give me a break?

Snille, søte. fine lesere, noen ganger…..huff.
Som dere kanskje har skjønt godtar jeg de aller fleste jevnaldrende som sender meg venneforespørsler på facebook. Dette gjør jeg fordi jeg gjerne kan være venn med leserne mine, det gjør meg ikke så mye om dere ser hva jeg gjør på facebook, og det er veldig lett å snakke med dere der – noe jeg synes er kjempekoselig! MEN dere må prøve å skjønne at mange skriver til meg samtidig i chatten og jeg prøver å svare alle, så når jeg ikke svarer på 1 minutt må dere ikke begynne med “hvorfor svarer du ikke, skal slutte å lese bloggen din!!!:@” for sånn er det mange som begynner. . Da er det plutselig ikke så gøy å godta alle lengre, om dere skjønner?

Nei men jeg håper dere forstår hva jeg mener… Det er veldig slitsomt!

Og så til alle dere som legger til vennene mine og kjæresten min…? Jeg synes egentlig grensen går der. Det er veldig koselig at dere liker min blogg og vil være venn med meg men kjæresten min har noe med mitt privatliv å gjøre, og han har ingenting med bloggen å gjøre. Så jeg forstår ikke helt hvorfor dere prøver å legge han til, hva håper dere på å få ut av det…? 

Jaja, jeg håper dere forstår hva jeg mener :)





25 kommentarer

Siste innlegg