstyrrelser, vanskelige venneforhold, mobbing, osv!

Vet ikke om du er en av de som er veldig skeptisk til psykologer ("bare de som er gale som går dit"), men sannheten er jo at de med alvorlige personlighetsforstyrrelser osv kun utgjør 5% av pasientene til en psykolog, resten er "friske pasienter", som trenger hjelp til å takle livets karusell i ulike former.

Ønsker deg masse lykke til og god bedring uansett hva du bestemmer deg for å gjøre !

Klem fra meg :)

johanna

25.11.2011 kl.11:30

Kjære søte deg!

Jeg håper Virkelig at du får det bedre! Du burde kanskje prøve å snakke med noen som du kjenner godt, og stoler på! Jeg har hatt det akkurat sånn jeg også! Det høres kanskje domt ut, men jeg snakket med mamma! :)

Digger bloggen! stå på!!

anna

25.11.2011 kl.11:31

etter det jeg har lest på bloggen din osv, så forstår jeg at du ikke har det helt bra :( vondt å høre!

men har vært akkurat slik selv. jeg ble utsatt for noe helt grusomt for meg for noen måneder siden, så jeg blei etter det helt lukket, åpnet meg ikke noe for noen, satt bare å deppet for meg selv å hadde vonde og fæle tanker. jeg er enda ikke helt frisk igjen, men prøver å finne det positive i hverdagen og alt den har å by på! :)

prøve å tenke positivt og det hjelper faktisk veldig mye :-) selvom det kan være vanskelig!

jeg anbefaler deg å 'kraften' en bok om å egentlig få det bedre. man lærer åssen man kan få til eller få alt du vil. jeg har lest denne og jeg har fått et bedre liv, høres kanskje dumt ut, men er helt sant :)

men som andre her har sagt, stå på and take you're timee :-) bloggen kan vente vetdu, helsa og åssen du har det kommer selvsagt først! ;-)

Emma

25.11.2011 kl.11:37

kanskje slutte å prøve så hardt for å bli den du vil være og heller innse at du faktisk er den du er. ? Greit at du har det sånn og alle problemer er vanskelig uansett størrelsese, men du som topp blogger burde vell gå frem som et godt eksempel å si at det er ok å spørre om hjelp å ikke bare låse alt inne i hode sitt? Du legger jo ut de mest intime ting på bloggen din så du burde ikke være så vanskelig for deg å snakke om ting med personer? eller er du falsk?

anyways, no pain no game er det ikke den en sier? lykke til

kristine

25.11.2011 kl.11:53

Du er tøff :-) trist å høre at du har det vanskelig. Men det ordner seg nok med tiden, lykke til søta ♥

Amalie

25.11.2011 kl.11:57

Fast leser, men aldri kommentert. Jeg vil bare si noe til deg :) Du er en fantastisk person, Sophie. Jeg klikket meg inn på bloggen din for et par måneder siden og tenkte: Ånei, enda en liten fjortisblogger. MEN; man skal aldri dømme noen. Jeg fortsatte og komme inn hit, jeg leste flere og flere dype innlegg. Jeg vil ikke kalle dette en rosablogg. Jeg vil kalle dette en glamorøs blogg med masse ordentlige, følsomme, vakre innlegg!

En veldig viktig ting du MÅ ta med deg videre, er hvor åpen du er når det gjelder dine egne feil. Du skrev innlegg om hvordan du er mot kjæresten din. Det er nøyaktig sånn kjæresten min er mot meg! Han blir sur uten noen egentlig grunn, blir sjalu og starter så og si alle krangler. Men han er så åpen om det, han forklarer meg hvorfor han er sånn, unnskylder seg og legger seg flat. Det er DET som redder forholdet vårt, at han er åpen om det. Så jeg ble så utrolig glad på dine vegne da jeg så hvor innsiktsfull og ærlig du er! Du gjør det riktige i å fortelle kjæresten din at du VET du gjør feil.

Ble litt mye her, men føler jeg måtte si dette til deg i og med at det er sånn forholdet til meg og kjæresten min fungerer selv om han har litt problemer. Det er bare fordi han har det vondt selv.

Jeg er som deg, jeg er glad og sprudlene på skolen, men kommer hjem og gråter. Du er ALDRI alene! Hilsen en 18 åring som lærer mye og blir veldig inspirert av en 16 åring! Hihihi :D (deg, altså)

Anonym

25.11.2011 kl.12:00

kjenner meg igjen i det du skriver.. utveien min har blitt å bare leve med problemer som ingen vet om, gråte og leve med en maske på.

Lene

25.11.2011 kl.12:22

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det du går gjennom, for jeg går gjennom det samme hver eneste dag.. Jeg griner, jeg føler meg slapp og ikke god nok, jeg liker ikke grine foran folk for jeg vil ikke de skal dømme meg.. Så om du noen gang trenger noen å snakke med, så er jeg her!

STINE

25.11.2011 kl.12:49

<3

Anonym

25.11.2011 kl.12:51

http://www.youtube.com/watch?v=l7kjGr6e3tY

denne sangen hjelper iallefall meg når jeg er langt nede, håper du tar det til til å høre på den å høre på teksten, kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver

Inga

25.11.2011 kl.13:09

Ta deg den tiden du trenger Sophie, du er ei fantastisk jente som fortjener så godt å ha det bra. Dette klarer du vet du! God bedring til deg, og håper alt blir bra! Klem fra Inga fg <3

Julie

25.11.2011 kl.13:09

herregud, all har det sånn. That's the life, deal with it

Tonje

25.11.2011 kl.13:13

Glad jeg ikke er alene. Gråter utrolig mye jeg også, men aner ikke hvorfor! Har hatt mange stygge tanker om meg selv for jeg føler meg alene! Føler at ingen av vennene mine gidder å snakke med meg mer.

Håper det går bra med deg da, for du virker som en kjempeherlig jente som virkelig fortjener det beste! :-)

ida

25.11.2011 kl.13:17

been there, done that. et tips til dæ: skaff dæ en psykolog, det blir bedre

sofie

25.11.2011 kl.13:24

Haddde det sånn i en periode jeg også, men jeg tror ikke det var like ille som du har det. Et tips: Stå på, du er tøff, og det blir bedre etter min erfaring!! Finn seltiljiten din, du har den du å!

Marie A <3

25.11.2011 kl.13:40

Ta den tiden du trenger for du er (son som jeg kar oppfattet deg fra bloggen) en utrolig sprudlende glad jente med mangen gode og sterke meninger. jeg synes d er trist at du føler deg slik som du sier inni deg og at du er ensom, fordi du har jo alle vennene dine og Marco og alle oss som støtter deg på bloggen. håper du kommer deg, og husk at skolen er viktigere enn bloggen, og, du er den jeg vet om som legger ut mest innlegg daglig, så du trenger ikke å blogge så mye som nå, du burde heller ta deg tid til å finne styrken din og gå på skolen <3 stå på! :)

My! :)

25.11.2011 kl.13:55

Ble du lagt inn på psytiatrisk avdeling når du hadde depresjon?

Siljee

25.11.2011 kl.14:03

Du burde snakke med moren din om dette her, høres ut som en depresjon i mine ører. Jeg er sikker på at hvis du sier det til moren din så kan hun fikse med en psykolog, og de har taushetsplikt.

melinda

25.11.2011 kl.14:32

you are beautiful

Saya

25.11.2011 kl.14:47

Jeg håper virkelig at du får en fin helg.Det er kanskje vanskelig å snakke med folk om problemer og sånt, men det er kjempe viktig at du får snakket ut!Du får en veldig deilig følelse etter på, du blir veldig lettet.Selv om det ikke er noe veldig viktig liksom, så er det uansett kjempe viktig! Husk at det er greit å ha en person som du kan snakke med om alt om. Håper du får det bedre! :-) Har troen på deg !

vlib.blogg.no ~ Ingrid

25.11.2011 kl.14:47

Kjenner meg veldig igjen ja

AnneMaren

25.11.2011 kl.14:48

begynte faktisk å gråte litt her..Har det akkuratt sånn som du har det nå,føler meg alene,iføler at ingen vil snakke med meg,væremed meg, eller se på meg.. føler meg rett og slett dritstygg! Håper virkelig at alt blir bedre snart!

Men en ting du har som ikke jeg har, er en bra kjæreste :) du har han uansett hva!

Jentami,du er kjempe nydelig, det skal du bare vite!♥♥hahaha,ble flau av å lese det komentar-bildet på TCMN sin blogg, loverdeg, hun er bare missunnelig på deg :) ♥♥

Mina

25.11.2011 kl.14:51

Stå på Sophie! Du har fortjent pusterom nå! Lykke til <3

Nora Andersen

25.11.2011 kl.14:53

Håper det går bedre med deg snart.. Bare drit i hva andre sier. Vet det er lett å si, men bare prøv. Du er deg selv og hvis de ikke aksepterer det er de ikke verdt å være sammen med, eller tenke på! Jeg synes du virker som ei herlig jente, som er deg selv!

Du er best..<3

Elin

25.11.2011 kl.14:56

eg vett akkurat hvordan du har det ! har det sånn selv. jeg er alltid der for andre, vil de bare det beste og når jeg finner ut av ting som kan hjelpe vennene mine å sier det til dem så sier de at de vett det. de ville jo ikke si det til meg men jeg vil si det til dem . forstår du ? og jeg sier alt til dem og de sier aldri noe til meg, vi er en vennegjeng og en tar kanskje me sei en eller 2 ut på gangen å sier hemmeligheter mens jeg sidder alene på skolen. de sier også : nei jeg og --- vil være alene idag. når jeg spør om å være med dem ! jeg vett ikke hva jeg skal gjøre

EF Crew - Ingrid & Rita - Få et påfyllt solkort til verdi av 100 kr om du bestiller språkreise med EF våres navn!

25.11.2011 kl.15:00

Hei! Jeg tror jeg vet hvordan du har det! Jeg har det nesten som deg, jeg går og er trist og lei meg uten å vite hvorfor. Ønsker bare at noen kan komme til meg, uten at jeg må komme til dem først. Jeg føler meg ofte alene, jeg vet ikke helt, men jeg føler alle vennene mine egentlig er lei av meg, at de irriterer seg over meg og at de krever så mye. Jeg har heller ingen problemer sånn egentlig, derfor er det vanskelig for andre og forstå, fordi de ikke ser noe på utsiden, det er ikke noen synlige problemer. Men ta den tiden du trenger! Jeg har snakket med noen voksne og de sier jeg må tenke på og passe på meg selv. Du virker som en utrolig bra person! Bare fortsett og vær den du er, jeg tror nok alt skal bli bra til slutt. Er det ikke bra, er det ikke slutten, er det vel? :-) Stå på!

Thea

25.11.2011 kl.15:01

Haar det akkuratt likt. Det er ALLTID eg som må spørr om og vere med venninnene mine aldri dem !! Og eg er ALLTID et andrevalg..

Celin

25.11.2011 kl.15:09

Vet akkurat åssen du har det...

Unner ingen å ha det sånn, og jeg håper du får det bedre snart! Har litt for ofte sånne "perioder" eller hva man skal kalle det.

Har ikke noe annet enn å si at du virker som en utrolig herlig jente, uavhengig av hva folk sier :) Vet godt at det er vanskelig å høre på tipsene folk gir og tro på hva de sier, men noen ganger er det de sier faktisk sant..

Stå på og jobb videre, det kommer nok til å bli bedre! Du er et utrolig forbilde, og det at du innrømmer at ting ikke alltid er bra gjør at du blir et sterkere menneske. Du rømmer ikke vekk fra alle problemene selv om du vil. Du tar til slutt tak og innrømmer at ikke alt er bra!<3

Anonym

25.11.2011 kl.15:12

Du er en utrolig sterk jente Sophie! Og du det skal du være stolt over. Kjenner meg godt igjen! Sliter utrolig mye med venninene mine for tiden....

Amalie

25.11.2011 kl.15:17

know the feeling! har også sånne tider, der alt er tungt og jeg er kjempesliten hele tiden.

men det fikser seg for snille piker, sophie! <3 du virker som en utrolig sterk jente, og husk at selv om du kanskje føler deg som en byrde for folk, så er du ikke det <3

hun der

25.11.2011 kl.15:19

Hvis du ikke allerede vet det, så er Gud med deg. Han kan hjelpe deg gjennom alt uansett, og ingentig er for gale å komme med til Han. Det er ikke som mange mennesker tror, at Gud ser på feilene du gjør og dømmer deg for dem. Å tro er å ha en trygghet i at det alltid er en som passer på deg og er med deg, selv i de mørkeste stunder. Du har alltid en som ELSKER deg.
Det var Gud som skapte deg, og han vet akkurat hva som skal til for å gjøre DEG lykkelig. (jesaja 41,13)"For jeg er herren din Gud, jeg har grepet din høyre hånd og sier til deg : vær ikke redd, det er jeg som hjelper deg"
Jeg har selv vært virkelig langt nede, men nå er jeg ikke redd for å nå bunnen på nytt, for jeg VET at Gud, verdens hersker, aldri kommer til å la det skje. Prøv, og du vil bli overrasket.

Karianne

25.11.2011 kl.15:20

Det jeg liker aller aller best med akkurat din blogg, er at du er ærlig. At du ikke er en av de andre rosabloggerne som ikke viser følelser og lever et tilsynelatende perfekt liv. Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver, jeg kjenner at det treffer meg, fordi jeg er så lik deg på mange måter. Både når det kommer til hvordan jeg lever livet mitt, hvordan jeg har det med kjæresten min og hvordan jeg har det når det bare er meg selv. Du må vite at du er absolutt ikke alene, og føle seg ensom er en fæl følelse, men hvorfor ikke gjøre det beste selv ut av den vonde følelsen? I stedet for å sitte inne å gråte, kan det være godt å bare gå en tur, se en trist film som du heller kan gråte av og tenke at du har det så mye bedre enn de i filmen. Du er så utrolig sterk, Sophie, og det sier jeg av inntrykket jeg får av deg på bloggen. Du er en av mine største forbilder, og det at du tørr og stå frem med følelsene dine er så utrolig respektfullt. Det kommer til å ordne seg, og jeg vet at er det noen som kunne klart og komme stryket ut av situasjonen du føler du er i, så er det deg.

Karina

25.11.2011 kl.15:21

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver her! Er også lei meg ofte, uten å vite hvorfor jeg er lei meg! :S Ta den tiden du trenger, vi forstår det om du blogger lite/ ikke blogger så interessant! :) Vi vil bare vite hva du har gjort/ holder på med, selv om det ikke er så interesant! Du er et kjempebra forbilde, og det er så mange som ser opp til deg!

Swiggy

25.11.2011 kl.15:22

Vet ikke hva det er du sliter med, men jeg kan fortelle deg at det blir bedre! Jeg har selv slitt med selvskading og depresjoner i mange år, men jeg kom meg ut av det. Selvfølgelig har jeg tilbakefall, men det er noe jeg aldri kommer til å bli kvitt og jeg har slått meg til ro med det. Jeg bare håper at du får hjelp hvis du trenger det! Nå vet jo ikke jeg heller om dette du snakker om er like ille som jeg får det til å virke her. Men du skal vite at du er så utrolig heldig som har så mange gode venner og en fantastisk kjæreste, virker det som i allefall. Det er mange som må gå igjennom dette alene, bruk de personene du har nær deg, prat, gråt og le med de. Jeg vet det ikke er lett, det vil det aldri være, men det blir bedre! Jeg ønsker deg alt godt Sophie <3

Line

25.11.2011 kl.15:30

Ta deg den tiden du trenger, Sophie<3 Du er tøff<3

Anonym

25.11.2011 kl.15:39

Jeg leste på bloggen til tcmn, at dere bloggere får utrolig mye dritt.Å det kan være vanskelig og ikke ta det personlig. Det er en ting. Men det virker her som om du har andre ting som er vanskelig. Jeg har lært en ting. Og det er at når ting er vanskelig er det beste man kan gjøre og fylle opp med det gode. Gjør noe du liker.. Hør på musikk, ta og legg deg i badekaret og slappe av, eller hva som helst. gjør det du liker å gjøre. også vær åpen om ting. snakk med de du føler deg trygge på om hvordan du har det, få ting ut. bygg deg opp. jeg hadde det selv ganske ille. men jeg har blitt sterkere og sterkere. Og selvillitten min er mye bedre. og jeg må bare si at hver eneste time er bare så mye bedre. jeg setter pris på det jeg har. jeg følere jeg er heldig som har noen venner og et trygt hjem. Selv har jeg slitt mye. fikk alltid høre hvor dom jeg var. måtte på gruppe i alle fag, fordi jeg var så dom. å jeg skrek hver kveld. men nå har jeg det bra. venner som støtter meg. men jeg er fornøyd med det jeg har, og jeg ser heletiden posetivt. Tenker posetivt, er posetiv. ja jeg sier det vær posetiv. Dette diktet har inspirert meg, og gjort at jeg har det kjempe bra: tenk posetive tanker, si posetive ord, gjør posetvie handlinger og det posetive gror. Good luck sophie, når alt er negativt, kan det bare gå en vei :D

Anonym

25.11.2011 kl.15:40

Jeg ville bare si at jeg virkelig kjenner meg igjen, i alt du just skrev. Utenom det med virkelige problemer, fordi det har jeg, og jeg er ganske klar over det. Men det er ikke en unnskyldning, fordi det og være lei seg, deprimert, ensomheten, you name it, kommer fra innsiden. Jeg går gjennom angst og depresjon nå, fordi det har skjedd ganske mye jævlig med meg siden jeg var liten, og jeg går gjennom det samme som deg, det med følelsene, ingen vil ha deg, de bare later som, ingen er der for meg, jeg orker ikke mer, jeg er lei .. og så videre. Jeg kan ikke si at det blir bedre, fordi jeg ser ikke lyset enda, men det kommer seg, fordi man går bare fremover! Det som hjelper meg er ting som roer meg ned, som frk lese en bok, bare sitte og se på havet og prøve å unngå trist musikk! Du virker som en herlig jente som har hele livet forran seg, aldri gi opp :) jeg har ikke tenkt å gjøre det, da må ikke du heller!

Ella

25.11.2011 kl.15:46

Du er sikkert overrasket over hvor mange som kjenner seg igjen i din situasjon. Jeg gjør det også. Det kalles depresjon, og er veldig vanlig. Det forekommer blant mennesker i alle aldre og livssituasjoner. For min del kom det snikende på da jeg ikke kom inn på dansehøyskolen jeg søkte, og ble helt nødt til å ta nye veivalg. Kombinert med dårlig økonomi ble livet plutselig et helvete, og det på tross av at jeg alltid hadde familie og kjæreste rundt meg. Jeg råder deg til å gå til psykolog, om du ikke allerede gjør det. For meg har samtaleterapi vært helt fantastisk. Bare ikke tenk at det ikke er alvorlig å ha en depresjon. Det fins grader av den, men det vil kun bli verre om du ikke gjør noe med det. Håper alt snur seg til det bedre for deg! Hen bra dag, og smil fordi du hjelper andre ved å skrive om dette!

Oda

25.11.2011 kl.15:55

Det var kjempe bra skrevet Sophie<3 Skjønner det ikke, men det er nesten som om du har ja, sugd tankene ut fra meg<3 Jeg har det akkurat som jeg har det:( Nesten som om du ville fortelle om meg og deg<3 Helt rart! Men håper du får det bra. Jeg også har sånn at jeg liksom, hvis jeg gjør eller sier noe, så bare at vennene mine bryr seg om meg:( Jeg trenger også pusterom...

Alexandra K

25.11.2011 kl.15:57

Skjønner utrolig godt hvordan du har det! Har det akkurat slik selv, men prøver å bare fortsette å kjempe siden det ikke er noen vits i å gi opp, fordi jeg har tenkt tanken på å bare forsvinne mange ganger...

Marianne

25.11.2011 kl.15:59

Utrolig bra skrevet! Jeg har stor forståelse for deg og håper virkelig det blir bedre for deg. Nå er det snart jul og ferie, så da håper jeg du får tid til å slappe av litt og komme sterkt tilbake etter nyttår! :) Alle har sine tunge stunder, men jeg vet at du er en sterk person som kommer deg gjennom det. Du har venner, kjæreste, familie og 10000 blogglesere som støtter deg. Store klemmer :)

Hannah Serine

25.11.2011 kl.16:05

du har all rett til litt pusterom,du er ei utrolig tøff jente og jeg digger deg,håper alt kommer til å ornde seg for deg sophie,ønsker deg det beste!! :)

kristin <3

25.11.2011 kl.16:06

STÅ PÅ, DU ER BEST!<3

Lilly

25.11.2011 kl.16:08

Du virker som den bestevennen jeg vil ha. Skikkelig søt og godhjertet jente! Vil bare det beste mot alle. Ikke ta ting så tungt.. synes du er kjempesterk Sophie! Du er mitt forbilde :) takk for at du er du<3

Lena K

25.11.2011 kl.16:11

Kjenner meg veldig igjenn i din situasjon, å du er en tøff person som tørr å stå fram å fortelle om dette på bloggen :) Håper du fortsetter å blogge som før, for skal jeg være ærlig syns jeg du er den den bloggeren som tørr å stå mest fram og vise den du er, og du deler det meste med dine lesere. Du er den tøffeste bloggeren (synes jeg), selv om du kansje ikke alltid syns at du er så sterk selv. Du føler deg kanskje ikke sterk, men du viser veldig godt fram dine sterke sider å din sterke personlighet.

Håper ting blir bedre for deg Sophie :)

Ida

25.11.2011 kl.16:32

Kjempebra skrevet! Jeg kjenner meg igjen. Spesielt det med å være lei seg uten noen spesiell grunn!

Jeg er og alltid den som trøster, ikke den som gråter.

Sophie, dette kommer du deg gjennom:) du er så sterk, smart vakker!! Husk det.

Line

25.11.2011 kl.16:36

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg har det ganske likt selv egentlig. Før og i sommer hadde jeg det helt fint, men i det siste har ting bare floket seg opp for meg. De jeg trodde var mine beste venner har sviktet meg...

Du er veldig tøff og sterk, og jeg tror du kommer til å klare deg gjennom det. Håper ting blir bedre for deg Sophie! stå på ! <3

ellaemiliejakobsen

25.11.2011 kl.16:45

Uff,det var trist å høre ;(

Du bør bare vite at alle av oss mennesker, har det akkurat sånn en eller annen gang i livet! Ingen er perfekte, det eneste vi kan gjøre er å tenke positivt. Det kan bare bli bedre.

Elsker bloggen din, Sophie! Jeg gleder meg hver gang jeg skriver bloggen din i søkefeltet, og jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

♥♥♥♥

Miss

25.11.2011 kl.16:58

Feel yah, du er tøff som skrive det ned. Det er ikke jeg enda

Anna Therese

25.11.2011 kl.17:07

Stå på Sophie Elise! du er sterk :)

Frida

25.11.2011 kl.17:15

bra skrevet! du er så sterk!

That girl

25.11.2011 kl.17:18

Du er utrolig tøff som tørr å skrive sånne ting her på bloggen din. Og jeg tror det er bra mange som ser opp til deg (positiv måte) pga av akkurat sånn du er. Ikke tenkt negativt på alt. Hvis du ser noen jenter der i harstad når du går ute i byen og du ser at de hvisker og ser på deg, kanskje din første tanke da er at de baksnakker deg. Men prøv heller å tenk at de sier noe pent om deg, f.eks: wow, hun er så fin, skulle ønske jeg var henne. hun har så fint hår, hun virker så snill, osv. Prøv å tenk sånn istede, det hjelper, tro meg :) Og, det kan jo godt hende at det er det de sier om deg, hva vet vel du? :) Men prøv å gjør det samme som du gjorde sist gang du følte deg helt nede, hva var det som fikk deg opp på beina igjen? uansett hva det hadde vært, gjør det samme nå. Du vet jo at det funket! You're awesome! :D

Charlotte

25.11.2011 kl.17:33

Kjenner meg utrolig godt igjen. Jeg kan liksom ikke slappe av, fordi jeg hakker på meg selv hele tiden. Inni hodet mitt foregår en destruksjon av selvtilliten min. Det føles i alle fall slik, når alt man klarer å tenke over er hvor mye galt man gjør, hvor unormal man er osv. Blir helt galt av det. Samtidig går det i perioder, og du vet innerst inne hvor mange som er glad i deg. Det kan bare virke umulig å innse, umulig å forstå.

Jeg vet at du er en sterk person, og du kommer deg gjennom dette. STÅ PÅ!

:)

25.11.2011 kl.17:35

ja, har det på samme måten jeg og.. er ikke alltid like lett å være positiv. hilsen en med samme navn som deg, hehe

Kaja

25.11.2011 kl.17:40

Utrolig bra skrevet! Jeg kjenner meg skummelt mye igjen...

cecilie heggen

25.11.2011 kl.17:42

Skjønne utrulig godt Kordan du har det.. går igjennom omtrent akkurat det samme, og det e virkelig energitappanes.. men du e ei sterk jenta som mange ser opp til og beundre, og æ kan ærlig si at æ e en av dem! Stå på, du kommer til å klare det:D

Anonym

25.11.2011 kl.17:43

"The girl who cryes every night and laughs every morning is the strongest one"

Matilde

25.11.2011 kl.17:45

jeg har skrevet om det samme på bloggen min, kanskje du vil ta en titt? :)

STINE EDVINSEN

25.11.2011 kl.17:53

Det blir alltid bra til sist :) Lover deg

sofie

25.11.2011 kl.18:19

Kjenner meg så utrolig godt igjen i det su skriver. Jeg er glad og positiv om morningen, men straks jeg kommer hjem, stenger jeg meg inne på rommet. Jeg gråter mye og er rett og slett bare trist, men jeg har ingen grunn for det! tårene triller som bare det og jeg tenker hvorfor griner jeg? jeg har jo absolutt ingen problemer.. Føler jeg er til bry bare jeg snakker med en vennie!

Stå på sophie, jeg føler med deg!

Anette

25.11.2011 kl.18:21

Jeg vet akkuratt hvordan du har det. Jeg gråter hele tiden og føler meg ensom. Jeg vet ikke helt om jeg skal kalle det et problem men jeg føler jeg ikke har energi til noe som helst lenger. jeg har slitt lenge med å finne plassen min i vennegjengen. Jeg er alltid den som må være alene. Vi e fem jenter så da kjønner du at en må stå utenfor. jeg har det egentlig helt for jævlig av og til. Bare små blikk og kommentarer som folk egentlig ikke hadde brydd seg om blir jeg knust av. Det er som om jeg egentlig er to forskjellige personer. På skolen later jeg som om alt er helt topp, men når jeg kommer hjem har jeg bare lyst til å forsvinne inn i et mørkt hull. Jeg føler jeg er en byrde for folk når jeg er med dem. Jeg føler meg egentlig bare helt elendig. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har aldri tør å si noe til noen siden jeg er redd for at de skal le av det eller jeg bare har ikke mot nok til å gjøre noe med det. Jeg hadde egentlig ikke klart meg uten bloggen din! Du er bare en helt fantastisk person som jeg ser opp til. Du tørr å si dine egne meninger noe som jeg er for svak til å gjøre. Av og til føler jeg meg som om jeg er forhekset. Jeg gråter og gråter egenrlig hele tiden. Jeg holder aldt inni meg og forteller det ikke til foreldrene mine en gang. Jeg har det helt jævlig og jeg er så utrolig lei av alt falskheten som finnes. Og til slutt vill jeg bare si at du er best!

Vilde Natalie

25.11.2011 kl.18:44

Du er skikkelig tøff! Jeg kjenner meg helt klart igjen, jeg er den typen som kan være glad og *masete* til alle andre men når jeg kommer hjem etter skola blir jeg drit forbanna og sur på foreldrene. Jeg går å legger meg med tårer i øynene og dårlig samvittighet for litt for mye kjeften og surhet. Men det er sånn jeg er og ja.. Men livet mitt har blitt så sykt forandret etter at jeg fikk en stefar for ca 2 år siden. Foreldrene mine ble skilt på bursdagen min. Jeg lever ikke et lykkelig liv lenger, men for å si noe annet så er det mye annet som jeg ikke trives med i livet. Jeg har skjært meg og ¨misshandlet¨ meg selv, men det hjelper ikke lenger for å ikke tenke på det.. Men det er bra å fint å høre på en måte at det ikke bare er meg som gjør sånne ting å har så jævelig liv! :S :) <33

Mathilde

25.11.2011 kl.18:57

Åh, Sophie. Når jeg leste dette ble jeg lettet, og lei meg. Lei meg for at du, den beste og mest ærligste bloggeren i hele blogghistorien har det vondt psyikisk. Men lettet, fordi jeg har det helt likt som deg. Noen ganger går livet akkurat slik jeg ønsker det, andre ganger går det til helvette og lenger enn det. Akkurat nå sliter jeg veldig med meg selv, jeg har dager hvor det å stå opp om morningen er det tyngste i verden, og å gå på skole og se folk svir i meg. Du må bare vite at du ikke er alene, det er ikke noe feil med deg, jeg er ett år yngre enn deg, og du er virkelig ett forbilde for meg. Du er vanlig jente med problemer, og du klarer å takle bloggverden så bra. Alle de stygge komemntarene du har fått, at du ikke bare har slettet bloggen og slikt, det viser at du er en sterk jente, en sterk jente som er ett bra forbilde. Og jeg vet ossen du har det når du føler deg alene, at du ikke har noen å snakke med. Jeg føler det samme, jeg har ingen jeg virkelig kan si allt til, for jeg føler at jeg er til bry når jeg kommer og forteller mine følelser. Og ingen kommer til meg, noenganger lurer jeg på om de er ekte venner eller om de bare ikke bryr seg. Eller kanskje er det alltid jeg, som kler på meg det falske smilet når jeg går til skolebussen? Jeg later som allt er ok, jeg har jo ingenting å klager over i følge alle andre. Jeg har ikke skilte foreldre, og jeg har ikke kreft. Men allikevel, kan ikke jeg også få en liten klem og ett spørsmål om hvordan det går iblant? Men en ting er sikkert, jeg sitter i samme båt som deg Sophie. Og jeg vet at jeg vil klare meg i livet, og det vil du og. Du er sterkere enn meg Sophie, det beviser du med dette innlegget. Du er ett forbilde på likt nivå som jenter ser opp til Justin Bieber og fotballspillere ser opp til Ronaldo. Du er ekte forbilde for jenter som har tunge dager, du er ekte, ærlig og fantastisk. Har lest bloggen din, og mange andre toppbloggere. Du er den jeg kjenner jeg er mest lik og som jeg kjenner best. En dag vil alle brikkene i livet vårt falle på plass, Sophie. En dag vil allt ordne seg. Det vet jeg, så pass godt på deg selv Sophie, ikke gjør dumme valg. Du er bedre enn som så! Du blir noe stort noe en dag, med meningene dine. Jeg bare sier det, melder du deg som statsminister kanditatet for Arbeiderpartiet om noen år, har du min stemme :) Du er fantastisk, du ser det kanskje ikke alltid selv, men jeg ser det. Og jeg digger virkelig bloggen din! Stå på, er det noen jeg har trua på, så er det deg :)

Ingrid

25.11.2011 kl.19:12

jeg føler meg ofte på samme måte. det er som om man er redd for å dele sine innerste tanker, fordi man er redd for hva folk vil tenke om deg etterpå. selv om jeg har uendelig mange venner, noen bedere enn andre så er det ingen jeg tør å virkelig snakke med om det jeg føler inni meg. førsteinntrykket mitt av deg da jeg startet å lese bloggen din var at du virket veldig "fjortiss" men etterhvert som jeg har lest har jeg fått et helt nytt intrykk av deg. du virker som ei utrolig snill og morsom jente, med en kjempe god personelighet og veldig pen også. men skjønner deg godt. noen ganger er alt man trenger et lite pusterom og litt tid for seg selv. jeg synes du skal stå på videre med bloggen og alt i livet ditt, fordi alt blir å bli bra for deg også, noen ganger tar det bare litt lengere tid.

Regine

25.11.2011 kl.19:19

Det er sånne ærlige ting som gjør en blogg bra. Jeg liker sånne innlegg best. Stå på! Det ordner seg ;)

Karoline

25.11.2011 kl.19:24

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver. Jeg har heller ikke noe stort problem, det er bare at jeg er lei meg uten å vite hvorfor. Og det er når jeg er alene det er aller verst.. Jeg ble faktisk litt glad når jeg leste dette innlegget, ikke fordi du har det vondt - men fordi jeg da ikke er den eneste som føler meg sånn.

Sophieelise, jeg digger deg og håper virkelig du får det bedre <3

Maria

25.11.2011 kl.20:17

Jeg skjønner akkurat hvordan du har det. For jeg har det på akkurat samme måten. På skolen later jeg som alt er supert, snakker og ler sammen med vennene mine. Men når jeg kommer hjem, legger jeg meg i sengen og tenker over livet mitt blir jeg så lei meg. Jeg føler at jeg bare er unødvendig og har faktisk flere ganger vurdert å bare forsvinne. Men jeg tør aldri. Og da gråter jeg enda mer og føler meg mer ensom en noen gang. Og jeg kunne ønske at noen så at jeg ikke hadde det bra. At noen i det hele tatt kom bort til meg og spurte meg om det går bra. Det er ingen som vet at jeg har det sånn. Jeg vil ikke si det til noen heller og jeg vil ikke at noen skal synes synd på meg. Mamma og pappa er skilt, men det har aldri påvirket meg. Jeg har det fint og ingen skader meg eller noe. Jeg bare føler meg så tom og jeg burde egentlig ikke klage for det er faktisk personer som har det mye verre enn meg. Men jeg har det ikke bra og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med det. Stå på Sophie! Jeg vet hvordan det er og du kommer til å klare deg igjennom dette!

Kaia

25.11.2011 kl.20:20

Bra skrevet, Sophie! Du virker som en utrolig bra person med en kjempe fin personlighet. Stå på! <3

:)

25.11.2011 kl.20:27

Jeg vet akkurat hvordan du har det, værtfall litt. Jeg var lei meg og trist hele tiden. Jeg skjønte ikke hvorfor? Jeg hadde jo verdens beste kjæreste, og verdens beste venner og god familie, hvordan kunne jeg føle meg så ensom å lei meg da. Har blitt mye bedre nå. Begynt å se postivt på masse mer en det jeg gjorde før. Jeg vet det er dritt. Du er den beste bloggeren. Du er så ærlig, å det elsker jeg.

Fortsett å blogge. Du gjør en super jobb!

Anonym

25.11.2011 kl.20:58

Jeg kjenner meg igjen der.. jeg ar det akkuratt på samme måten, det er helt forferdelig! Og man føler at man ikke er vert noenting, liksom bare er der..

ingrid kommenterer alltid tilbake'

25.11.2011 kl.21:11

Uff, det er ikke bra å holde sånt for deg selv. Jeg kan si at jeg er akuratt på samme måten. Når jeg kommer hjem legger jeg meg i senga, hører på triste sanger, så bare kommer gråten. Det er bare noe som skjer. Jeg holder også ting for meg selv. Det er ingen som vet noe hvis jeg er lei meg. Ikke en gang min besteveninne. Jeg vet egentlig ikke hvorfor. Men hver gang jeg skal til å si noe om det bare stopper jeg. Klarer ikke å si det likevell. Ombestemmer meg.

Jeg håper ikke at du blir like deprimert som du har vært. Ingen fortjerner det. Ikke en gang din værste fiende. Jeg håper du kommer deg over det ved hjelp av venner også har du jo en utrolig støttende kjæreste(som jeg har forstått). :-)

vilde

25.11.2011 kl.21:12

jeg har også følt det samme, akkurat som om alt er min feil selvom jeg ikke har gjort noe... føler at jeg har ingen venner, og vil slutte å spise for å etterhvert dø... men sånne tanker pleier å komme når jeg er sliten selvom jeg ikke føler det... :) <3 stå på, du har verdens beste blogg <3

Lise

25.11.2011 kl.21:13

Du er nydelig, Sophie! Stå på, det her klarer du! Du har oppnådd så utrolig mye, og du burde være stolt over deg selv. Husk på at du er nydelig!

Therese

25.11.2011 kl.21:48

Synes du virker som en utrolig sterk jente! Dersom du trenger pusterom, tar du det. Krev det.Ta gjerne en liten bloggpause dersom du føler det er nødvendig.

Jeg er fast leser av bloggen din. Det er flere grunner til det. Du er den eneste bloggeren jeg faktisk ser opp til. Du er engasjert og virker utrolig grei og sympatisk. Du er et forbilde, enten du vil det eller ikke. Men du er et GODT forbilde, og du er MITT forbilde. Synes det er merkelig å faktisk ha et forbilde som er like gammel som meg, men nå er det sånn. Jeg vet selvfølgelig at vi ikke ser alt på bloggen, at du kanskje ikke er så perfekt om det virker på bloggen. Men jeg vet at du prøver, og det teller utrolig mye, og tror nok du måler deg ganske bra opp til hvilke inntrykk jeg og mange andre har igjennom bloggen.

Egentlig ville jeg bare si i denne kommentaren at jeg tror og ønsker at det skal gå bra med deg! :)

Anonym

25.11.2011 kl.22:20

du skal bare vite at det er så mange som støtter deg, sophie! du virker som en fantastisk jente med en super personlighet, skulle gjerne blitt kjent med deg. Jeg føler litt det samme som deg av og til, innimellom blir det bare for mye og du er så lei og du må få det ut. håper ting blir bedre for deg, du er sterk <3 stolt over deg og bloggen din, er og blir en fast leser!

Sigrid

25.11.2011 kl.22:22

Kjøre Sophie Elise.

Ingen fortjener å ha det så vondt. Hvertfall ikke en fantastik jente som det med et så stort og åpent hjerte som deg. En person alene klarer ikke å gå rundt å bære på noe så vondt. Jeg tror det er viktig for deg å finne noen å snakke med, om det ikke er moren din, kanskje en venn eller til og med hunden din eller en bamse. Ingen fortjener å gå rundt og bære på noe vondt alene. Du er en fantastisk person og du fortjener virkelig ikke å ha det vondt. Du burde prøve å tenke på de positive sidene ved livet ditt og gripe dem. Jeg er sikker på at du vil finne ut av det. Det er heller ingen tvil om at du er en sterk person! Du står faktisk opp om morgenene og går på skolen og blogger for oss hver dag, og da er man ikke direkte svak eller? Håper virkelig du finner ut av det!

Husk: "No man is an island".

Du er fantastisk!!!

Anonym

25.11.2011 kl.22:29

Det er normalt at i ungdomsalderen at man ofte er lei seg og slikt har jeg hørt. Og du er ikke alene, når jeg er på skolen så er jeg blid og glad og alt mulig. Men når jeg kommer hjem så blir jeg så deppa bare.

For noen dager siden, så kom jeg hjem og plutselig begynte å gråte skikkelig pga alt mulig rart og jeg gråter ofte hver natt, synes alt er vanskelig. Men dette er en del av å være ungdom, følelsene vår forandrer seg noen ganger er vi happy andre ganger lei oss. Jeg forteller heller ingenting til noen om hva jeg føler, jeg klarer det ikke og føler at de bare kommer til å si jo dette kommer til å gå bra. Men de skjønner jo ikke hva jeg føler. Jeg gråt første gang foran storesøsteren min, men fortsatt fortalte jeg henne ikke hvorfor jeg gråt.

Alt er ikke perfekt helt i verden, men alt ender opp bra til slutt skal du se. Ikke bry deg og hva andre sier om hvordan du er eller om deg og kjæresten din. Du vet folk kommer alltid til å snakke de kommer aldri til å holde kjeft!

Du virker som en søt jente, dette går bra :-D

Josefine

25.11.2011 kl.22:33

skjønner deg, gråter hele tiden selv.. faren til kjærsten min har kreft.. og det er så fælt å se han gå igjennom det.. og jeg kan ikke akkurat snakke med han eller noen om at jeg blir lei meg osv om det, for han har det jo dobbelt så fælt.. Håper det går bedre med deg snart da! du er en super jente Sophie! :)<3

Anonym

25.11.2011 kl.22:37

Skjønner hva du mener.. :/ Du føler nok at folk krever mye av deg.. Men du må først og fremst bare tenke på deg selv nå! <3 Du klarer dette, det blir alltid bra til slutt!

Maria

25.11.2011 kl.22:38

Vet du hva? Noen ganger er det lov å synes litt synd på seg selv. Selv om det sikkert finnes andre som har det værre, så er det viktig at du sier til deg selv: "Har jeg det bra?" og hvis du ikke har det bra, så er det lov å si det! Du trenger ikke tenke på om noen andre har det værre og at de er viktigere, for du er like viktig!

Håper du får det bedre, for jeg skjønner hvordan du føler deg.. Har følt det sånn selv og, og da hjelper det så utrolig mye at noen kommer å viser at de er glad i deg! Jeg vil i hvert fall si at du faktisk ER veldig sterk, som tør å poste et så ærlig innlegg på bloggen din, og ja, du får lov til å ta litt pusterom, alle trenger det jo i blant!

Håper virkelig du får det fint igjen, og lever livet til det fulle, for det fortjener du!

Marthe- Kommenterer tilbake ❤

25.11.2011 kl.23:10

Bra skrevet - stå på!

Vilde

25.11.2011 kl.23:33

Kjenner meg igjen i det første der...Også mørketid attpåtil nå...Du kommer til å klare deg superbra og jeg ser på deg som et godt forbilde og en vis, klok og kvikk nydelig jente med sterke ressurser. Stå på uansett hva, vit at du har mange som beundrer deg!

Sofie

26.11.2011 kl.00:07

Kjenner meg utrolig godt igjen i hva du skriver. Noen dager ligger jeg bare i sengen og gråter. Jeg føler at ingen er interesserte å snakke med meg... Vet hvordan du har det <3

> guuro

26.11.2011 kl.00:19

du er virkelig helt nydelig :-)

Lena

26.11.2011 kl.00:23

veldig trist å høre at du sliter sånn.. :(

du er så søt og pen og virker skikkelig snill!

håper virkelig du kommer deg opp igjen sophie! elsker deg, du er den beste! <3 :D

Anonym

26.11.2011 kl.01:21

Du er fantastisk, Sophie. Stå på, og vær den du er. Gråt når du føler du trenger det og smil når du virkelig føler du vil det. Alt ordner seg! <3

Kristine

26.11.2011 kl.01:28

du er bare 16 år og det er helt normalt og være akkurat som det der. alle mennesker føler akkurat det samme som du beskriver der noen ganger, spesielt når man er ung og usikker! og du er mye sterkere enn de fleste når du greier og skrive om det til så mange mennesker, de som VIRKELIG har det vondt holder det i stillheten.

ikke slemt ment, men jeg veit godt hva jeg snakker om :P

Julieb

26.11.2011 kl.02:31

Jeg skjønner hva du snakker om.. Jeg har gradvis blitt mer og mer syk av det samme du skriver om i innlegget ditt.. Det startet med at jeg ikke klarte å gå på treningene som jeg har i ukedagene, nå må jeg sove hele tiden og være borte flere dager i uken fra skolen for å i det hele klare å komme meg på skolen en dag. Jeg har slitt med depresjon i flere år, men jeg har aldri vært så sliten, lei meg, utbrent og skuffet over meg selv som jeg er nå.

Det verste er at det er ingen som aner hva man går igjennom..ingen som forstår, med mindre man opplever det, eller har opplevd det selv.

16 år og bare begynt på livet

26.11.2011 kl.09:23

Jeg vet godt hvordan du har det. Jeg kan også virke som en livsglad jente som smiler og ler på dagen. Jeg kan virke positiv og optimistisk, le med og være sosial. Men ellers... Jeg er lei meg og deppa hele tiden. Har ikke energi til å gjøre noen ting. Selvtilliten er på bånn, og alt virker negativt. Jeg kommer meg opp om morgenen og til skolen, og klarer en skoledag, men å komme hjem igjen er helt forferdelig. Jeg stenger meg inne og vekk fra alt sosialt, er aldri med på noe. Jeg føler meg helt forjævlig. Mamma og pappa hater kjæresten min, og han får ikke lov til å i det hele tatt vise seg på tomta våres. Mamma og pappa er skilt, og jeg blir sliten og utmatta av å flytte mellom de to hver uke. Karakterene mine har blitt mye lavere etter at jeg nettopp begynte på videregående. Alt blir så deprimerende når alt går nedover. Det er slitsomt å ha en kjæreste jeg kun kan besøke, men ikke ha hos meg. Det er så mye jeg gjerne skulle ha gjort sammen med han, men som ikke går. Det er så mange tårer jeg har grått det siste året. Det begynte ifjor etter en eks som var utro og brukte meg. Etter dte har jeg vært knust og lei meg. Alt av selvtillit er borte. Jeg sliter med å selv delta i familiebursdager. Jeg føler meg utilpass. Hver gang noen kjefter på meg, begynner jeg å gråte. Jeg gråter meg ofte i søvn, ellers ligger jeg våken flere timer. Jeg hater livet mitt. Jeg hater hvordan jeg har vært, og jeg hater hvordan jeg er. Jeg har prøvd å ta overdose med piller, kutta meg og kvelt meg selv. Jeg har vurdert henging, og å drikke så mye at jeg får alkoholforgiftning og dør. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er forvirra når det gjelder følelsene mine, og når det gjelder kjæresten min. Vi går sånn opp og ned, og krangler. Men jeg vil ikke miste han. Og jeg gråter nå når jeg skriver det. Jeg føler jeg kaster bort livet mitt, at jeg ikke klarer noen ting. Jeg bare sløser det bort i time etter time foran pcen. Jeg føler meg så alene og ensom. Jeg forstår hvordan du har det, og jeg vet hvor jævlig det er. Men samtidig er noen dager bedre enn andre. Det hjelper å gråte det ut. Jeg gråt 3 timer før jeg sovnet igår. Men idag våknet jeg med et klart og optimistisk hode som så framover og hadde motivasjon til å faktisk få gjort noe.

Jeg håper virkelig det ordner seg for deg, for du virker som en koselig jente som fortjener å få leve livet ordentlig ut. Som du selv har sagt; du har trent deg opp til den kroppen du ville ha. Du jobbet imot all motgang for at du og Marco skulle holde sammen. Og jeg synes du har klart det veldig bra. Jeg har alltid fått høre at jeg har perfekt kropp, men jeg har aldri gjort noe for å få det. Mange tror jeg trener, men jeg gjør ikke det. Jeg orker bare ikke. Selv synes jeg ikke at jeg er så perfekt som mange skal ha det til. Jeg har også slitt med å få kombinert familien og kjæreste. Men jeg kom meg halvveis igjennom. Jeg får ikke sove hos han eller være med han på noe. Det er tungt i lengden. Jeg har kranglet/krangler med mamma og pappa, og jeg har stukket av hjemmefra i flere dager. Jeg har latt som jeg var en jeg egentlig ikke er. Jeg ble erta på slutten av barneskolen, og har stengt meg ute fra folk og holdt kjeft. Nå er jeg for åpen, og det slår alltid tilbake på meg.

Jeg har egentlig ikke så mange problemer. Det eneste problemet er meg selv, og hvordan jeg takler verden.

Jeg var ikke sånn her når jeg var liten. Da var jeg en gal, glad og kreativ jente, som alltid var ute med venner og hadde det gøy. Men en eller annen dag snudde det. Og hver gang jeg ser bilder av meg selv som liten nå, begynner jeg å gråte. For jeg savner den tiden hvor alt virket perfekt, og hvor jeg var intetanende om den store verden der ute. Den gangen jeg faktisk klarte å se på livet som et liv, og ikke en byrde.

agnete

26.11.2011 kl.11:46

jeg føler veldig med deg! jeg vet hvordan det er å være der nede uten å vite hvorfor!

men du er en utrolig fantastisk person som ser ut til å tørre å være seg selv! det respekterer jeg veldig.

bare stå på videre, du er så utrolig nydelig :D

Christine Victoria

26.11.2011 kl.12:04

Vet akkuratt hvordan du har det, har det slik selv nå...

Håper virkelig alt blir bedre for deg, for du virker så god og fantastisk! Stå på, Sophie - du er sterk!

Jente 17

26.11.2011 kl.12:31

Skjønner hvordan du har det. Føler akkurat det samme selv. Gjør alt for å please andre og for at de skal ha det bra! Føler aldri at det blir bra nok. Etter at jeg flyttet fra hjemplassen min og inn til Trondheim har omtrent alle vennene mine kuttet kontakten med meg, tilogmed min aller aller beste venn. Føler meg sviktet.

Du virker som en utrolig sterk jente, og jeg kjenner meg faltisk litt igjen i deg. Man blir sterkere og sterkere for hver ting som bryter en ned.

Når jeg var 4-5 år ble jeg misbrukt av barnevakten min. Jeg sliter med det enda, og jeg husker alt så utrolig godt. Men jeg jobber med det, og har en fantastisk kjæreste og familie som støtter meg! Man må bare finne ut hvem som betyr mest, og hvem som ikker er der når man virkelig trenger det!

Stå på! Bloggen din er fantastisk!

Tonje

26.11.2011 kl.12:35

føler akkuratt det samme selv. føler jeg bare er en "reserve" som er der for alle sammen, men bare når de trenger noe. jeg føler alt jeg gjør aldri er bra nok for noen, ikke hjemme, ikke på skolen og ikke blandt venner.

Eva

26.11.2011 kl.13:51

Har du noen gang tenkt på at du kanskje sliter med depresjon? mange unge sliter med psykiske problemere og det er veldig vanlig.

Cathrinephoto

26.11.2011 kl.14:43

skjønner situasjonen din... går gjennom noe av det samme.. føler meg bare som en byrde som gråter og gråter og ikke har noe her og gjøre, og ikke fortjener noen.. håper alt blir bedre med deg! du er en fantastisk blogger, sophie <3

annikenaarvik

26.11.2011 kl.18:02

Utrolig bra skrevet! stå på jente <3

Jonas

26.11.2011 kl.18:12

Kjenner meg igjen i hva du skriver. Allerede da du skiftet design var det lett å skjønne at du er psykisk sliten. Profilteksten sier en del. Av og til orker man rett og slett ikke å forklare seg selv, begrunne hva som har vært og er.

Det som er en hjelp for meg, er å ikke være for pågående på noen. Ikke prate ihjel én eller et par mennesker.

Anonym

27.11.2011 kl.00:17

det innlegget beskriver livet mitt jeg er så

enig med deg sophie

jeg visste virkelig ikke at du var sånn men det er godt å vite

K

27.11.2011 kl.11:32

Dette beskriver livet mitt så bra, kunne ikke gjort det bedre selv. Bortsett fra at jeg ikke bruker tid på venner og kjæreste. Har ikke noen kjæreste, også tørr jeg liksom ikke være så frempå på venninene mine, fordi jeg skal virke masete.. er redd for at de liksom egentlig ikke liker meg, og bare snakker dritt om meg hele tiden. Før klarte jeg ikke være posetiv på skolen engang, jeg følte meg som en idiot som prøvde å sette seg alene for å få oppmerksomhet, men det var fordi jeg gadd ikke være en hund som bare klengte meg etter andre hele tiden. Nå greier jeg å holde meg oppe på skolen, men er fortsatt den jævla idiotiske hunden som dilter etter andre.. Jeg er helt knust når jeg kommer hjem, jeg bare har lyst å legge meg ned å gråte, men får liksom ikke noe ut av det.

Selvtilliten min er på bond. Skulle ønske jeg hadde en god venn som bare kom og forsto meg, sa at det kom til å gå bra, uten at det var noe problem.

Har liksom ikke noe poeng med livet.

Føler meg ensom.

Ja, har så mye mere å skrive,kunne skrevet en lang stil, men føler ikke at ord får noe ut av det jeg egentlig mener... :/

-K

anna

27.11.2011 kl.14:24

jeg kjenner meg sånn igjen, kunne ikke beskrevet meg selv bedre enn dette. jeg begynnte å gråte da jeg leste dette innlegget.. gråte, tenke, såve å gråte mer, det er det dagene og nettene mine består av.. alt er så tungt, så jævlig vanskelig, og det er ingen som forstår. ingen av vennene mine i deres lille perfekte verden. jeg prøver å gjøre alt jeg kan for at alle rundt meg skal ha det bra, men jeg får jo ingenting tilbake..

jeg fikk ett spørsmål en dag; hva er grunnen til at du står opp om morgenen? først tenkte jeg at det er ingen grunn.. men den egentlige grunnen er håp. håpet om at noe bra skal skje. håpet om å få en lykkelig og bra følelse inni meg. men snart tror jeg ikke det er nok, en god nok grunn får å stå opp. men jeg tror ikke jeg har noen andre grunner, og det er det som gjør det så tungt. sophie, hva er grunnen din for at du orker å stå opp om morgenen?

sometimes you just need someone to say that everything is going to be okey, even if it wont..

Ingvild :)

27.11.2011 kl.15:15

Hei! Jeg kjenner meg veldig godt igjen i hva du skriver, og synes det er veldig modig av deg å skrive det! For vi lever jo i et land med så mye velstand og vi har råd til klær, de fleste har noen venner og foreldre. Generelt er vi utrolig heldige! Men likevel viser det seg at depresjonstallene bare øker. Og det tenker jeg er helt naturlig. For i en verden er alt er så bra og perfekt hele tiden. Føler vi et sånt press til at vi også må være helt perfekte hele tiden. Men det vi ikke helt klarer å ta inn over oss er at INGEN KAN VÆRE "PERFEKTE" HELE TIDEN. Det er helt umulig. Hele verden hadde blitt utbrent med en gang! Og det er det mange som blir også. Jeg har ikke blitt utbrent, men jeg føler jeg ligger på grensen og tipper. Noen dager er bare tunge, selv om jeg vet jeg har folk som er glad i meg og jeg har fine ting å se fram til, så er det vanskelig noen ganger å se hele bildet. Man trenger litt sympati noen ganger. Og i en verden hvor man har det så bra, så er det ikke alltid man får den sympatien. Man blir ikke tatt på alvor, fordi det finnes verre tilfeller. Folk som har mistet begge foreldre, prøver å ta selvmord hele tiden, har blitt mobbet hele livet. Jeg er så klart helt enig i at de skal få hjelp, men alle mennesker må tenke litt over at man ikke kan forvente at ting alltid skal være perfekt - selv om man ikke har store depresjoner.

Derfor synes jeg det er utrolig bra at du tar opp dette temaet på bloggen din. For det er så mange idealer der ute, som bare speiler at man skal være perfekt. Mens du tør å vise dine svake sider også, og det gjør at man føler du er mer ekte - mer som "oss". Og mer menneskelig. Og det er jo akkurat det vi alle er. Vi er jo bare mennesker, og vi må gjøre det beste ut av hvordan vi selv har det.

Synne

27.11.2011 kl.17:35

Jeg elsker at du skrev dette innlegget! Jeg fikk mye mer respekt til deg på en eller annen måte. Jeg har helt ærlig ikke vært stor fan av deg, og hvis noen snakker om deg tenker jeg bare at du er en teit fjortis, men nå angrer jeg på det. fordi du er veldig smart og du er ikke "perfekt".. Du er liksom "som oss", selv om det høres sykt teit ut.. Men jeg vil si at jeg føler meg også litt ensom en gang i blant, men tenk på alle leserne dine som ville elsket å være din bestevenn!

Anonym

27.11.2011 kl.20:23

Det er veldig synd og se at du har det så dårlig.

Jeg vet ikke om du blir lei deg av det leserne skriver om det eller hva.

Men du virker som en glad jente hele tiden men som sagt man kan være glad på bilde men dårlig i innsiden.

Vist du gråter så mye burde du kanskje snakke med moren din? eller snakk med din søster vist du har.

Snakk om hvordan du har det og hvordan du føler deg.

Jeg tror vist du snakker ut om det du har inni deg kommer det og bli mye mye bedre for deg.

Jeg håper det går bedre med deg.

Anonym

28.11.2011 kl.15:50

skjønner så sykt godt hvordan du har det..

Miriam

29.11.2011 kl.13:30

Kjenner meg veldig godt igjen, sliter med det samme selv. Føler meg trist og ensom uten helt å vite hvorfor .. for har det egentlig bra :)

Du virker som ei tøff jente, stå på!

Anna ♥

30.11.2011 kl.14:50

Wow... Jeg føler det virkelig på akkurat samme måten som det du gjør, har bare aldri kommet helt på hvordan jeg skal beskrive det!

Men det er sånn som du sier, at alt egentlig er veldig bra, bare man kommer seg ut av dyna, og sammen med andre mennesker.. Og så fort man havner for seg selv igjen, kommer mørket krypende inn i deg og spiser deg opp innenifra.. Det er skikkelig vondt, og jeg er livredd jeg skal gå inn i en ond sirkel der det alltid kommer til å være sånn.. Det sliter på!

MarieOlsen

06.12.2011 kl.09:34

Du er ei så utrolig pen jente:) Alle mennesker har lov til å føle seg ulykkelig iblant om uansett situasjon eller liv. Det skal du iallefall ikke føle noe på:). Stå på, du er ei så sterk jente =).